Irettesette andres barn...

[AnonymBruker]

Selvfølgelig irettesetter man. Andre er værsågod til å irettesette mine. 

 

Men jeg tviler ikke på at der finnes tafatte foreldre. Det siste året som lærer har jeg nemlig opplevd at foreldre skylder på at opplegget mitt ikke er fengende nok når jeg ringer hjem og forteller om et barn som er langt over streken for oppførsel i klasserommet. Andre foreldre lurer på om jeg har en plan for hvordan jeg skal ivareta barnet deres ettersom jeg daglig må gi beskjed til dem når barnet har ertet og plaget andre, ettersom det at jeg gir foreldrene beskjed fører til at vedkommende ikke vil gå på skolen. Altså hallo... Hva med å prøvd å ta tak i oppførselen til barnet og gi konsekvenser for uakseptabel adferd fremfor å skylde alt på læreren? 

Anonymkode: 710ff...115

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig irettesetter man. Andre er værsågod til å irettesette mine. 

 

Men jeg tviler ikke på at der finnes tafatte foreldre. Det siste året som lærer har jeg nemlig opplevd at foreldre skylder på at opplegget mitt ikke er fengende nok når jeg ringer hjem og forteller om et barn som er langt over streken for oppførsel i klasserommet. Andre foreldre lurer på om jeg har en plan for hvordan jeg skal ivareta barnet deres ettersom jeg daglig må gi beskjed til dem når barnet har ertet og plaget andre, ettersom det at jeg gir foreldrene beskjed fører til at vedkommende ikke vil gå på skolen. Altså hallo... Hva med å prøvd å ta tak i oppførselen til barnet og gi konsekvenser for uakseptabel adferd fremfor å skylde alt på læreren? 

Anonymkode: 710ff...115

Konsekvenser for uakseptabel oppførsel på skolen får du fikse sjøl. Så fikser jeg konsekvenser for uakseptabel oppførsel hjemme.

Samtaler, absolutt. Møter, for all del. Men konsekvenser på feil arena? Nope!

Anonymkode: 76a4c...bb8

[Tøytigern]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for alle tilbakemeldinger. Mange gode svar. Må understreke at moren har forsøkt å si ifra til sønnen sin, uten godt resultat. Mange ganger.

Når han velger å fortsette, og utsetter folk og ting for skade, mener jeg tiden er inne for å fortelle at han ikke kan oppholde seg i andres hus lenger. Jeg ville gjort det med mine unger. Uten tvil.

TS 

Anonymkode: c16dc...964

Dette tror jeg ganske enkelt ikke på lenger. Det eskalerer innlegg for innlegg fra deg. Først gir mor faen, så slenger barnet en ball hardt i ansiktet på noen. Så er plutselig briller ødelagt og plutselig har mor prøvd å oppdra uten å lykkes...

Kjeder du deg i ferien?

[Tøytigern]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Konsekvenser for uakseptabel oppførsel på skolen får du fikse sjøl. Så fikser jeg konsekvenser for uakseptabel oppførsel hjemme.

Samtaler, absolutt. Møter, for all del. Men konsekvenser på feil arena? Nope!

Anonymkode: 76a4c...bb8

Kjekt med folk som skriver fra seg ansvaret for hva ungene gjør på skolen...

[AnonymBruker]

Jeg blir litt forvirret over slike svar. 

Selv er jeg for å irettesette og gi konsekvenser. Men jeg synes du gikk litt langt når du sa han ikke fikk lov til å være der med en slik oppførsel. Det går an å si i fra uten å true barnet med utkastelse.

Jeg har vært i flere diskusjoner før når det kommer til barn som er ustyrlige og full av krutt hele tiden. Barnet ts snakker om kan jo  ha adhd, eller andre ting som gjør det vanskelig for mor å få respons. Det er jo ikke sikkert mor vil fortelle det, eller at de rett og slett ikke vet om gutten har problemer med å ta til seg irettesettelse. For det er nettopp det kjernen i de andre diskusjonene har gått ut på. Barn med adhd osv, klarer ikke å ta til seg eller forstå hvorfor de blir snakket til.

