Hva er en ekte kvinne?

[Kj27]

På 23.5.2019 den 15.10, AnonymBruker skrev:

Såkalt "ekte" kvinne eller koneevne som det er veldig få av nå til dags er:

1) Ikke helt sykt opptatt av reality, mobilen sin, selfies, Tinder og annet lignende p!ss

2) Hun må like å kle seg feminint (ikke hver dag), men gjerne hver helg f eks. 

3) Hun skal helst ikke ha hoppet rundt på over 10 d!cks før hun har møtt meg. Foretrekker kvinner som ikke har bikket over 10 stykker. Jeg har liksom ikke lyst å være nr 11, 12, 13, 16. osv. Det holder med å være nr 4, 6 eller 8. 

4) Utseendet trenger ikke å telle så mye - kan gjerne ha noen kg ekstra, så det er ikke noe problem. Hun trenger bare å ha et "glimt i øyet", eller pene tenner og fint smil, om jeg skal beskrive det slik. 

5) LOJALITET. jeg gjentar igjen med store bokstaver - LOJALITET + Troskap. Dette her er en ekstrem mangelvare i dagens samfunn. Når jeg ser etter ei dame, så tenker ikke jeg at "det hadde vært fint å ha banget henne". Nei, jeg tenker på følgende: "Er dette ei kvinne som står ved min side om jeg skulle ha fått kreft eller havnet i en rullestol". Hvis svaret er nei, så kvitter jeg meg med henne på sekundet. Lojalitet kan testes selvsagt på diverse måter, slik at man ikke får sjokket der hun forlater en hvis man er så uheldig og finner ut av slikt når man har fått kreft eller havnet i en rullestol. 

Poenget her er at kvinner tåler svært lite stress nå om dagen, og det virker som om de bare finner seg i stress om mannen er en som banger henne hardt i senga og der hun er "betatt av han". Noe som bringer meg frem til punkt nr 6.

6) Er ikke helt fan av denne "kjemi"-greia, men heller om den personen er faktisk bra for meg i hverdagen min, fordi jeg mener at forhold bygges ikke med en "big bang", men steg for steg. Så jeg synes at vi starter på "feil ende" av forholdet og dette ser vi at han ført til mange skilsmisser og ellers forhold som avsluttes etter "bruk og kast" metoden, der Tinder og slike apps med "hook ups" er aldri langt unna. 

7) Hun må gjerne ha utdanning, bachelor eller mastergrad, men det er ikke noe "red line" fra min side. Hun kan også ha fagbrev. Bare så lenge hun tror på forskning og fakta og ikke på konspirasjonsnettsider og sånt tull. Så det er ikke bra med for lite utdanning, men jeg vil heller ikke ha ei som samler på akademiske titler som om de var godteri, for disse kvinner er det den såkalte "karrieren" som er viktigere enn alt annet, og jeg trenger ikke en kopi dame fra Sex og Singelliv. 

Anonymkode: 2962c...ddf

Kan du utdype hva du mener når du sier at kvinner tåler lite stress nå til dags? Nysgjerrig 

[Duftavsommerregn]

På 23.5.2019 den 12.34, AnonymBruker skrev:

Men siden mange kvinner fortsatt følger denne "ideologien" om hvordan en "ekte" mann skal være, så ønsker jeg pent å spørre hva er en "ekte kvinne"? Er det en god og snill kvinne som tar godt vare på sin mann, ved å lage middag til han hver dag og vaske hans klær?

Nei! En ekte kvinne er den kvinnen som tar vare på sin feminine side, som står for noe og ikke lar seg pille på nesen over hva "venninner" måtte mene om hennes valg. Er trofast, kjærlig og tvers igjennom hel "ved". Det ser jeg på som en ekte kvinne! Som ikke med litt motgang løper over gjerdet til neste "grønne" flekk som hun tror eksisterer. Som er åpen og snakker om sine følelser når de er der, og ikke bare antar at mannen bare forstår dette, eller bør forstå det. Som arbeider hardt for ting hun vil, og er lydhør for hva hennes mann vil bli med på, og hva han ikke vil bli med på. Gi og ta i et forhold, og forstå at et forhold ikke bare er en dans på roser, og ikke bare gir opp når litt motgang kommer. En som tar et valg, og selv om det da viser seg å ikke være det perfekte står for det valget hun har gjort.

Akkurat det samme mener jeg om en ekte mann! Det går akkurat den samme vei motsatt. En som stiller opp, holder sine ord, sine løfter og ikke viker fra det selv om det kan bli ubehagelig. Rett og slett en man kan stole på! Ha evnen til å legge ting bak seg når man har skværet opp for tabber man har gjort, og så ta lærdom av det. Stiller opp for sin partner i et og alt og ikke bare stikke når ting blir vanskelig. Det er en ekte mann og en ekte kvinne. Blir ferre og ferre av de i vårt samfunn, når det overfladiske får råde, og alle søker minste motstands vei.

