Malama sine skrablerier

[Malama]

Så koselig!

Jeg fikk hverken blomster eller sjokolade i går jeg. Egentlig mente jo jeg at jeg slett ikke trengte få noe som helst, jeg laga et kort til min kjære, og vi spiste koselig middag sammen. Det ble KJEMPEKOSELIG. Jeg rydda HELT av bordet (ofte spiser vi med "diverse annet" liggende på den andre halvparten av bordet, vi trenger jo ikke et helt spisebord til bare oss to) og la på en ren duk. Lot være å slå på up-lighten, men lot taklyset være på da så det ikke skulle bli for mørtk. Det er bare svakt og behagelig. Tente levende lys på begge sider av der vi skulle spise, det ene var et duftlys (som ikke egentli dufta noe særlig da, men det vr da i et minste rosa...) og satte på klassisk musikk (mest fordi jeg trengte musikk til arbeidet, av en sort som ikke gjør meg hissig, og da er klassisk tingen...) Dekket pent, og så hadde vi biff i strimler (og stekt sopp til ham i tillegg) og ris og peppersaus, og sjokoladepudding (jeg måtte ordne noe kjapt, for dessert hadde jeg ikke tenkt på...) til dessert, og hadde det kjempekoselig.

Men jeg fikk faktsik en gave, helt uventet (og ikke innpakket) Jeg fikk ei bok, som visstnok skulle være morsom (og så langt som jeg har kommet så stemmer det, da!) Han tenkte på sjokolade, men kom på at jeg har et pent rødt hjerteskrin som jeg har fått sjokolde i fra ham. Sjokoladen er spist opp da (det er j et år eller to siden) men jeg har skrinet, og han tentke at det ville egentlig være veldig lite originalt, så jeg fikk heller ei bok.

Trengte da slett ingen gave jeg da, men ei bok er alltid kjekt det

Så laga vi popcorn og koste oss med Frustrerte fruer på kvelden.

Livet er deilig

[Gjest -eline-]

Åh! Hørtes ut som en superdeilige kveld da, trenger jo ikke å være storstilte saker for å ha det litt ekstra koselig! God mat, litt stearinlys og litt fokus på hverandre under middagen er jo alt som egentlig skal til! Selv feira jeg Valentinesday i telefonen med min kjære mens ene venninna mi mekka middag med sin kjære på kjøkkenet... Ikke misunnelig i det hele tatt nei *sukk*

Håper det går bra med mormoren din, er så tungt når de som alltid har vært der går bort, selv når man ser at det er nok best for dem... Bestefaren min døde for 4 år siden og jeg er fremdeles ikke helt kommet over det, savner han med jevne mellomrom. Siden jeg ikke er hjemme der han bodde så ofte så går det greit, men derimot når jeg drar opp dit så blir det bare feil: han skal jo være der... Han var forresten like sta, hatet å gå til doktoren, bestemor måtte tvinge han avgårde når hun merket at han var dårlig, og vanligvis så skjulte han jo dette godt... Tror den generasjonen er veldig opplært i at man skal klare seg selv, og at man ikke skal være til bry, også er det vel det at man ikke ønsker å innse at man faktisk er så syk at man trenger lege. Håper i hvertfall det går bra med henne.

Du får ha en finfin dag, kos deg med boka!

[Bettie]

Koselig kveld dere hadde, da. Og ei bok er ofte en hyggelig gave.

Hvordan går det med mormoren din?

[Malama]

Det går fremover med mormor, hun har mindre vann på lungene og i bena, så det vanndrivende gjør nok nytten etterhvert, og det går fremover med nyrefunksjonen også, så kanskje hun får dra hjem til helga, men det vet de ikke enda.

Og boka var ei kjempekoselig gave, jeg elsker å lese, og såvidt jeg kom litt avsted i den i gårkveld (siden han bare måtte ordne noe på pc'n før lalletid) så er det ei morsom bok også, akkurat sånn som jeg liker.

[Linn3c]

Så kjekk valentinsdagen dykkar høyrtes ut!

[Bettie]

Hvordan går det hos deg? Hatt en bra helg?

[Bettie]

Bare innom med en helgehilsen. Hvordan står det til med deg?

[Malama]

Det står bra til her.

Hektisk, men bra.

Vi er på boligjakt, og det medfører jo mang spennende og småskumle opplevelser, og mange, mange spørsmål....

Lett er det ikke, men jeg satser på at vi før eller siden skal finne noe vi liker, og har råd til, OG som faktsik selges.

[Bettie]

Så spennende, da. Boligjakt er ikke bare-bare. Det gjelder jo å finne noe som både taler til hjertet og til lommeboka. Lykke til med jakten. Boligen venter nok på dere et sted.