Altså, det høres jo ut for meg som om mor prøver, men gutten hører ikke etter. Og det er jo ikke bare, bare og ta skikkelig i når man er borte eller. Eller det kan være andre grunner som beskrevet over her som er grunnen til at det er vanskelig.

Jeg mener at alle barn bør irettesettes, og det bør gis konsekvenser, så jeg ser ikke noe feil i at du sa i fra ts, men som jeg innledningsvis, så synes jeg du kunne spart deg for å true med utkastelse. Hadde jeg vært deg hadde jeg satt meg ned og snakket med moren om hvorfor barnet ikke responderer på tilsnakk.

 

Anonymkode: 594f7...f10

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig irettesetter man. Andre er værsågod til å irettesette mine. 

 

Men jeg tviler ikke på at der finnes tafatte foreldre. Det siste året som lærer har jeg nemlig opplevd at foreldre skylder på at opplegget mitt ikke er fengende nok når jeg ringer hjem og forteller om et barn som er langt over streken for oppførsel i klasserommet. Andre foreldre lurer på om jeg har en plan for hvordan jeg skal ivareta barnet deres ettersom jeg daglig må gi beskjed til dem når barnet har ertet og plaget andre, ettersom det at jeg gir foreldrene beskjed fører til at vedkommende ikke vil gå på skolen. Altså hallo... Hva med å prøvd å ta tak i oppførselen til barnet og gi konsekvenser for uakseptabel adferd fremfor å skylde alt på læreren? 

Anonymkode: 710ff...115

Jeg skjønner ikke helt hvordan det er mulig å bli sånne foreldre...selv vokste jeg opp med en mor, som hvis hun hadde fått noen slike telefoner, garantert hadde dratt meg i håret hjem til barnet jeg evt hadde mobbet, for å be om unnskyldning.

 

Anonymkode: 79999...058

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Konsekvenser for uakseptabel oppførsel på skolen får du fikse sjøl. Så fikser jeg konsekvenser for uakseptabel oppførsel hjemme.

Samtaler, absolutt. Møter, for all del. Men konsekvenser på feil arena? Nope!

Anonymkode: 76a4c...bb8

I mangel på annet å si; Herregud, hva feiler det deg?
Det er DIN unge, skolen er ikke ansvarlig for oppdragelsen til barnet ditt. Det er dessverre du som er det!

Anonymkode: 79999...058

[Tøytigern]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I mangel på annet å si; Herregud, hva feiler det deg?
Det er DIN unge, skolen er ikke ansvarlig for oppdragelsen til barnet ditt. Det er dessverre du som er det!

Anonymkode: 79999...058

Det blir iallefall ikke noe samarbeid mellom hjem og skole når man tenker sånn...

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

I mangel på annet å si; Herregud, hva feiler det deg?
Det er DIN unge, skolen er ikke ansvarlig for oppdragelsen til barnet ditt. Det er dessverre du som er det!

Anonymkode: 79999...058

Men jeg kan ikke holdes ansvarlig for at skolens ansatte ikke er kompetente til å håndtere situasjoner som skjer når de har ansvaret. Når barnet er på skolen, er det skolens ansatte som har ansvar for å forebygge, tilrettelegge og håndtere barnets skolehverdag. 

Jeg oppdrar ungen min, men hun kommer faktisk ikke med fjernkontroll. Jeg kan ikke sitte hjemme eller på jobb og følge med på hva hun gjør eller hvorfor hun gjør det. Det er skolens ansvar. Denger hun Kåre i hodet? Så finn ut hvorfor. Blir hun dengt i hodet av Lene? Så finn ut hvorfor. 