 

[AnonymBruker]

Jeg er en dame og erkjenner at jeg reagerer på punkt 6 i det lange (og ellers flotte og bra) innlegget lengre fremme. Jeg er en som tåler lite stress, i den forstand at jeg ikke ser poenget i å fortsette hvis noe lugger. Da kan jeg vel bare velge å være singel isteden?... null stress. 

Han jeg datet i et par år var et forsøk på å skape et langvarig forhold, men to ulike og viktige egenskaper var ikke match, så jeg valgte å trekke meg. Nå er jeg singel. Jeg valgte å unngå stressfaktor. Jeg valgte minste motstands vei. Så jeg er altså en uekte kvinne. 

Anonymkode: d1660...f30

[SunnivaOslo]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en dame og erkjenner at jeg reagerer på punkt 6 i det lange (og ellers flotte og bra) innlegget lengre fremme. Jeg er en som tåler lite stress, i den forstand at jeg ikke ser poenget i å fortsette hvis noe lugger. Da kan jeg vel bare velge å være singel isteden?... null stress. 

Han jeg datet i et par år var et forsøk på å skape et langvarig forhold, men to ulike og viktige egenskaper var ikke match, så jeg valgte å trekke meg. Nå er jeg singel. Jeg valgte å unngå stressfaktor. Jeg valgte minste motstands vei. Så jeg er altså en uekte kvinne. 

Anonymkode: d1660...f30

Enig med deg. Hvis det skal være mye stress i et forhold så vil man jo vekk..

Jeg er singel og har vært det en stund og blir jeg sammen med en som bare drar med seg stress og mener at det skal jeg "takle" så kommer jeg jo garantert til å lengte tilbake til et stressfritt singelliv.

[AnonymBruker]

En ekte kvinne er en som er født kvinne, uansett om hun har eggstokker eller penis. Heldigvis er den yngre generasjon mer tolerant. Hva er poenget med denne tråden? Diskriminering? Å fyre opp under komplekser?

Anonymkode: 755de...a3f

[Trulteskogen]

På 23.5.2019 den 15.10, AnonymBruker skrev:

5) LOJALITET. jeg gjentar igjen med store bokstaver - LOJALITET + Troskap. Dette her er en ekstrem mangelvare i dagens samfunn. Når jeg ser etter ei dame, så tenker ikke jeg at "det hadde vært fint å ha banget henne". Nei, jeg tenker på følgende: "Er dette ei kvinne som står ved min side om jeg skulle ha fått kreft eller havnet i en rullestol". Hvis svaret er nei, så kvitter jeg meg med henne på sekundet. Lojalitet kan testes selvsagt på diverse måter, slik at man ikke får sjokket der hun forlater en hvis man er så uheldig og finner ut av slikt når man har fått kreft eller havnet i en rullestol. 

Anonymkode: 2962c...ddf

Hvorfor er det så viktig for deg å lenke partneren til rullestolen du sitter i? Eller at partneren din skal bli sykepleier for deg? Jeg hadde aldri forventet at min partner skulle ønske å leve livet sammen med meg om jeg ble multihandicappet eller fikk en alvorlig sykdom. At man holder kontakten, ja. Og at man kan treffes, ja. Men ikke å skulle "dras ned" med meg i elendigheten. Ei heller er det min partners oppgave å dra meg opp når mine fremtidsutsikter ser dystre ut. Det er viktig å ønske det beste for sin partner, og hvis jeg blir en helt annen, med helt andre livsforutsetninger enn det jeg har når vi møtes og blir sammen, så slipper jeg partneren min heller fri enn å forvente at han skal holde ut med meg og få begrenset sitt eget liv.

Det virker som om du er mest opptatt av å ha noen som du garantert vet at vil stelle for deg og prioritere dine behov, fremfor sine egne. Ganske typisk hvordan menn tenker om parforhold: de vil ha det behagelig og ha noen som kan ta vare på de, gjerne på bekostning av kvinnens egne behov.

Har lest forskning på dette og det viser seg at menn oftere forlater partneren sin når kvinnen blir syk eller handicappet, enn hva kvinner gjør. Jeg er kanskje litt maskulin, sånn sett  

[Måneskinn]

25 minutter siden, Trulteskogen skrev:

På 23.5.2019 den 15.10, AnonymBruker skrev:

5) LOJALITET. jeg gjentar igjen med store bokstaver - LOJALITET + Troskap. Dette her er en ekstrem mangelvare i dagens samfunn. Når jeg ser etter ei dame, så tenker ikke jeg at "det hadde vært fint å ha banget henne". Nei, jeg tenker på følgende: "Er dette ei kvinne som står ved min side om jeg skulle ha fått kreft eller havnet i en rullestol". Hvis svaret er nei, så kvitter jeg meg med henne på sekundet. Lojalitet kan testes selvsagt på diverse måter, slik at man ikke får sjokket der hun forlater en hvis man er så uheldig og finner ut av slikt når man har fått kreft eller havnet i en rullestol. 

