Gå til innhold

Barn som blir mobbet? Flytt!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

På 6.7.2019 den 19.59, AnonymBruker skrev:

Det er faktisk ikke så forbanna enkelt for en del foreldre å bare slippe alt de har i hendeneog bare flytte til en helt annen kant av landet. 

Si opp den jobben de allerede har, og skaffe seg en helt annen arbeidsplass. Samt kvitte seg med hus / leilighet, og skaffe seg noe helt annet...                

Anonymkode: 97dad...91d

Det er vel ingen her som har sagt at det er enkelt. Men hva annet skal man gjøre når ens barn blir torturert psykisk? Det finnes barn som begår selvdrap etter å ha blitt mobbet. Skulle ønske at mobbere ble kastet ut av skolene de går på, men i Norge fungerer det dessverre sånn at det er mobberne det er synd i, ikke mobbeofrene. 

Anonymkode: 03470...07a

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg skulle ønske at mine foreldre hadde flyttet. Skolen og de prøvde å endre ting men grunnskolen var et helvete. Jeg har i dag ptsd og er ufør

Anonymkode: 6fd5a...541

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er også i den situasjonen at vi velger å flytte. I grunn mange ting som spiller inn, men det som veltet lasset var at minstemann ble mobbet på skolen, av lærerne, i form at han ble syndebukken uansett. Han fikk ikke en sjanse til å forklare sin side av saken, han var den store stygge ulven uansett.  

Hos oss endte saken hos fylkesmannen, og vi fikk medhold der. Men vi hadde da allerede bestemt oss for å flytte.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle ønske at mine foreldre hadde flyttet. Skolen og de prøvde å endre ting men grunnskolen var et helvete. Jeg har i dag ptsd og er ufør

Anonymkode: 6fd5a...541

Så vondt å lese! Når jeg ser hvor mye mobbingen påvirket og endret mitt barn, fra glad, trygg og utadvendt, til usikker, selvkritisk og innadvendt, selv om det "bare" fikk pågå et par år (jeg var jo allerede et år for sent ute da jeg fikk vite om det), så kan jeg nesten ikke klare å tenke på hvordan slikt må påvirke et menneske når det må leve i dette år etter år etter år. Det er ikke rart at slikt får livsvarige følger! 

Forferdelig at du måtte leve i dette! Sender deg en varm klem. ♥ 

Anonymkode: 70d59...bc4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel ingen her som har sagt at det er enkelt. Men hva annet skal man gjøre når ens barn blir torturert psykisk? Det finnes barn som begår selvdrap etter å ha blitt mobbet. Skulle ønske at mobbere ble kastet ut av skolene de går på, men i Norge fungerer det dessverre sånn at det er mobberne det er synd i, ikke mobbeofrene. 

Anonymkode: 03470...07a

Jeg er helt enig i at mobbere i mange tilfeller burde få konsekvensene, men problemet er jo også at slikt sprer seg, og at det etterhvert er temmelig mange barn involvert i mobbingen. Enten ved å direkte delta eller stilltiende akseptere den. 

I vårt tilfelle vet vi akkurat hvilket barn som utløste/skapte denne situasjonen, men da det kom så langt at vi voksne ble bevisst på hva som foregikk var dette en "etablert sannhet", som mange barn hadde hengt seg på. Barnet som skapte denne "sannheten" var ikke engang det verste i å følge opp. 

Når det har spredt seg slik er det jo vanskelig å kaste ut mobberne, for en hel klasse eller til og med utover det kan være involvert. 

Så selv om prinsippet bør være at det er de som mobber som bør få konsekvensene, så forstår jeg at dette kan være vanskelig når det har spredt seg. 

Egentlig burde vel man også kunne sende regningen til kommunen når konsekvensene av mobbing blir at den som mobbes og familien til vedkommende må flytte. Iallefall at man kunne søke og få et bidrag til de kostnader slikt medfører.

