Jump to content
LivetErNå

VI prøver! Følelser vs Fakta

Recommended Posts

LivetErNå

Heisann!  Følg meg gjerne for en reise gjennom både lykke, angst, nervøsitet, stress, glede, depresjon, kjærlighet og, vel, alle de resterende følelsene man kan ha 🤣

Jeg er ei tidvis stressa jente på 22, med èn stor drøm. Jeg har hvert kronisk syk hele livet, men høsten 2017 tok det en "turn for the worse", og kommentarer på at syke ikke burde ha barn kan dere holde dere for gode for😉 Jeg vet at jeg kan gi ett barn uendelig med kjærlighet og kos, jeg kan møte opp på det meste, men de lengste turene får nok pappa'en stå for! 

Jeg har flere diagnoser, blandt annet endometriose, som jeg igjen frykter mest da det er en diagnose som kan gjøre veien mot realisering av drømmen vanskeligere. 

Har hatt 1 medisinsk abort i 2016, som har gitt meg diverse problemer, noe jeg kommer til å skrive om på ett senere tidspunkt.

Er per idag (20.mai da jeg begynte innlegget før 00🤣) 6dpo i 2 prøveperiode. (Jeg har nå valgt å regne mine PP'er etter at syklus stabliserte seg etter p-pille slutt da det kune var 1 uregelmessig syklus).

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Bella90

Så spennende! Vil gjerne følge deg :) Jeg har også hatt en medisinsk abort som skapte komplikasjoner. I mitt tilfelle måtte jeg operere bort ene egglederen. Jeg prøver også å bli gravid nå (har en fra før). Da er vi begge i dpo-land nå. Masse lykke til! 😊

Share this post


Link to post
Share on other sites
LivetErNå

Klokka er nå snart halv tre på natta og her sitter jeg da, klarer ikke holde meg unna forumene og tolkinger av tester, hvor tidlig folk tester og får positiv... Æsj, jeg stresser jo bare meg selv enda mer! Er jo tross alt bare 7 dpo, men da er det vel 3-5 dager før de fleste begynner å teste og får positive🤔 Meeen så er det jo andre som ikke får positive før lenge etter de skulle hatt mens også.. Typisk hvis jeg er en av de, hvor stressa blir jeg ikke da liksom?😂 

Tenker også mye på alle følelsene jeg hadde etter aborten den gangen... Husker jeg følte skikkelig på det at jeg aldri kom til å få muligheten igjen.. Jeg ville jo egentlig ikke ta aborten engang.. Sykehuset var jo grusomt, trodde jo i det minste jeg skulle bli stilt spørsmålet "Er du sikker på at det er dette du vil?" eller "Har du overveid mulighetene dine?", men neida.... Autoritære leger/sykepleiere gjorde ikke akkurat opplevelsen til en forvirret og sårbar 20'åring noe lettere...

Husker fortsatt sekretæren på legekontoret da jeg ringte å sa jeg trenger en legetime fordi jeg var gravid og trengte henvisning. Ho spurte om fødselsdato, da ble det rimelig stille en stund før mye stamming og en setning som lød "Oi! åja, heh... ehh, gratulerer med dagen da! Ehh, ja, 20 år og greier, det er jo ikke værst da.. ehh..."😂 Fikk positiv test på ettermiddagen dagen før, så ja, gratulerer med dagen til meg!

Jeg vet også i dag at jeg aldri kan vite 100% om det var det riktige valget for meg, å gjennomføre den aborten.. Men jeg har tilgitt meg selv og jeg vet at det ikke er noe å endre på. Å leve i fortiden gjør det vanskeligere å nyte nåtiden og alt jeg har, til tross for... Jeg er evig takknemmelige for at vi i Norge har ett valg her(!), men kanskje det skulle vært litt mer fokus på empati og forståelse på en avdeling med så mange sårbare kvinner?

MEN, tilbake til poenget her, jeg blir liksom ikke kvitt den følelsen jeg hadde den gangen... At det kom til å være min eneste sjanse til å realisere babydrømmen. Drømmen om å bli mamma, drømmen om å få muligheten til å oppdra ett menneske og kanskje til og med oppdra noen med mine verdier? Verdier som at alle er like mye verdt, at alle fortjener kjærlighet og støtte, og ikke minst at man skal sette pris på det man har og ikke strebe etter ett liv i pengeluksus, men heller den luksusen det er å ha mennesker rundt seg som bryr seg og stiller opp. 

Jeg vet jeg bare er i min 2 pp, men fy søren så mange bekymringer og tanker og uro. Det værste er vel at jeg er jo mild denne pp enn i forrige😂 

Uff, dette ble langt og mye.. Men av og til er det nettopp dette jeg trenger, å skrive! Jeg har alltid skrevet mye, men av en eller annen grunn føles det mye mer givende å oppdatere dagbok på en side hvor andre kanskje kan dra nytte av mine erfaringer, i det minste se at de ikke er alene, enn det er å skrive i ett vanlig word dokument, som aldri får se dagens lys, som blir glemt og forsvinner når neste PC blir investert i!

 

PS. Det er bare å stille meg spm, jeg er stort sett en åpen bok, uansett hva det skulle være❤

Share this post


Link to post
Share on other sites
LivetErNå
11 timer siden, Bella90 skrev:

Så spennende! Vil gjerne følge deg :) Jeg har også hatt en medisinsk abort som skapte komplikasjoner. I mitt tilfelle måtte jeg operere bort ene egglederen. Jeg prøver også å bli gravid nå (har en fra før). Da er vi begge i dpo-land nå. Masse lykke til! 😊

Så gøy at du vil følge meg! Og ikke minst at vi er i dpo-land begge to! Hater dpo-land og venting😂 Har dere prøvd lenge?

