Noen som har gått ned fra 90 til 75 kilo?

[AnonymBruker]

Før det slenges ut om "spis mindre, beveg deg mer. #NoPainNoGain", la meg fortelle litt om meg.

Jeg er under 30 år, 175 cm høy og veier 90.1 kilo. Vil gjerne ned til 75 kilo. 

Har vært jojo slanker hele livet, og blant annet gått fra 100-60 kilo på året, for så å gå opp, så ned, så opp, ned, opp, ned, opp ned osvosvos.
Lavkalori, lavkarbo, pablo, smoothie, lavfett, høyprotein, vannfasting, 5:2, GI, osvosv. You name it, I have done it. Spist mindre og bevega meg mer er det minste problemet. Problemer blir når livet banker på døren og det ikke er hverdag.

Klarer aldri å holde på motivasjonen/fornuften, og det skal likksom bare èn helgetur, festival, ferie eller noe som avviker fra hverdagen som gjør at jeg faller nedi dette sorte hullet med munnen åpen og ikke klarer å holde på (ekstreme og usunne) "vaner". Vil gjøre noe som jeg faktisk klarer å holde ut med resten av livet, og har derfor satt en nedre grense for meg selv på 75 kilo for 2019 og 2020. Da har jeg normal BMI og kan heller fokusere på å løpe fortere og løfte tyngre uten å gå på vekta hver morgen. Så kan jeg ta en revurdering når år 2021 kommer på om jeg vil lenger ned eller om jeg trives der jeg er.

Har søkt hjelp hos fastlegen, fikk skrevet ut xenical. Fikk også henvisning til frisklivssentralen, og psykolog, men det er latterlig lang venteliste. 
Siden jeg ikke er ekstremt overvektig, bare "litt" overvektig, har jeg ikke rett på raskere hjelp på tross av tydelig forvrengt forhold til mat og kropp. Har ingen traumer foruten lettere mobbing, utestenging og skilte foreldre (som forsåvidt ikke er en traume men som gjør at jeg ikke har hatt kontinuitet i livet med forskjellige regler og matvaner i hvert hjem). 

Har ingen familie å søke hjelp med, men har verdens beste mann som støtter meg i matveien og trening. Han har en latterlig bra forbrenning og er helt normalvektig i kombinasjon med at han trener 3 ganger i uken. Ingen barn, jobber turnus, liker godt å trene styrke og kondis utenfor treningsstudio og bor i Oslo nær marka. Eier ikke bil, så går til/fra buss, tbane og trikk hver dag, så i skritt til og fra jobb blir det ca 5000 skritt, + en treningstur/gåtur på egen maskin som utgjør mellom 5000 og 12000 skritt avhengig av om det er langtur eller intervalltrening.

 

Noen som har klart det? Å gå ned disse kiloene uten å bli psykisk syk av det? Å nyte livet uten å være fanget av maten? Klare å gå i bikini uten å holde inne magen, men bare kose seg?  Hvordan gjorde du det? 

Helvette, jeg har så lyst til å klare det. 

Anonymkode: 1cd60...368

[AnonymBruker]

Jeg har ingen erfaring eller tips å komme med, men må bare si at jeg heier på deg!! Dette klarer du 😊👏💪

Anonymkode: c598e...6ec

[AnonymBruker]

Jeg klare å gå ned fra 80 kg til 60 kg på i underkant av ett år, ved kostholdsomlegging og intervalltrening på sykkel 45-60 minutter pr gang 5-7 dager pr uke.

Anonymkode: 50674...925

[AnonymBruker]

Kan legge til at i dag har jeg spist: 

Frokost: 
2 knekkebrød med en servelatskive på hver. 
1 kopp te med en sukett.
1 liter vann

Lunch:
3 lomper med totalt 5 kyllingkinker og 3 lettost i skiver
1 liter farris med saft

Middag: 
150 gram indrefillet
200 gram brokkoli
2 gulerøtter
1/4 paprika
2 ts mais
2 ts dressing som var mager kesambasert.

Kveldsmat:
1 duble 0 bringebær yougurt

Ellers
3 kopper te med en sukett i hver. 