Jeg snakker med ungen min, og har titt og ofte fått vite at Espen i andre har fått tilsnakk av rektor for å ha sparket Henrik i femte, men Espen sparket fordi Henrik og kameratene mobbet - og da vil jeg gjerne vite hvor i helvete de voksne med ansvaret var hen, som ikke oppdaget årsakssammenhengen! Og skal Espen få dobbel konsekvens, både på skolen og hjemme, når han i utgangspunktet ikke har gjort noe galt? Eller Henrik for den del, som begynte? Dobbel straff er ikke greit!

Sett gjerne ungen min til å ordne opp hvis hun har aølt/rotet/gjort lett hærverk. Hold henne inne i friminuttet som konsekvens for dårlig oppførsel. Send henne til rektor for samtale, ta fra henne pennalet om det flyr veggimellom eller tving henne til å be om unnskyldning når hun er ufin. Gi konsekvenser for dårlig oppførsel. Kjør på! Men ikke forvent at jeg skal inndra nettbrett, gi husarrest eller annet som ikke kan settes i sammenheng med det hun gjorde. På samme måte som jeg ikke kan forvente at dere gir konsekvens for at hun tømte ut melkeglasset til frokosten hjemme. 

Heldigvis er de voksne på mitt barns skole jevnt over veldig dyktige. De snakker med ungene, gir klare rammer, og håndterer konflikter og situasjoner på en god måte der og da. De tar ikke kontakt for hver minste filleting. Vi har et meget godt samarbeid, en åpen kommunikasjon, og jeg ser ungene jevnt over blomstre. De gir konsekvenser og ros om hverandre, støtter og styrker ungene og relasjonene. Og ikke minst jobber de aktivt på veslas trinn med samhandling og kommunikasjon. (Dessverre blir det litt annerledes ute i friminuttene, enkelte av de voksne er ikke like observante jfr Espen og Henrik her over.)

Anonymkode: 76a4c...bb8

[Tatja]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg kan ikke holdes ansvarlig for at skolens ansatte ikke er kompetente til å håndtere situasjoner som skjer når de har ansvaret. Når barnet er på skolen, er det skolens ansatte som har ansvar for å forebygge, tilrettelegge og håndtere barnets skolehverdag. 

Jeg oppdrar ungen min, men hun kommer faktisk ikke med fjernkontroll. Jeg kan ikke sitte hjemme eller på jobb og følge med på hva hun gjør eller hvorfor hun gjør det. Det er skolens ansvar. Denger hun Kåre i hodet? Så finn ut hvorfor. Blir hun dengt i hodet av Lene? Så finn ut hvorfor. 

Jeg snakker med ungen min, og har titt og ofte fått vite at Espen i andre har fått tilsnakk av rektor for å ha sparket Henrik i femte, men Espen sparket fordi Henrik og kameratene mobbet - og da vil jeg gjerne vite hvor i helvete de voksne med ansvaret var hen, som ikke oppdaget årsakssammenhengen! Og skal Espen få dobbel konsekvens, både på skolen og hjemme, når han i utgangspunktet ikke har gjort noe galt? Eller Henrik for den del, som begynte? Dobbel straff er ikke greit!

Sett gjerne ungen min til å ordne opp hvis hun har aølt/rotet/gjort lett hærverk. Hold henne inne i friminuttet som konsekvens for dårlig oppførsel. Send henne til rektor for samtale, ta fra henne pennalet om det flyr veggimellom eller tving henne til å be om unnskyldning når hun er ufin. Gi konsekvenser for dårlig oppførsel. Kjør på! Men ikke forvent at jeg skal inndra nettbrett, gi husarrest eller annet som ikke kan settes i sammenheng med det hun gjorde. På samme måte som jeg ikke kan forvente at dere gir konsekvens for at hun tømte ut melkeglasset til frokosten hjemme. 

