Den store tråden om uføretrygd - hvem, hva, hvorfor og hvordan

[Kvalitet]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

nei, men det er heller ikke ulovlig å få barn når man er trygdet.

Anonymkode: 708aa...780

Spørsmålet er ikke om det er ulovlig men hvordan uføre klarer belastningen med å ha et barn (eller fler) som de fleste synes er mer arbeid enn en fulltidsjobb. Betyr det at folk på uføretrygd klarer der de vil bare motivasjonen er god nok? 

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet som helsefagarbeider, som selvstendig forhandler, gått på skole, hvert støttekontakt, jobba på kiwi, jobbet som skogsarbeider, jobbet på skole og i barnehage, alltid hatt minimum 3 ting på en gang og jobbet ca 150%. I tillegg festet jeg ved hver anledning, dro til utlandet, på fjellturer og alt som kunne gjøres. Jeg har prøvd MYE og jeg vet hva som ikke funker og hva som funker. 

Jeg er selv på aap nå, hvert ute av jobb og skole i snart 2 år. Det er mer sannsynlig at jeg får ufør enn at jeg får jobb. Allikevel har jeg og samboer starter å prøve. Jeg har diverse diagnoser som går på blandt annet fordøyelse og rygg + psyken, som gjør at jeg ikke fungerer i en vanlig jobb, som gjør at jeg må ta hyppige pauser. Men, jeg har en fantastisk samboer som har null problem med å ta de største fysiske tingene, på dårlige dager gjør jeg det jeg må, på gode dager så gjør jeg mer enn jeg gjorde før jeg ble syk. Jeg klarer alt jeg prøver på når det kommer til å være der for familie, venner og tantebarn, men jeg har vanskeligere for å trø til på den måten når det kommer til meg selv. Vi begge ønsker oss barn mer enn noe annet og jeg har MYE og gi ett barn, jeg har tonnevis med kjærlighet, jeg kan lese, tegne, male, pusle, perle, leke i hagen(med hyppige pauser og klarer kanskje ikke like lenge som en frisk person», jeg kan se på forestillinger, konserter, fotballkamper, etc, jeg kan snakke med barnet og delta i lek. Og jeg tror barn først og fremst trenger kjærlighet og en forelder som drives av kjærlighet istedenfor stress og det å «måtte komme seg gjennom dagen». 

Men jeg spør deg, ville du ansatt meg? Ville du ansatt noen som trengte pauser hele tiden, som aldri kunne vite om de kunne møte til gitt tidspunkt? Ville du ansatt noen som brukte mye av dagen på do, på sofaen på pauserommet? Ville du hatt en ansatt i kassa på rema som måtte huke seg ned på gulvet til smertene avtok og dermed ikke får gjort det de skal i kassa? Ville du ansatt noen til å jobbe i kassa som ikke har kontroll på fisene sine? Ville du ansatt noen som ikke kan gjøre de store oppgavene? 

Så spør jeg deg igjen, ser du på meg som en dårlig person fordi jeg ikke klarer en vanlig jobb? Ser du på meg som ei som kommer til å bli en dårlig mor fordi jeg ikke jobber? Tror du barnet mitt kommer til å lide? Tror du barnet kommer til å bli arret for livet fordi mamma må ta en fem minutter til de værste smertene letter?

Jeg tror at mitt barn kommer til å se at mamma gjør så godt ho kan, ho slutter aldri å prøve, slutter aldri å strekke seg. Jeg tror barnet mitt kommer til å lære seg at det er greit å ikke være A4, lære sympati, empati, tålmodighet og respekt for andres situasjoner. Jeg tror at hvis jeg er for dårlig til å dra på fotballkamp, så kommer barnet til å elske å fortelle meg om det, vise bilder og videoer som pappa tok. Jeg tror barnet mitt kommer til å føle seg like verdifullt uansett om jeg jobber eller ikke, uansett om det er mamma eller pappa som møtte på kampen, som var med utenlands eller som løp rundt i skogen en hel dag. Jeg tror at jeg kan gjøre ALT, bare i kortere intervaller, med fler pauser og i intervaller! 

Anonymkode: a4abc...1f1

[heipådegsann]

Jeg har selv barn med en ufør mann. Vi fikk vel og merke barnet før han ble ufør, men svaret i vår situasjon er at han aldri ville klart seg som aleneforelder. Kanskje hvis han fikk kjempegod støtte og hjelp fra andre, men ikke helt alene. Det er stort sett jeg som har dratt lasset, han har bidratt der han kan, men han er veldig mye sliten.

