Samboeren min kalte meg "fitte" i en krangel og har ikke bedt om unnskyldning

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Paramount skrev:

Det høres ut for meg som om han er en mann som like gjerne kunne levd alene. Han er vant med å klare seg selv, åpner seg ikke, deler ikke. At dere er sammen er greit for han, men ikke viktig. Derfor kalte han deg "fitte", du er bare et "kvinnemenneske" for en gammel ungkar, som har viktigere ting å engasjere seg med. Men glem den seksuelle biten mht til "fitte" som skjellsord. Jeg tror neppe det har noe med deg å gjøre seksuelt, det forteller mer om hans syn på kvinner som ikke spesielt viktig for han, kunne kanskje skrevet "han" med stor H her. For han høres ut som en egoist. Men jeg er ikke enig i at du må gi han opp. Dersom du ønsker å jobbe videre med forholdet bør du forsøke å bli  mer involvert i livet hans. Barn kan være en god idé, dersom du føler at du kan stole på han, og dere begge vil. Barna vil knytte dere sterkere sammen, og kan få han til å våkne fra sitt egosentriske liv. Men du bør også gi han mer motstand. Også seksuelt.

Takk, kjære deg, for gode råd og for at du satte meg på nye tanker. Han er langtfra så ille som du beskriver, men din oppfatning stammer jo fra hva jeg har fremhevet ved ham, så du har ikke misforstått heller. Jeg ser jo i hvilken retning det jeg skriver peker. Men du hjelper meg altså å se forskjellen på han og de som er så ille som du beskriver. Jeg noterer meg rådene dine!

Anonymkode: 6d059...19b

[AnonymBruker]

Du gnager på dette enda etter TO ÅR??  Deg det er noe galt med da.

Anonymkode: 7fc29...fdd

[Gjest Paramount]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk, kjære deg, for gode råd og for at du satte meg på nye tanker. Han er langtfra så ille som du beskriver, men din oppfatning stammer jo fra hva jeg har fremhevet ved ham, så du har ikke misforstått heller. Jeg ser jo i hvilken retning det jeg skriver peker. Men du hjelper meg altså å se forskjellen på han og de som er så ille som du beskriver. Jeg noterer meg rådene dine!

Anonymkode: 6d059...19b

Fint! Jeg forholdt meg til den sinte utgaven av mannen din, som er best beskrevet. Men har registrert at du antyder at han har sider som veier opp, og at du ikke er perfekt selv heller. Mener dere har et ok utgangspunkt, som voksne tenkende mennesker. Lykke til!  

[addict]

Å wow. Get over it, hvis du absolutt skal være sammen med han. Han virker jo egentlig ikke som noe å samle på, men det virker jo ikke som om det er så viktig. 

 

Tror dette er en av de værste tilfellene av overanalysering jeg har sett. For en forklaring..! 

[Moden dame]

Jeg er enig med flere andre her at du kan med fordel prøve å legge episoden med fitte-skjellsordet bak deg, selv om du ble veldig oppbrakt av det. Og det var dumt av ham. Men ikke så mye mer enn det.

Det du må jobbe med er sex-livet deres, og få det opp på samme nivå som det høres ut som resten av samlivet deres er!

Og så lurer jeg på: Du fremstår som veldig verbal, argumentativt sterk, språkmektig, meningssterk og kunnskapsrik. Og da er det lett å lage helt ferdige, nærmest ugjennomtrengelige fremstillinger som er vanskelig å plukke fra hverandre og sette sammen på nye måter. Fordi de virker så overbevisende. Både for deg selv og for typen din. Har han de samme verbale gavene som deg? For selv om han har det, så kan ferdigfortolkede historier som dette virke litt lammende og overveldende. (Hvis du snakker med ham på samme måte og med samme kraft som du skriver her inne, vel å merke :)). Men dette vet du sikkert. Ikke slå ham i hodet med ord og lange argumentasjonsrekker. Still små spørsmål. Prøv å la ham bevege seg et lite skritt av gangen. 

Ønsk deg en kveld der han bare skal kose med kroppen din, for eksempel. Så kan du gi ham samme oppmerksomhet neste gang.

