Dere som har blitt gravide med IVF & som er friske og raske

[AnonymBruker]

Oi det hørtes litt heftig ut. Jeg er egentlig bare utålmodig, og hvem vet hvor lang tid det tar naturlig liksom. Er jo der vurderingen ligger, om man skal kjøre på med IVF privat eller prøve selv en stund videre. Man ønsker jo kanskje flere barn og, før det blir veldig sent. Sjansen for å bli gravid med IVF er vel bare på rundt 30% hell ved hvert forsøk også, så litt høyere enn om man prøver vanlig. 

Hva er ICSI? 

 

TS 

Anonymkode: 745f5...480

[AnonymBruker]

Det er visst bare en annen versjon av IVF, og ikke noe som var aktuelt for oss. Takk uansett 👍

Anonymkode: 745f5...480

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er visst bare en annen versjon av IVF, og ikke noe som var aktuelt for oss. Takk uansett 👍

Anonymkode: 745f5...480

Det brukes ikke bare ved dårlig sædkvalitet. Når det er sagt, sædkvalitet kan uansett variere over tid, selv om første prøve har vært fin. Icsi kan også brukes hvis en ikke får ut så mange egg, fordi en ikke vil risikere at befruktning går av seg selv. Det kan f.eks være forårsaket av noe så spesielt at sædcelle og egg ikke kommuniserer, eller at skallet på egget er for hardt. I tillegg tar noen privatklinikker icsi 50/50 hvis en får ut ok antall. For å forhindre et ev. mislykket forsøk pga svekket/ingen befruktning.

Det er kompliserte greier, og så utrolig mange ting som kan være en faktor som gjør at en ikke lykkes. 

Anonymkode: a3261...afb

[AnonymBruker]

Jeg er litt eldre enn TS, gjorde ivf etter 9 mnd prøving på egenhånd. Alle prøver var fine, vi hadde også et barn fra før som ble unnfanget på naturlig vis etter kort tids prøving. Det klaffet på 1. ivf-forsøk. Vi valgte å betale for 3 forsøk, selv om klinikken hadde stor tro på at det ville holde med ett. Jeg opplevde ikke at de prøvde å få oss til å betale mer enn nødvendig.

Det kan godt hende at det ville ha klaffet på egenhånd nå også, men vi hadde ikke lyst til å vente lenger pga vår alder og aldersforskjell mellom barna. 

Jeg skjønner at jeg kanskje er et unntak, men jeg synes hele ivf-prosessen gikk ganske smertefritt. Ble lite påvirket av hormonene (men hater sprøyter, så mannen måtte sette dem). For vår del tror jeg kanskje nettopp det at vi ikke hadde prøvd i flere år først gjorde at det ble en litt mindre påkjenning å gå gjennom. Ventetiden etter innsett var det vanskeligste. 

Du kan jo høre med en klinikk om hva de anbefaler? Etter første undersøkelse anbefalte de at vi prøvde litt til selv først, og vi bestemte selv når vi ikke ville vente lenger. For vår del var det avgjørende å tenke på om vi etter å ha prøvd x ant. måneder til uten resultat ville angre på at vi ikke hadde satt i gang tidligere. 

Anonymkode: 0fd30...159

[AnonymBruker]

Hvor tøft det blir med IVF, varierer nok mye. For meg var det heller ikke noe problem fysisk, men ikke gøy psykisk. Da var det særlig det å forholde seg til at det ikke gikk bra (våre to første forsøk var dårlige, men vi var utrolig heldige og fikk barn på 3. forsøk). 

Personlig ville jeg ikke startet med det helt enda om blodprøvene også er fine. Da er det ikke sikkert sjansene er så veldig mye høyere med IVF enn uten. Men det er veldig fint å ha helsepersonell med på å diskutere dette, ut i fra prøveresultater og alder. Vi opplevde heller ikke at den private klinikken var ute etter å selge oss noe vi ikke trengte. 

Anonymkode: e0832...86b