Å bli mamma har ødelagt meg helt

[AnonymBruker]

På Sunday, May 26, 2019 den 14.06, AnonymBruker skrev:

Er 48, og d blir værre .. 😂

Tåler ikke å se nyfødte barn, barn som lider, korpsmusikk på 17.mai, flinke barn, superflinke voksne +++ uten at krana åpner, på godt og vondt... 😭😭😂😂

Anonymkode: 345d8...c0d

Er du en SÅ følsom person i utgangspunktet, så spiller det vel neppe om du er en "mamma" eller ikke. Du ville sannsynligvis begynt å gråte uansett...                        

Anonymkode: 654d7...596

[Anim92]

Jeg har blitt sånn bare av å bli tante😂 er veldig mye med de da..

[AnonymBruker]

Det skjer en kjempereorganisering av hjernen når man blir mor. Større enn under puberteten. Google det!

Anonymkode: d17b0...0a3

[Forever22]

Samme her!! 🙄 jeg har heller aldri hatt det sånn før. Alle nyheter om barn som blir mishandlet, seksuelt misbrukt osv har alltid vært jævlig men nå etter jeg ble mamma så kan jeg gråte og være nedfor i flere dager om jeg leser eller hører om noe sånt 😭 mammahjertet mitt blør for alle de barna som ikke får/har det de fortjener 😭

håper det avtar litt snart, jeg er gravid med nummer to også så nå er det jo totalt krise..

[Zoey]

Min yngste er nærmere 3 år. I forrige uke sendte mannen min meg en link, som jeg klikket på og deretter ba ham brenne et visst sted. 

Linken var til en video og historie om en ettåring som var erklært hjernedød og ble trillet på hedersrunde på barneavdelingen før organer skulle høstes for å redde tre andre barn. 

Jeg gråt. 

Vi snakket faktisk litt om det den kvelden. At vi ikke anså oss for overfladiske eller lite empatiske før vi fikk barn, men etter... Så har noe skjedd. Urettferdighet, smerte og vonde ting som skjer med barn treffer så helt vanvittig hardere enn før. 

Jeg antar det er fordi vi nå, i forskjell til før barn, ikke bare kan tenke oss at det er fælt, men vi kan så levende forestille oss det, fordi vi kjenner våre egne og klarer å sette oss og våre barn i andres sko? Jeg tipper noe permanent skjer i hjernekjemien også. 

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn. Jeg har alltid vært lettrørt, men nå er det plagsomt. Jeg har to gutter og kan ikke se på film/serier at noe vondt skjer med guttebarn/ungdom, for da relaterer jeg det til mine barn og jeg blir rett og slett redd og veldig lei meg. 

Bekymringer og følelser er jo grunnen til at foreldre kommer dårligere ut i forskning på hvor lykkelige vi er. Vi bekymrer oss generelt mye mer. Men jeg hadde garantert vært mindre lykkelig om jeg ikke hadde hatt barn. Så da får jeg bare ta med meg bekymringene også.

Anonymkode: 5003b...af1

[AnonymBruker]

Barnet mitt er 15 år og konfirmant, må dessverre meddele at disse følelsene er kommet for å bli. Man blir permanent  litt "kokko" når man er mor. 

Anonymkode: f4a4e...5eb