Har trent styrke: Rygg og skuldre.
Gått 10 000 skritt i dag

 

Anonymkode: 1cd60...368

[Prøver18]

Spiser keto. Gått ned fra 89.9. Har gått ned 15 kg på 3 måneder

[AnonymBruker]

Når man trener styrke så bygger man jo også muskler som veier en god del. Mitt tips er å IKKE se på vekta, men heller ta mål av midje m.m. for da ser du at du har gått ned i fettprosent  

Anonymkode: 50674...925

[PepsiFlax]

Legg om livsstilen; spis sunt, men kos deg innimellom. Tell kalorier når du skal ned i vekt. Eneste som funker. Enklere når man ikke spiser godterier og annen kaloririk mat, men om man er kjempestreng med seg selv, er det fort gjort å sprekke. 

Jeg gikk ned fra 87-73kg på ca. 9 mnd. Har gått opp til 79 nå 9 mnd etterpå, men jeg vet akkurat hvorfor, og skal gjøre noe med det nå  

[_Pixiedust_]

Jeg gikk i en sykdomsperiode opp 24 kg (89 kg, 174 cm). Når jeg kom meg på beina igjen gikk jeg ned til 65 kg i løpet av noen måneder. Jeg bruker periodisk faste (16/8) hvor jeg har et spisevindu mellom 12 og 20 også faster jeg resten. Spiser da tre måltider i løpet av dagen. Dette er veldig enkelt og det det er ikke bare vektnedgang som er fordelene ved det. Det kan du lese deg opp på. Når du har nådd ønsket vekt så bare øker du mengden mat litt, men fortsetter med periodisk faste. Jeg mener det er en livsstil og ikke en diett. Nettopp derfor kan man unngå å havne i jojo-fella. 

Jeg trener i tillegg og det er omtrent uproblematisk å holde vekta. 

Du kan drikke vann og kaffe under fastingen. 

Jeg har spiseforstyrrelse, men ved bruk av periodisk faste er jeg nå friskere/mindre plaget enn på lang tid. Å telle kcal er en stor fallgruve for meg. Da øker symptomene på spiseforstyrrelsen fort. Jeg slapper mye mer av i tankene og kontrollen fordi jeg stoler på at ved å bruke dette spisemønstret (og ikke overspiser så klart) så kan jeg både kose meg med noe godt i helgene og spise meg passelig mett til hvert måltid i ukedagene. Så jeg anbefaler det varmt. For min del med spiseforstyrrelse så er jeg veldig streng på at jeg SKAL spise de 3 måltidene innenfor spisrvinduet. Har lett for å begynne å kutte ned på mengde eller antall måltider, men når jeg følger spisemønstret uten å følge "lysten" til å kutte ned så har jeg klart å holde vekten i lang tid nå. 

Endret 30. mai 2019 av _Pixiedust_

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned fra ca 80 til ca 60 kilo, og har gått fra å ha et vanskelig forhold til mat, til et greit forhold til mat, og i det hele tatt føler jeg meg bedre psykisk nå, så jeg føler meg kallet til å svare.

Vi hører alle det vi vil høre. Så for meg skjedde endringen idet jeg endret på hva jeg ville høre. Tidligere hadde jeg vært tiltrukket av det ekstreme - perioder med slanking og trening på senter, mellom perioder med overspising for å “ta igjen det tapte”, og lettmat og halvsulting for å kunne spise mer godteri. Vekta gikk ned når jeg slanket meg, men opp igjen hver gang etterpå, og mer for hver gang. Jeg følte meg desperat, ute av kontroll, sukkeravhengig, mente jeg trengte et helt team rundt meg. I det hele tatt, ikke bra.

Så sa det bare klikk. Jeg hadde bestemt meg for å gå ned i vekt igjen, men nå stoppet det ikke der, for jeg var lei av alt stresset og lengtet etter noe mer normalt og balansert. Så jeg var åpen for nye ideer. Mange ideene var egentlig gamle, ting foreldrene mine hadde sagt, atferd som jeg hadde observert hos normalvektige, men som jeg liksom aldri hadde reflektert over.

