Noen som har gått ned fra 90 til 75 kilo?

[Zenhouse]

På 1.6.2019 den 12.31, Mehr skrev:

Hvorfor kan jeg ikke skrive at du skal spise mindre og bevege deg mer? Det er jo absolutt det du må. Man trenger ikke ha en turbulent forhistorie med vektnedgang for at det skal bli mindre sant. Ekstremt mange mennesker over hele verden har gått ned langt mer enn jeg og du vil til sammen på egenhånd. Å gå ned i vekt er noe alle klarer, så lenge de har nok kunnskap, god viljestyrke, mye selvdisiplin og tro på de klarer det. Det høres i teorien enkelt ut, men er jo vanskelig i praksis. Man skal endre på vaner man kanskje har hatt hele livet. 

Kjenner meg igjen i en del av det du skriver. Er selv på vei fra 97 kg til 65 kg. Har prøvd å gå ned i vekt i alle de år, og har alltid klart å gå ned 2-3 kg, så gått opp igjen. Spiste sjokolade dag ut dag inn. Holdt på sunne vaner i 2-3 dager, så sprakk jeg, og spiste altfor mye. Spiste for store porsjoner med mat. Klarte ikke kontrollere meg når jeg spiste noe godt, måtte spise alt. Skulle jeg spise is, kunne jeg spise en hel boks. Skulle jeg spise kake, kunne jeg spise opptil fem kakestykker, om ikke mer, av samme kake. Da er ikke andre kaker inkludert om det var i et selskap. I en lang periode overspiste jeg, og har trøstet meg med mat så og si hele livet. Aldri hatt et godt forhold til mat, med andre ord. Mat har ofte vært en fiende, men også en trøstende venn. Man skal ikke ha et slikt forhold til mat. 

Problemet oppstår ikke når livet banker på døren, som du skriver. Livet er hele tiden, også når det ikke er hverdag. Problemet er at du ikke vedlikeholder kaloriunderskudd over lengre tid, og at du ikke vedlikeholder idealvekten når du har nådd den. Når man har gått ned i vekt på for eksempel keto, så kan man ikke begynne å spise normalt igjen og forvente at kiloene holder seg borte. Naturligvis vil de komme tilbake om du går tilbake til din vanlige livsstil. Om du faster to dager i uken og slutter med det når du har nådd målvekten, så vil du naturligvis gå opp. Dette er enkel matte, og du har nok skjønt det for lenge siden. Håper jeg. 

Ligger du i kaloriunderskudd hver dag over lengre tid, vil kiloene rase av. Dette betyr at du må være nøyaktig når du loggfører. Du må telle kaloriene i alt du spiser. Du må være streng med deg selv. Etterhvert blir du mer kjent med matvarer og porsjonstørrelser, og blir ikke så avhengig av å bruke kalkulator og app til å telle kaloriene. Her kan mange feile ved å skli ut, ikke bruke øyemål riktig og lyve for seg selv, for så å påstå at det ikke fungerer å telle kalorier. For er det noe som fungerer, så er det å telle kaloriene. Der ligger ikke noen skjulte kalorier i mat. Kaloriene står på næringsdeklarasjonen. Det er ikke karbohydrater eller fett som er synderne. Det er kalorioverskudd. Dette er så sinnssykt viktig å forstå. Overvekt oppstår når du spiser mer enn du forbrenner. Punktum. Du kan gå ned i vekt ved å spise sjokolade om du vil, så lenge du er i kaloriunderskudd. 