Heldigvis er de voksne på mitt barns skole jevnt over veldig dyktige. De snakker med ungene, gir klare rammer, og håndterer konflikter og situasjoner på en god måte der og da. De tar ikke kontakt for hver minste filleting. Vi har et meget godt samarbeid, en åpen kommunikasjon, og jeg ser ungene jevnt over blomstre. De gir konsekvenser og ros om hverandre, støtter og styrker ungene og relasjonene. Og ikke minst jobber de aktivt på veslas trinn med samhandling og kommunikasjon. (Dessverre blir det litt annerledes ute i friminuttene, enkelte av de voksne er ikke like observante jfr Espen og Henrik her over.)

Anonymkode: 76a4c...bb8

Lurer på om det har slått deg at oppdragelsen starter fra barnet er lite, leeeenge før skolestart. Hva du lærer ditt barn, gjennom ord og handlinger, er hva han tar med ut i verden. Så ditt barns oppførsel = ditt ansvar. 

Det vil si; dersom du er en dritt mot andre mennesker, er det fort gjort at ditt barn også blir det. Skolen har ikke sjanse i havet til å endre på det, uansett hvor hardt de prøver.

Espen og Henrik kan du aldri bruke som unnskyldning for at ditt barn oppfører seg dårlig ute. Husk; ditt barn skal fungere på flere arenaer enn skolen; besøk hos venner/bursdager mm. Forventer du at det er erfarne pedagoger som tar imot ditt barn overalt? Neppe. Folk har nok med å oppdra egne barn - SÅ bør du ta ansvar for å oppdra ditt.

 

Endret 3. juli 2019 av Tatja

[ukjentjente]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det er bare meg, men jeg forstår ikke den ekstreme trangen til å skulle irettesette andres barn. 

Kan vi ikke heller være fornuftige voksne? Når barn bråker, er det fordi de trenger noe; oppmerksomhet, utløp for energi, eller har innestengte følelser. Kan vi ikke hjelpe dem med det, istedenfor å kjefte dem ihjel? 

«Du Petter, har du lyst til å hjelpe meg med...., skal vi finne på...» osv.

det er flere veier til rom, vi trenger ikke alltid å ta den beinharde veien. Da ivaretar vi barnas integritet i samme slengen også.

Anonymkode: edae7...44b

Ja ungen har sikkert en hel drøss med traumer og hva verre er.. Men, det enkle er ofte det beste, ungen kan rett og slett være blottet for oppdragelse og det er ikke min jobb å være hobbypsykolog. Hva skjedde med god gammeldags kjeft? Det er ikke alltid det beste er å forstå seg ihjel på at en unge oppfører seg som en liten Satan. Noen unger er bare drittunger

Helt i orden å irettesette andres barn. 

[Katten.2.0]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Snip

Anonymkode: 76a4c...bb8

Oppdragelse og oppførsel er en helhet. Det er ikke slik at den ene arenaen ikke påvirker den andre. 

[AnonymBruker]

På 2.7.2019 den 22.29, AnonymBruker skrev:

Har besøk av venner, hvor et av barna er fullstendig vill. Dæljer baller hardt mot andre barn, roper, skriker og løper. Inne og ute. Foreldrene irettesetter for mildt til at det virker overhode. Han ødelegger all mulighet for kos, det er stress og styr hele tiden.

Idag gikk ting over styr, og jeg ga ungen beskjed om at jeg ikke vil ha han her på besøk, dersom han fortsetter. Jeg er redd for tingene mine, og vil ikke at noen skal bli skadet. 

Merket at mor ble veldig støtt av at jeg sa ifra såpass hardt til hennes sønn. 

Var det feil av meg? Han er 8 år. Ingen diagnose. 

