Bruk av engelske ord i det norske språk

[Gjest Anonymous]

[quote="Penny Lane"

Det dummeste jeg vet er BI-syndromet med setninger som "det er utrolig viktig å supporte slike tiltak" ...

[Donnie Darko]

Jeg vil ha tilbake riksmålet!

[Theo]

Så enig, så enig - bortsett fra at jeg har problemer med å ikke le...

Det er nok det sunneste.

[biuq]

Jeg er en av dem som irriterer meg over den stadig større bruken av engelske ord i det norske språk.

Engelsk er et verdensspråk, og er selvsagt viktig i så måte, men betyr det at vi trenger å putte inn engelske ord i dagligtalen vår? Hvor ofte hører man vel ikke at ting er "okey", at man bruker "sorry" istedetfor unnskyld m.m.

Så har vi selvsagt alle dataordene, som jeg har forståelse for at er vanskelig å finne oversettelse for, men likevel... "Jeg skal sjekke mailen min", er jo en setning man hører ofte, til tross for fornuftig norsk oversettelse.

Norske produsenter bruker også engelsk, noe som billigmerket "first price" er et eksempel på. Forstår vi ikke norsk lengre?

Hvorfor kan vi ikke gjøre som Island, og finne egne ord for alle engelsk/fremmed-orda?

Dette er ikke ment som en klage-tråd, som jeg ser folk er veldig raske til å komme med, formodentlig fordi de ikke har noe annet fornuftig å si.

Men kom me meningær, folkens!

Jeg er kjempe glad i det norske språket, og verdsetter det å lese og skrive i timevis. Men det til tross, bruker jeg også en god del engelske formuleringer når jeg av og til strever med å finne de norske ordene. Dette finner sted fortrinnsvis under dagligtalen, men kan også forløpe seg når jeg sitter å skriver.

For å være ærlig, så er det med blandete følelser jeg bruker engelske ord og uttrykk i skriftspråket. I dagligtalen ser jeg på det som ett fet, men skal man skrive, bør man egentlig se å få gjort det ordentlig.

Men ikke for det. Jeg synes billigmerket "first price" er greit nok. Kanskje det har noe å gjøre med at det er et egennavn, jeg vet ikke.

[Gjest manic]

Vi har da et norsk ord for date! Hva er galt med ordet stevnemøte!? ..Høres kanskje ikke like kult ut, men det går vel ut på det samme?

[Cata]

På den ene side...og på den annen side...??? Jeg oppdager at jeg er litt uenig med meg selv. Jeg har ingen problemer med å bruke verken ordene "mail" eller "pub" eller for den del "First Price", men det ville aldri falt meg inn å si "supporte et tiltak" (eller.....jo....muligens som en fleip, men ikke på ramme alvor).

Klarer ikke helt sette fingeren på hvorfor det er sånn. Tror kanskje det er fordi ord som "mail" og "pub" ikke har oppstått her i landet, og da kan jeg like gjerne bruke dem som de er uten å omskrive dem. Mens det å "støtte et tiltak" (NB! Ikke supporte....) er et uttrykk som hører hjemme i språket vårt.

[biuq]

Jeg foretrekker faktisk "stevnemøte", men bruker for det meste ordet "date" fordi det ligger mindre press i det. F.eks, spør jeg ut ei jente, bruker jeg ordet "date". Men når vi snakker om vår første date, etter å ha vært sammen en stund, bruker jeg ordet "stevnemøte".

Sånn er det bare. :oops:

[Crazee]

Og vi trenger ikke lete lenger enn til "ketsjup" for å finne engelske ord vi har hatt i bruk i årtier.

Akkurat det ordet har forresten sitt utspring i Kina...

Elles synest eg det er bra å ta vare på sitt eige språk, og nytta norske ord i staden for å hoppa på fancy () utanlandske ord med ein gong. Sjølv om språka endrar seg og vret påverka av kvarandre.

Visste de forresten at springmais er eit utmerka norsk ord for popcorn? Burde brukast oftare - tenk berre på korleis det vil vera å spørja etter "ein stor springmais" å ta med inn på kinoen... ;-)

[Gjest Anonymous]

Visste de forresten at springmais er eit utmerka norsk ord for popcorn? Burde brukast oftare - tenk berre på korleis det vil vera å spørja etter "ein stor springmais" å ta med inn på kinoen... ;-)

Springmais?

Tror heller jeg skal starte å bruke knallmais (rista mais går vel også).

Ketsjup forblir ketsjup.

[Gjest Devil's Spawn]

At utenlandske låneord har blitt fornorsket er ikke noe nytt. Så en lang liste over slike ord for 100 år siden. Husker ikke så mange i farta, men "tur" er et eksempel. Tatt fra fransk ("tour"):

[Crazee]

Slalom, som kjem frå det norske ordet slalåm.

