Gå til innhold

Samboeren min kalte meg "fitte" i en krangel og har ikke bedt om unnskyldning


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

14 minutter siden, keops skrev:

Leste hele innlegget ditt, faktisk😊

Adferden du beskriver høres umoden og ekkel ut. Han ser åpenbart ned på din kvinnelighet.

Gjør deg selv en tjeneste og avslutt dette forholdet. Det er veldig mange menn i verden du kan være sammen med, da er det jo unødvendig å tilbringe tid med noen som er mest forelsket i seg selv. Er utrolig turnoff med menn som bruker slikt språk , finn deg heller en normal oppegående mann- er en del av dem også 👍

Takk for at du leste hele, og takk for kommentar som hjelper meg å sortere. Umoden på dette området kan jeg være enig i, men ikke ekkel eller at han ser ned på. Han har ikke vært i et forhold med noen før meg, og foreldrene hans er gammeldagse. Han har med andre ord ingen erfaring med hvordan et forhold med to likeverdige parter fungerer.

Jeg ønsker ikke å avslutte forholdet, og han er virkelig ikke forelsket i seg selv (han var nok mer forelsket i det å ha sex). Jeg kjenner dessverre den typen også, og han er ikke slik. Ja, det er en del oppegående menn, men de er gjerne opptatt.

Anonymkode: 6d059...19b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke enig i at du er overdramatisk, jeg hadde ikke likt å ha den samme problemstillingen heller. Han virker som en fyr som har et kjipt forhold til kvinner, han ser ikke helt kvinner som "like mye menneske" som menn, og det virker som at han underbevisst har en innstilling om at menn sin personlighet og opplevelse av verden er verdt mer enn kvinnens.

Jeg forstår at du synes det er vanskelig selv om det er ett år siden, spesielt når du sikkert blir minnet på det hver gang han snakker om denne flotte kuken sin eller dere har sex uten at din nytelse også er i fokus. Har dessverre ingen tips, men ønsker deg lykke til :)

Anonymkode: 5f97c...18a

Takk for forståelsen. Kommentaren din hjelper meg å sortere tankene. Han har lite erfaring med kvinner, har ikke vært i et forhold før, og har gammeldagse foreldre. Hvor lærer menn at kvinners seksualitet er likeverdig med deres egen? Med mindre man har moderne foreldre eller er ung i dag (for jeg håper dagens gutter vokser opp med en bedre forståelse enn de som er født i forrige årundre), så lærer man det i et forhold. Vårt forhold blir altså hans "skole" i hvordan ha et likeverdig forhold til en kvinne. Og jeg må vise han den tålmodigheten mine tidligere partnere har vist meg når jeg var i mine første forhold. Skjønner at du ikke har noen tips om hvordan, men kommentaren din hjalp likevel. Takk!

Anonymkode: 6d059...19b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du leste hele, og takk for kommentar som hjelper meg å sortere. Umoden på dette området kan jeg være enig i, men ikke ekkel eller at han ser ned på. Han har ikke vært i et forhold med noen før meg, og foreldrene hans er gammeldagse. Han har med andre ord ingen erfaring med hvordan et forhold med to likeverdige parter fungerer.

Jeg ønsker ikke å avslutte forholdet, og han er virkelig ikke forelsket i seg selv (han var nok mer forelsket i det å ha sex). Jeg kjenner dessverre den typen også, og han er ikke slik. Ja, det er en del oppegående menn, men de er gjerne opptatt.

Anonymkode: 6d059...19b

Ja, men da står du igjen med det siste alternativet: Å få det til å fungere. Hvordan skal du få det til å fungere, når dere fortsatt ikke er ferdige med en krangel dere hadde for ett år siden? Når han ikke sier unnskyld? Når dere ikke klaffer seksuelt?

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du leste hele, og takk for kommentar som hjelper meg å sortere. Umoden på dette området kan jeg være enig i, men ikke ekkel eller at han ser ned på. Han har ikke vært i et forhold med noen før meg, og foreldrene hans er gammeldagse. Han har med andre ord ingen erfaring med hvordan et forhold med to likeverdige parter fungerer.

