Fordommer og fordømming

[aline]

hvis homofili er en sykdom, hvorfor er det KUN kristendommen som kan redde dem da?

hadde det vært en reell sykdom så hadde det vel vært behandlingsprogrammer for det ellers også?

og jeg leser og tror ikke på det som står i de kristne mediene, rett og slett fordi de ikke er troverdige for meg.

jeg tror like lite på det dere sier, som dere tror på det jeg og andre sier.

men jeg aksepterer at dere tror på deres, det er aksepten andre veien jeg leter etter.

de homofile som ikke er enige i at legningen deres er en sykdom dere kan helbrede, aksepterer dere dem MED sin homofile legning? som nestekjærlighet vel burde innebære?

aksepterer og godtar dere at folk ikke mener det samme som dere, og behandler disse menneskene likt som dere behandler deres egne? som i elsk din neste som deg selv?

[Gjest TomKrus]

Aline

Det er som jeg tidligere har nevnt, at du hverken ser eller hører om slike positive ting som at homofile og lesbiske blir helbredet i norske medier, hvis du ikke ser på kristne tv-stasjoner som TV Visjon Norge, Gospel Channel eller God Channel, eller leser kristne aviser og blader.

Og man får ikke med seg noe av det negative jøder gjør hvis man ikke sjekker ut nazi-lektyre.

Man velger sine kilder med omhu.

[Gjest KR]

Til Aline vil jeg si at jeg aldri har kalt homofili en sykdom. Men hvis det er det, da må den være psykisk, siden ingenting annet er bevist.

Utfra tidligere homofiles egne utsagn, så har det vært betinget av deres egen tankegang, ofte betinget av hendelser i barndommen som har gitt avsky for kvinner.

Jeg har heller ikke sagt at det bare er de kristne som kan hjelpe, men hvem andre vil stille opp?

Når det gjelder helbredelse, så kan dette skje ved endret tankegang.

Men det som mennesker ikke kan, det kan Gud, som kjenner oss alle bedre enn vi selv gjør.

Til Tom Krus vil jeg anbefale å begynne å lese annet enn nazylektyre. Når det gjelder jødene, vil du ganske sikkert finne mye av det samme i norske aviser.

Å finne noe positivt om jødene i disse avisene, er som å lete etter den berømte nåla i høystakken.

Men at du i det heletatt trekker jødene inn i denne debatten, sier mye om hvem du er.

[aline]

er heterofil også tanker man kan endre på, ved rett behandling?

det er en seksuell legning på lik linje med homofili.

at de som har valgt samme kjønn pga dårlige erfaringer fra barndommen, kan hjelpes tilbake til den legningen de i utgangspunktet var født med, DET skal jeg ikke si noe på.

men nå er det faktisk endel homofile som er det uten noen som helst dårlige erfaringer, som har følt fra de er barn at de har falt for "feil" kjønn og som ikke akkurat har hatt det lett pga dette.

dersom det var noe de kunne styre selv, eller andre, hvorfor er det ikke spesialister innen området? innen psykologi?

for jeg tror veldig mange homofile har slitt, og dersom man fikk velge, ville man valgt det det medfører?

nå er det vel blitt noe enklere, takk og lov.

men igjen, aksepterer dere de som ER homofile, de som ikke er enige med dere i hva det er å være homofil og de som ikke ønsker eller tror på at det er mulig og helbrede?

og dersom dere ikke gjør det, hvordan kan du da si at du elsker din neste som deg selv?

[Gjest TomKrus]

Til Tom Krus vil jeg anbefale å begynne å lese annet enn nazylektyre. Når det gjelder jødene, vil du ganske sikkert finne mye av det samme i norske aviser.

Å finne noe positivt om jødene i disse avisene, er som å lete etter den berømte nåla i høystakken.

Det er forskjell på Israel og jøder. Det ved sikkert du også.

Men at du i det heletatt trekker jødene inn i denne debatten, sier mye om hvem du er.

Din manglende forståelse for analogier sier ikke mer om deg enn hva alt annet du har klart å hoste fram allerede har fortalt om deg.

[Gjest Anonymous]

Aline

Er dette så vanskelig å forstå?

Om min sønn kom til meg å sa at han var homofil, så ville jeg fortelle ham at Bibelen taler om at dette er synd.

Jeg ville være sterkt imot dette, men jeg ville fortsatt være like glad i min sønn for det.

Jeg er ikke den som kan sette meg til doms over Bibelen.

Jeg ser ingen grunn til at vi skal gjenta oss flere ganger om dette emnet, og jeg ønsker alt godt for både homofile og lesbiske på lik linje med alle andre.