[Malama]

Ja, det er spennende, og skummelt.

Vi har enda ikke funnet noe vi har falt for. Jeg falt veldig for et rekkehus før helga da, i annonsen, men vi fikk aldri sett det fordi selger ombestemte seg og ikke ville selge.

Nå har jeg nettopp lett frem TRE visninger vi skal prøve oss på i morgen, de er i samme nabolag sånn ca da, og fordelt over halvannen time (altså to som begynner klokken fem og en som begynner halv seks) alle varer jo i en time, så vi bør potensielt klare det, håper jeg.

Ingen av disse har jeg i annonsen falt like komplett for som det rekkehuset, men det ER ikke til salgs, og da så. Vi kan jo ikke kjøpe det da...

Edit: Masse tastefeil...

Endret 6. mars 2006 av Malama

[Linn3c]

Kjempespennande!

Lykke til!

[Malama]

Takk for det.

Det ER spennende med boligjakt. Det er skummelt, og det er spennende.

Og jeg gleder meg KJEMPEMASSE til å flytte! DET er meget trolig at det er lenge til enda da, men hvem vt, før vi vet ordet av det så finner vi akkurat det vivil ha, og kjøper det? Ja, hvem vet?

Vi følger i alle fall med på hva som dukker opp på markedet. Og gleder oss. Selv om det er "litt" stress å nå 3 visninger på halvannen time, i et område av byen (vel, ikke akkurat i byen da, et godt stykke utenfor) hvor vi aldri før har vært. Og det sånn rett etter jobb, egentlig pleier vi somregel være på jobb til disse er ferdige vi, men det blir kortere dager nå ja... Men det har vi bare godt av. Jeg har en del plusstid å ta av, min samboer har MYE mer, han må ta seg fri et par tre dager i løpet av mars han, for å ikke "miste" timer når de kutter alt over en viss grense 1. april....

Jaja, lunsj nå.

[Bettie]

Hvordan gikk det med visningen? Var det noe som falt i smak?

[Malama]

Nja, både og.

De var helt greie og fine de plassene vi så på (men, "noe" må være galt, når der ikke er kommet bud. Vel, en ble solgt allerede før vi var der (dvs, bud med frist 15 minutter etter visning...) men de andre to er ikke solgt. Og aldri har vi vært på visning der det ikke er blitt solgt dagen etter...

Vel, det er ikke derfor vi holder litt tilbake da, det er jo fint at ikke noen andre kjøper det vi vil ha. Det er mer det at det er ikke HELT det vi vil ha.... Det mangler liksom den... det lille jeg ikke klarer sette fingeren på som gjør at jeg har HELT lyst til å bo der. Det er mye penger det er snakk om, så jeg vil vær sikker i min sak, og når ingen av oss er sikker.. så skader det ikke å vente litt. Vi har hele året på oss før vi må flytte.

Jeg har nå funnet noe jeg har mer lyst å se på, samme borettslag som det rekkehuset vi ville se men som hun ikke ville selge likevel. Men, den er dyrere. Så jeg tror den blir litt for dyr for oss...

Vi får se.

Nå er det natta for meg. Tidelig oppe i morges, lang dag.

[Fakse]

Lykke til med leilighetsjakt, dere vet det når dere har funnet rette stedet, så bare fortsett å være kresne!

[Malama]

Takk.

Ja, vi vil fortsette å være kresne fordi vi tross alt har god tid, og vil være sikker på å ta det rette valget.

Vi var jo på mange vininger på mandag, og to av disse er enda ikke solgt. Vi snakke om det i går... "Kunne du tenkt deg å bo i den røde"? Ja... det kunne han. Men om vi skulle kjøpe den...... nei, det var han ikke sikker på. Han visste ikke. Jeg kunne også bodd der. Jeg kunne jo det. Men nei... jeg er heller ikke sikker. En ting er rent geografisk, dette var et sted et godt stykke unna sentrum. Gode bussforbindelser i rushtiden. Men som sambo sa da vik gikk hjem i går: Når drar vi fra jobb noen gang i rushtiden? Utfra tidene om når bussen gikk hyppig,... å ville vi kanskje nådd den siste av dem en gang annenhver uke. Og etter dette var det slutt på ekspressbusser, og de går ikke så ofte. Sevsagt, det er jo bare å lære seg bussruta. Men likevel. Det handler også om at vi må regne med et par tusen i måneden på busskort. Vi føler oss ikke sikker på at vi vil bo der. så da byr vi ikke.