Om slikt får økonomisk konsekvens for dem som i bunn og grunn sitter med ansvar for skolemiljøet blir kanskje forebygging og oppfølging bedre, og å velge en slik løsning blir ikke et spørsmål angående om familien har økonomiske ressurser til en slik løsning eller ikke. 

Vi valgte å gå ned i størrelse og standard for å klare dette, og jeg synes at det var verdt det siden barnet mitt nå har det godt, men det er jo litt bittert at det var vi som familie som måtte bære byrden av dette alene. I tillegg til belastningen situasjonen er i seg selv så er det temmelig dyrt å selge og kjøpe, og når dette er eneste årsaken til at man velger å flytte, fordi det er eneste mulighet som gjenstår når alle tiltak har feilet, så burde kommunen ta deler av kostnadene ved det. 

Anonymkode: 70d59...bc4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3.7.2019 den 23.44, AnonymBruker skrev:

Ikke sjelden leser jeg i tråder om folk som har blitt mobbet over flere år, eller har barn som har blitt mobbet i flere år. Som mor som opplevde det siste vet jeg hvor forferdelig det er å stå i en slik situasjon, men jeg forundrer meg likevel i forhold til at man vet om noe slikt, og ikke tar de grep som må til. HVA ENN SOM KREVES. 

Da jeg fikk vite om at mitt barn ble mobbet hadde det allerede pågått en god stund. Det man ikke vet om kan man ikke gjøre noe med, det er bare slik det er, men da jeg fikk vite om det var det også min plikt å gjøre det jeg kunne for å få slutt på det. Det ble mange møter med skolen, som også satte i verk alle de tiltak og plikter de har i forhold til slikt. Jeg hadde også møter med de andre forelderene, hvor jeg ba hver og en av dem følge opp egne barn, og gjøre sitt for at dette tok slutt. 

Jeg føler at både skole og foreldre tok situasjonen på alvor, og forsøkte, men kloke ord og formaninger vant ikke over den "etablerte sannheten" blant barna, at mitt barn var stygt, teit, dumt og ikke en de ville være venn med eller vennlig mot. De kunne pålegges og tvinges, overvåkes og rapporteres, men ingenting av dette førte til annet enn at den stygge mobbingen flyttet seg til utenfor skole og til etter skoletid, og på skolen og skolens område var det fremdeles utfrysing, med mindre det var "inkludering" under tvang og overvåking. 

Tiltak førte ikke frem. Ingenting førte frem, og mitt barn var ulykkelig. Troen på egen verdi stupte stadig, og ble erstattet av en tro på det andre barn sa. Håpet om at ting skulle bli bedre forsvant. Tilliten til hver av oss voksne som sa at dette skulle vi få orden på smuldret opp. 

Hvor lenge skal slikt få fortsette? 

Ikke lenge, er min innstendige bønn til andre foreldre i denne situasjonen. 

Glem hva som er og burde være det riktige! Glem Olweus, null aksept for mobbing, rapporter til fylkesmannen, og glem det å gi skole, foreldre og barn en lang rekke muligheter til å ordne opp! Gi det en sjanse en stund, men fører det ikke frem, fort, så glem at det riktige burde være at de som mobber burde få konsekvensene, og ta tak. Hva som enn kreves! 

Jeg ga systemet nesten ett år på å snurre de hjulene som er tilgjengelig, men da det ikke førte frem tok jeg den vanskelige beslutningen om å flytte. Den var vond, vanskelig og ikke minst kostbar. Den var også absolutt feil i forhold til hvem som burde ta konsekvensene av mobbing, og likevel... HVER ENESTE DAG mitt barn måtte være i den situasjonen kostet. For mye! For mye av det som betyr mest. Trygghet, selvtillit, lykke og tillit til andre. 

Ja jeg vet at å flytte ikke er en garanti det heller, og at problemene kan flytte med, men det å forsøke å gi sitt barn en ny sjanse i et nytt miljø er iallefall et håp om at det vonde kan ta slutt, og det er ting man kan gjøre for å se til at problemene ikke følger med. 