Jeg ønsker ikke å avslutte forholdet, og han er virkelig ikke forelsket i seg selv (han var nok mer forelsket i det å ha sex). Jeg kjenner dessverre den typen også, og han er ikke slik. Ja, det er en del oppegående menn, men de er gjerne opptatt.

Anonymkode: 6d059...19b

Hei, du må jo bare finne ut selv hva du skal gjøre, men jeg tror du etterhvert vil komme til en konklusjon som ligger nærmere min enn hva du gjør nå, hvis situasjonen er slik fu beskriver. Nedlatende språkbruk er et sterkt signal om at han ser ned på deg og din kvinnelighet dessverre.

Hvis han ikke var forelsket i seg selv men i det å ha sex vil jeg tro han hadde behandlet deg annerledes, du beskriver en mann som ikke virker interessert i underlivet ditt annet enn for egen tilfredsstillelse og bruke det som skjellsord. En mann som elsker å ha sex med deg som likeverdig partner ville aldri ha oppført seg slik.

Lykke til, håper ting retter seg.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erfaring eller ikke, en normalt utrustet mann ønsker å utforske og tilfredsstille sin kvinne - også fordi han tenner enormt på det selv

Anonymkode: 9bbdd...ae3

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Roci skrev:

Folk forandrer seg ikke med mindre de selv vil, TS, så det spørs vel om du kan forvente noe der. Da koker det ned til om du synes at de gode egenskapene hans veier opp for de dårlige i tilstrekkelig grad til at du føler at du fortsatt kan være sammen med ham.

Takk for saklig innspill. Han vil forandre seg, han ønsker å være en god elsker, men han vet ikke hvordan. Og jeg føler jeg har brukt opp alle verktøy jeg har på å prøve å lære han det. Jeg trodde det skulle gå seg til hvis jeg ga det tid, men etter to år brukte han betegnelsen på kjønnsorganet mitt som det verste skjellsordet han kunne komme på, og da røyk resten av motivasjonen min. Det vil si, jeg fortsetter jo å prøve å finne ut av det med dette innlegget. Takk for at du bidrar! Om ikke de gode egenskapene hans skulle veie opp, som de foreløpig definitivt gjør, er det jo nok av påminnelser i dette kommentarfeltet om hvilke alternativer som finnes der ute.

Anonymkode: 6d059...19b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Erfaring eller ikke, en normalt utrustet mann ønsker å utforske og tilfredsstille sin kvinne - også fordi han tenner enormt på det selv

Anonymkode: 9bbdd...ae3

Takk for saklig innspill. Det har vært min erfaring så langt også, det er derfor jeg reagerer. Men ingen regel uten unntak, og det finnes tydeligvis menn som ikke tenner på dette. Eller kanskje jeg var en dårlig "lærer" for akkurat denne mannen.

Anonymkode: 6d059...19b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Jesus for at samboeren min er i vater, ei dame som ikke klarer å gi slipp på en gammel krangel hadde jeg blitt gal av. 

TS, oppsøk mental og profesjonell hjelp. Det trenger du

Anonymkode: 59d31...e3f

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, keops skrev:

Hei, du må jo bare finne ut selv hva du skal gjøre, men jeg tror du etterhvert vil komme til en konklusjon som ligger nærmere min enn hva du gjør nå, hvis situasjonen er slik fu beskriver. Nedlatende språkbruk er et sterkt signal om at han ser ned på deg og din kvinnelighet dessverre.

Hvis han ikke var forelsket i seg selv men i det å ha sex vil jeg tro han hadde behandlet deg annerledes, du beskriver en mann som ikke virker interessert i underlivet ditt annet enn for egen tilfredsstillelse og bruke det som skjellsord. En mann som elsker å ha sex med deg som likeverdig partner ville aldri ha oppført seg slik.

Lykke til, håper ting retter seg.