Dermed ble innstillingen helt annerledes. Allerede mens jeg var på vei ned i vekt, begynte jeg å emulere normalvektiges måte å spise og bevege seg på, men også hvordan de tenkte og følte rundt mat, kropp og bevegelse. Jeg testet ut mange strategier, jeg har ikke beholdt alle, men alle har lært meg noe. Noen ting som overrasket meg, og som kanskje vil overraske deg:

Man har fullstendig kontroll over hva man putter i seg. Reklame, kollegaer, familie og venner,  og tilogmed ens egen hjerne, kan mase om mat, men vi har fri vilje og styrer inntaket selv. (Gjør man ikke det, har man et større problem enn overvekt.)

Ingen er egentlig interessert i hva og hvor mye andre spiser. Vi er kanskje nysgjerrige, men ingen har noe med hva andre spiser.

Nok fett er livsviktig. Jeg gikk rundt og var kronisk underernært fordi jeg prøvde å begrense fettinntaket. Fett er godt for smak og munnfølelse, og det virker både direkte og indirekte på metthetsfølelsen, for det er også nødvendig for vitaminopptak. (Uansett hvor mye grønnsaker man spiser, får man ikke fordelen fra dem uten fett, de blir bare midlertidig vomfyll.) Etter at jeg begynte å spise mer fett, har jeg begynt å elske grønnsaker, så jeg spiser både mange og mye. (Det samme gjelder forsåvidt for salt. Og sukker er ikke giftig; mange ting blir bedre med litt sukker, noen ting er uspiselige uten litt tilsatt sukker. Et viktig stikkord er "litt".)

Lavkarbo er ikke nødvendig, men når man skal ned i vekt, er det logisk å kutte mest i sukker og stivelse, for man trenger fremdeles rikelig protein og fett, så en fornuftig kaloriunderskuddsdiett vil nærmest automatisk bli en karbohydratredusert diett.

Man behøver ikke trene for å gå ned i vekt, man går ned i vekt med kaloriunderskudd. Størstedelen av kaloriunderskudd skapes for de fleste ved å spise mindre. Men fysisk aktivitet er bra.

Vektmestring trenger ikke være hardt. Faktisk, hvis det er for hardt, så knekker man. Det er utfordrende, det er en seig jobb hver dag, men den er overkommelig, og kan, og bør, jeg vil nesten si må, passes inn i et normalt hverdagsliv.

Folk som er normalvektige og sier de spiser så mye de vil, gjør akkurat det. For det de vil spise, er bare det de trenger. Når de har fått nok, føles det som nok. Folk som er overvektige, føler ofte at de har blitt utdelt dårlige kort: gener, forbrenning, tarmbakterier, alt jobber mot dem - men alt dette er både uvesentlig og irrelevant, for vektregulering fungerer etter samme prinsipp hos alle mennesker og individuelle variasjoner utover dem som skyldes kjønn, høyde og vekt, er veldig små. Det som er forskjellig, i betydningen gjør noen forskjell, er hvordan vi tenker og føler, og hva vi gjør. Hvis man er overvektig og føler at alt og alle er imot en, trenger man trøst, og mat trøster, og mer mat trøster enda mer, en stund, til man husker at man hadde tenkt å spise mindre, så blir man sint på seg selv i tillegg, og sulter seg for å straffe seg selv, helt til man blir så sulten at man bare må ha mat, og da spiser man altfor mye, og man får bekreftet at man ikke kan kontrollere seg, og blir lei seg, og trenger trøst, osv osv.

Overvektige har ofte problemer med å kjenne igjen og reagere adekvat på sult- og metthetsfølelse. Søk etter “The Hunger Scale” på nett, hvis du tror det gjelder deg.

Mange overvektige har skyldfølelse samtidig som de anklager foreldrene, myndighetene og skolen, samtidig som de får høre at de har for mange unnskyldninger og driver med ansvarsfraskrivelse. Ikke bland sammen skyld og ansvar. Det er kanskje SoMe og slankeindustrien og moren din som har skylden for at du er overvektig, men det er ditt ansvar å gjøre noe med det, og det er i din makt, om du velger det.

Anonymkode: c7409...696

[AnonymBruker]

På 28.5.2019 den 19.39, Prøver18 skrev:

Spiser keto. Gått ned fra 89.9. Har gått ned 15 kg på 3 måneder

Hei 

Jeg har nettopp begynt på keto, (3.dag nå) blant annet fordi som glutenalergiker så klarte jeg ikke andre dietter uten å legge på meg igjen. Jeg har en 8 mnd gammel med baby,så litt av svangerskapetskiloene har jeg tilgode enda. 

