Gå til innhold

Malama sine skrablerier


Malama

Anbefalte innlegg

Skjønar godt at du ikkje ynskjer stabil, eg då. Eg har berre fått inntrykk av at det nesten ikkje var håp om betring, så du får beklaga dårleg ordlegging frå mi side. Sjølvsagt ynskjer me alle at mormora di skal bli betre, og gjerne heilt frisk òg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du, det gjør ikke noe med den ordlegginga di. Du kan jo umulig vite.

Årsaken til at jeg forumlerer meg uklart, og det derfor er lett å misforstå er nok det at jeg ikke vet selv...

Mormor har vært plaga meddette før og blitt bedre, men BRA blir hun selvsagt aldri. Om hun blir bedre denne gangen, det vet vi heller ikke. Og jeg føler meg litt langt unna, jeg vet ikke hetl. Før var mamma veldig og oppdaterte meg daglig, men ettersom dette trekker ut og bare er "ingen endring" i det stadige, så snakker jeg ikke med mamma hver dag, og derved så vet jeg rett og slett egentlig ikke. Men, når jg ikke hører noe, så er hun ikke dårligere i alle fall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke lett å leve sånn på vent som du gjør med mormoren sin. Håper for hennes del at hun ikke blir dårligere, og for din del at hun er så bra at det blir hyggelig å besøke henne seinere i høst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEg har på et vis vennet meg til å ha henne sånn på vent, hun har sånnsett vært syk så lenge jeg har levd (ja, mamma var vel ti år da hun fikk de førstre hjerteproblemene) Hun trodde ikke hun skulle få oppleve flre barnebarn konfirmert etter meg ( men hun har fått med seg 4 til) Og det er tross alt noen år siden det... Jeg har fått en del "varselsskudd" så lenge jeg har bodd hjemmefra. Det har vært kitisk mang ganger, det har vært bedre, det har vært kritisk, og det har vært bedre. Dette med det "langsiktig kritiske" der legne bare sier at " sånn kan hun jo ikke lev i lengden, vi må operere", men så finner ut at det er umulig å operere, denne ventingen ig vite at "neste sånne anfall kan være det siste", det er likevel noe nytt, og det er ikke så lett å forholde seg til.

Men jeg gjør så godt jeg kan.

Det er jo særlgi ford ivi har gått sånn "på vent" med mormor at det var et sånt sjokk da farfar døde i sommer, vi venta jo definitvt at det vr mormor vi skulle miste først.

Men, det går ikke alltid slik vi tror.

Det går ikke alltid slik vu frykter heller. Når Viking fikk mål tenkte vi at det var tapt, for Brann har kke akkurat hatt for vane å vinne kamper de har hanva under i denne sesongen... Men dengang ei! Denne gangen klarte de det!

(Ja, litt optimisme må man ha på slutten av dette her...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Han har jo vært syk hele forrige uke min kjære. Var bare hjemme en dag, men ikke bra noen dag. På lørdag kjente jeg det... det begynte å klø i halsen... Jepp, han smitta meg.

Derved gikk helga til å pleie hverandre. Jeg på vei til å bli dårlig, han på vei til å bli bedre, men likefult han dårligst... Vel, jeg har ikke blitt så dårlig som han har vært, så jeg er på jobb, og bortsett fra et forbruk som er ganske stort av halspastiller, så har jeg det relativt bra. Tror ikke jeg har noe særlig feber, og bare litt vondt i hodet.

Jeg blir ikke lenge på jobb, går når kjernetid er over tenker jeg, og kom sent også. Blir en del miustid, men det gjør ikke noe, jeg har mye å gå på. Orker bare ikke den lange dagen jeg arbeidsmessig burde hatt. Det får stå sin prøve.

Men sånn ellers, så har vi det bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk, alle sammen.

Jeg er egentlig bedre jeg, sambo også i dag tror jeg (eller kanskje han bare lot som, sidne han bare MÅTTE på jobb i dag, og skal være der lenge, og vet jeg ikke ville like det om han er syk... ) Litt halvtett i nesen, og hoster litt innimellom, men egentlig bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei Malama, bare innom med en god bedring- :klem:

Har syk mormor jeg ogsaa. Ikke goey. Men naa har hun vaert i ulage i nesten fem aar, saa man blir jo vant til det paa et vis. Haaper din kommer seg.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt kjedligere form nå.

Blitt tett i nesen i kveld, og derved fått hodepine. (mååååte på hvor mang ganger man kan spray med nesespåray for å åpne opp også, det er tett)

Jeg har jo vært litt småtett, man kunne høre det på meg "tett i buhulene" aom en kollega sa, men nå er jeg altså rett og slwett tett i nesen, og sliten og lei.

Sambo er på møte, men han virket heldvis bedre da.

Det er ikke noe gøy i det hele tatt. Håper det snart går over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...