Et eller ett???

[Arabella]

På 26.5.2019 den 14.51, Vox_populi skrev:

Jeg kan garantere at akkurat slik blir det ikke, for både tallord og artikler er blitt borte som ordklasser. "Et" og "ett" tilhører begge ordklassa determinativ, undergruppa kvantorer.

Disse betegnelsene er selvfølgelig krystallklare for "hvermansen".

[Vox_populi]

3 minutter siden, Arabella skrev:

Disse betegnelsene er selvfølgelig krystallklare for "hvermansen"

For den som intet vet og intet vil lære, er all grammatisk terminologi, gammel som ny, uforståelig. Man må faktisk ta seg bryet med å sette seg litt inn i faget. Dette gjelder for all fagkunnskap, akademisk som praktisk. 
Strikkeoppskrifter er totalt uforståelige for meg, men det er helt og fullt min egen feil, siden jeg ikke har dugd til å sette meg inn i strikkingens mysterier. Både innen strikking og innen kortspillet bridge kommer man ingen veg om man ingenting kan og ingenting vil lære.

[Arabella]

4 minutter siden, Vox_populi skrev:

For den som intet vet og intet vil lære, er all grammatisk terminologi, gammel som ny, uforståelig. Man må faktisk ta seg bryet med å sette seg litt inn i faget. Dette gjelder for all fagkunnskap, akademisk som praktisk. 
Strikkeoppskrifter er totalt uforståelige for meg, men det er helt og fullt min egen feil, siden jeg ikke har dugd til å sette meg inn i strikkingens mysterier. Både innen strikking og innen kortspillet bridge kommer man ingen veg om man ingenting kan og ingenting vil lære.

Det er riktig som du skriver, man må ville lære nytt. Det prinsippet søker jeg å leve etter. Da jeg ironiserte litt over uttrykkene determinativer og kvantorer, var det fordi jeg stiller meg spørrende til om de er lettere å forstå  enn begrepene tallord og artikler.

[Vox_populi]

8 timer siden, Arabella skrev:

Da jeg ironiserte litt over uttrykkene determinativer og kvantorer, var det fordi jeg stiller meg spørrende til om de er lettere å forstå  enn begrepene tallord og artikler.

Tallord er lett forståelig, determinanter og kvantorer forstår man hva dreier seg om hvis man kan litt fremmedord. Det er bare artikler som i utgangspunktet er helt uforståelig. 
Determinanter og kvantorer er helt nye grammatiske kategorier, så nye navn MÅ til, ellers blir det bare rot. Det dreier seg ikke om nye navn på velkjente ordklasser. Det er forsøkt å beholde tradisjonelle navn (pronomen og konjunksjoner) selv om halvparten av innholdet er overført til andre ordklasser (h.h.vis determinanter og subjunksjoner).
Det fins for øvrig norske betegnelser for den ordklassa og den undergruppa som kan brukes under opplæring: bestemmerord og mengdeord.

[Vox_populi]

På 27.5.2019 den 12.11, Hedersbrukeren skrev:

Å, joda, det finnes eksempler på noe tilsvarende. Eksempelvis var det slik at ordene «mer» og «mere» var likestilte frem til 1938.

Vitenskapelig terminologi, skrev jeg. Du vet kanskje ikke hva det betyr, siden du pinlig nok begynner å skrive om noe ganske annet?