Anonymkode: 2962c...ddf

Hvorfor er det så viktig for deg å lenke partneren til rullestolen du sitter i? Eller at partneren din skal bli sykepleier for deg? Jeg hadde aldri forventet at min partner skulle ønske å leve livet sammen med meg om jeg ble multihandicappet eller fikk en alvorlig sykdom. At man holder kontakten, ja. Og at man kan treffes, ja. Men ikke å skulle "dras ned" med meg i elendigheten. Ei heller er det min partners oppgave å dra meg opp når mine fremtidsutsikter ser dystre ut. Det er viktig å ønske det beste for sin partner, og hvis jeg blir en helt annen, med helt andre livsforutsetninger enn det jeg har når vi møtes og blir sammen, så slipper jeg partneren min heller fri enn å forvente at han skal holde ut med meg og få begrenset sitt eget liv.

Jeg er helt enig med ab du siterer: man vil ha noen som står last og brast med seg. Jeg hadde ALDRI følt det som noe nederlag  dersom min partner hadde forulykket og ble f.eks sittende i rullestol.(man kan leve et godt liv i rullestol også, det må ikke bety "døden")  En omlegging av livet, helt klart - men sammen klarer man det, det er jeg sikker på. Hadde hvert fall vært min holdning til det. Samme med kreft. Står ved siden av og hjelper som best man kan. Jeg har hatt masse kreft i min  familie og har således god erfaring, om jeg kan si det sånn. 

Jeg vil si at å være noens partner handler om å gi og ta, og absolutt være der når tunge tider kommer. Det betyr også å være en drahjelp mentalt og fysisk. 

du sier at du vil slippe partneren din fri dersom det skjer noe, men hva om partneren din ikke vil det da? Skal du nekte vedkommende å bli?? 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Måneskinn skrev:

Jeg er helt enig med ab du siterer: man vil ha noen som står last og brast med seg. Jeg hadde ALDRI følt det som noe nederlag  dersom min partner hadde forulykket og ble f.eks sittende i rullestol.(man kan leve et godt liv i rullestol også, det må ikke bety "døden")  En omlegging av livet, helt klart - men sammen klarer man det, det er jeg sikker på. Hadde hvert fall vært min holdning til det. Samme med kreft. Står ved siden av og hjelper som best man kan. Jeg har hatt masse kreft i min  familie og har således god erfaring, om jeg kan si det sånn. 

Jeg vil si at å være noens partner handler om å gi og ta, og absolutt være der når tunge tider kommer. Det betyr også å være en drahjelp mentalt og fysisk. 

du sier at du vil slippe partneren din fri dersom det skjer noe, men hva om partneren din ikke vil det da? Skal du nekte vedkommende å bli?? 

Takker..  Jeg synes at du er en skikkelig bra person og kvinne. Ja, det virker som et par stykker her i tråden ikke har fått med seg noe som heter "i gode og ONDE dager".

Men jeg skjønner at nå er det Tinder / Instagram / Selfie Days som gjelder for en del andre. 

Jeg leste en rørende artikkel om ALS idag - så jeg tenkte i nettopp en sånn situasjon bør man stå løpet ut og støtte sin partner. 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/P9020p/det-er-som-aa-bli-begravet-i-egen-kropp

Dette er bare for å illustrere. Det virker ikke som hun i artikkelen er gift, men det er iallfall godt at hun har foreldrene med seg som gjerne assisterer og også søstra hennes hjelper til. Og jeg mener at hvis man ikke kan stole på sin kone (eller vice versa) på samme måte som man kan stole på at søstra / broren eller foreldrene kommer til å stå ved din side, så er det ikke noe poeng å samle på en "slik kvinne eller mann", og et par av de her i tråden vil nok føle seg "truffet", men det får så være. 

 

 

Anonymkode: 2962c...ddf

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en dame og erkjenner at jeg reagerer på punkt 6 i det lange (og ellers flotte og bra) innlegget lengre fremme. Jeg er en som tåler lite stress, i den forstand at jeg ikke ser poenget i å fortsette hvis noe lugger. Da kan jeg vel bare velge å være singel isteden?... null stress. 

Han jeg datet i et par år var et forsøk på å skape et langvarig forhold, men to ulike og viktige egenskaper var ikke match, så jeg valgte å trekke meg. Nå er jeg singel. Jeg valgte å unngå stressfaktor. Jeg valgte minste motstands vei. Så jeg er altså en uekte kvinne. 

Anonymkode: d1660...f30

Takk for din kommentar. Altså et par år vil jeg si er i grenseland. Jeg regner med at dere ikke fikk barn sammen, ei heller var gift. Så hvis dere datet i ca 2 år, så mener jeg at du kan godt ombestemme deg etter ca 2 år, men etter å ha prøvd alle kommunikasjonløsninger for å se om det går an å komme til enighet eller kompromiss på de områdene dere ikke var enige i. Mitt poeng er selvsagt at folk gidder ikke engang å prøve eller å kommunisere, men sier bare "ha det" og logger seg på Tinder for å finne en pulings for en natt eller to. Altså "bruk-og-kast" mentalitet.