Jeg tok kontakt med den nye skolen i forkant av at vi flyttet, så de kunne være forberedt på å møte et barn som hadde med seg en historie og utfordringer. Dermed hadde de en plan klar. Plassering i klassen med den læreren som har best erfaring og resultater i forhold til å lage godt klassemiljø. Rådgiver og helsesøster som fulgte opp. Tett dialog mellom meg og skole.

I et nytt miljø, der det ikke er etablerte "sannheter" som forfølger og gjør alle tiltak meningsløse, kan tiltak virke. 

Jeg elsket huset mitt. Jeg har andre barn som trivdes godt. I kroner og øre har dette kostet mye, selv om vi gikk ned i både størrelse og standard. All jobben ved å kjøpe, selge og flytte... Den mentale kostnaden for både meg og barn som trivdes... 

Denne løsningen koster på så mange måter, og jeg forstår at folk nøler, og håper på at ting skal løse seg der de er. Likevel ber jeg, ikke nøl for lenge! Kostnadene ved å ikke gjøre det kan bli ubetalelige. Ting ingen ulemper eller pengerkostnader kan overgå. 

Prioriter barnet som ikke har det bra! Når alt det riktige har slått feil, ta det "feile", det ubeleilige og det kostbare valget, og vis at du setter barnet foran alt annet. At ingen kostnad for deg er for høy for at barnet skal få det bedre. 

Eventuelt andre barn vil forstå. Ikke bare det, de vil vite at de har foreldre som setter sine barn først. At hadde det vært dem som slet ville du gjort alt for dem også. Uansett hva som kreves. 

Jeg vet at det er et vanskelig valg, jeg forstår det inderlig godt, og om du og barnet ditt står i den situasjonen blør hjertet mitt for dere, men jeg håper at du gjør alt, absolutt alt, også det som er tungt, kostbart og vanskelig. For barnet er det viktigste. Ingen ting er viktigere enn det! 

♥ 

Anonymkode: 70d59...bc4

Eldstebarnet mitt ble mobbet. Jeg ringte skolen hver gang noe hadde skjedd og krevde at det skulle gjøres noe NÅ! Ringte også til foreldrene til barna som mobbet. Til slutt ga det seg, barnet fikk en bestevenn og har det bra nå. Men hadde det gått bare bittelitt lenger hadde jeg tatt barna med flyttet langt bort! Ingen skal oppleve noe slikt. 

Så ja, hvis ikke noe hjelper, flytt! Men gi skolen en sjanse, for det er bedre å prøve å ordne opp og ikke bare røske barna (for det er ofte søsken det går ut over også), opp for å flytte hver gang det skjer noe. 

Anonymkode: 96a8c...902

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Synes det er helt feil at de som blir mobbet må flytte. Det burde vært motsatt. 

Anonymkode: 46db1...23b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnet mitt ble mobbet. Tilogmed da klassen skulle lage video der de sa god sommer og farvel til lærerinna som de ikke skulle ha mer som klasseforstander, ble datteren min systematisk ekskludert, da ansvaret på å lage den videoen, lå i hendene på hun som mobbet henne mest. Så da de viste videoen, ble datteren min lei seg fordi hun hadde jo sett på at de hadde filmet og ble holdt utenfor.  Jente på ni år. Hvor er de voksne.

De ringte på døra til min datter sammen med hennes bestevenner bare for å fortelle hva de skulle (hjem til hun jenta som mobba) bare for å kunne fortelle at hun ikke fikk bli med. Rett og slett slemt. 

På skolen stjal jenta maten hennes og gjorde mange andre stygge ting mot henne. Datteren min har mange venninner, men denne jenta drev og fikk med seg flere, og jeg så hvordan spiralen hadde begynt å snurre. 