Lykke til. Jeg tror dere kan funke

[AnonymBruker]

2 timer siden, Moden dame skrev:

Jeg er enig med flere andre her at du kan med fordel prøve å legge episoden med fitte-skjellsordet bak deg, selv om du ble veldig oppbrakt av det. Og det var dumt av ham. Men ikke så mye mer enn det.

Det du må jobbe med er sex-livet deres, og få det opp på samme nivå som det høres ut som resten av samlivet deres er!

Og så lurer jeg på: Du fremstår som veldig verbal, argumentativt sterk, språkmektig, meningssterk og kunnskapsrik. Og da er det lett å lage helt ferdige, nærmest ugjennomtrengelige fremstillinger som er vanskelig å plukke fra hverandre og sette sammen på nye måter. Fordi de virker så overbevisende. Både for deg selv og for typen din. Har han de samme verbale gavene som deg? For selv om han har det, så kan ferdigfortolkede historier som dette virke litt lammende og overveldende. (Hvis du snakker med ham på samme måte og med samme kraft som du skriver her inne, vel å merke :)). Men dette vet du sikkert. Ikke slå ham i hodet med ord og lange argumentasjonsrekker. Still små spørsmål. Prøv å la ham bevege seg et lite skritt av gangen. 

Ønsk deg en kveld der han bare skal kose med kroppen din, for eksempel. Så kan du gi ham samme oppmerksomhet neste gang.

Lykke til. Jeg tror dere kan funke

Dette var nesten nifst å lese, for faren min pleier å omtale meg på samme måte☺ Ja, jeg har hørt det før, men jeg trengte definitivt påminnelsen (for akkurat dette kan jeg ikke snakke med faren min om), så tusen takk. Ikke minst takk for et konkret råd jeg gir meg selv en måned på å følge 🙂

Anonymkode: 6d059...19b

[AnonymBruker]

Neste gang sier du bare "fitte kan du selv være, din kuk"

Anonymkode: bf804...4a0

[AnonymBruker]

Det var med det skjellsordet mitt voldshelvete begynte, da hadde vi vært sammen i 3 mnd. 

Anonymkode: 61e4b...776

[AnonymBruker]

Innlegget hadde nok vært mer gyldig om det ikke var for at det mannlige kjønnsorgan blir like flittig brukt som skjellsord som det kvinnelige.

Anonymkode: 4a0c0...b0d

[Roci]

På 27.6.2019 den 13.25, AnonymBruker skrev:

Takk for saklig innspill. Han vil forandre seg, han ønsker å være en god elsker, men han vet ikke hvordan. Og jeg føler jeg har brukt opp alle verktøy jeg har på å prøve å lære han det. Jeg trodde det skulle gå seg til hvis jeg ga det tid, men etter to år brukte han betegnelsen på kjønnsorganet mitt som det verste skjellsordet han kunne komme på, og da røyk resten av motivasjonen min. Det vil si, jeg fortsetter jo å prøve å finne ut av det med dette innlegget. Takk for at du bidrar! Om ikke de gode egenskapene hans skulle veie opp, som de foreløpig definitivt gjør, er det jo nok av påminnelser i dette kommentarfeltet om hvilke alternativer som finnes der ute.

Anonymkode: 6d059...19b

Du sier at han ønsker å være en god elsker, men gjør han noe selv for å ta initiativ, og hva har "opplæringen" bestått i?  Opplever du ham som oppriktig interessert i å finne ut hvordan han kan gjøre det deilig for deg? Jeg synes nemlig at det høres ut som om du har forsøkt lenge og mye, uten at det har gitt resultater i særlig grad.

Jeg vet ikke om jeg helt klarer å forstå at du fortsatt tar deg nær av at han kalte deg for "fitte" under en krangel i fjor - kan dette  eventuelt løses ved at du finner en annen betegnelse på kjønnsorganet ditt?

[AnonymBruker]

Du høres jo ut som ei skikkelig fittekjærring 

Anonymkode: d7e2f...234

[Barnavregnbuen]

Jeg vet ikke om det er jeg som er rar her, men altså, han er 44 år? Han har såpass lite forhold og sex erfaring at han må læres opp? (Jeg prøver ikke å være nedlatende her, det bare slo meg som ganske uvanlig). Jeg synes du fremstår som ei dame det er jævlig mye tak i, at du får ting gjort liksom, men så virker det litt på meg som om du ikke helt ser egen verdi. Du skriver flere plasser at du ikke har tatt opp ting fordi du er redd han skal gå fra deg, og at de bra mennene allerede er tatt, og at man må finne seg i en del fordi det er vanskelig å finne noen som matcher en på alle områder. Sistnevnte er jo sant nok, men en skal være litt forsiktig med å finne seg i for mye. Du skriver også at du håper at du kan bli bedre på å sette grenser når dere får barn, det tviler jeg sterkt på. De aller færreste blir noe bedre på det når man er utslitt og mer sårbar. 