Takk igjen. Jeg er også redd jeg etterhvert vil komme til en konklusjon som ligger nærmere din. Det er vel derfor jeg har gått til det skritt å lufte det her. Jeg trenger å høre hva andre tenker, for da blir det tydeligere hva jeg selv tenker, men jeg ønsker ikke å henge ham ut for noen jeg kjenner. Men ja, det er et par ting i dette forholdet som skurrer når det gjelder kjønnsbalansen. Til gjengjeld er jeg ikke bare lett å leve med jeg heller. Det er jo ingen gjennom et langt forhold - det svinger, og i hvert fall de første årene. Med mindre jeg skulle ha voldsomt flaks, tror jeg valget står mellom å leve med ham eller alene. Jeg har altfor mye livserfaring til å tro på voldsomt flaks, og uansett orker jeg ikke utsette meg for flere idioter og drittsekker i jakten på flaksen. Takk for lykkeønskning.

Anonymkode: 6d059...19b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Samboeren min og jeg hadde en voldsom krangel i fjor høst. Krangelen kom fordi vi begge var slitne etter mye motgang både med jobb og helse, og begge var litt blinde for hva den andre bidro med. Det kulminerte med at samboeren min kalte meg "fitte", sa at forholdet vårt er over, og så strøk på dør. Dette var søndag ettermiddag, og fordi han skulle på en konferanse med overnatting dagen etter, valgte han å dra dit tidlig, og kom derfor ikke hjem før på tirsdag ettermiddag. Etter to døgn hadde han roet seg litt, men var fortsatt "på hugget". Jeg hadde i mellomtiden pendlet mellom raseri over det han kalte meg og at han gikk fra meg i en krangel, og dyp fortvilelse over at forholdet til den mannen jeg elsker kanskje var over. Noen av de tankene som tumlet i hodet mitt i disse to døgnene var hvordan skal jeg kunne oppdra barn med en mann som mener "fitte" er et skjellsord (vi prøver å få barn), og hvordan skal jeg klare å ha sex med en mann som mener "fitte" er et skjellsord.

Jeg kan legge til at da vi ble sammen reagerte jeg på at han viste så liten interesse for å bli kjent med kroppen min. Jeg er vant til at i nye seksuelle forhold er man opptatt av å finne ut av hva partneren liker, følger med på signaler, er mer opptatt av å gi enn å få, og er forelsket i den andres kropp. Ikke noe av dette syntes å gjelde for han. Noe av det kunne skrives på kontoen for at han var seksuelt uerfaren, men selv etter flere vennlige beskjeder ble det liten forandring. For eksempel snakket han gjerne om kuken sin, som etter en stund fikk et navn, og forelsket som jeg var var jeg selvfølgelig med på det. Men han snakket ikke om fitta mi og brukte ikke det navnet den fikk. Når jeg forsøkte å veve fitta mi inn i samtalen om kuken hans, som en "likeverdig partner", ble det ignorert. P.g.a. dette og veldig mye annen ubalanse i vårt seksuelle forhold fikk jeg etter hvert en klar følelse av at i hans øyne var hans kropp og tilfredsstillelse i fokus, og min kropp var et verktøy for å oppnå dette. I mine øyne er det litt som forskjellen på julaften når du er barn og når du er voksen. Når du er barn er det helt klart morsomst å få gaver. Når du er voksen er det gøy å få da også, men morsomst å gi og se gleden hos mottakeren. Samboeren min er 44 og må bli fratatt brannbilen for at han skal huske at han har pakker å gi bort også.

Med andre ord, da han skulle kalle meg det styggeste han klarte å komme på, var det kanskje første gang han sa "fitte". Så da han kom hjem etter to døgn startet jeg en rolig samtale, der jeg etter hvert kom inn på hva han hadde kalt meg. Jeg sa noe sånt som at jeg tror ikke du som mann kan forestille deg hvordan det er, for ordet "kuk" har ikke den samme slagkraften i vår kultur, det er ikke nedsettende på samme måte. Kan du forestille deg at du like gjerne kunne kalt meg "kuk" som "fitte" i den situasjonen? Nei, og det er fordi du også er enig i at det ikke slår like hardt. Den nærmeste sammenligningen vi kommer er hvis du hadde vært svart og jeg hadde kalt deg "svarting". Kan du forestille deg hvor nedverdigende det er å bli kalt av partneren sin? Jeg trenger at du ber om unnskyldning. (Jeg kan legge til at jeg mange ganger har bedt om unnskyldning til han på eget initiativ for langt mindre ting. Han kan da be om unnskyldning til meg også hvis det har vært en krangel, men ikke alltid, og aldri på eget initiativ.)