 

Hvor mange kalorier lå du ann  på om dagen? 

Hva anbefaler du for ei kvinne på 27 år? 

Og telte du kalorier gram for gram? Hvor lå de aller mest skjulte karbohydratene i maten ifølge deg? Noen varer med ekstra? 

Jeg ble mest overrasket over hvor mye karbohydrater det er i hel melk. 

 

Takk for svar på forhånd. 

Anonymkode: c2af0...809

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nettopp begynt på keto, (3.dag nå) blant annet fordi som glutenalergiker så klarte jeg ikke andre dietter uten å legge på meg igjen. Jeg har en 8 mnd gammel med baby,så litt av svangerskapetskiloene har jeg tilgode enda. 

Hvor mange kalorier lå du ann  på om dagen? 

Hva anbefaler du for ei kvinne på 27 år? 

Og telte du kalorier gram for gram? Hvor lå de aller mest skjulte karbohydratene i maten ifølge deg? Noen varer med ekstra? 

Jeg ble mest overrasket over hvor mye karbohydrater det er i hel melk. 

Takk for svar på forhånd. 

Anonymkode: c2af0...809

Unnskyld på forhånd..! Jeg bare KLØR etter å kommentere, selv om det ikke er meg du siterer.

Hvilke dietter har du fulgt tidligere?

Hvor mange kalorier DU skal ha, kommer an på DIN høyde og vekt (og kjønn). Alderen din er ikke så viktig.

Kalorier er kalorier, gram er gram, forskjellige ting. 

Du får skjulte karbohydrater til å nesten høres ut som en ting. Næringsinnholdet står på på etiketten!

Anonymkode: c7409...696

[AnonymBruker]

Ja, det som fungerte for meg var å begynne å trene ganske mye og aktivt. I en periode der jeg trente minst 3-4 ganger per uke, og ganske heftige treningsøkter fikk jeg liksom aldri "spist meg opp" til å havne i kalorioverskudd. Pluss at når man begynner å trene vil man som regel ikke sløse vekk treningen ved å spise mengder usunne matvarer i etterkant... Løsningen for min del var helt klart treningen. Vet at de sier at maten er det viktigste, men den mentaliteten man får når man trener kommer ekstremt godt med.  

Anonymkode: 2824e...71a

[AnonymBruker]

På ‎28‎.‎05‎.‎2019 den 19.39, Prøver18 skrev:

Spiser keto. Gått ned fra 89.9. Har gått ned 15 kg på 3 måneder

Denne dietten skal man gjøre i samarbeid med lege, da noen blir syke av denne dietten. Det ble jeg både veldig syk, og gikk opp i vekt i stedet for ned. Og siden TS. er en jojo slanker, så er ikke diett det rette for henne. Hun må bare finne en sunn livstil, hun kan leve på resten av livet. Helt normal, men sunn mat, og med rom for kos en gang i blant. 

Anonymkode: d4070...2a1

[Mehr]

Hvorfor kan jeg ikke skrive at du skal spise mindre og bevege deg mer? Det er jo absolutt det du må. Man trenger ikke ha en turbulent forhistorie med vektnedgang for at det skal bli mindre sant. Ekstremt mange mennesker over hele verden har gått ned langt mer enn jeg og du vil til sammen på egenhånd. Å gå ned i vekt er noe alle klarer, så lenge de har nok kunnskap, god viljestyrke, mye selvdisiplin og tro på de klarer det. Det høres i teorien enkelt ut, men er jo vanskelig i praksis. Man skal endre på vaner man kanskje har hatt hele livet. 

Kjenner meg igjen i en del av det du skriver. Er selv på vei fra 97 kg til 65 kg. Har prøvd å gå ned i vekt i alle de år, og har alltid klart å gå ned 2-3 kg, så gått opp igjen. Spiste sjokolade dag ut dag inn. Holdt på sunne vaner i 2-3 dager, så sprakk jeg, og spiste altfor mye. Spiste for store porsjoner med mat. Klarte ikke kontrollere meg når jeg spiste noe godt, måtte spise alt. Skulle jeg spise is, kunne jeg spise en hel boks. Skulle jeg spise kake, kunne jeg spise opptil fem kakestykker, om ikke mer, av samme kake. Da er ikke andre kaker inkludert om det var i et selskap. I en lang periode overspiste jeg, og har trøstet meg med mat så og si hele livet. Aldri hatt et godt forhold til mat, med andre ord. Mat har ofte vært en fiende, men også en trøstende venn. Man skal ikke ha et slikt forhold til mat. 

