Klarer bare holde på venner ca ett år , før jeg roter det til

[AnonymBruker]

Jeg klarer å røre det til med alle. Alle mennesker jeg blir kjent med blir det tull med etter ca ett års tid. Merker at trenden har snudd litt nå, jeg har blitt kjent med noen jeg har vært sammen med ukentlig uten å røre det til på noe vis.

Når jeg ser tilbake på barndom og ungdomsår, så har jeg blitt uvenn med alle jeg har kjent. Jeg har også flyttet en del, og da i perioder i livet hvor folk gjerne har funnet sine venner, og har en gjeng. Jeg sier hva jeg mener, jeg har tendens til å grave om jeg lurer på noe , hvordan noe er ment. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg blir uvenner med alle. Kanskje er jeg for grei, eller kanskje er jeg ikke grei idet hele tatt!

Anonymkode: d5b01...66c

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte. Det er først de siste årene jeg ser hvorfor. Jeg har hatt et trøblete liv med mye vondt, og er så vant med at folk forsvinner etter en stund, at jeg ubevisst legger opp til det selv. At jeg er konfliktsky hjelper heller ikke på. For jeg unngår å si noe hvis det er noe som plager meg, helt til jeg får så nok at jeg eksploderer. Jeg har skyhøye krav til folk, og er livredd for at de skal svikte. Så jeg skyver de vekk ubevisst så jeg ikke skal bli så såret. 

Anonymkode: 96988...ec4

[ViljaH]

Folk som "sier hva de mener" i utide er irriterende. Det er ikke alltid du skal lekse opp for andre, da har du dårlige sosiale antenner. Om du graver i noe folk ikke ønsker å snakke om, noe privat hos dem, er ikke bra. Om du graver i hva de mener, så kanskje de synes du er for konfronterende.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, ViljaH skrev:

Folk som "sier hva de mener" i utide er irriterende. Det er ikke alltid du skal lekse opp for andre, da har du dårlige sosiale antenner. Om du graver i noe folk ikke ønsker å snakke om, noe privat hos dem, er ikke bra. Om du graver i hva de mener, så kanskje de synes du er for konfronterende.

Jeg graver ikke i private ting. Jeg graver i hva de mener, f eks sende meldinger å forklare hva jeg synes om noe som skjedde.

Anonymkode: d5b01...66c

[AnonymBruker]

Jeg orker heller ikke folk som skal være så forbaska ærlig hele tiden. Alltid si meninga si. Det finnes en balanse.

Det blir for slitsomt og jeg gidder det ikke. 

Det vennskapet hadde aldri holdt i ett år for min del. 

Anonymkode: 245d0...73c

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du, TS? Og hvor lenge har du hatt disse vennene som du har klart å ikke røre det til med?

Anonymkode: befbe...6ba

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg graver ikke i private ting. Jeg graver i hva de mener, f eks sende meldinger å forklare hva jeg synes om noe som skjedde.

Anonymkode: d5b01...66c

Vel, driver du og overtolker og lager dramatikk ut av småting?

Jeg hadde en venninne som stadig skulle ha lange samtaler på sms og "oppklare hva jeg mente" om jeg uttrykte meg litt feil eller ubetenksomt. Det føltes etterhvert så slitsomt, ubehagelig og konfronterende at jeg faset henne ut.

Anonymkode: 9de6b...774

[AnonymBruker]

Jeg har det likt. Jeg er veldig ærlig. Men absolutt aldri slem. Legger meg heller ikke borti hva andre driver med for det er demmes sak. Jeg aner ikke hvordan jeg ikke klarer å få venner. Kanskje jeg er rar... 

Anonymkode: ebf13...3d5

[AnonymBruker]

Jeg var sånn før. Jeg satt ikke grenser for folk fordi jeg trodde at om jeg satt grenser, ville ingen være venner med meg. Det som som regel skjedde, var at jeg var snill og grei selv når jeg ikke likte andres oppførsel, til det én dag svartnet totalt for meg, der alle dritt jeg hadde bitt i meg kom ut på én gang. Og vipps så var det vennskapet over. Nå har jeg lært at grensesetting er noe av det viktigste man gjør i relasjoner for at de skal være sunne. Klarer man ikke det, blir realsjoner bare skadelige. 

Anonymkode: f5481...4aa

[Missy77]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg klarer å røre det til med alle. Alle mennesker jeg blir kjent med blir det tull med etter ca ett års tid. Merker at trenden har snudd litt nå, jeg har blitt kjent med noen jeg har vært sammen med ukentlig uten å røre det til på noe vis.