[aline]

så lenge du ikke svarte på spørsmålet mitt før nå, så var det litt vanskelig å forstå ja! tankeleser er jeg nemlig ikke.

men nå svarte du jo, at du ville elsket og respektert din neste (også utover din sønn), selv om denne er homofil og ikke ønsker å gjøre noe med det.

det er nemlig ikke slik jeg oppfatter det, derfor trengte jeg å høre det ja.

det er den aksepten jeg opplever mangler hos endel av de som er "imot homofili", og det er den aksepten jeg ikke får til å gå sammen med nestekjærlighet.

at du har den er flott, men den ER ikke der likevel blant kristne som er imot homofili, det ser man av at det ikke tillates velvillig homofile prester etc etc. hadde det vært aksept for sin neste, så hadde det også gjeldt homofile.

og ja, jeg synes det er vanskelig å forstå en del kristne, fordi svarene gjerne blir gått rundt ti ganger før det KANSKJE kommer ett svar.

[Gjest SumoBryter]

Hvem er kompetent til å fortelle meg hva som er sant og hva som er usant i Bibelen?

[Gjest KR]

Sumo

Nå må du følge godt med, for nå skal jeg forklare deg det samme som jeg har skrevet tidligere, men som du ikke har forstått.

Jeg tror på alt som står i Bibelen.

Det er forresten et merkelig utsagn du kommer med.

Mener du at barn som ikke gjør allt som foreldrene ber dem om, ikke tror på foreldrene sine?

De det står om i det gamle testamentet levde under loven. Derfor ofret de dyr og annet for å dekke over sine synder.

I dag lever vi i nåden.

Den fikk vi til del da Jesus tok med seg alle våre synder på korset og ofret seg selv.

Ingen trenger å ofre noe som helst materielt for å bli fri fra synd i dag.

Jesus har sagt: Kom til meg alle som har tungt å bære, og jeg skal gi dere hvile.

Og: Alle de som tar i mot ham,har han gitt rett til å bli Guds barn.

Det er jo utrolig at det er så mange som er livredde for dette livet. Det er ikke bare for at de ikke tror, for de fleste er da virkelig interessert i å prøve nesten alt annet av alternativer, uten at de på forhånd tror på det, men kristendom, det er noe farlig noe ser det ut til.

Kan det være for at sannheten er verst å erkjenne?

[aline]

er man nødt til å være redd for å ikke tro?

jeg tror ikke, jeg vet likevel at mange kristne mener de har ett bedre liv en meg, noe jeg ikke er enig i.

og her er vi igjen tilbake til det som jeg synes er rimelig irriterende, hvorfor tror du at det som er rett for deg, er det eneste rette for alle andre?

det kan være flere årsaker til at man ikke er kristen eller tror, redsel tror jeg sjelden er en av dem.

jeg for min del, prøvde veldig hardt å finne noe ved kristendommen som føltes rett for meg, jeg brukte konfirmasjonstiden til å prøve å lære meg å tro.

jeg var på alt av møter og snakket og spurte og forsøkte. Jo mer jeg lærte, jo mindre trodde jeg.

og slik har det bare fortsatt. jo mer jeg prater med og får med meg av kristendommen, jo mindre stemmer det for meg.

men, på en måte missunner jeg de som klarer å tro. De har noe å støtte seg på når livet er tøft.

når livet er tøft for meg, så har jeg bare meg selv og mine kjære å støtte meg til, ingen gud eller tro.

men klarer meg fint likevel da.

[Gjest TomKrus]

Det er jo utrolig at det er så mange som er livredde for dette livet. Det er ikke bare for at de ikke tror, for de fleste er da virkelig interessert i å prøve nesten alt annet av alternativer, uten at de på forhånd tror på det, men kristendom, det er noe farlig noe ser det ut til.

Kan det være for at sannheten er verst å erkjenne?

Mange er livredde for livet, eller redde for døden. Vi hadde nok ikke hatt religioner hvis ikke.

Det at mange forsøker mange andre alternativer har noe med å tilfredstille et religiøst behov. Deres endeløse søken har nok noe med en konflikt mellom deres intellekt og deres behov. Men som du sier, sannheten er verst å erkjenne, så religioner vil vi alltid ty til. Samme hva intellektet forteller oss.

[Gjest SumoBryter]

Sumo

Det er forresten et merkelig utsagn du kommer med.

Mener du at barn som ikke gjør allt som foreldrene ber dem om, ikke tror på foreldrene sine?