De fleste er jo ikke alene om å få barna. Det er stort sett en partner der som ofte tar mer enn sin halvpart. Familie og venner stiller opp, en del får avlastning gjennom barnevernet osv. Det er mye hjelp å få, men selvfølgelig ingen ideell situasjon.

Vi leker faktisk litt med tanken på å få et barn nummer to selv om han er ufør. Situasjonen hans er ikke arvelig, og jeg er forberedt på at også med det barnet vil det meste av ansvaret bli mitt. Ønsket om barn sitter veldig sterkt i hos mange, også selv om man er syk. Men vi har ikke bestemt oss enda, det er mye som må tenkes på og vurderes. Samboeren min kommer nok aldri til å kunne ta sine 50% av alt ansvaret, men han forguder barnet sitt og er en god, snill og rettferdig pappa. Og når han har energi på lager blir sønnen alltid prioritert.

Endret 14. juni 2019 av heipådegsann

[isw]

1 time siden, OPIgirl skrev:

Er det så rart synes du? Det blir jo bedrevet den reneste heksejakten på dem. Forbanna uvitende idioter dere er. Jeg blir kvalm av dere. 

Du har ganske lav injurierende kraft. Jeg kan egentlig ikke huske en eneste ting du ikke blir kvalm av. For meg virker du som en grinebiter som misliker alt og alle. 

[AnonymBruker]

Nå får ikke jeg som er helt frisk jobb engang i kassa på rema 1000.. de jobbene har butikkene gitt til våre nye landsmenn for å fremstå som solidarisk og "snill" bedrift. 

Ufaglærte jobber er ikke noe vanlige nordmenn kan få engang. Skal man få jobb, så må man helst kjenne noen som kan få deg inn + gjerne ekstra utdanning. 

 

Anonymkode: f4e10...57a

[AnonymBruker]

Hei, her ska det hates og mistenkes enda mer!

Anonymkode: 0edaa...c7a

[AnonymBruker]

Nå er det jo flere som blir ufør av at vi har fri arbeidsinnvandring til Norge. Flere nordmenn som kun kan søke ufaglærte jobber, da sliter man. Til slutt må man kaste inn handkleet og bli ufør. Man blir jo rett og slett demotivert, og helsen går rett ned i dass når det ikke er noen jobber til vanlige nordmenn som ikke har tatt utdanning etter vidergående.

Anonymkode: f4e10...57a

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får ikke barn alene. Jeg har større barn som kan hjelpe til når jeg trenger det. Jeg er ikke sengeliggende hele tiden. Det å få barn (gå gravid) kan faktisk hjelpe på til å gjøre meg frisk. Det var forrige svangerskap som utløste sykdommen jeg har, så en ny graviditet kan utligne. Eller det kan gjøre det verre. I et svangerskap vil jeg mest sannsynlig være symptomfri fra sykdommen min. Hva som vil skje etter graviditeten er uvisst, men jeg er ikke arbeidsfør selv om jeg er i stand til å få, og ta meg av, barn. 

Anonymkode: adac6...c80

Å gjøre seg avhengig av eldre barn, syns jeg grenser til omsorgssvikt. 

Ungen din skal ikke lide og måtte bli fortere voksen for å være en ekstraforelder i hjemmet, kun på grunn av din trang til å presse ut en unge du ikke er i stand til å ta vare på.. 

Anonymkode: 1808a...a3d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nå er det jo flere som blir ufør av at vi har fri arbeidsinnvandring til Norge. Flere nordmenn som kun kan søke ufaglærte jobber, da sliter man. Til slutt må man kaste inn handkleet og bli ufør. Man blir jo rett og slett demotivert, og helsen går rett ned i dass når det ikke er noen jobber til vanlige nordmenn som ikke har tatt utdanning etter vidergående.

Anonymkode: f4e10...57a

Vet du, man kan ikke bli ufør fordi man ikke giddet ta en treårig utdanning.. 

Har folk null forståelse for hvordan velferden fungerer? Stadig fler blir ufør, mange som aldri har jobbet.. Det går ikke.. 

Anonymkode: 1808a...a3d

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Vet du, man kan ikke bli ufør fordi man ikke giddet ta en treårig utdanning.. 

Har folk null forståelse for hvordan velferden fungerer? Stadig fler blir ufør, mange som aldri har jobbet.. Det går ikke.. 