Vi flytta. Jeg orka ikke å se på noe som bare ville ha utviklet seg til et mareritt for ungen min, en supersosial, søt og ellers godt likt jente, men skolen gjorde ingenting til tross for møter med rektor, samt en lærerinne som gav f. Har mine tanker om foreldrene til denne mobberen. Hvilke verdier lærer de ungene sine...  Rart ikke foreldrene skjemmes over at ungene deres oppfører seg sånn. 

Anonymkode: 818d1...57b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Eldstebarnet mitt ble mobbet. Jeg ringte skolen hver gang noe hadde skjedd og krevde at det skulle gjøres noe NÅ! Ringte også til foreldrene til barna som mobbet. Til slutt ga det seg, barnet fikk en bestevenn og har det bra nå. Men hadde det gått bare bittelitt lenger hadde jeg tatt barna med flyttet langt bort! Ingen skal oppleve noe slikt. 

Så ja, hvis ikke noe hjelper, flytt! Men gi skolen en sjanse, for det er bedre å prøve å ordne opp og ikke bare røske barna (for det er ofte søsken det går ut over også), opp for å flytte hver gang det skjer noe. 

Anonymkode: 96a8c...902

Selvfølgelig skal man gi skole (og foreldre og barn) en mulighet til å ta tak i situasjonen, men jeg synes det er begrenset hvor lang tid de kan få på det, når man har et barn som gruer seg til hver skoledag, som man ser blir mer og mer påvirket av situasjonen, og som mister troen på at ting kan bli bedre, samt tillit til oss voksne som sier at vi skal fikse dette. 

Jeg ga det et år, og det var et hektisk år. Jeg var like på som deg, og det var så mange møter at jeg ikke har tall på det. Samt mange mail og telefonsamtaler. Mange samtaler med andre foreldre også, både i regi av skolen og privat. Heldigvis har jeg en forståelsesfull arbeidsgiver, for bortsett fra fellesmøter med alle forelderene foregikk alle møter ++ i min arbeidstid. 

Hvor lenge skal man holde på slik, når eneste endring som skjer er at barnet blir mer og mer påvirket? Jeg våget ikke lenger å tro på at noen måneder til ville endre annet enn at barnet mitt ville bli enda mer skadet av å leve i dette. 

Det er veldig godt å høre at dere fikk en løsning på problemet der dere bodde, men for vår del var det ingenting som tydet på at dette skulle ordne seg. 

En stund var jeg veldig sinna på meg selv som ikke umiddelbart hadde forstått at det var dette som måtte til, og at jeg hadde utsatt mitt barn for et helt år til i dette, men det kunne jeg jo ikke vite fra starten av. Det var jo et håp om at ting kunne bli bedre... til det viste seg at dette var for etablert og at tiltak ikke førte frem, bare regulerte det mest synlige, og kun i skoletid. I starten hadde jeg god tro. Det skal man vel ha også, men ikke i altfor lang tid. 

Anonymkode: 70d59...bc4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig. Skulle ønske samme valget ble tatt her. Mobbing ødelegger mennesker.

Anonymkode: 10edb...75c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, AnonymBruker said:

Synes det er helt feil at de som blir mobbet må flytte. Det burde vært motsatt. 

Anonymkode: 46db1...23b

Det er en hjemmel i opplæringsloven som åpner for å flytte den som mobber til en annen skole, men det er en absolutt siste utvei. Alt skal være prøvd ut før det i det hele tatt blir aktuelt å tenke på en slik utvei. I tillegg får eleven som flyttes klagerett på enkeltvedtaket, så skolen/kommunen må ha såpass god peiling på det juridiske at de klarer å få frem hva som er den fulle og hele bakgrunnen for at eleven flyttes (ellers risikerer de at vedtaket blir opphevet, slik at de må gjøre vedtaket på nytt). Dermed tar det ofte veldig lang tid før skolebytte kan bli aktuelt, og i den perioden er det forståelig nok mange barn/foreldre som heller selv velger å flytte.