Du syns mine utsagn er merkelige, vel mr patronising jeg syns troen din er lite gjennomtenkt...

saken er den at et av mine barn som ikke gjør som jeg sier og følger mine regler får ikke is til dessert. Skal man sammenligne Gud med en forelder så mener jeg at det blir jo slik. hva er vitsen med å tro på hele bibelen hvis du ikke lever etter den? Det hjelper ingenting om barn tror på sine foreldre hvis de bryter med alt den foreldren sier.

Jeg tror på Gud og jeg tror hele greia er misforstått....

[Gjest KR]

Aline

Jeg skrev ikke at en må være redd for ikke å tro, men at mange er redd for kristendommen.

Mange har sikkert også tenkt om de ville våge å stå fram i en kameratflokk på skolen eller blant kollegaer på arbeidsplassen og bekjenne at en er blitt en kristen.

Nå snakker jeg også av egen erfaring.

Men når en blir en gjenfødt kristen, forsvinner all slik form for angstfull tankegang.

Da får en lyst til å bekjenne, for da er det ikke av seg selv.

Ellers har jeg ingen tro på det å prøve å være en kristen.

Du må velge helt og fullt å tro, og be Jesus om å tilgi deg dine synder. Da vil Han møte deg på en slik måte så du kjenner det både fysisk og psykisk, og da er jeg overbevist om at du vil være enige med de kristne som du skrev om.

Dette er også av egen erfaring. Jeg levde over 50 år uten å bekjenne meg som kristen. Jeg levde et liv som jeg tror var bedre enn mange opplever i dag, men nå vil jeg ike gå tilbake til dette livet for alt gods og gull i verden.

Dette må en oppleve for å kunne forstå.

[Gjest Anonymous]

Somu

Nå begynner vi faktisk å komme på lik linje.

Du mener at en må ta ansvar for det en gjør, og at det må læres allerede fra en er barn.

Dette er jeg helt enig med deg i.

Men du tar litt hardt i når du skriver om at barn bryter med allt foreldrene sier.

Jeg tror ikke at noen barn gjør det, men jeg tror heller ikke at noen har greid å etterkommet alt foreldrene har villet at de skulle gjøre.

Slik er det også med oss mennesker overfor Gud. Om vi vil aldri så gjerne, så er det ikke lett å etterkomme alle Guds ønsker. Men troen blir ikke borte av den grunn.

Og skulle vi komme til å gjøre en grov feil, eller en synd som Gud ikke liker, så kan vi be Han om tilgivelse, og Han vil tilgi hvis vi angrer oppriktig.

Om et barn kommer til meg og ber om unnskyldning fordi det har knust en vindusrute i huset mitt, så vil jeg selvfølgelig tilgi barnet på flekken, og i tillegg fryde meg

over barnets gode oppførsel.

[Gjest KR]

Det hender dessverr at signaturen blir uteglemt når jeg ikke tar den først, men i de fleste tilfellene regner jeg med at dere forstår hvem som har skrevet.

KR

[Gjest KR]

TomKrus

Jeg tror ikke at noen religion er oppstått fordi noen har vært redde for livet eller døden.

Men når du skriver om å tilfredsstille et religiøst behov, da skal jeg være enig med deg.

Jeg tror at Gud har lagt ned i oss alle en lengsel etter å kjenne Ham. Derfor forekommer det gudedyrkelser over alt i verden.

Ellers tror jeg at mange sekter kan oppstå av maktmennesker og av pengekjære folk.

Når du skriver at mange forsøker andre alternativer fordi det har med deres religiøse behov å gjøre, så sier ikke dette noe om hvorfor de velger det alternative framfor kristendommen.

Jeg ser at du stadig er inne og kommenterer andres innlegg i dette fora, så det kunne vært interessant å høre hvor du står hen i trossammenheng.

Jeg ser også at du ikke svarer når jeg stiller deg direkte spørsmål om dine påstander.

[aline]

...Ellers har jeg ingen tro på det å prøve å være en kristen.

Du må velge helt og fullt å tro, og be Jesus om å tilgi deg dine synder. Da vil Han møte deg på en slik måte så du kjenner det både fysisk og psykisk, og da er jeg overbevist om at du vil være enige med de kristne som du skrev om.

Dette er også av egen erfaring. Jeg levde over 50 år uten å bekjenne meg som kristen. Jeg levde et liv som jeg tror var bedre enn mange opplever i dag, men nå vil jeg ike gå tilbake til dette livet for alt gods og gull i verden.