Bag, kjem frå norrønt (korleis dei no enn skreiv det då...)

[Milo Minderbinder]

Hmmm..........å høre uttrykket "å sjekke ut" gjør meg ganske grinete; rett og slett fordi det er en kvapsete og platt direkte oversettelse av "to check out".

Utenom debatten, men jeg føler det her lar seg bekjentgjøre at jeg rett og slett blir "spinngalen" av den ganske overstadige bruken av uttrykket "bærekraftig utvikling" Det kan hende at en eller annen skribent under utarbeidelsen av en tale til en politiker fant at uttrykket hadde liksom "den rette klangen; den rette dype mening økonomisk fordelt på sju stavelser...osv", men vedkommede fattet nok desverre ikke rekkevidden av det som der ble skrevet. "Alle" klabber det bær sagt uopphørlig inn i setninger, fordi det liksom kler de seriøse øyenbryn så godt - og dersom de i tillegg har anledning, så kan de jo bruke et annet av mine yndete språklige hatord; "urban". Enhver som taler om "bærekraftig utvikling i det urbane liv" ikke bare taler for mine døve ører, men står ganske høyt oppe på min attentatliste - uansett hvor fornuftig og ettertenksomt budskapet enn måtte være...

Jeg elsker å irritere meg over dette, uansett.

Men.....jeg lar meg fortape i digresjoner her. Språket er en levende organisme, og selv om jeg i bunn og grunn er enig i at det kjennes litt irriterende å høre innskutte engelske fynd-ord over en bred fjøl, så er det vel egentlig det samme som har skjeed hele tiden. Det eneste som er litt bemerkelsesverdig med vår tid er at det skjer fortere. I Tsarens kurer går budbringeren gjennom alle slags prøvelser, og er sågar i klørne på ville dyr, før han får levert sin beskjed. I dag skrur vi på fjernsyn, leser en avis, tar en telefon eller skriver en epost og med det har vi fått henholdsvis motta eller sende beskjeden i løpet av sekunder. Skadelige tendenser på sikt? Spørs hvordan du ser det. Kulturer går tapt for å erstattes av nye kulturer. Det er menneskelig, det. Slapp av, folkens. Nytter ikke å kjempe mot det; nyt heller irritasjonen dere opplever.

[Gjest Anonymous]

Utenom debatten, men jeg føler det her lar seg bekjentgjøre at jeg rett og slett blir "spinngalen" av den ganske overstadige bruken av uttrykket "bærekraftig utvikling" Det kan hende at en eller annen skribent under utarbeidelsen av en tale til en politiker fant at uttrykket hadde liksom "den rette klangen; den rette dype mening økonomisk fordelt på sju stavelser...osv", men vedkommede fattet nok desverre ikke rekkevidden av det som der ble skrevet.

Absolutt ikke utenom debatten, for dette etter hvert meningsløse uttrykket stammer fra en forsøksvis fornorskning av rapporten til FNs Miljøkommisjon (eller deromkring) som Gro Harlem Brundtland ledet. Kommisjonen fokuserte på Substainable development, og så slet man vettet av seg med å finne norske ord som passet når Kong Gro skulle forelese her i landet.

En sen kveld, sannsynligvis etter mye Scrabble, bokstavkjeks og rødvin, kom altså en gruppe rådgivere opp med uttrykket "Bærekraftig utvikling." Hadde de visst hvor mye tanketomt pisspreik som etter hvert skulle utledes av dette uttrykket, tror jeg de gjerne skulle funnet seg en grav å snu seg i.

[Gjest Anonymous]

En sen kveld, sannsynligvis etter mye Scrabble, bokstavkjeks og rødvin, kom altså en gruppe rådgivere opp med uttrykket "Bærekraftig utvikling." Hadde de visst hvor mye tanketomt pisspreik som etter hvert skulle utledes av dette uttrykket, tror jeg de gjerne skulle funnet seg en grav å snu seg i.

Unnskyld meg, men "feilen" oppsto da de allerede kom opp med det engelske uttrykket. Det sier like mye og like lite som det norske (noe det strengt tatt skal gjøre).

Ellers som nevnt dukket det opp første gang i rapporten til Brundtlandkommisjonen, som var et grunnlag for Rio-konvensjonen, som igjen senere førte til Kyotoprotokollen.

Det er et fint visjonært ord som kan brukes i starten av en prosess, som den jo har blitt. Og så er det også et hjelpemiddel når du faktisk har faste definerte mål for hva bærekraftig utvikling er (noe som er veldig prosjektavhengig).

[Gjest Anonymous]

Unnskyld meg

Det er greit (it's great).

[Gjest gjesta]

Det er greit (it's great).

Grrreat mate! (australsk)