Anonymkode: 0989f...3fe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt ble mobbet. Tilogmed da klassen skulle lage video der de sa god sommer og farvel til lærerinna som de ikke skulle ha mer som klasseforstander, ble datteren min systematisk ekskludert, da ansvaret på å lage den videoen, lå i hendene på hun som mobbet henne mest. Så da de viste videoen, ble datteren min lei seg fordi hun hadde jo sett på at de hadde filmet og ble holdt utenfor.  Jente på ni år. Hvor er de voksne.

De ringte på døra til min datter sammen med hennes bestevenner bare for å fortelle hva de skulle (hjem til hun jenta som mobba) bare for å kunne fortelle at hun ikke fikk bli med. Rett og slett slemt. 

På skolen stjal jenta maten hennes og gjorde mange andre stygge ting mot henne. Datteren min har mange venninner, men denne jenta drev og fikk med seg flere, og jeg så hvordan spiralen hadde begynt å snurre. 

Vi flytta. Jeg orka ikke å se på noe som bare ville ha utviklet seg til et mareritt for ungen min, en supersosial, søt og ellers godt likt jente, men skolen gjorde ingenting til tross for møter med rektor, samt en lærerinne som gav f. Har mine tanker om foreldrene til denne mobberen. Hvilke verdier lærer de ungene sine...  Rart ikke foreldrene skjemmes over at ungene deres oppfører seg sånn. 

Anonymkode: 818d1...57b

Godt at du tok tak når det ikke var evne eller vilje til å ta tak i det på skolen! 

Jeg også ble sjokkert over at mange foreldre virket som de ikke evnet å verken ta tak eller skjemme seg over at deres barn er en del av et slikt problem. Selv etter at problemet var "offentlig", og skole slo hardt ned på alle rapporterte episoder, der foreldre og barn ble kalt inn til møter, var det en god del foreldre som stakk hodet i sanden. Jeg forventet at barn jeg visste at var rapportert inn, og hvor foreldre var informert, skulle stå på trappa vår og måtte si unnskyld, for det hadde jeg krevd av mine barn, men i de fleste tilfellene hørte jeg ingenting fra verken barn eller foreldre. Jeg fikk noen få telefoner fra flaue foreldre, men de fleste ga ikke lyd fra seg. Selv om jeg visste at de var innkalt for konkrete episoder. Jeg har tenkt for meg selv at det egentlig ikke var så rart at barna ikke forsto alvoret når de slapp å stå skolerett og si unnskyld for det de hadde gjort. Ovenfor den de hadde gjort det mot. 

Jeg vet ikke, det kan jo være fordi foreldrene skammet seg at de ikke våget å ta kontakt. Jeg bare synes slikt er svært feigt. Det er sikkert noen foreldre som ikke tar slikt alvorlig, og unnskylder sine barn uansett, men jeg vil nå tro at de fleste foreldre ikke synes det er greit at barna oppfører seg slik. 

Anonymkode: 70d59...bc4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

25 minutter siden, Nerine_ skrev:

Hva med familier med flere barn? 

Så klart er det kjedelig for søsken å bli røsket ut av sitt miljø også! Og tøft for foreldre... Men likevel tenker jeg at det er mer belastende  og større konsekvenser for barnet som blir mobbet å bli værende, en det er for søsken å måtte flytte...

Anonymkode: fc190...d2a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barns som verken hører på skole eller foreldre fortjener en heftig omgang pryl og ørefik inntil de forstår hvordan det føles å være offer for mobbing. Eneste som hjelper.

Anonymkode: 8556a...e37

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette snakket min mann og jeg om før vi fikk barn, og vi er begge 100% enige om at vi flytter på sekundet dersom et av våre barn blir mobbet. Fordi man kan ikke tvinge andre barn til å inkludere et annet barn, og man kan ikke tvinge de til å syntes Per er «kul». Og ingen barn bør vokse opp i troen om at h*n er mindre verdt enn andre. 