Det virker som om det er du som bærer majoriteten av ansvaret for forholdet deres, du må lære opp han (som tydelig har såpass tungt for det, at du har prøvd hele veien uten bedring). Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så sinnsykt vanskelig for han å forstå at partneren også liker å bli tatt på eller føle seg begjæret, det er jo ganske innlysende, om det da ikke rett og slett er at han er en egoist. Jeg ville også antatt at det var du som foreslo parterapi. Du virker jo også veldig opptatt av å finne løsninger, det som er synd er jo at det er han som må fikse dette problemet i deres relasjon. Det er jo han som ikke tilfredstiller deg. Å ha sex med noen er jo ikke hjernekirurgi heller, selv om man i starten selvfølgelig må lære hverandre å kjenne. Det å være interessert i partneren sin kropp er som regel noe som faller helt naturlig for de fleste, ikke noe man trenger å læres. 

Jeg synes også det var jævlig stygt av han å kalle deg «fitte», si at det var over, forsvinne i dagesvis, også attpåtil tillate seg å fortsatt være sur når han kom tilbake, og heller ikke si unnskyld. Det lover ikke så veldig bra for samlivet eller barn om det er reaksjonsmønsteret han har. I den sammenhengen så hadde skjellsordet han valgte vært det minste problemet i den rekka der. Når jeg i tidligere forhold har kalt partneren min noe såpass stygt, så har det ikke tatt lang tid før de fikk en unnskyldning, alle kan vi koke over, men da må man være såpass at man unnskylder seg. At han er såpass lite mottagelig at han ikke gidder å høre på det du opplever som et såpass stort problem i forholdet deres at sexlivet deres lider, og i tillegg sier: «Nå merker jeg at du begynner på’an igjen» og bare går å legger seg forteller mer om han enn deg. 

Når man velger å være sammen med ett menneske, og vurderer å få barn med nevnte menneske, så må man for faen kunne være litt ydmyk på egne feil og mangler. Ikke bare skuffe all skyld og alt ansvar på den andre. Da tar man hensyn, virkelig lytter til den andre, og sammen finner man løsninger begge kan leve med. Jeg skjønner at vi får en ensidig fremstilling her, og jeg håper han har gode sider, men jeg synes den uvilligheten hans til å si unnskyld skikkelig og være litt ydmyk ikke lover så bra. 

Edit: Kom på litt mer jeg synes bør være med her. Det å si at forholdet er over i krangler, er barnslig i midten av 20-åra, men på grensa til utilgivelig i en alder av 44 år. Når man er i ett forhold baserer man helst det på gjensidig tillit og respekt, når man gjør sånn som du skisserer at han holdt på, så ødelegger han tilliten og respekten. Du blir redd for at han går ifra deg, fordi han truer med det, og ikke minst går det selvfølgelig utover sexlivet deres. Jeg er iallefall sånn at jeg må føle nærhet til partner før jeg vil ha sex. Når jeg da ikke føler meg trygg på hverken at han liker kroppen min, eller at han respekterer meg og forholdet vårt nok til å oppføre seg som en 14-åring, så er det jo ikke vanskelig å skjønne at du ikke vil ha sex. Det er ikke fordi han kalte deg fitte, og at det er kvinneundertrykkende. Det er summen av alle signalene han sender gjennom oppførselen sin. Når man vil vite hvem noen er, skal man se på handlingene deres, ikke høre på ordene de sier. Ord er lette å lire av seg, handlinger derimot en genuin innsats.  