Dette må en oppleve for å kunne forstå.

for meg er det som å velge å tro på julenissen!

hans eksistens er like troverdig for min del.

eller velge å tro på at det finnes ufoer.

så dersom jeg må legge vekk alt jeg ser som sunn skepsis og be om tilgivelse for mine synder (men jeg har da ikke noe jeg synes jeg trenger tilgivelse for?), så kommer jeg nok heller aldri til å bli kristen.

og at andre mener å vite at jeg ville fått et bedre liv som kristen.... :o

det er da jeg mister sansen enda mer for de kristne som mener å vite noe om ukjentes liv.

jeg synes det er supert at du fikk ett bedre liv som kristen, jeg synes du blir en av de plagsomme kristne når du går rundt og mener noe om hva som vil gjøre mitt liv bedre. for kristen eller ikke kristne, gud eller ikke gud, hva som er best for mitt liv, det vet jeg best.

og, akkurat det er jeg ikke interessert i å diskutere heller.

vil også gjerne legge til, det som gjør mitt ukristne liv godt, har ingenting med gods og gull å gjøre, så gods og gull ville ikke trukket meg til å endre levestil uansett i hvilken retning.

og, som du sier om ditt liv, det må oppleves for å kunne forståes, det samme gjelder mitt liv.

[Superlammet]

og, som du sier om ditt liv, det må oppleves for å kunne forståes, det samme gjelder mitt liv.

Dette gjelder alles liv, men det er ikke alle som klarer å innse akkurat dette. Dermed har man de som skal frelse alt og alle, og som faktisk ikke forstår at man kan ha det like godt uten den kristne tro som med.

[Gjest TomKrus]

Når du skriver at mange forsøker andre alternativer fordi det har med deres religiøse behov å gjøre' date=' så sier ikke dette noe om hvorfor de velger det alternative framfor kristendommen.[/quote']

Deres mer rasjonelle sider forteller dem kanskje at kristendommen er litt på halv tolv, men likevel har de religiøse behov. Ikke nødvendigvis behov som er der fordi det finnes noe mer, men fordi rent biologisk så kan det for mennesket ha vært et fortrinn å utvikle et slikt behov. Rett og slett for å ha løsninger på alle de spørsmål vårt overlegne intellekt stiller seg (i tillegg til samholdet små urreligioner kunne føre med seg). For en tidlig utgave av mennesket så tror jeg at det kanskje kunne vært tøft å ha mange, mange spørsmål, men ingen reelle svar. Det ville nok fort kunne ført til (en mer) selvdestruktiv oppførsel, både for individet og rasen. De andre dyrene har ikke disse problemene, for de har ikke de samme eksististensielle spørsmålene og problemene. De frykter ikke det ukjente for de vet ikke om det.

I dag som vi har mange av svarene vi tidligere lurte på, så har den pragmatiske årsaken til en slik tro ikke lenger den samme overlevelseseffekten, men det betyr ikke at det biologiske behovet forsvinner (ennå).

Og så er religion en viktig del av den sosiale arven. Vi har jo tross alt hatt organisert religion på denne planeten i minst 10 000 år, og den har hele tiden vært veldig normgivende. Dette vil også kunne skape behov i enkeltindividene. Men mange ønsker ikke å underkaste seg den normgivende og autoritære religionen, og søker derfor heller trosretninger som lar individet få dekket sitt trosbehov. Ingen fordømming. Bare "back to basic"-tro.

Jeg er en pragmatiker og skeptiker.

Mulig jeg har gått glipp av noen av dine innlegg, da jeg ikke har fått med meg noe av dette. Men jeg ønsker ikke å gå inn i en stor diskusjon med fundamentalister. Har gjort nok av det i mitt liv, og vet at det bare fører til frustrasjoner.

[Gjest Anonymous]

Jeg har opplevd både å være ateist og å være kristen.

Jeg var absolutt mer fordømmende i mitt liv som ateist. Overfor kristne var jeg både arrogant og fordømmende.

Jeg tror arroganse og fordommer finnes i alle miljøer. Skal fordommer bare måles på forhold til homofile?

Det er alltid det som blir trukket fram.

Jeg som kristen opplever stadig at folk tillegger meg meninger jeg ikke har. Jeg opplever at folk tillegger meg tro som jeg ikke har. Jeg opplever også at jeg blir diskriminert fordi jeg er kristen. Det er ikke enkelt.

Jeg er verken mot homofile eller kvinnelige prester.

Blant enkelte ateister blir det også galt. Da er jeg jo ikke virkelig kristen heller i følge dem. Og jeg føler meg atter en gang utsatt for fordommer.