Jeg trenger helt ærlig svar på hvordan det var for dere å oppleve å ha barna på halv tid. Annenhver bursdag, jul osv,

[AnonymBruker]

På 12.6.2019 den 10.08, kisskissbangbang skrev:

Vi har vært skilt i 4 år. Bor 150 meter fra hverandre, og feirer bursdager/morsdag/17.mai sammen, med nye partnere. Jeg har så langt ikke feira jul uten barna, men det ser ut til å bli sånn i år, og jeg gruer meg fælt allerede.

Jeg synes det er fryktelig trist å bare bo sammen med barna 50% av tida. Men det er ikke helligdager som er verst, det er alle hverdagene man går glipp av som føles vondest, det å føle på at man går glipp av 50% av barnas oppvekst. Heldigvis bor jeg er far veldig nært, og barna kan komme og gå litt som de vil. 

Jeg tenker at det er verdt å holde ut mye for å holde familien samla. 

Det er akkurat det du sier der, man går glipp av 50% av livet dems, enig med at det er verdt og holde ut mye. Det er derfor vi sitter her enda, og ingen av oss vill innrømme at vi vil gi oss. Jeg er bare så redd for at om det en dag skjer, hvordan ville jeg taklet det uten å klikke helt. For det er følelsen jeg sitter med, at jeg ville drept for å ha barnet mitt 100%. Selvom jeg vet det er fryktelig egoistisk,  sønnen vår har så mye kjærlighet for oss begge. Og så stort behov for å ha oss samlet, får pappa får mamma. Han snakker aldri om bare en av oss det er alltid mamma og pappa. Jeg kommer til å svelge mange kameler for den lille sjarmøren vår. 

Anonymkode: 2b333...28d

[AnonymBruker]

Jeg brøt ut fra et forhold som var destruktivt og vanskelig på mange måter. Barnet vårt var i tenårene da dette skjedde, og syntes  nok det var trist, men h*n hadde observert dette en stund. Jul har vært feiret annethvert år med min eller min eks sin familie, det er da ikke snakk om hele juleferie, den blir delt. Sommerferie har vi hatt sammen, fordi ingen har nye partnere, og ferieavviklingen med ønske fra arbeidsgiver og eget ønske har sammenfalt, og vi har en plass (min familie sin) som definerer sommer for alle.

Anonymkode: 5c859...e4e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg brøt ut fra et forhold som var destruktivt og vanskelig på mange måter. Barnet vårt var i tenårene da dette skjedde, og syntes  nok det var trist, men h*n hadde observert dette en stund. Jul har vært feiret annethvert år med min eller min eks sin familie, det er da ikke snakk om hele juleferie, den blir delt. Sommerferie har vi hatt sammen, fordi ingen har nye partnere, og ferieavviklingen med ønske fra arbeidsgiver og eget ønske har sammenfalt, og vi har en plass (min familie sin) som definerer sommer for alle.

Anonymkode: 5c859...e4e

*Jul hver for seg, etter det ble slutt. Trist, men ikke noe mer trist enn at noen mennesker er alene i hele julen, og hele året, alltid.

Anonymkode: 5c859...e4e

[AnonymBruker]

Vi har 50/50, men far lar meg ofte få dobbelt opp av merkedager siden han ofte reiser bort til sin nye samboers slekt. 

For meg er det en helt topp løsning, siden jeg uansett har liten familie og raskt kunne endt opp alene i jul og påske, for eksempel, men det er nesten mer sårt for meg at far prioriterer vekk barna våre. Han forklarer det alltid bort ovenfor de, men de er gamle nok til å skjønne at det er hans prioriteringer som ligger i bunn og det er ganske trist. Jeg skulle gjerne ha ofret meg for at de skulle føle seg mer inkludert i hans liv og har ofte foreslått at han kan ta de med seg og sagt at jeg kan flekse med samværsdatoer for å gjøre det enklere, men han er så tydelig motvillig til tanken at jeg ikke tør å presse det for hardt av frykt for at det blir verre for barna. 

 

Anonymkode: 330cc...fc1

[AnonymBruker]

Jeg ble skilt og har barna nesten hele tiden, de er annenhver helg hos sin far. 50/50 hadde jeg aldri orket, da hadde jeg heller ventet 15 år med å skille meg.

Anonymkode: 05271...588

[AnonymBruker]

Men er det SÅ ille? Når julekvelden kommer og barnet er hos far et år så benker man seg ned med pizza og en film. og 1 juledag så er barnet tilbake, og da kan man feire med julemat og gaver. og så omvent neste år. 

17 mai og sånn kan man jo ta annenhver. men begge er med og ser toget. 

Anonymkode: 88f9e...64b

[AnonymBruker]

Synes det er deilig med fri. Være voksen, snakke med voksne. Ha kun meg selv å tenke på. Nå har jeg ett barn med behov så spiller nok stor rolle hvorfor det er så deilig med avlastning, men jul osv har jeg aldri hatt ett problem med fordi barnet elsker faren sin og mitt ønske om at forholdet demmes skal holde sterkt er stort. Er så gøy å se hvor mye barnet blomstrer etter helger med masse kos og morro. Og få hjem ett barn med masse glede gjør så godt. Ett barn som gleder seg til å se meg. Og omvendt. Deilige øyeblikk. 

Anonymkode: f54af...c64