Endret 28. juni 2019 av Barnavregnbuen

[Barnavregnbuen]

21 minutter siden, Barnavregnbuen skrev:

Jeg vet ikke om det er jeg som er rar her, men altså, han er 44 år? Han har såpass lite forhold og sex erfaring at han må læres opp? (Jeg prøver ikke å være nedlatende her, det bare slo meg som ganske uvanlig). Jeg synes du fremstår som ei dame det er jævlig mye tak i, at du får ting gjort liksom, men så virker det litt på meg som om du ikke helt ser egen verdi. Du skriver flere plasser at du ikke har tatt opp ting fordi du er redd han skal gå fra deg, og at de bra mennene allerede er tatt, og at man må finne seg i en del fordi det er vanskelig å finne noen som matcher en på alle områder. Sistnevnte er jo sant nok, men en skal være litt forsiktig med å finne seg i for mye. Du skriver også at du håper at du kan bli bedre på å sette grenser når dere får barn, det tviler jeg sterkt på. De aller færreste blir noe bedre på det når man er utslitt og mer sårbar. 

Det virker som om det er du som bærer majoriteten av ansvaret for forholdet deres, du må lære opp han (som tydelig har såpass tungt for det, at du har prøvd hele veien uten bedring). Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så sinnsykt vanskelig for han å forstå at partneren også liker å bli tatt på eller føle seg begjæret, det er jo ganske innlysende, om det da ikke rett og slett er at han er en egoist. Jeg ville også antatt at det var du som foreslo parterapi. Du virker jo også veldig opptatt av å finne løsninger, det som er synd er jo at det er han som må fikse dette problemet i deres relasjon. Det er jo han som ikke tilfredstiller deg. Å ha sex med noen er jo ikke hjernekirurgi heller, selv om man i starten selvfølgelig må lære hverandre å kjenne. Det å være interessert i partneren sin kropp er som regel noe som faller helt naturlig for de fleste, ikke noe man trenger å læres. 

Jeg synes også det var jævlig stygt av han å kalle deg «fitte», si at det var over, forsvinne i dagesvis, også attpåtil tillate seg å fortsatt være sur når han kom tilbake, og heller ikke si unnskyld. Det lover ikke så veldig bra for samlivet eller barn om det er reaksjonsmønsteret han har. I den sammenhengen så hadde skjellsordet han valgte vært det minste problemet i den rekka der. Når jeg i tidligere forhold har kalt partneren min noe såpass stygt, så har det ikke tatt lang tid før de fikk en unnskyldning, alle kan vi koke over, men da må man være såpass at man unnskylder seg. At han er såpass lite mottagelig at han ikke gidder å høre på det du opplever som et såpass stort problem i forholdet deres at sexlivet deres lider, og i tillegg sier: «Nå merker jeg at du begynner på’an igjen» og bare går å legger seg forteller mer om han enn deg. 

Når man velger å være sammen med ett menneske, og vurderer å få barn med nevnte menneske, så må man for faen kunne være litt ydmyk på egne feil og mangler. Ikke bare skuffe all skyld og alt ansvar på den andre. Da tar man hensyn, virkelig lytter til den andre, og sammen finner man løsninger begge kan leve med. Jeg skjønner at vi får en ensidig fremstilling her, og jeg håper han har gode sider, men jeg synes den uvilligheten hans til å si unnskyld skikkelig og være litt ydmyk ikke lover så bra. 

Edit: Kom på litt mer jeg synes bør være med her. Det å si at forholdet er over i krangler, er barnslig i midten av 20-åra, men på grensa til utilgivelig i en alder av 44 år. Når man er i ett forhold baserer man helst det på gjensidig tillit og respekt, når man gjør sånn som du skisserer at han holdt på, så ødelegger han tilliten og respekten. Du blir redd for at han går ifra deg, fordi han truer med det, og ikke minst går det selvfølgelig utover sexlivet deres. Jeg er iallefall sånn at jeg må føle nærhet til partner før jeg vil ha sex. Når jeg da ikke føler meg trygg på hverken at han liker kroppen min, eller at han respekterer meg og forholdet vårt nok til å oppføre seg som en 14-åring, så er det jo ikke vanskelig å skjønne at du ikke vil ha sex. Det er ikke fordi han kalte deg fitte, og at det er kvinneundertrykkende. Det er summen av alle signalene han sender gjennom oppførselen sin. Når man vil vite hvem noen er, skal man se på handlingene deres, ikke høre på ordene de sier. Ord er lette å lire av seg, handlinger derimot krever en genuin innsats.