I stedet skal vi til min store glede på vining på mandag. På et annet rekkehus i samme borettslag som den jeg så gjrene ville se før helga, men som ikke skulle selges likevel! Det er litt dyrere dette rekkehuset enn det forrige, så det er egentlig litt for dyrt for oss da. Også har det vært til salgs en stund. Fristen for forkjøpsrett er ute (men vi vet ikke om noen har meldt seg, det skal vi spørre om på visning) for en stund siden, men huset er ikke solgt. Så jeg lurer jo på hvorfor det ikke er blitt solgt da... Det var ikke annonsert visning på det, men i går kveld ble det annonsert fellesvisning på mandag, så da skal vi dit.

Det er kanskje litt dyrt. Og det er ikke likt det andre vi så på (vel, bare annonsa, kom oss aldri på visning pga at hun ombestemte seg) Og jeg tror ikke det har like gode solforhold heller. Men vi skal i alle fall SE på det. Jeg forelska meg jo i borettslaget jeg da, forrige uke. Det sosiale opplegget der, og det jeg kunne lese meg til på borettslagets egen hjemmeside. Jeg fikk rett og slett lyst til å bo der.

Men, vi må nå se da, om boligen er det vi vil ha eller ikke. Og om vi kan forsvare å kjøpe den. Og i så fall, OM vi får kjøpe den, eller om noen andre gjør det.

Time will show. Vi skal være kresne, inntil vi finner den rette plassen for oss. Jeg vet at et rekkehus er mer enn hva vi to, bare to voksne mennesker, trenger. Men vi kjøper jo ikke en bolig for å bo der sånn et par år, vi kjøper bolig for å bo der ganske lenge. Bl.a hander det om detaljene rundt førstehjemslån. Vi får innvilget førstehjemslån nå (banken har godkjent mer enn hva dette rekkehuset koster (inkludert fellesgjelden) så bankmannen mener vi skal klare dette. Det mener egentlig vi ogå det altså, det er bare "dersom jeg skulle miste jobben (jeg er jo vikar) og bli gående lenge arbeidsledig, samtidig som renta skulle stige fort og enda et par uheldige muligheter skulle slå til samtidig" så vil det bli vanskelig. Men det er et absolutt worst case scenrio, å lenge bare en av disse inntreffer, så går det greit. (og tross alt, mister jeg jobben (jeg mister den ikke med en gang, det vet jeg, jeg har løfte om 99% sikkert fornyelse, men jeg vet ikke hvor lenge) så satser jeg da på å få en ny) Vi har også en viss egenkapital å gå på pr. i dag, som en "buffer" (kan selvsagt brukes til å ikke 100% lånefinansiere også, men det er greit å ha litt å gå på...vi regner jo med litt "flyttekostnader", dobbelt husleie i en måned eller sånn, at vi mangler hvitevarer, "litt" gebyrer og et ønske om å pusse opp et rom eller to ikkert (litt maling i alle fall?)) og vi budsjetterer for å med dagens rente gå med et overskudd som altså kan tæres på vanskeligere situasjoner. Blir det KRISE kan man jo om arbeidsledig med økt rente og andre uheldige omstendigheter alltids søke avdragsfrihet i banken eller lånekassen en måned eller to for å komme seg litt ovenpå. Man betaler for det i form av mer rente totalt sett, men i et krisetilfelle, så er det en mulighet. Ikke noe jeg planlegger. Men, så tror jeg ikke at jeg mister jobben, renta stiger til 8% og vi får uventede tvillinger sånn før sommeren heller da. Skal litt til ettersom jeg mest trolig har jobb lenger enn som så, førstehjemslånet har rentetak å 3% over dagens nivå (altså 6,35%) og jeg ikke er gravid.

Sambo er dessuten forespeilet et lønnspålegg til våren som skal merkes (fordi han er markant lavere lønnet enn alle andre med tilsvarnende stillinger der han jobber og bedre utdannet enn de fleste av dem, og sjefen hans mener dette ikke er rettferdig)

Men altså. Et førstehjemslån får vi nå. Denne gangen. Neste gang får vi ikke det. Fordi et førstehjemslån krever at det er det FØRSTE. derfor bør vi bo der en stund, for neste gang vi tar opp lån for å kjøpe bør vi ha minst 20% egenkapital for å slippe topplån. Dvs, gjerne tømme BSU da. For dt hjelper jo! Og den er ikke full før i 2010, så derfor... (og mde ordinær nedbetalingsplan har vi nedbetalt ca 20% av lånet vi ser for oss en gang mellom 2010 og 2012 avhengig av nedbetalingstid) Derfor så satser vi på å bo i huset/leilighta vi kjøper i en del år fremover, gjene 5 år i alle fall. Og i så fall.... Ja, om 5 år er vi to voksne mennesker på over 30 år (vi er jo 26 i dag) og jeg ser slett ikke bort fra at det da er mer enn to mennesker som bor der. Så derfor må vi jo kjøpe noe som er større enn hva bare vi to trenger i dag. Vi må tenke fremover.