Svaret hans var "du kan godt få en unnskyldning". Stillhet. Så gjentok han "du kan godt få en unnskyldning, men nå hører jeg at du begynner på'n igjen, så nå går jeg og legger med". Jeg ble rasende over denne demonstrative ikke-unnskyldningen som bare gjorde det enda verre, men sa ingenting i frykt for at det ville være dråpen som fikk han til å gå fra meg. Siden er dette ikke blitt nevnt. Kanskje med unntak av da han i parterapi sa at han hadde kalt meg "grusomme ting" når vi kranglet, men det er det. Jeg har de siste månedene forklart ved to anledninger at jeg synes det er vanskelig å ha sex med ham når han etter å ha vist så liten interesse for fitta mi bruker "fitte" som det styggeste ordet han kan si til meg. Det har han signalisert at han forstår, men fortsatt ingen unnskyldning. Sist gang vi skulle ha sex gadd han knapt å ta på meg, så da avsluttet jeg og ga han forklaringen over. Jeg kan ikke se for meg at jeg vil klare å ha sex med han igjen uten at det blir en forandring og uten at jeg får en unnskyldning. På dette tidspunktet synes jeg heller ikke han fortjener å få ha sex med meg.

Så hva gjør jeg? Dette er altfor lite til at jeg ønsker å gå fra han, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal leve med det eller få en forandring.

Jeg vil legge til at det kun er seksuelt han er selvopptatt, ellers er han mindre selvopptatt enn meg. Han er snill, omtenksom og smart, men ikke den beste på å forstå egne følelser eller snakke om dem. Han kan bli rasende, men det kan jeg også, så det er ikke et problemet i denne historien. Forskjellen på oss der er at jeg har lært av erfaring at du ikke kan ta tilbake slemme ting du har sagt i raseri, så jeg biter i meg det jeg har lyst til å kalle ham.


 

Anonymkode: 6d059...19b

Fitte er jo ikke galt å bli kalt, ser ikke på det som negativt ord lenger jeg 😄 Tar det heller som kompliment. Fitta mi er jo fin! Og de fleste andre ftter er vel også fine ! 😄 

Hadde han kalt deg hore, eller drittsekk eller jævla søppel ja da skjønner jeg du hadde vært lei deg og sint enda, men fitte? Nei vet du hva altså. Du overdriver så sinnsykt. Let it go!

Anonymkode: 891bc...095

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok.

Her er problemet at TS ikke fikk satt foten ned, og ikke fikk reagere.

Det var mannen som satte foten ned ved å gå.

TS fikk dobbeltulempe, skjellsord og var ikke den som avsluttet/satte foten ned. Dvs. trådstarter har svelget et nederlag, og ved å akseptere reaksjonen, også akseptert skyld. Sånn det funker psykologisk.

TS må bare innse at konflikter krever to, og at trådstarters kompromissløse væremåte innebærer at hun eller han må akseptere flere konflikter. Skyld er et religiøst begrep, resten av tilværelsen handler om årsakssammenhenger.

TS for bare finne ut om hun har størst behov for selvrespekt og hevn, eller om hun har større behov for intimitet og nærhet, og så velge å skyte seg selv i foten videre, eller finne en mer konstruktiv tilnærming til konflikthåndtering, som sannsynligvis innebærer en del jobbing.

Og hvis det involverer KG, nødvendigvis anklager om psykisk sykdom, forslag om tvangsinnleggelse og fjerndiagnostisering i n-te potens.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Ja, men da står du igjen med det siste alternativet: Å få det til å fungere. Hvordan skal du få det til å fungere, når dere fortsatt ikke er ferdige med en krangel dere hadde for ett år siden? Når han ikke sier unnskyld? Når dere ikke klaffer seksuelt?