Så ca 2 år er i grenseland, men hvis det begynner å bli 4 - 5 år og man er blitt gift eller samboere og barn er på vei, så er det fortsatt altfor mange (dessverre) som velger minste motstandsvei og har glemt noe som tross alt heter "i gode og onde dager".  Livet kan ikke være "spennende", "gøy", "fantastisk" hver eneste dag, selv om en viss andel av kvinner (ikke alle selvsagt) med Princesse syndrom (der alt skal være eventyr) tenker at det er kun slik livet må være - 100% gøy - ellers "gidder dem ikke å finne seg i det". 

Sagt på en annen måte - etter min mening er du ikke "uekte" utifra det du skisserer, såfremt du har prøvd å se om det går an å tilnærme seg en kompromiss på de områdene du ikke var enig med denne fyren i. 

Men så var det dette jeg har nevnt med "big bang" kontra ta ting steg-for-steg. Hvis tilnærmingen din til denne fyren din var kun "seksuell kjemi fra første stund" (som jeg ikke er helt fan av som nevnt, da jeg foretrekker først å se om ei dame er en person jeg trives i selskap med, kan diskutere med, le sammen med, og finne ut hva slags verdier denne kvinnen har først og fremst), så startet du i det jeg kaller for "feil ende" allerede fra første dag.

De som ønsker å oppføre seg som kåte dyr fra Animal Planet og bare tenke pulings, kan godt holde på slik, men da kan de ikke regne med at de blir ansett som "kone eller ektemann materiale" for livet handler om langt, langt mer enn å bli våt eller det å få stå. 

 

Anonymkode: 2962c...ddf

[FaktaVSfølelser]

På 23.5.2019 den 12.34, AnonymBruker skrev:

Til tross for at vi har kommet langt i likestillingene, så lever mange mannfolk fortsatt med uvissheten om de er ekte mannfolk eller ikke. Man leser og hører stadig vekk om kvinner som sliter med å finne "ekte mannfolk" nå til dags osv. Dette er noe som så klart kan påvirke den moderne mannen til en viss grad og gi en følelse av at man ikke er god nok, blant annet.

Det er heller ikke så rart at det har blitt slik, siden samfunnet har blitt ganske feminisert de siste årene og det vill så klart påvirke oppveksten til dagens gutter og menn. Mange gutter føler nok ikke at de får vært helt seg selv og det vill ha en negativ innvirkning på oppveksten. Hvordan gutter gjør det på skolen kontra jenter, er jo ett eksempel. Testosteron nivået til men har jo også sunket med 20% de siste 20-40 årene pgr av all kjemikaliene man får i seg via plast og kosmetiske produkter, blant annet,  og det har også så klart hatt en negativ innvirkning.

Men siden mange kvinner fortsatt følger denne "ideologien" om hvordan en "ekte" mann skal være, så ønsker jeg pent å spørre hva er en "ekte kvinne"? Er det en god og snill kvinne som tar godt vare på sin mann, ved å lage middag til han hver dag og vaske hans klær?

Anonymkode: fba7f...18d

en kvinne som kan lage mat, lager mat til mannen sin, vasker, rydder, steller med huset og gir mannen sex når han trenger det. støtter han i alt, er kjærlig og omsorgsfull. Hun jeg er sammen med nå er alt dette. hun rydder hele huset, vasker, lager middag, knuller meg når jeg trenger det, gir meg skyss når jeg kommer hjem fra jobb utslitt, kaller meg kjære hver dag og er snill og omtenksom. hun er drømmekvinnen min og gir meg alt jeg vil ha , hun er en ekte kvinne

[Trulteskogen]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takker..  Jeg synes at du er en skikkelig bra person og kvinne. Ja, det virker som et par stykker her i tråden ikke har fått med seg noe som heter "i gode og ONDE dager".

Men jeg skjønner at nå er det Tinder / Instagram / Selfie Days som gjelder for en del andre. 

Jeg leste en rørende artikkel om ALS idag - så jeg tenkte i nettopp en sånn situasjon bør man stå løpet ut og støtte sin partner. 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/P9020p/det-er-som-aa-bli-begravet-i-egen-kropp

Dette er bare for å illustrere. Det virker ikke som hun i artikkelen er gift, men det er iallfall godt at hun har foreldrene med seg som gjerne assisterer og også søstra hennes hjelper til. Og jeg mener at hvis man ikke kan stole på sin kone (eller vice versa) på samme måte som man kan stole på at søstra / broren eller foreldrene kommer til å stå ved din side, så er det ikke noe poeng å samle på en "slik kvinne eller mann", og et par av de her i tråden vil nok føle seg "truffet", men det får så være. 