Anonymkode: c16dc...964

Skjønner deg veldig godt. Det er ditt hus, og dine gjester må respektere dine grenser. Dette barnet har ingen grenser, så det vil nest sannsynlig bli noen ulykker med både ting, og ift andre mennesker. En nabogutt her, slengte datteren min med hode først ned fra en benk. Hun kunne blitt alvorlig skadd, men fikk et overfladisk sår i hodet, og vondt av fallet. Da sa mora; nei, xxx, det var ikke snilt gjort, sånn må du ikke gjøre. Med rolig stemme. Det var siste gang vi fant på noe sammen. Han er helt ustyrlig. Gutten skriker og sparker helt ustyrlig, når han ikke får viljen sin, eller vil ha oppmerksomhet. Han var 6, min datter 5. Han bæsjet også i skoen til ei jente.. Barn trenger grenser og oppdragelse! Noen mer enn andre! Hvis ikke går de av skaftet. Mora må være rimelig slapp i strikken for å tillate den oppførselen. Det hadde jeg aldri gjort. Ikke greit!!!😨

Anonymkode: 87c50...7f9

[AnonymBruker]

Oppdragelse starter tidlig. Når babyen krabbet, og jeg sa nei, fordi hun ville rote ut av en skuff. Det forsto hun, 4-5 mndr. Ja, nei, og godhet. De lærer de som små. Men de som ikke får noe nei, og bare turer frem helt frem til skolestart, de som elsker og tøye strikken, ja, de kan bli et mareritt både for skolen, hjemmet og nærmiljøet. Men ikke alle foreldre er seg bevisst det ansvaret med å sette trygge grenser. Det er meget viktig. Klart oppdragelsen skjer i hjemmet. På skolen er ulike lærere, i ulike fag, med opptil 30 elever i klasserommet. Nei, foreldrene skal ha oppdratt barnet til skolestart.

Anonymkode: 87c50...7f9

[AnonymBruker]

21 timer siden, Nooni skrev:

I mitt hus, mine regler.

Ut over dette så hadde jeg ingen problemer med å irettesette andres barn når vi var ute og i "samme flokk" og andre måtte gjerne gjøre det samme med mine. Vi har alle et felles ansvar for det som foregår i en sosial setting og at det ikke skjer hendelser som mobbing, utestenging, psyk og fysisk ugreie hendelser, når våre barn er sammen. 

Ikke alle har overskudd til sånn oppførsel. Det er foreldrene som ikke oppdrar gutten, også liker han å teste grenser? Være rampete og se hva han slipper unna med. Foreldrene må lære seg å være konsekvente og si nei. Hans problemer vil nok vokse i takt med alderen. Tenk deg en grenseløs tenåring.., fint at du irettesatte gutten! Blås i om foreldrene ble støtt, de trenger nok å høre det.

Anonymkode: 87c50...7f9

[Mrs Robinson]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oppdragelse starter tidlig. Når babyen krabbet, og jeg sa nei, fordi hun ville rote ut av en skuff. Det forsto hun, 4-5 mndr. Ja, nei, og godhet. De lærer de som små. Men de som ikke får noe nei, og bare turer frem helt frem til skolestart, de som elsker og tøye strikken, ja, de kan bli et mareritt både for skolen, hjemmet og nærmiljøet. Men ikke alle foreldre er seg bevisst det ansvaret med å sette trygge grenser. Det er meget viktig. Klart oppdragelsen skjer i hjemmet. På skolen er ulike lærere, i ulike fag, med opptil 30 elever i klasserommet. Nei, foreldrene skal ha oppdratt barnet til skolestart.

Anonymkode: 87c50...7f9

Da hadde du et vidunderbarn, som krabbet ved 4-5 mnd 😌

[Mrs Robinson]

4 timer siden, Katten.2.0 skrev:

Oppdragelse og oppførsel er en helhet. Det er ikke slik at den ene arenaen ikke påvirker den andre. 

🙌 

Barn trenger få input fra flere arenaer om hva som er ok og ikke ok. Å si at "det er skolens ansvar" er ansvarsfraskrivelse" - en er ansvarlig for egne barn!