Synes dere at mobbernes foreldre sviktet stort et sted?

[AnonymBruker]

Siden de ikke har maktet å oppdra barna til å bli empatiske, hyggelige og fine mennesker?

Anonymkode: 6ab3b...540

[AnonymBruker]

Åh herre... ja, for alt er jo foreldrenes feil.

Den verste mobberen på min skole var datter av en psykolog og en barnelege... så jeg tror ikke akkurat det skortet på foreldrenes evner der. 

Anonymkode: a17fd...0d3

[Måbarefåsiat...]

Den største svikten er når barn mobber og foreldrene avfeier det med "barn er barn". Det er et svik mot eget barn. 

[Aragorn ll Elessar]

Problemet er at mange foreldre nekter å tro at gullungene deres kan gjøre noe galt.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Åh herre... ja, for alt er jo foreldrenes feil.

Anonymkode: a17fd...0d3

Nei men foreldre har ansvar og ta tak i sine barn når de gjør noe galt.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den verste mobberen på min skole var datter av en psykolog og en barnelege... så jeg tror ikke akkurat det skortet på foreldrenes evner der. 

Anonymkode: a17fd...0d3

Det kan skorte på evner i alle samfunnslag. Merkelig og lite opplyst å tro noe annet.

Anonymkode: 6ab3b...540

[AnonymBruker]

Nei ikke nødvendigvis 

Anonymkode: a70bd...7d2

[AnonymBruker]

I noen få tilfeller blir nok barn mobbere for å unngå bli mobbet eller fordi de har opplevd hendelser utenfor familien som har preget dem. Som for eks seksuelt misbruk av onkel

Men i mange tilfeller har foreldrene feilet, ja. De har ikke lært opp barnet sitt til å bli trygt, empatisk og reflekterende. De har ikke lært barnet hvordan de kan få selvtillit og føle mestring ved å beskytte heller enn å plage. 

Anonymkode: 418a8...155

[Dumi]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Åh herre... ja, for alt er jo foreldrenes feil.

Den verste mobberen på min skole var datter av en psykolog og en barnelege... så jeg tror ikke akkurat det skortet på foreldrenes evner der. 

Anonymkode: a17fd...0d3

Så da er hun unnsyldt da? Og foreldrene er også unnsyldt siden de har en god utdanning? Hvem mener du da har sylden for at dette barnet mobbet? 

[AnonymBruker]

Jeg ble utsatt for alvorlig mobbing under hele oppveksten min. Endte med politisak mot halve trinnet mitt og psykisk sykdom, blant annet. Helt ærlig så er jeg litt delt.

For noen mobbere har nok foreldrene sviktet. Men for noen mobbere prøver foreldrene alt de kan, men skolen følger ikke opp.

Foreldrene mine har opplevd at de har tatt kontakt med foreldre etter ordentlig vonde hendelser fordi skolen ikke ville gjøre noe, og fått høre ting fra foreldrene som viser at de virkelig gir faen. De har også opplevd det motsatte. To elever knuste brillene mine, og skolen fnøs av det og sa at vi skulle bruke vår private forsikring på noe som skolen skal ordne opp i. Mamma var ikke interessert i at skolen skulle betale for nye, hun var bare interessert i at de skulle bry seg. Da ringte mamma til foreldrene til de to elevene, og det er her poenget mitt med at dette er delt kommer inn.

Elev 1s foreldre hadde ikke fått beskjed av skolen om hva barnet deres hadde gjort. De mente at det var min skyld at barnet deres hadde tatt brillene mine fra meg (mens jeg hadde dem på), hoppet på dem og latt dem ligge igjen på bakken. Mamma prøvde å forklare at dette ikke var greit, og om leveringstiden og prisen på brillene mine. "Samma faen for meg, det er ikke mitt problem at dere ikke har reservebriller." var noe av det foreldrene sa, de slang på røret.

Elev 2s mor hadde ikke fått beskjed av skolen hun heller. Men her var saken en helt annen. Barnet hennes hadde ADHD med store atferdsvansker, og fikk oppfølging fra helsevesenet og barnevernet. Moren hadde en avtale med skolen om at hun skulle ha beskjed med en gang om barnet hadde gjort noe som ikke var greit, og hadde det vært 0 dårlig oppførsel i løpet av skoleuka, så fikk barnet en premie fredag kveld. Velge film eller middag, for eksempel. Moren gråt og var kjempeskuffa og lei seg. Hun hadde dårlig samvittighet for hva barnet hadde gjort, og for at hun lot barnet få premien sin for god oppførsel rett før mamma ringte. Denne moren kom senere på kvelden på døra for å prate med mamma om barnet hadde gjort flere ting tidligere, og det hadde det, men skolen hadde ikke sagt ifra.

De endte med å flytte kort tid senere, kun fordi skolen ikke fulgte opp avtalene skolen hadde med helsevesenet og barnevernet om rapportering av dårlig oppførsel.

 

I elev 1 sin "sak" er jeg enig i at det er foreldrene som har sviktet. Det baserer jeg på lang erfaring med både eleven og foreldrene. I elev 2 sin "sak" er jeg uenig, for moren prøvde alt hun kunne, og fikk i tillegg hjelp fra fagfolk utenfra. Her sviktet skolen.