 

 

Anonymkode: 2962c...ddf

Jeg føler meg ikke truffet, nei. Jeg har nemlig ikke eierskap til noe menneske, selv om det er min partner. Ekteskap er en konstruksjon, og ordene "i gode og onde dager" er bare ord. Mennesket har fri vilje og vi har ingen rett til å lenke et annet menneske fast til oss livet ut. Alle skal få ha sitt verdisyn her i livet, men det bør aldri gå på bekostning av andre menneskers lykke og frihet til å ta egne valg og beslutninger. Vi har ikke eierskap til partneren vår. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Trulteskogen said:

Jeg føler meg ikke truffet, nei. Jeg har nemlig ikke eierskap til noe menneske, selv om det er min partner. Ekteskap er en konstruksjon, og ordene "i gode og onde dager" er bare ord. Mennesket har fri vilje og vi har ingen rett til å lenke et annet menneske fast til oss livet ut. Alle skal få ha sitt verdisyn her i livet, men det bør aldri gå på bekostning av andre menneskers lykke og frihet til å ta egne valg og beslutninger. Vi har ikke eierskap til partneren vår. 

Kona mi er alvorlig syk nå, mener du jeg bør forlate henne? 

Anonymkode: 3c792...762

[Trulteskogen]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kona mi er alvorlig syk nå, mener du jeg bør forlate henne? 

Anonymkode: 3c792...762

Hvis du virkelig vil, så burde du da det. Du trenger ikke forlate henne på alle måter, du kan bevare et vennskap og holde kontakten, men hvis du hadde følt det feil for deg selv å leve i et parforhold med et alvorlig sykt menneske, så er du ikke forpliktet til å gå på akkord med deg selv. 

La meg minne om at de fleste som forlater sin alvorlige syke partner, er menn. Ikke kvinner. Så statistikken taler imot deg. Det er mange menn som forlater sine syke kvinner. Skal vi heller tvinge de til å bli? Er de elendige mennesker? Er kvinner edlere mennesker som gjerne ofrer egen helse og lykke for å være omsorgspersoner for andre? 

[herzeleid]

Tror jeg kun har hørt dette brukt om overvektige/kraftige kvinner, da gjerne fra noen som ergrer seg over tynne/slanke kvinner og karakteriserer seg selv, eller andre som seg selv, som "ekte kvinner", for å rakke ned på de slanke kvinnene. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, FaktaVSfølelser said:

en kvinne som kan lage mat, lager mat til mannen sin, vasker, rydder, steller med huset og gir mannen sex når han trenger det. støtter han i alt, er kjærlig og omsorgsfull. Hun jeg er sammen med nå er alt dette. hun rydder hele huset, vasker, lager middag, knuller meg når jeg trenger det, gir meg skyss når jeg kommer hjem fra jobb utslitt, kaller meg kjære hver dag og er snill og omtenksom. hun er drømmekvinnen min og gir meg alt jeg vil ha , hun er en ekte kvinne

Hva gir du henne?

Anonymkode: 28d6e...dd2

[AnonymBruker]

En ekte kvinne er født som kvinne fra naturens side. Altså utstyrt med vagina fra fødselen av.

Anonymkode: 22998...f83

[AnonymBruker]

3 minutter siden, herzeleid skrev:

Tror jeg kun har hørt dette brukt om overvektige/kraftige kvinner, da gjerne fra noen som ergrer seg over tynne/slanke kvinner og karakteriserer seg selv, eller andre som seg selv, som "ekte kvinner", for å rakke ned på de slanke kvinnene. 

Ja, det har jeg også merket. Rart at det er lov å mobbe naturlig slanke og veltrente kvinner, mens feite og late kvinner skal roses opp i skyene som modige.

Vi trenger sunne rollemodeller. Ikke rullemodeller.

Anonymkode: 22998...f83

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Trulteskogen skrev:

Jeg føler meg ikke truffet, nei. Jeg har nemlig ikke eierskap til noe menneske, selv om det er min partner. Ekteskap er en konstruksjon, og ordene "i gode og onde dager" er bare ord. Mennesket har fri vilje og vi har ingen rett til å lenke et annet menneske fast til oss livet ut.

Igjen, ser det ut til at du har store problemer med å forstå hva lojalitet og respekt for hverandre betyr. Det er ingen som har snakket om "eierskap" her, men det er snakk om moral og hva slags menneske man ønsker å være når man ser seg selv i speilet. Hvis man er bygd livet sitt med noen i flere år, og har til og med barn og alvorlig sykdom oppstår, så bør man støtte sin andre halvdel, heter det. Du liker å redusere det til noe "formelt" og kaller det bare for "partner". Mitt inntrykk er at du sliter med å både vise og uttrykke følelser, men kommer med et standard svar som kan muligens kunne lest i en eller annen krok av et tilfeldig "liberalistisk" eller "filosofisk" bok. 

Da skjønner du hvorfor jeg (og en del andre) unngår den type såkalte "partnere", som har dine meninger, siden jeg ikke ser noe poeng i å dele mesteparten av året (år etter år) med en person som tydeligvis ikke vet hva lojalitet og felles liv / felles framtid er, samtidig som "tradisjonen" er at man er ment å distansere seg fra foreldrene sine og sine egne søsken og resten av familien og bare treffe de noen få ganger i året. Da kan vi like greit snu det på hodet - at man heller fortsetter å velge å bo sammen med sine søstre / brødre og foreldre mesteparten av året og heller treffer den såkalte "partneren" bare noen få ganger i løpet av året. 