Jeg kunne skrevet i det uendelige, for er så mye å svare på i innlegget ditt. Du kan gå i bikini selv om du har litt mage. Du trenger ikke holde inne magen. Slankepiller fungerer ikke og er ikke nødvendig når det er selvsagt at kaloriunderskudd vil hjelpe deg med problemet ditt. Man må gjøre en enorm innsats selv, og det vil lønne seg. Regn ut din BMR for å finne ut hvor mye kalorier du må ligge på for å gå ned i vekt. Juster om det ikke fungerer, bli kjent med kroppen din. Bruk aktivitetsarmbånd, det er et godt hjelpemiddel. Slutt å bruk ytre motivasjon som å kunne gå i bikini, for å legge om livsstilen krever mye av en, og det å se bra ut er virkelig ikke en god nok motivasjonsfaktor. Fokuser på helsen din. Fokuser på at om du går ned i vekt, så er du mindre utsatt for en rekke forferdelige livsstilsykdommer. Du redder kroppen din fra mye smerte. Ta vare på deg selv, og vær glad i deg selv, både nå når du er overvektig og når du er normalvektig. 

Det beste hjelpemiddelet du har er din egen hjerne. Der finnes ingen magiske piller, ingen magisk mat som hjelper deg ned i vekt. Slutt å definer deg selv som jojo slanker og slutt å si at du slanker deg. Legg om livsstilen din, for feilen ligger i hvordan du lever, ettersom du går ned i vekt, opp igjen, ned i vekt, opp igjen. Du trenger stabilitet og gode vaner, ikke en diett som gjør at du raser ned i vekt og så legger på deg igjen. Tenk porsjonskontroll, spise litt men ikke alt osv. Du kan spise det du vil, men ikke alt av det du vil. 

Det er langt ifra umulig. Du klarer det! 

Denne trengte jeg nå 🙏🏼 Takk! 

[AnonymBruker]

På 28.5.2019 den 19.32, AnonymBruker skrev:

Før det slenges ut om "spis mindre, beveg deg mer. #NoPainNoGain", la meg fortelle litt om meg.

Jeg er under 30 år, 175 cm høy og veier 90.1 kilo. Vil gjerne ned til 75 kilo. 

Har vært jojo slanker hele livet, og blant annet gått fra 100-60 kilo på året, for så å gå opp, så ned, så opp, ned, opp, ned, opp ned osvosvos.
Lavkalori, lavkarbo, pablo, smoothie, lavfett, høyprotein, vannfasting, 5:2, GI, osvosv. You name it, I have done it. Spist mindre og bevega meg mer er det minste problemet. Problemer blir når livet banker på døren og det ikke er hverdag.

Klarer aldri å holde på motivasjonen/fornuften, og det skal likksom bare èn helgetur, festival, ferie eller noe som avviker fra hverdagen som gjør at jeg faller nedi dette sorte hullet med munnen åpen og ikke klarer å holde på (ekstreme og usunne) "vaner". Vil gjøre noe som jeg faktisk klarer å holde ut med resten av livet, og har derfor satt en nedre grense for meg selv på 75 kilo for 2019 og 2020. Da har jeg normal BMI og kan heller fokusere på å løpe fortere og løfte tyngre uten å gå på vekta hver morgen. Så kan jeg ta en revurdering når år 2021 kommer på om jeg vil lenger ned eller om jeg trives der jeg er.

Har søkt hjelp hos fastlegen, fikk skrevet ut xenical. Fikk også henvisning til frisklivssentralen, og psykolog, men det er latterlig lang venteliste. 
Siden jeg ikke er ekstremt overvektig, bare "litt" overvektig, har jeg ikke rett på raskere hjelp på tross av tydelig forvrengt forhold til mat og kropp. Har ingen traumer foruten lettere mobbing, utestenging og skilte foreldre (som forsåvidt ikke er en traume men som gjør at jeg ikke har hatt kontinuitet i livet med forskjellige regler og matvaner i hvert hjem). 

Har ingen familie å søke hjelp med, men har verdens beste mann som støtter meg i matveien og trening. Han har en latterlig bra forbrenning og er helt normalvektig i kombinasjon med at han trener 3 ganger i uken. Ingen barn, jobber turnus, liker godt å trene styrke og kondis utenfor treningsstudio og bor i Oslo nær marka. Eier ikke bil, så går til/fra buss, tbane og trikk hver dag, så i skritt til og fra jobb blir det ca 5000 skritt, + en treningstur/gåtur på egen maskin som utgjør mellom 5000 og 12000 skritt avhengig av om det er langtur eller intervalltrening.