Problemet oppstår ikke når livet banker på døren, som du skriver. Livet er hele tiden, også når det ikke er hverdag. Problemet er at du ikke vedlikeholder kaloriunderskudd over lengre tid, og at du ikke vedlikeholder idealvekten når du har nådd den. Når man har gått ned i vekt på for eksempel keto, så kan man ikke begynne å spise normalt igjen og forvente at kiloene holder seg borte. Naturligvis vil de komme tilbake om du går tilbake til din vanlige livsstil. Om du faster to dager i uken og slutter med det når du har nådd målvekten, så vil du naturligvis gå opp. Dette er enkel matte, og du har nok skjønt det for lenge siden. Håper jeg. 

Ligger du i kaloriunderskudd hver dag over lengre tid, vil kiloene rase av. Dette betyr at du må være nøyaktig når du loggfører. Du må telle kaloriene i alt du spiser. Du må være streng med deg selv. Etterhvert blir du mer kjent med matvarer og porsjonstørrelser, og blir ikke så avhengig av å bruke kalkulator og app til å telle kaloriene. Her kan mange feile ved å skli ut, ikke bruke øyemål riktig og lyve for seg selv, for så å påstå at det ikke fungerer å telle kalorier. For er det noe som fungerer, så er det å telle kaloriene. Der ligger ikke noen skjulte kalorier i mat. Kaloriene står på næringsdeklarasjonen. Det er ikke karbohydrater eller fett som er synderne. Det er kalorioverskudd. Dette er så sinnssykt viktig å forstå. Overvekt oppstår når du spiser mer enn du forbrenner. Punktum. Du kan gå ned i vekt ved å spise sjokolade om du vil, så lenge du er i kaloriunderskudd. 

Jeg kunne skrevet i det uendelige, for er så mye å svare på i innlegget ditt. Du kan gå i bikini selv om du har litt mage. Du trenger ikke holde inne magen. Slankepiller fungerer ikke og er ikke nødvendig når det er selvsagt at kaloriunderskudd vil hjelpe deg med problemet ditt. Man må gjøre en enorm innsats selv, og det vil lønne seg. Regn ut din BMR for å finne ut hvor mye kalorier du må ligge på for å gå ned i vekt. Juster om det ikke fungerer, bli kjent med kroppen din. Bruk aktivitetsarmbånd, det er et godt hjelpemiddel. Slutt å bruk ytre motivasjon som å kunne gå i bikini, for å legge om livsstilen krever mye av en, og det å se bra ut er virkelig ikke en god nok motivasjonsfaktor. Fokuser på helsen din. Fokuser på at om du går ned i vekt, så er du mindre utsatt for en rekke forferdelige livsstilsykdommer. Du redder kroppen din fra mye smerte. Ta vare på deg selv, og vær glad i deg selv, både nå når du er overvektig og når du er normalvektig. 

Det beste hjelpemiddelet du har er din egen hjerne. Der finnes ingen magiske piller, ingen magisk mat som hjelper deg ned i vekt. Slutt å definer deg selv som jojo slanker og slutt å si at du slanker deg. Legg om livsstilen din, for feilen ligger i hvordan du lever, ettersom du går ned i vekt, opp igjen, ned i vekt, opp igjen. Du trenger stabilitet og gode vaner, ikke en diett som gjør at du raser ned i vekt og så legger på deg igjen. Tenk porsjonskontroll, spise litt men ikke alt osv. Du kan spise det du vil, men ikke alt av det du vil. 

Det er langt ifra umulig. Du klarer det! 

[AnonymBruker]

Jeg la på meg 25 kg i svangerskapet, som jeg har slitt med å få av. Har siden påske spist ketogent med faste, og har gått ned 7 kg. Kun 20 kg igjen 😆

Anonymkode: 8cb63...229

[Tyttebæra]

Jeg begynte på 90,5 i september ‘18. Veier nå 76 kg. Det jeg har gjort er å spise 1600 kalorier per dag, litt mer på lørdager. Trener en del styrketrening, og spiser derfor en del proteiner som gir mer metthetsfølelse. Spiser karbohydrater også, så man trenger absolutt ikke gå over på lavkarbo for å klare det! 😊 

HEIA DEG! Dette klarer du! 