For jeg ser iallfall ikke poenget med å tilbringe mesteparten av året - år etter år - med en såkalt "partner", som du så formelt kaller det, som er helt følelsesmessig avstumpet, for når alt kommer til alt, så er det som regel den "gamle" familien som stiller opp for en, så da er det egentlig ikke noe poeng å lage "ny familie" (kone og barn) - hvis man ikke kan regne med nøyaktig samme lojalitet fra den "nye familien" (kone og etterhvert voksne barn) ,sammenlignet med den "gamle" familien som er da brødre, søstre, foreldrene og besteforeldrene.

Anonymkode: 2962c...ddf

[Trulteskogen]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Igjen, ser det ut til at du har store problemer med å forstå hva lojalitet og respekt for hverandre betyr. Det er ingen som har snakket om "eierskap" her, men det er snakk om moral og hva slags menneske man ønsker å være når man ser seg selv i speilet. Hvis man er bygd livet sitt med noen i flere år, og har til og med barn og alvorlig sykdom oppstår, så bør man støtte sin andre halvdel, heter det. Du liker å redusere det til noe "formelt" og kaller det bare for "partner". Mitt inntrykk er at du sliter med å både vise og uttrykke følelser, men kommer med et standard svar som kan muligens kunne lest i en eller annen krok av et tilfeldig "liberalistisk" eller "filosofisk" bok. 

Nope, jeg har ikke "store problemer" med å se hva lojalitet og respekt betyr. Lojalitet og respekt kan man fint ha for en partner uten å bind seg fast til vedkommende på livstid. Lojalitet skal heller aldri trumfe din egen trivsel og helse. Mennesket har èn forpliktelse her i livet, og det er å være lojal og respektfull ovenfor seg selv. Det er INGEN kvinne eller mann som skal ofre seg for partneren sin. Vi har et helsevesen som tar vare på syke mennesker. Mitt inntrykk er at du sliter med å akseptere at mennesker har fri vilje og aldri skal føle seg forpliktet til å tjene et annet menneske bare fordi man har barn sammen eller har levd sammen i flere tiår. Å leve i parforhold er noe oppkonstruert av kirka. Mennesket er ikke monogamt fra naturens side, og blir ikke mer monogamt bare fordi den ene i parforholdet blir syk eller handicappet.

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Da skjønner du hvorfor jeg (og en del andre) unngår den type såkalte "partnere", som har dine meninger, siden jeg ikke ser noe poeng i å dele mesteparten av året (år etter år) med en person som tydeligvis ikke vet hva lojalitet og felles liv / felles framtid er, samtidig som "tradisjonen" er at man er ment å distansere seg fra foreldrene sine og sine egne søsken og resten av familien og bare treffe de noen få ganger i året. Da kan vi like greit snu det på hodet - at man heller fortsetter å velge å bo sammen med sine søstre / brødre og foreldre mesteparten av året og heller treffer den såkalte "partneren" bare noen få ganger i løpet av året. 

For jeg ser iallfall ikke poenget med å tilbringe mesteparten av året - år etter år - med en såkalt "partner", som du så formelt kaller det, som er helt følelsesmessig avstumpet, for når alt kommer til alt, så er det som regel den "gamle" familien som stiller opp for en, så da er det egentlig ikke noe poeng å lage "ny familie" (kone og barn) - hvis man ikke kan regne med nøyaktig samme lojalitet fra den "nye familien" (kone og etterhvert voksne barn) ,sammenlignet med den "gamle" familien som er da brødre, søstre, foreldrene og besteforeldrene.

Anonymkode: 2962c...ddf

Jeg står fritt til å ville leve livet mitt med en likeverdig partner: en som er nogenlunde like gammel som meg, har nogenlunde lik helse og nogenlunde like framtidsutsikter som meg. En partner som er alvorlig syk eller blir alvorlig handicappet vil ikke lenger være en likeverdig partner for meg. Det blir jeg som  må dra det største lasset mht barn og hus og hjem. Jeg må være der mer for ham enn han vil kunne være der for meg. Dette blir ikke rettferdig, verken på kort eller lang sikt. Livet er dynamisk, parforhold er dynamisk. Man er ikke den samme når man traff hverandre som den man er 10-20 år inn i forholdet. Folk skiller seg fordi de ikke lenger føler seg som likeverdige. Mange kvinner orker ikke bo med mannen sin lenger fordi kvinnene er de som må dra det tyngste lasset med husarbeid. Dette er degraderende over tid. Det bryter ned respekt og kjærlighet. Får du en endret helsesituasjon hvor du og partneren din ikke lenger er likeverdige, blir det respektløst av deg å kreve at hun skal gi deg mer pleie og omsorg enn hva du kan gi tilbake. 