 

Noen som har klart det? Å gå ned disse kiloene uten å bli psykisk syk av det? Å nyte livet uten å være fanget av maten? Klare å gå i bikini uten å holde inne magen, men bare kose seg?  Hvordan gjorde du det? 

Helvette, jeg har så lyst til å klare det. 

Anonymkode: 1cd60...368

Ja, jeg gikk ned fra 95 til 65 kg etter flere år hvor jeg "prøvde". Brukte 9 mnd på prosjektet når jeg først hadde bestemt meg, og hadde tolmodigheten til å gjennomføre det. I dag veier jeg ca 69 kg, flere år etterpå.

Løsningen for meg spis mindre. Kosthold er hele løsningen til vektnedgang, trening bare en liten bit. Veide hver eneste ting jeg spiste og logget dette. De første månedene mistet jeg få kilo, men jeg mistet centimeter. Etter fire måneder så raste kiloene av. Så enkelt, så vanskelig. Det som var mer vanskelig var faktisk det å stabilisere kiloene i etterkant, derfor fikk jeg også beskjed om å gå ned mer enn det jeg hadde lyst til å veie, siden de fleste går opp noen kilo når de begynner å spise litt mer. 

Du må forøvrig ikke tenke på det som en diett, men som en livsstilsendring. Det er kun da du vil få varig effekt. 

 

Anonymkode: 71ea5...d1a

[AnonymBruker]

Hei, TS her 😊 

Tenkte å gi en oppdatering her, i tilfelle noen andre ramler over tråden. 

jeg har klart å gå fra 98 kg til 75 kilo siden desember 2020. Litt høyere enn startvekten i denne tråden, men måtte visst bli verre før det ble bedre. 

enkelt og greit, jeg sluttet å trene. Da jeg sluttet å trene sluttet jeg med å være konstant sulten og stresse med kalorier. Fikk oppfølging fra legen min, og fikk stabilisert stoffskiftet i samme slengen. 

jeg har i dag ett variert kosthold, men er alt for dårlig til å spise grønnsaker. En normal dag for meg er: 

frokost: ett eple (er ikke sulten på morgenen)

Lunch: stor suppe fra kantinen. Er jeg ekstra sulten kjøper jeg med en skive som jeg dupper i suppen. 

mellommåltid: gullerøtter. Så mange jeg vil.

middag: noe kjøtt, to poteter og prøver å spise mest grønnsaksblanding fra eldorado. 

kvelds: om jeg er sulten, altså virkelig sulten og ikke "bare" fysen, spiser jeg skive. 

 

søtsuget er der fremdeles, men jeg har begynt å spise mye tyggis, drikke te med sukkerer, Pepsi Max og frossen druer. Det hjelper, og søtsuget kommer mest med mensen. Da lar jeg meg spise godteri om jeg vil, for plutselig får jeg dekket behovet av søtt mye fortere enn før. 

 

men, jeg vil påpeke noen ting. 

1. Jeg ser på meg selv som like tykk som før, selv om de rundt meg synes jeg er mye slankere. 

2. Jeg har blitt svak. Jeg klarer ikke å ta like mange push ups, løpe like fort, tung knebøy, gå like fort i trappene og er i generelt dårligere form enn da jeg var tykkere. 

3. Jeg sover dårligere. Har nettopp begynt å trene igjen, og tror det hjelper.

4. Jeg holder fremdeles magen inne når jeg går i bikini. 

5. Jeg er ikke fanget av maten lenger. Takk hellige makter for det, for det er helt nydelig!

6. Veier meg to ganger i uken og loggfører cm litt på måfå. Går ikke ned hver uke, men plutselig får jeg en "voosh" effekt og er nede 2 kg mellom to veiinger.

 

Jeg har begynt å ha to økter i uken i 2022, og skal fortsette med det til 01.06.22. Så får jeg ta en revurdering 😁

 

 

Anonymkode: 1cd60...368