Anonymkode: ffef6...e92

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Åh herre... ja, for alt er jo foreldrenes feil.

Den verste mobberen på min skole var datter av en psykolog og en barnelege... så jeg tror ikke akkurat det skortet på foreldrenes evner der. 

Anonymkode: a17fd...0d3

Jo det kan det virkelig gjøre, en utdannelse definerer ikke omsorgsevne 😳

Anonymkode: 00da1...986

[AnonymBruker]

Mobbernes foreldre har et kjempeansvar for å sørge for at mobbing stopper. Skjer ikke det så har de sviktet enormt i foreldrerollen. 

For dette er ikke skolens ansvar eller noen andre. Det er foreldrene til barnet. Om jeg fikk vite at mitt barn mobbet og ikke lot seg stoppe av tiltak på skolen ville jeg først blitt sjokkert fordi vi alltid har hatt dialog rundt slikt hjemme. Deretter ville jeg gitt barnet mitt beskjed om at jeg fra denne dag skal følge deg på skolen (og andre steder mobbing foregår, ha totalt innsyn i din mobilbruk osv.) helt til du klarer å la være å plage andre. Når jeg ser at du klarer det skal du få tilbake den vanlige hverdagen din ☺️👍🏼 Frem til da er vi meeeget close ♥️

Om jeg så måtte gått til fastlegen og fått sykemelding pga psykisk stress (for stress hadde jeg virkelig hatt) så hadde jeg gjort det, saksøk meg. 

Anonymkode: 00da1...986

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Åh herre... ja, for alt er jo foreldrenes feil.

Den verste mobberen på min skole var datter av en psykolog og en barnelege... så jeg tror ikke akkurat det skortet på foreldrenes evner der. 

Anonymkode: a17fd...0d3

Kan du alt om barneoppdragelse og medmenneskelighet om du har studert psykologi eller medisin? Har de studert sosial samspill mellom barn, og vet hvordan de kan forebygge mobbing fra barnehagealder? Er dette del av medisin/psykologi-utdannelsene? Eller er det bare fordi de har høy utdannelse at du mener de evner? 

Jeg tenker at det viktigste er at du viser barnet ditt omsorg og ser det. Bruker tid på å snakke med barnet ditt og at barnet får en trygg og god oppvekst. Snakker om følelser og sosialt samspill. Tar tak i det tidlig om barnet slår/ snakker stygt. Samarbeider godt med barnehage og skole. Er flink til å bidra til å inkludere både eget og andres barn i sosiale sammenhenger. Man kan ikke vifte med vitnemålet fra mastergraden sin og si at man har gjort sitt beste. «Jeg har en god utdannelse, så det er ikke min feil at barnet mitt mobber». Det bør være nulltoleranse for mobbing i familier også. 

 

Anonymkode: e3e90...b1e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Siden de ikke har maktet å oppdra barna til å bli empatiske, hyggelige og fine mennesker?

Anonymkode: 6ab3b...540

Ikke alltid foreldre vet hva som skjer utenfor husets vegger.. Npen "engler" kan være de verste mobberne.. Noen har kanskje lært det hjemmifra..Andre har det ondt og lar det gå ut over andre..Mens noen bare er ond? 

Anonymkode: 9550b...4dd

[Jadzia]

Både og. For det er ikke til å stikke under en stol at unger lærer mye fra de voksne rundt seg. Eller at mange foreldre av barn som mobber enten ikke ser problemet med måten barna er på, eller nekter for at de kan gjøre noe galt. Men man skal ikke skjære alle under en kam heller, for det er mange unger som bare henger seg på lederne eller som prøver å tøffe seg. Eller rett og slett har det vanskelig og tar det utover andre. Så man må se helheten. Men foreldre som nekter å gjøre noe med situasjonene som oppstår, burde vært filleristet litt.

[SoWhat?]

Det er en leder alltid. Da tenker jeg at foreldre har feilet et sted, eller at de er de som snakker nedlatende om andre selv. Barn plukker alt for lett opp hvordan foreldre snakker om andre. Så kan det være omsorgssvikt inne i bildet. 

De som henger med mobberen/lederen er redde for å selv bli offer. Det må vi ha forståelse for.

Men. Det er en ting jeg ikke kan fatte og begripe, og det er at voksne blir rasende, engasjerte og demonstrerer mot alt mulig annet. Som de bompengegreiene. DA vekkes engasjement og sinne. Men mobbing, nei, der svikter vi. Jeg skjønner det ikke. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble utsatt for alvorlig mobbing under hele oppveksten min. Endte med politisak mot halve trinnet mitt og psykisk sykdom, blant annet. Helt ærlig så er jeg litt delt.

For noen mobbere har nok foreldrene sviktet. Men for noen mobbere prøver foreldrene alt de kan, men skolen følger ikke opp.