Når jeg ser tilbake på barndom og ungdomsår, så har jeg blitt uvenn med alle jeg har kjent. Jeg har også flyttet en del, og da i perioder i livet hvor folk gjerne har funnet sine venner, og har en gjeng. Jeg sier hva jeg mener, jeg har tendens til å grave om jeg lurer på noe , hvordan noe er ment. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg blir uvenner med alle. Kanskje er jeg for grei, eller kanskje er jeg ikke grei idet hele tatt!

Anonymkode: d5b01...66c

Dette her. 

Jeg klarer ikke folk som skal overtolke og ta alt fra hverandre for så å sette det sammen igjen. 

Måtte forklare og bortforklare alt jeg har sagt og gjort. 

Kanskje du burde kutte ut de greiene med å spørre og grave om alt mulig rart.

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, driver du og overtolker og lager dramatikk ut av småting?

Jeg hadde en venninne som stadig skulle ha lange samtaler på sms og "oppklare hva jeg mente" om jeg uttrykte meg litt feil eller ubetenksomt. Det føltes etterhvert så slitsomt, ubehagelig og konfronterende at jeg faset henne ut.

Anonymkode: 9de6b...774

Det kan tenkes ja ...

Anonymkode: d5b01...66c

[AnonymBruker]

Du må slutte med det, det er forbanna irriterende

Anonymkode: 6d8e4...8d5

[AnonymBruker]

Sånne mennesker er slitsomme. Skjønner godt at vennskap tar slutt om du holder på sånn. Alt trenger ikke å analysere opp og ned i mente....

Anonymkode: b27af...d8a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er du, TS? Og hvor lenge har du hatt disse vennene som du har klart å ikke røre det til med?

Anonymkode: befbe...6ba

Du får ikke prøve å avsløre meg. Sorry 

Anonymkode: d5b01...66c

[Anquor]

må si meg enig i de over som synets at de som overanalyserer, og spør alt for mye om ting som bare blir til diskusjoner og kverulering er sykt irriterende.

Om noen skal kommentere, spørre eller kverulere på hvordan jeg har formulert meg, og om jeg kanskje mente det annerledes enn jeg sa. eller om jeg tok en tur innom en venn, selv om jeg sa jeg skulle være hjemme den kvelden. Så får jeg helt noia og slutter å ha kontakt.
Og de som presser seg på, selv om jeg sier jeg er sliten, eller som skal ringe meg for å prate i en evighet.
At jeg skal se på en film, betyr ikke at jeg vil ha selskap, med mindre jeg ber om det.

Aner ikke om det er noe av det du gjør, men bare sier det. Om du kjenner deg igjen i noe av det, så slutt. Hold det for deg selv.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Anquor skrev:

må si meg enig i de over som synets at de som overanalyserer, og spør alt for mye om ting som bare blir til diskusjoner og kverulering er sykt irriterende.

Om noen skal kommentere, spørre eller kverulere på hvordan jeg har formulert meg, og om jeg kanskje mente det annerledes enn jeg sa. eller om jeg tok en tur innom en venn, selv om jeg sa jeg skulle være hjemme den kvelden. Så får jeg helt noia og slutter å ha kontakt.
Og de som presser seg på, selv om jeg sier jeg er sliten, eller som skal ringe meg for å prate i en evighet.
At jeg skal se på en film, betyr ikke at jeg vil ha selskap, med mindre jeg ber om det.

Aner ikke om det er noe av det du gjør, men bare sier det. Om du kjenner deg igjen i noe av det, så slutt. Hold det for deg selv.

Kverulerer nok, men kjenner min besøkstid. 

Anonymkode: d5b01...66c

[AnonymBruker]

Hvis man har høyt stress så kan man være litt på vakt og «orienterer» seg. Det er nok ikke stygt ment. Men slitsomt for de som helt uskyldig blir utsatt for det.

Anonymkode: 55b21...760

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man har høyt stress så kan man være litt på vakt og «orienterer» seg. Det er nok ikke stygt ment. Men slitsomt for de som helt uskyldig blir utsatt for det.

Anonymkode: 55b21...760

Kan godt være jeg har hatt det. Kanskje derfor ting går såpass mye bedre nå.

Anonymkode: d5b01...66c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kan godt være jeg har hatt det. Kanskje derfor ting går såpass mye bedre nå.

Anonymkode: d5b01...66c

Ja  

fint du kan reflektere over det! 

Anonymkode: 55b21...760

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest svarene her.

Men for å ta vare på venner må det både gi og ta.

Jeg har sett mange ganger, at de som bare snakker om sitt og seg selv, avbryter når andre prater, og deler ingenting. De blir man lei

Du må se deg selv ovenfra. Gir du like mye som du får? Eller tar du mer, eller gir du mer ?

Av og til trenger vi venner som bare kan lytte og si at de forstår. Ikke alltid man vil ha råd. Tenk igjennom hvordan du har hatt det med ulike venner 😊

Anonymkode: f0197...f73