Det er jo det jeg spør om hjelp til her 😄 Men jeg ser hva du sier. Krangelen var for et halvt år siden (men ja, det er en stund siden), og hadde ikke jeg vært så redd for at han skulle gå fra meg igjen, hadde jeg tatt det da. Så trodde jeg at jeg var noenlunde ferdig med det, og så har jeg oppdaget at jeg ikke er det, fordi sexlivet vårt er så skakkjørt. Hadde jeg vært trygg på at han egentlig elsker kroppen min, kunne jeg avfeid det han sa som en glipp. Og jeg tror at hadde vi fått en litt annen start på forholdet vårt, kunne sexlivet fint ha gått seg til noenlunde. Og jeg tror at han vil be om unnskyldning hvis jeg tar det opp på riktig måte, men jeg er så sint for dette at det fort blir anklagende, og da går han i forsvar, noe de fleste gjør i en slik situasjon. Så jeg tror kanskje jeg kan få det til å fungere hvis jeg finner en inngang til å snakke ordentlig om det. Takk igjen for innspill.

Anonymkode: 6d059...19b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for saklig innspill. Det har vært min erfaring så langt også, det er derfor jeg reagerer. Men ingen regel uten unntak, og det finnes tydeligvis menn som ikke tenner på dette. Eller kanskje jeg var en dårlig "lærer" for akkurat denne mannen.

Anonymkode: 6d059...19b

Da er det kanskje på tide å leke "streng lærerinne" og fortelle ham at det er bare en regel når det gjelder sex: Nemlig damene først. Og så må du gjennomføre det.

Anonymkode: 9bbdd...ae3

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo det jeg spør om hjelp til her 😄 Men jeg ser hva du sier. Krangelen var for et halvt år siden (men ja, det er en stund siden), og hadde ikke jeg vært så redd for at han skulle gå fra meg igjen, hadde jeg tatt det da. Så trodde jeg at jeg var noenlunde ferdig med det, og så har jeg oppdaget at jeg ikke er det, fordi sexlivet vårt er så skakkjørt. Hadde jeg vært trygg på at han egentlig elsker kroppen min, kunne jeg avfeid det han sa som en glipp. Og jeg tror at hadde vi fått en litt annen start på forholdet vårt, kunne sexlivet fint ha gått seg til noenlunde. Og jeg tror at han vil be om unnskyldning hvis jeg tar det opp på riktig måte, men jeg er så sint for dette at det fort blir anklagende, og da går han i forsvar, noe de fleste gjør i en slik situasjon. Så jeg tror kanskje jeg kan få det til å fungere hvis jeg finner en inngang til å snakke ordentlig om det. Takk igjen for innspill.

Anonymkode: 6d059...19b

Et kommunikasjonstips: Kommuniser minst mulig med sinne og mest mulig med følelsene som ligger bak det sinnet.

Hvis du sier: "Jeg er lei meg fordi jeg er redd for at du ikke egentlig liker kroppen min", så er det et ikke-anklagende utsagn, for eksempel. Og det bør vekke tankevirksomhet hos en partner som tross alt skal ønske ditt eget beste. Eller: "Grunnen til at jeg ble så usaklig lei meg for at du sa "fitte", var at det trykket på den dårlige selvtilliten min". For eksempel.

Endret av CamillaCollett
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fitte er jo ikke galt å bli kalt, ser ikke på det som negativt ord lenger jeg 😄 Tar det heller som kompliment. Fitta mi er jo fin! Og de fleste andre ftter er vel også fine ! 😄 

Hadde han kalt deg hore, eller drittsekk eller jævla søppel ja da skjønner jeg du hadde vært lei deg og sint enda, men fitte? Nei vet du hva altså. Du overdriver så sinnsykt. Let it go!

Anonymkode: 891bc...095

Fitta mi er også fin! Så når han som skal elske kroppen min står der så rasende at han nesten eksploderer, så rasende at han går fra meg, og "fitte" er det siste han kaller meg, så sier det seg selv at for han har dette ordet samme klang som nettopp "hore". Og nettopp det er problemet jeg beskriver mer grundig i innlegget mitt.