Edit: jeg har lavt stoffskifte så har hatt en del platåer. Kunne nok gått ned enda mer hadde jeg hatt «normal» forbrenning. Målet mitt er 65 kg 😊

Endret 2. juni 2019 av Tyttebæra

[AnonymBruker]

Jeg har også gått opp og ned i vekt i vel snart 15 år. Er drittlei både kropp og vanskelig forhold til mat. Men nå er jeg på det meste jeg noensinne har veid, 93 kg, og jeg synes ikke det er noe greit for å å si det mildt. For meg har lavkarbo vært det som definitivt har fungert best på min kropp. Raste ned i vekt, var aldri sulten. Men å leve strikt lavkarbo hele livet orker jeg ikke. Derfor har jeg funnet min egen vri som jeg kaller karbomoderasjon. Nå skal jeg først ha av den verste overvekten og er streng på karbohydratene. Senere skal jeg moderere, og øke aktivitetsnivået og legge meg på en livsstil jeg kan ha livet ut. Jeg orker ikke mer styr og følelser rundt mat, nå vil jeg bare leve. Jeg klarer fint å leve med å begrense raske karbohydrater, jeg kan fint spise erstatninger for brød som er lavkarbo feks. Jeg skal klare å begrense sukker og pasta og heller kose meg med det en sjelden gang. Målet er å lande et sted mellom. 73-70 kg og klare å nyte livet der I stedet for å kutte karbo i alt, skal jeg velge lavkarbo de fleste måltider, men ikke være redd for et og annet måltid med høyere karboinnhold. 

Anonymkode: 9955a...eaa

[AnonymBruker]

Har gått ned fra 91 kg til 72 kg på 1,5 år. Følger lavkarbo og periodisk faste. Jeg trener ikke, bortsett fra turer med bikkja. Spiser ikke sukker, brød, ris og pasta. Holder meg til grønt, egg, fisk, ost, kjøtt og sunt fett (olivenolje, kokosolje, smør, spekk). 

Jeg stresser ikke hvis jeg spiser et kakestykke eller litt potet, eller pasta på et middagsselskap, for eks. 

Anbefaler å lese "the obesity code" skrevet av dr. jason Fung. Han har også mange videoer på youtube. Det er interessant å høre hva han tenker om rådet om "spis mindre og tren mer". 

Anonymkode: 91e30...425

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har gått ned fra 91 kg til 72 kg på 1,5 år. Følger lavkarbo og periodisk faste. Jeg trener ikke, bortsett fra turer med bikkja. Spiser ikke sukker, brød, ris og pasta. Holder meg til grønt, egg, fisk, ost, kjøtt og sunt fett (olivenolje, kokosolje, smør, spekk). 

Jeg stresser ikke hvis jeg spiser et kakestykke eller litt potet, eller pasta på et middagsselskap, for eks. 

Anbefaler å lese "the obesity code" skrevet av dr. jason Fung. Han har også mange videoer på youtube. Det er interessant å høre hva han tenker om rådet om "spis mindre og tren mer". 

Anonymkode: 91e30...425

Det er det helt sikkert, spesielt siden "spis mindre, tren mer" ikke er noe råd, men hvordan vektnedgang fungerer.

Anonymkode: c7409...696

[AnonymBruker]

Jeg ville lagt litt penger i dette. Finn noen seriøse mennesker som gir deg treningsplan, matplan OG oppfølging. Hvis en kan bruke 5000kr på en livsstilsendring som vil gi deg økt livskvalitet så vil prisen faktisk være ganske liten. Å ha en som følger deg opp vil gjøre det mye enklere for deg, å ingenting er vel bedre enn at mannen din gir deg sin fulle support. 

Ei venninne ønsket seg ned i vekt og samboern opp i vekt. De kontaktet et treningssenter, fikk oppfølging og de begge er i sitt livs form og forholdet har aldri vært bedre. Så det er masse fordeler 😍

Anonymkode: 4066f...6d0