Anonymkode: 558e8...714

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hvor er Barnevernet når man faktiskt trenger det? Her må jo BV inn i bilde å ta barna bort fra familier som ikke kan oppdra barnet til å ikke mobbe. I beste fall burde mobberene flytte og ikke mobbeofferet! Herlighet! At folk finner seg i sånt er helt uforståelig!

Anonymkode: 8556a...e37

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette snakket min mann og jeg om før vi fikk barn, og vi er begge 100% enige om at vi flytter på sekundet dersom et av våre barn blir mobbet. Fordi man kan ikke tvinge andre barn til å inkludere et annet barn, og man kan ikke tvinge de til å syntes Per er «kul». Og ingen barn bør vokse opp i troen om at h*n er mindre verdt enn andre. 

Anonymkode: 558e8...714

Men vi har noe som heter barnevernet for slike barn som ikke lytter til voksne som sier at det ikke skal mobbes. Om de ikke vil inkludere andre barn, greit men da får de gjøre det uten å mobbe. Det finnes ingen unnskyldning for å mobbe andre. Mobberene bør flytte, ikke mobbeofferet. Hvorfor folk finner seg i slikt er helt hinsides all fornuft.

Anonymkode: 8556a...e37

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Nerine_ skrev:

Hva med familier med flere barn? 

Jeg har flere barn. Dette fikk også konsekvenser for dem, men de forsto absolutt hvorfor vi måtte gjøre dette, og var enige i at det var viktig at barnet som ble mobbet fikk det bedre. 

Det var en sorg for dem å flytte, som det var for meg også, men de er jo glade i sitt søsken, og dette var en beslutning med støtte fra hele familien. Spesielt mellomste var dette tøft for, men det har egentlig gått over all forventning. 

Jeg tror at det er veldig viktig at en slik beslutning ikke tres nedover hodet på andre barn, men at de er godt informert om situasjonen og er deltagende i beslutningen (med mindre de er veldig små). Ikke minst at de også får trøst og støtte i forhold til det de opplever som vondt og vanskelig. 

Ut fra tidvis søskenkrangel skulle man av og til tro at søsken ikke ville bry seg slik, og heller vektlegge hva de selv ønsker og føler, men jeg er veldig stolt av hvordan mine barn forsto hvor viktig det var at søskenet som ble mobbet fikk en sjanse et annet sted, og hva de var villige til å ofre for at det skulle skje. Den kjærligheten og omtanken er stor, og anerkjennelse for det bør være like stor. Det samme bør forståelse for deres sorg og usikkerhet være. De var lei seg for å flytte fra huset, rommet sitt, nære venner og sin skole, og de følte seg usikker på det å flytte til nytt miljø og bytte skole, og slikt må ikke feies bort som mindre problemer. Det er et stort offer! 

Jeg tror det gikk så bra som det gikk fordi de andre barna ikke ble glemt eller tilsidesatt. De ble sett, hørt og trøstet, og ingenting ble besluttet over hodet på dem. Dette gjorde vi sammen, av årsaker alle forsto, og det var lov til å være lei seg for at det ble slik. 

Alle barna trives nå godt, men det er fremdeles lov til å utrykke at det finnes savn. Jeg har måtte være romslig i forhold til alt fra å få rommene deres til å bli like bra som dem de savnet til å villig være taxi for at kontakt med venner skal opprettholdes, men alt har gått seg fint til. 

Anonymkode: 70d59...bc4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så klart er det kjedelig for søsken å bli røsket ut av sitt miljø også! Og tøft for foreldre... Men likevel tenker jeg at det er mer belastende  og større konsekvenser for barnet som blir mobbet å bli værende, en det er for søsken å måtte flytte...

Trenger det ikke å være. Svært lite gjennomtenkt.

Anonymkode: dc6ef...264

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...