Et ord får betydning gjennom kontekst. Det er derfor "fitte" brukt i en slik sammenheng som jeg beskriver har en helt annen betydning enn den du viser til. Jeg skulle ønske det var så enkelt som du sier, men du underdriver så sinnsykt sammenhengen mellom språk og samfunn. Let it go 😉

Anonymkode: 6d059...19b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bli kalt fitte, tror jeg ‘bare’ var dråpen som fikk det til å renne over for TS. Hun er sammen med en umoden gutt på 44 år. 

Hun tror hun kan forandre han, og vil derfor ikke avslutte forholdet. 

Da må hun bare fortsette å leve med gutten sin. Å tro at det skal bli noe bedre med å få barn, er å tro på julenissen. 

Han vil aldri bli en god elsker, han er altfor selvopptatt til det. 

Anonymkode: aab66...37b

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er det kanskje på tide å leke "streng lærerinne" og fortelle ham at det er bare en regel når det gjelder sex: Nemlig damene først. Og så må du gjennomføre det.

Anonymkode: 9bbdd...ae3

Haha, noe forteller meg at jeg nå vet litt om hva du tenner på. Bare så synd at jeg tenner på "strenge lærere" 😄 Med andre ord må jeg starte lærerutdanning.

Anonymkode: 6d059...19b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du fremstår som ganske krevende å leve med, men han høres på sin side ut som en brunstig tenåring i en voksen manns kropp. 44 år, da tror jeg heller ikke du skal håpe på all verdens fremgang heller. Håp i beste fall på noen småjusteringer.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fitta mi er også fin! Så når han som skal elske kroppen min står der så rasende at han nesten eksploderer, så rasende at han går fra meg, og "fitte" er det siste han kaller meg, så sier det seg selv at for han har dette ordet samme klang som nettopp "hore". Og nettopp det er problemet jeg beskriver mer grundig i innlegget mitt.

Et ord får betydning gjennom kontekst. Det er derfor "fitte" brukt i en slik sammenheng som jeg beskriver har en helt annen betydning enn den du viser til. Jeg skulle ønske det var så enkelt som du sier, men du underdriver så sinnsykt sammenhengen mellom språk og samfunn. Let it go 😉

Anonymkode: 6d059...19b

Okey, be it then. Vær drama queen på noe som skjedde ifjor. Bare lek stakkars liten jente ssom har blitt skadet. Liker du ikke slikt for du slå opp. Noen ting lar man bare gå.

Anonymkode: 891bc...095

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Samboeren min og jeg hadde en voldsom krangel i fjor høst. Krangelen kom fordi vi begge var slitne etter mye motgang både med jobb og helse, og begge var litt blinde for hva den andre bidro med. Det kulminerte med at samboeren min kalte meg "fitte", sa at forholdet vårt er over, og så strøk på dør. Dette var søndag ettermiddag, og fordi han skulle på en konferanse med overnatting dagen etter, valgte han å dra dit tidlig, og kom derfor ikke hjem før på tirsdag ettermiddag. Etter to døgn hadde han roet seg litt, men var fortsatt "på hugget". Jeg hadde i mellomtiden pendlet mellom raseri over det han kalte meg og at han gikk fra meg i en krangel, og dyp fortvilelse over at forholdet til den mannen jeg elsker kanskje var over. Noen av de tankene som tumlet i hodet mitt i disse to døgnene var hvordan skal jeg kunne oppdra barn med en mann som mener "fitte" er et skjellsord (vi prøver å få barn), og hvordan skal jeg klare å ha sex med en mann som mener "fitte" er et skjellsord.