Anonymkode: 1808a...a3d

Kjenner blant annet en som ruset seg i noen år og droppet ut av skolen. Stort hull i CV og lite arbeidserfaring. Får ikke jobb, yngre og utlendinger blir ansatt istede fordi de er enklere å utnytte + lavere lønn + bedriften virker solidarisk og inkluderende.

Da ender man jo til slutt som ufør, fordi man ikke føler noe mestring i livet. Det er slik Norge har lagt opp til selv.

Anonymkode: f4e10...57a

[AnonymBruker]

Jeg har lurt på det samme. Jeg forstår godt at folk vil ha barn og at det gir dem glede i livet. Selv har jeg ett barn og det er mer enn nok for meg i tillegg til jobb. Jeg strever med å være i jobb, det er fryktelig slitsomt så jeg sovner på sofaen hver ettermiddag og blir sykmeldt i perioder. Ønsket meg egentlig fler barn men tør ikke. Barn gir meg mer glede i livet enn jobb, men man må jo ha en inntekt. Undrer meg like mye over andre i lignende situasjon som meg som velger å få mange barn selv om de egentlig ikke orker det. 

Anonymkode: 0eacc...39f

[AnonymBruker]

15 hours ago, isw said:

Jeg bestrider at det tydeligvis skal være noe med drikkevannet i Norge som gjør at dobbelt så mange nordmenn trenger å være uføre som i mange andre vestlige land. 

Jeg synes også det er morsomt hvor ufattelig lettkrenkede mange uføre er.

Hvorfor tror du ikke det?

Det er kjent at for eks MS kan bryte ut i grupper av mennesker og gi en høyere andel som er rammet enn det som er statistisk vanlig. 

Det er ikke umulig at vi har flere virus i Norge som aktiverer gener for sykdom/ autoimmune sykdommer eller andre faktorer som gjør oss mer syke.

En ny studie viser hvordan viruset skrur på gener koblet til sykdommer som lupus, multippel sklerose, diabetes 1 og cøliaki. https://forskning.no/virus-sykdommer-immunforsvaret/kyssesykevirus-involvert-i-sju-autoimmune-sykdommer/274153?fbclid=IwAR2wCQo8omH4dX8mHJcgOHk-YgaRWaA3GUlr0ZUOvBqh9XIw6gKSuY3rf7Y

Anonymkode: 61d72...ce9

[AnonymBruker]

En av mine nærmeste venninner har flere ulike diagnoser som gjør at hun nå er ufør. Jeg har sett henne slite i åresvis. Fra å kunne jobbe mye og hardt til å måtte legge seg kl. 18.30 fordi kroppen er så vond. Men etter at hun fikk barn - herregud, som hun lyste opp. Selv om ting er tungt og hardt. Hun klager aldri og tilpasser dagen rundt barnet og sykdommen. Gjør beinharde prioriteringer. Hviler på dagtid, legger seg tidlig, spiser sunt, har god hjelp i partner og familie. Hun er en fantastisk mamma. Og når hun gikk til legen og praten om nr 2 kom opp delte hun ønsket om et barn til, men sa at hun følte hun ikke kunne når hun var ufør. Legen var klokkeklar på at han mente de skulle prøve å få et barn til likevel. Fordi han så hvilken glede barn var i livet, og at selv om det er tungt så er det så tydelig at det er et lyspunkt i hennes liv. Flink lege, fantastisk mamma, nå to heldige barn ❤️

Anonymkode: 71cee...bdf

[NewStart87]

Er ufør selv og helt enig med deg. Jeg hadde aldri klart det et barn medfører. 

Er sterilisert. 

[Husholdning1]

Det å ha et barn er ikke på langt nær så slitsomt som f.eks en butikkjobb. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, Kvalitet skrev:

Spørsmålet er ikke om det er ulovlig men hvordan uføre klarer belastningen med å ha et barn (eller fler) som de fleste synes er mer arbeid enn en fulltidsjobb. Betyr det at folk på uføretrygd klarer der de vil bare motivasjonen er god nok? 

Jeg kan ikke for mitt bare liv se hvordan et barn er mye mer arbeid enn en fulltidsjobb! Som hun andre i tråden her sier, de er herlige mennesker vi er heldige som vi har i livet vårt. Babytiden med dem var en drøm, småbarnsstadiet - ja, kanskje litt utfordrende, men overhodet ikke like mye arbeid som en fulltidsjobb. Nå er de store og selvgående. Veldig langt fra en fulltidsjobb.

Dessuten så kan uføre også sende barna sine i barnehage og på skole, dvs. store deler av dagen "fri".