Foreldrene mine har opplevd at de har tatt kontakt med foreldre etter ordentlig vonde hendelser fordi skolen ikke ville gjøre noe, og fått høre ting fra foreldrene som viser at de virkelig gir faen. De har også opplevd det motsatte. To elever knuste brillene mine, og skolen fnøs av det og sa at vi skulle bruke vår private forsikring på noe som skolen skal ordne opp i. Mamma var ikke interessert i at skolen skulle betale for nye, hun var bare interessert i at de skulle bry seg. Da ringte mamma til foreldrene til de to elevene, og det er her poenget mitt med at dette er delt kommer inn.

Elev 1s foreldre hadde ikke fått beskjed av skolen om hva barnet deres hadde gjort. De mente at det var min skyld at barnet deres hadde tatt brillene mine fra meg (mens jeg hadde dem på), hoppet på dem og latt dem ligge igjen på bakken. Mamma prøvde å forklare at dette ikke var greit, og om leveringstiden og prisen på brillene mine. "Samma faen for meg, det er ikke mitt problem at dere ikke har reservebriller." var noe av det foreldrene sa, de slang på røret.

Elev 2s mor hadde ikke fått beskjed av skolen hun heller. Men her var saken en helt annen. Barnet hennes hadde ADHD med store atferdsvansker, og fikk oppfølging fra helsevesenet og barnevernet. Moren hadde en avtale med skolen om at hun skulle ha beskjed med en gang om barnet hadde gjort noe som ikke var greit, og hadde det vært 0 dårlig oppførsel i løpet av skoleuka, så fikk barnet en premie fredag kveld. Velge film eller middag, for eksempel. Moren gråt og var kjempeskuffa og lei seg. Hun hadde dårlig samvittighet for hva barnet hadde gjort, og for at hun lot barnet få premien sin for god oppførsel rett før mamma ringte. Denne moren kom senere på kvelden på døra for å prate med mamma om barnet hadde gjort flere ting tidligere, og det hadde det, men skolen hadde ikke sagt ifra.

De endte med å flytte kort tid senere, kun fordi skolen ikke fulgte opp avtalene skolen hadde med helsevesenet og barnevernet om rapportering av dårlig oppførsel.

 

I elev 1 sin "sak" er jeg enig i at det er foreldrene som har sviktet. Det baserer jeg på lang erfaring med både eleven og foreldrene. I elev 2 sin "sak" er jeg uenig, for moren prøvde alt hun kunne, og fikk i tillegg hjelp fra fagfolk utenfra. Her sviktet skolen.

Anonymkode: ffef6...e92

Ingen av disse foreldrene høres ut som gode foreldre. Belønning for god oppførsel gjennom en hel uke? Som om ungen bare kan skru av ADHD-diagnosen så lenge han kommer på at han får velge middag på fredag? Å knekke noens briller er noe annet, jeg sier ikke at det er en del av diagnosen. Men jeg reagerer på at barnet har en trussel hengende over seg... Så ja, alle disse foreldrene feilet. 

Anonymkode: 81e2f...dee

[AnonymBruker]

Sikkert i en del tilfeller, men noen barn er jo bare psykopatiske, det har lite med foreldrene å gjøre.

Anonymkode: 067d0...960

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen av disse foreldrene høres ut som gode foreldre. Belønning for god oppførsel gjennom en hel uke? Som om ungen bare kan skru av ADHD-diagnosen så lenge han kommer på at han får velge middag på fredag? Å knekke noens briller er noe annet, jeg sier ikke at det er en del av diagnosen. Men jeg reagerer på at barnet har en trussel hengende over seg... Så ja, alle disse foreldrene feilet. 

Anonymkode: 81e2f...dee

Det var helsevesenet sammen med barnevernet som hadde bestemt premie-ordningen. Det var ment for å motivere god oppførsel. Denne moren gjorde så godt hun kunne, og ba selv om hjelp fra de innblandede instansene fordi hun visste selv at hun ikke klarte å håndtere atferden.

Det blir helt feil av deg å konkludere ved at denne moren har feilet som forelder ut ifra den ene posten jeg har skrevet.

Anonymkode: ffef6...e92

[Tatja]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen av disse foreldrene høres ut som gode foreldre. Belønning for god oppførsel gjennom en hel uke? Som om ungen bare kan skru av ADHD-diagnosen så lenge han kommer på at han får velge middag på fredag? Å knekke noens briller er noe annet, jeg sier ikke at det er en del av diagnosen. Men jeg reagerer på at barnet har en trussel hengende over seg... Så ja, alle disse foreldrene feilet. 

Anonymkode: 81e2f...dee

Du vet lite om hva som virkelig virker på barn med adhd. Jeg vet, for jeg har et selv. BUP ba oss forsøke belønning for god adferd, noe vi gjorde. Og gjett hva! Det virket! Belønningssystemer fungerer veldig godt på disse barna. 

[AnonymBruker]

Jeg ble mye plaget, og fikk alltid høre at jeg bare måtte slutte å bry meg. Jeg tenker skolen ikke forsto alvoret og at de ga meg, som var et lite barn, ansvaret for å løse opp i det umulige. Resultatet er at jeg sitter igjen med sår fordi han fikk tråkke på grensene mine så ofte han ville uten at noen virkelig grep inn for å stoppe det. 

Anonymkode: 51cf6...e73