Det finnes bare èn relasjon som du med rette kan kreve den type lojalitet som du dagdrømmer om, om det er relasjonen mellom forelder og barn mens barna er små. Det er ikke slik at kona di skal gå inn i en mammarolle for deg. Selv om mange menn ser ut til å søke dette og forvente dette. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Trulteskogen skrev:

Nope, jeg har ikke "store problemer" med å se hva lojalitet og respekt betyr. Lojalitet og respekt kan man fint ha for en partner uten å bind seg fast til vedkommende på livstid. Lojalitet skal heller aldri trumfe din egen trivsel og helse. Mennesket har èn forpliktelse her i livet, og det er å være lojal og respektfull ovenfor seg selv. Det er INGEN kvinne eller mann som skal ofre seg for partneren sin. Vi har et helsevesen som tar vare på syke mennesker. Å leve i parforhold er noe oppkonstruert av kirka. Mennesket er ikke monogamt

Jeg står fritt til å ville leve livet mitt med en likeverdig partner: en som er nogenlunde like gammel som meg, har nogenlunde lik helse og nogenlunde like framtidsutsikter som meg. En partner som er alvorlig syk eller blir alvorlig handicappet vil ikke lenger være en likeverdig partner for meg. Det blir jeg som  må dra det største lasset mht barn og hus og hjem. Jeg må være der mer for ham enn han vil kunne være der for meg. Dette blir ikke rettferdig, verken på kort eller lang sikt. Livet er dynamisk, parforhold er dynamisk. Man er ikke den samme når man traff hverandre som den man er 10-20 år inn i forholdet. Folk skiller seg fordi de ikke lenger føler seg som likeverdige. Mange kvinner orker ikke bo med mannen sin lenger fordi kvinnene er de som må dra det tyngste lasset med husarbeid. Får du en endret helsesituasjon hvor du og partneren din ikke lenger er likeverdige, blir det respektløst av deg ....

Det finnes bare èn relasjon som du med rette kan kreve den type lojalitet som du dagdrømmer om, ...

Som påpekt tidligere - svaret ditt er veldig ekstremt og følelsesmessig avdumpet. Det er som å lese en slags ekstrem bok du har tatt disse meningene fra. 

Joda, du har fortsatt store problemer med å forstå hva et "felles liv" betyr - og det å dele både gleder og sorger sammen. Slik er det faktisk, for normale par iallfall. 

Det ser ut som du misforstår - jeg har ikke sagt at mannen eller kona skal være 100% "hjelpepleier". Jeg snakker om følelsesmessig bånd mellom to mennesker som har gått gjennom årevis sammen og har bygd opp noe, og en sykdom bør i utgangspunktet ikke bryte ned alt man satset sammen i en rekke år. Så ja, vi har et helsevesen (enn så lenge, som blir stadig dårligere), men jeg har ikke sagt noe sted at mannen eller kona skal være 100% "hjelpepleiere", men at de er der for en fordi de elsker personen som er inni, for deres personlighet. 

Mennesket er ikke "monogamt", sier du. Det høres som nok en unnskylding for utroskap. Det er du som ikke innser at de nye "verdiene" vi har fått her i samfunnet den siste tiden, overhodet ikke er bra nok for det man kan kalle for kjernefamilien, og jeg er overhodet ikke religiøs - dette har ingenting med religiøsitet å gjøre, men med et "bruk-og-kast" samfunn der forhold er blitt redusert ned til en "forbruksvare" der man kun er inne i et forhold så lenge det "gagner en". Du må gjerne fabulere så mye du vil om "likeverdighet", men i et forhold er det ALLTID en som har noe mer nytte enn den andre, men de aksepterer det begge to for de har funnet frem et kompromiss, noe du ikke ser ut til å forstå hva er. 

Jeg ser for meg at du er ei sånn som klager på mannen straks han går opp et par kilo, og selv om du er kvinne, så minner du meg også om menn som gjør det samme motsatt vei - når kona kanskje går opp noen kilo. Ifølge din "teori", bør mannen eller kvinnen som opplever at livspartneren deres ikke lenger veier like mange kilo, få et ultimatum i å slanke seg tilbake til nøyaktig samme antall kilo som de hadde da de møtte deg, eller er "likeverdig og respekt" ikke lenger til stede, ifølge deg selv. Jeg må bare le, for dine kommentarer er sånn som man nettopp finner på sånne serier som Sex og Singelliv, som er selvsagt å bare pule rundt i en ny seng hver helg under argumentet at "jeg er et fritt menneske og kan gjøre som jeg vil" mens du pusher 40 - 45 år. 

Jeg ser at du nå har begynt til å med å blande inn "husarbeid" inn i dette. Dette har overhodet ingenting med saken å gjøre, ei heller skjønner jeg hvorfor du er spesifikt sint på meg, for jeg vet at du vil nekte for at du er sint, men det tyter hardt ut her at du er nettopp det. Det må ha vært noe i mitt opprinnelige innlegg på forrige side som traff veldig godt. 