Jeg kan legge til at da vi ble sammen reagerte jeg på at han viste så liten interesse for å bli kjent med kroppen min. Jeg er vant til at i nye seksuelle forhold er man opptatt av å finne ut av hva partneren liker, følger med på signaler, er mer opptatt av å gi enn å få, og er forelsket i den andres kropp. Ikke noe av dette syntes å gjelde for han. Noe av det kunne skrives på kontoen for at han var seksuelt uerfaren, men selv etter flere vennlige beskjeder ble det liten forandring. For eksempel snakket han gjerne om kuken sin, som etter en stund fikk et navn, og forelsket som jeg var var jeg selvfølgelig med på det. Men han snakket ikke om fitta mi og brukte ikke det navnet den fikk. Når jeg forsøkte å veve fitta mi inn i samtalen om kuken hans, som en "likeverdig partner", ble det ignorert. P.g.a. dette og veldig mye annen ubalanse i vårt seksuelle forhold fikk jeg etter hvert en klar følelse av at i hans øyne var hans kropp og tilfredsstillelse i fokus, og min kropp var et verktøy for å oppnå dette. I mine øyne er det litt som forskjellen på julaften når du er barn og når du er voksen. Når du er barn er det helt klart morsomst å få gaver. Når du er voksen er det gøy å få da også, men morsomst å gi og se gleden hos mottakeren. Samboeren min er 44 og må bli fratatt brannbilen for at han skal huske at han har pakker å gi bort også.

Med andre ord, da han skulle kalle meg det styggeste han klarte å komme på, var det kanskje første gang han sa "fitte". Så da han kom hjem etter to døgn startet jeg en rolig samtale, der jeg etter hvert kom inn på hva han hadde kalt meg. Jeg sa noe sånt som at jeg tror ikke du som mann kan forestille deg hvordan det er, for ordet "kuk" har ikke den samme slagkraften i vår kultur, det er ikke nedsettende på samme måte. Kan du forestille deg at du like gjerne kunne kalt meg "kuk" som "fitte" i den situasjonen? Nei, og det er fordi du også er enig i at det ikke slår like hardt. Den nærmeste sammenligningen vi kommer er hvis du hadde vært svart og jeg hadde kalt deg "svarting". Kan du forestille deg hvor nedverdigende det er å bli kalt av partneren sin? Jeg trenger at du ber om unnskyldning. (Jeg kan legge til at jeg mange ganger har bedt om unnskyldning til han på eget initiativ for langt mindre ting. Han kan da be om unnskyldning til meg også hvis det har vært en krangel, men ikke alltid, og aldri på eget initiativ.)

Svaret hans var "du kan godt få en unnskyldning". Stillhet. Så gjentok han "du kan godt få en unnskyldning, men nå hører jeg at du begynner på'n igjen, så nå går jeg og legger med". Jeg ble rasende over denne demonstrative ikke-unnskyldningen som bare gjorde det enda verre, men sa ingenting i frykt for at det ville være dråpen som fikk han til å gå fra meg. Siden er dette ikke blitt nevnt. Kanskje med unntak av da han i parterapi sa at han hadde kalt meg "grusomme ting" når vi kranglet, men det er det. Jeg har de siste månedene forklart ved to anledninger at jeg synes det er vanskelig å ha sex med ham når han etter å ha vist så liten interesse for fitta mi bruker "fitte" som det styggeste ordet han kan si til meg. Det har han signalisert at han forstår, men fortsatt ingen unnskyldning. Sist gang vi skulle ha sex gadd han knapt å ta på meg, så da avsluttet jeg og ga han forklaringen over. Jeg kan ikke se for meg at jeg vil klare å ha sex med han igjen uten at det blir en forandring og uten at jeg får en unnskyldning. På dette tidspunktet synes jeg heller ikke han fortjener å få ha sex med meg.

Så hva gjør jeg? Dette er altfor lite til at jeg ønsker å gå fra han, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal leve med det eller få en forandring.

Jeg vil legge til at det kun er seksuelt han er selvopptatt, ellers er han mindre selvopptatt enn meg. Han er snill, omtenksom og smart, men ikke den beste på å forstå egne følelser eller snakke om dem. Han kan bli rasende, men det kan jeg også, så det er ikke et problemet i denne historien. Forskjellen på oss der er at jeg har lært av erfaring at du ikke kan ta tilbake slemme ting du har sagt i raseri, så jeg biter i meg det jeg har lyst til å kalle ham.


 

Anonymkode: 6d059...19b

Syns du blåser dette ut av proporsjoner. Er da et helt vanlig skjellsord. Det du burde reagere på er ubalansen i forholdet generelt. Ikke at han en gang i sitt liv kalte deg fitte. 

Endret av Maleficenta
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...