Egentlig tror jeg vi er litt overforsiktige da. Men, vi vil jo heller være overforsiktige, og heller gå med overskudd så vi kan betale ned frivillig fortere eller unne oss mer luksus enn vi budsjetterer med (for det er ikke så mye. Vi lever "kjipt" vi) enn å risikere tvangssalg da... Better safe then sorry.

Jaja... det er ikke lett dette her. Men. Vi skal nok finne en plass å bo før eller siden. Det regner jeg helt sikkert med. Vi har god tid. De river ikke huset vi bor i i dag før neste år.

[Malama]

Det er fredag. Snart helg. Deilig med helg.

Jeg ønsker god helt til alle som måtte finne på å titte innom her.

[Malama]

Så mye for den gode helga, for min del....

Det er to uker sien mormor ble skrevet ut fra sykehuset sist, og det har gått bare en vei, nedover.

"Mot sin vilje" er hun nå innlagt igjen. Legen har overtalt henne til å la seg innlegge frivillig nå på dagen, alternativet ville blitt ambulanse med blålys i natt.

Dette kan slå begge veier. Dersom de får "orden på henne" og det som feiler henne nå, så kan det godt være at hun lever til sommeren. Men det er nok minst like sannsynlig at hun ikke lever til påske. Det er 4-5 uker til påske! Og vi skal etter planen ikke egentlig til min familie i det hele tatt da. Men det lar seg jo justere, vi kan dele opp påska, ta fri de tre dagene og ta første del der og selve påska hos hans familie eller noe, det lar seg nok ordne, tross alt, ja, det gjør det. Dersom hun lever så lenge. Det er jeg sikker på at alle forstår.

Men først må de da få orden på henne så hun i det hele tatt overlever.

Bare for å sette det hele sånn på toppen, så har min kollega som er den eneste som også kan foreta utbetalinger på jobb (og det er snakk om at vi har utbetalinger på flere millioner 4 dager i uka, så det er ikke noe vi egentlig bare kan droppe heller..) ferie den neste uka, hun reiser nå i dag og blir borte hele neste uke.

Men, blir det begravelse, ja så drar jeg uansett. Det gjorde jeg i sommer da farfar døde. Hun hadde ferie da også, så det ble noen dager uten betalinger. So be it. Det var midt på sommeren det da, og da er det litt mer tilgivelig, det ER ikke egentlig en mulighet på denne tiden av året. Men det er ikke egentlig mitt problem. Det er ikke min feil at de ikke har sørget for backup, at vi er mer enn to som kan gjøre dette. Det er faktsik ikke min feil.

Min sjef har allerede gått for dagen da, så jeg får ikke nevt dette for henne før over helga. Det ordner seg vel på et vis. Jeg håper jo, jeg håper at legene kan gjøre noe, slik at mormor lever videre. Selv om vi har vært forberedt på at hun kan dø lenge. Legen anser nå hver dag som en overhengende fare for at det blir den siste, slik situasjonen er nå. Han ordna tid til en legetime til henne i dag sånn utenom de vanlige "krisetimene" en lege har, for som han sa "Jeg har alltid tid til en døende pasient"

Det er vondt, det er veldig, veldig vondt å vite at hun kanskje dør og at jeg kanskje aldri får se henne igjen. Selv om vi har vært forberedt på dette i mange år, så... blir man aldri forberedt. Og...ja, hun er sterk, hun er seig, hun har overlevd så mye, hun kan jo overleve dette også. Hun har jo alltid gjort det før. Derfor er det kanskje likegreit at sjefen er gått hjem, så slipper jeg ta stilling til om jeg burde si noe. For jeg kan jo ikke drive og varsle en "mulig begravelse" mange ganger heller. Det har tross alt vært tett på før, uten at det har skjedd, og det kan gå bra denne gangen også.

Men noen god helg.... nei, det blir det ikke.

Men det er i det minste snart helg. Snart. Jeg venter bare på at mobilen skal ringe, at min samboer skal gi beskjed, at han har gått fra jobb, at jeg kan komme og møte ham så går vi hjem. Jeg har nettopp snakka med ham, han sa at han skulle prøve å komme seg derfra så fort som mulig og gå hjem med meg. At han skulle ringe når han kom seg ut derfra. Så jeg venter.

Snart helg.

[Linn3c]

[Bettie]

Det er ikke lett dette med bestemoren din. Hun har jo vært syk i mange omganger. Det må være vanskelig for deg, dette, å skulle gå og vente på beskjed - går det bra denne gangen, eller ikke.

Klart dere skal være kresne med hvor dere skal bo. Det skal jo være et sted dere begge skal kunne trives.