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å gjøre seg avhengig av eldre barn, syns jeg grenser til omsorgssvikt. 

Ungen din skal ikke lide og måtte bli fortere voksen for å være en ekstraforelder i hjemmet, kun på grunn av din trang til å presse ut en unge du ikke er i stand til å ta vare på.. 

Anonymkode: 1808a...a3d

Så lenge det er for lange perioder så er jeg enig med deg. Dersom det er å se etter minstemann i et par timer et par ganger i måneden så ser jeg ikke på det som omsorgssvikt. Langt derifra. 

Anonymkode: adac6...c80

[Kvalitet]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke for mitt bare liv se hvordan et barn er mye mer arbeid enn en fulltidsjobb! Som hun andre i tråden her sier, de er herlige mennesker vi er heldige som vi har i livet vårt. Babytiden med dem var en drøm, småbarnsstadiet - ja, kanskje litt utfordrende, men overhodet ikke like mye arbeid som en fulltidsjobb. Nå er de store og selvgående. Veldig langt fra en fulltidsjobb.

Dessuten så kan uføre også sende barna sine i barnehage og på skole, dvs. store deler av dagen "fri".

Så lenge det er for lange perioder så er jeg enig med deg. Dersom det er å se etter minstemann i et par timer et par ganger i måneden så ser jeg ikke på det som omsorgssvikt. Langt derifra. 

Anonymkode: adac6...c80

Mange av mine kollegaer med småbarn har skritt teller. 20 000 skritt er for dem ikke uvanlig. I tillegg løfting og byssing i småbarns tiden, av og påkledning, mating og grensesetting. Etterkvart dugnader i barnehage og skole. Støtte i fritidsaktiviteter, rådgivning og diskusjoner. 

Men argumenter ditt er akkurat som forventet. Barn er såpass stor motivasjon at da blir arbeidet rundt dette bagatellisert. 

[AnonymBruker]

Jeg synes tiden frem til ca 4 år var mye mer slitsomt enn jobben min som sykepleier. Jeg er alltid svett og sliten etter jobb, men ikke på langt nær så sliten som å ta seg av små barn 24 timer i døgnet. Men det kommer selvfølgelig an på barnet. Ingen av mine har sovet i lengre perioder om natten før de var ihvertfall to år. Og de var høyt og lavt absolutt hele den våkne tiden.

Men, jeg mener at folk skal få barn selv om de er uføretrygdede. 

Anonymkode: c0d3e...3bb

[AnonymBruker]

53 minutter siden, Kvalitet said:

Mange av mine kollegaer med småbarn har skritt teller. 20 000 skritt er for dem ikke uvanlig. I tillegg løfting og byssing i småbarns tiden, av og påkledning, mating og grensesetting. Etterkvart dugnader i barnehage og skole. Støtte i fritidsaktiviteter, rådgivning og diskusjoner. 

Men argumenter ditt er akkurat som forventet. Barn er såpass stor motivasjon at da blir arbeidet rundt dette bagatellisert. 

Ja, jeg tror dette går på motivasjon. Hadde man vært like motivert til å jobbe ville man nok jobbet.

Anonymkode: b9da6...985

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En av mine nærmeste venninner har flere ulike diagnoser som gjør at hun nå er ufør. Jeg har sett henne slite i åresvis. Fra å kunne jobbe mye og hardt til å måtte legge seg kl. 18.30 fordi kroppen er så vond. Men etter at hun fikk barn - herregud, som hun lyste opp. Selv om ting er tungt og hardt. Hun klager aldri og tilpasser dagen rundt barnet og sykdommen. Gjør beinharde prioriteringer. Hviler på dagtid, legger seg tidlig, spiser sunt, har god hjelp i partner og familie. Hun er en fantastisk mamma. Og når hun gikk til legen og praten om nr 2 kom opp delte hun ønsket om et barn til, men sa at hun følte hun ikke kunne når hun var ufør. Legen var klokkeklar på at han mente de skulle prøve å få et barn til likevel. Fordi han så hvilken glede barn var i livet, og at selv om det er tungt så er det så tydelig at det er et lyspunkt i hennes liv. Flink lege, fantastisk mamma, nå to heldige barn ❤️

Anonymkode: 71cee...bdf

Hørtes ut som min situasjon! Venninen din er heldig som har en vennine som deg❤️ som er oppegående og ser sånt selv om du selv ikke er i hennes situasjon! 

Anonymkode: 1c97d...bb5