Til opplysning, har jeg ikke sagt noe sted at mannen ikke bør gjøre like mye husarbeid. Jeg ser bare for meg at du er ei sånn som stiller med stoppeklokka når du skal gjøre husarbeid, så får veldig "partneren din" nøyaktig samme kvote med husarbeid neste gang, og hvis han har brukt 2 minutter mindre enn arbeidskvoten du delte ut til han, så "overfører" du det som ekstra arbeid på "husarbeid" kontoen hans til neste gang. Du som er tross alt opptatt av 100% total og fanatisk "likeverdighet" i forholdet. 

Jeg derimot er opptatt av at to mennesker er enige om hva de begge søker og dermed blir enige på sin måte seg imellom hvordan arb.oppgaver fungerer best for dem. Du derimot har en oppkonstruert ide om hva "likeverdighet" er og derfor har vi de skillsmissetallene vi har. For ikke å snakke om mange lange forhold som går på dunken som ikke engang registreres "offentlig".

Så da er det bare å oppsummere dette: Du vil ha "rettferdighet" slik at alt skal gå på skinner for deg, ikke sant, jepp. Livet skal være eventyr for deg, og det er det. Du vil bare ha "gode dager", og dumper den "hypotetiske mannen din" straks noe går galt med han helsemessig. I tillegg fabulerer du om "husarbeid" som ikke har noe med saken å gjøre, men så nevnte du "styre med barn". Vel, du som gjerne liker å påpeke at vi har et helsevesen, så påpeker jeg til deg at vi også har barnehager og du kan også leie ekstra hjelp privat. Men dette her har fortsatt ingenting med det jeg snakker om - nemlig kjærlighet, lojalitet og respekt for den personen man hypotetisk sett valgte å satse flere år av livet sitt sammen med, og dermed også fått familie til slutt. 

Det stemmer at man ofte blir ikke den samme om 10 - 20 år i forhold til da man traff hverandre. Derfor er det "skremmende" å lese dine kommentarer der du mener at straks utgangspunktet da man traff hverandre, forandrer seg etterhvert, så er det bare å "dumpe" og avslutte samboerskap eller gå for skilsmisse. Igjen, for meg, og mange andre, er det helt sykt å følge din tankegang. 

Jeg er fullt klar over at ting forandrer seg etter 10 - 20 år, men sykdom skal absolutt ikke være grunnen til at jeg forlater kvinnen som ga meg barn og kvinnen jeg har opplevd mange gode år med, hvis det skulle bli slik at hun blir syk. Den eneste gode grunnen til å forlate noen etter såpass mange år er hvis man krangler hver dag, er utro og lyger, spiller bort penger og dermed barna sin fremtid, eller slår eller mishandler hverandre. Andre grunner utover dette, ser jeg ikke som noe særlig gyldige og mener at alt utover dette bør løses på en fin måte mellom to mennesker. Så nei, sykdom er ikke såkalt "dealbreaker", selv om "dealbreakers" hos deg er litt av hvert.

Jeg "dagdrømmer" ikke om noe som helst. Jeg baserer meg faktisk på hvordan foreldrene mine er, du vet den "eldre generasjonen", siden de ikke er smittet av Tinder Apps, Ex on The Beach, Instagram, Twitter og den slags. Både faren min og mora mi vet hva skikkelig forhold er - og begge har stått sammen med hverandre i tykt og tynt i over 40 år. Sammen, til siste pust, i gode og onde dager, uten at det har noe som helst med "kirka" å gjøre. Og dette her er faktisk helt normalt i mange andre land utenfor Skandinavia. Man trenger ikke reise lenger enn til Tyskland, Polen, Spania eller Italia for å finne nøyaktig samme tankegang som det jeg snakker om her. De fleste samfunnsmodeller hva gjelder sosialt samspill "opererer ikke" utifra din tankegang, bare så du vet det. De er nærmere tankegangen jeg skisserer her. 

Så du må gjerne ta dine meninger og holdninger videre til mannen du skal "kapre", men jeg ser ikke noe poeng i at du skal svare meg mer, da tråden dreier seg om hva folk anser som en "ekte kvinne", og jeg har skissert hva jeg mener at det er. For ordens skyld, selv om jeg ikke trenger å gjenta dette, men jeg får gjøre det likevel - når jeg forventer noe av ei, så betyr selvfølgelig det også at hun skal og kan forvente nøyaktig samme lojalitet fra meg. Som sagt, match hva gjelder tankegang mellom to mennesker og derfor bør forhold tas steg-for-steg i begynnelsen, som skissert i mine tidligere innlegg, slik at man vet at man har felles verdier til grunn. Så enkelt er det faktisk, men man finner selvsagt ikke ut av dette hvis man starter på feil ende, der man hopper til køys etter et par Tinder meldinger. 

Så du får ikke forandret min mening og jeg har ingen behov for å forandre din mening - jeg svarte bare på trådens spørsmål og hva jeg personlig mener er godt nok, noe som ser ut til å ha trigget en del "rykninger" hos deg. 

 

 

 

Anonymkode: 2962c...ddf