Har sittet en stund å prøvd å finne ut hva jeg skal skrive om komplikasjoner ved abort, men føler alt kan tolkes så negativt når det blir skrevet, så lat det bli med det🙈😅 Håper alt er bra med deg den dag i dag,hvertfall! 😊

Lykke til, til deg og❤

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
hotfudge

Jeg håper det er deres tur 🤗

Share this post


Link to post
Share on other sites
LivetErNå

Som titelen tilsier så er ikke følelsene mine og fakta alltid så gode venner! I dag er ett perfekt eksempel på det.. Jeg har tenkt at jeg ikke skal ta en eneste test før jeg er maks 2 dager før forventet mens. Men klarer jeg det da? neeeeei....

Og fakta sier jo at på 9dpo så er det ikke den største sjansen for ett korrekt svar på graviditetstestene, men alikevel sitter jeg her med en ekkel følelse av at jeg ikke kan få barn og/eller at samboeren skyter løskrutt.....(Brukte tidligtest fra babyplan, ikke vanlige, føler liksom de sensitive burde slått ut nå🙈)

Vurderer å bestille hjemme spermtest, litt for å sjekke(selv om jeg vet at de ikke er helt pålitelige), men også litt for å ha følelsen av at vi faktisk gjør noe annet enn å bare gå å vente.. 🤔

Jeg er ett høyst utålmodig menneske, så det å gå å vente og håpe på at alt er i orden og at det kommer etterhvert er helt håpløst. Skulle gjerne hvert utreda fra topp til tå, både jeg og samboer... Ett år er for lenge, syklusene mine er også lange, 33 dager, jeg som hadde håpet på tidlig 20-tallet, slik at prøveperiodene gikk litt fortere!🙈😅

Så ja, mye frustrasjon i hus i dag... 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Safira07

Heier på dere!☺️ Morro at du skriver følelser vs fakta, for kan kjenne meg igjen med det. Man vet fakta, men følelsene sier noe helt annet og man kan bli tussete😄

Jeg fikk beskjed om at man måtte tenke/gjøre noe annet i mellom prøveperiodene ellers føles periodene så veldig lange. Tenkte at det er lett å si😆 Spesielt når det begynner å nærme seg mensen tid og man kan snart begynne å teste :) 

Krysser fingrene for positiv test snart🤞

Share this post


Link to post
Share on other sites
LivetErNå
På 24.5.2019 den 11.21, Safira07 skrev:

Heier på dere!☺️ Morro at du skriver følelser vs fakta, for kan kjenne meg igjen med det. Man vet fakta, men følelsene sier noe helt annet og man kan bli tussete😄

Jeg fikk beskjed om at man måtte tenke/gjøre noe annet i mellom prøveperiodene ellers føles periodene så veldig lange. Tenkte at det er lett å si😆 Spesielt når det begynner å nærme seg mensen tid og man kan snart begynne å teste :) 

Krysser fingrene for positiv test snart🤞

Takk❤

Føler det ble et passende navn på dagboken med alt som har gått gjennom hodet i det siste, ikke minst med tanke på de tusen rare google søka jeg har gjort🙈 Utrolig gøy at andre også kjenner seg igjen, godt at man ikke er den eneste som blir smått tullerusk🤣

Er nok lettere sagt enn gjort ja😅 Jeg jobber kun smått hjemmefra  og har aaaalt for mye tid til både tenking og googling. Prøver å se serier, men er jo ikke en eneste serie heller uten babyer eller barn🤣

❤❤

Share this post


Link to post
Share on other sites
LivetErNå

I morgen er dagen for foventet mens...

Jeg sitter å grubler og tenker, som vanlig. Har så lave forventninger, hadde negativ tidlig-test i går(12DPO) så jeg vet jo at sjansen er lav for å faktisk være gravid.. Men alikevel så klarer jeg liksom ikke la vær å håpe, håpe at mensen ikke kommer, håpe at egget bare festet seg seint og at jeg er ei av de som får positiv test noen dager etter forventet mens. Men jeg vet jo så inderlig godt at det ikke er sannsynelig, langt ifra. 

Det gjør faktisk ganske vondt å ha så mye håp og bekymring på samme tid. Jeg begynner jo også å tenke på hvor vonde bekymringene og hvor stort håpet blir den dagen jeg faktisk får en positiv test, hvis jeg får en positiv test. Vet jeg er ung, vet jeg har blitt gravid tidligere(dog med en annen mann), men jeg vet også at jeg har endometriose som kan være med å ødelegge, jeg vet ingenting om samboeren har fungerende sperm, jeg vet jo ingenting sikkert om noe kan være galt. Eller jo, jeg vet at etter operasjonen min i februar så sa legene at de så ingen tegn til at det ikke skulle gå, men det var jo ikke det de i hovedsak sjekket, de leita jo etter endometriose. Så hvor mye kan jeg stole på det? Jeg VET jeg burde stole på helsevesenet, men etter så mange legefeil både med meg og med flere familiemedlemmer så klarer jeg rett og slett ikke å stole på de. Jeg stoler kanskje 60% på de, jeg VET at de gjør det beste ut av den kunnskapen de har, men dessverre så er det mye feilkunnskap ute å går..

Jeg vet også at bekymringene ikke forsvinner med ett barn, jeg kommer alltid til å være bekymret, det er jeg forberedt på. Det jeg kanskje ikke var like forberedt på er all ventingen og spenningen. Sist ble jeg gravid til tross for ppillebruk, jeg var over 9 uker på vei da jeg fant ut av det, det gikk så alt for lett liksom. Så at det nå ikke skal gå fort har jeg ikke vært godt nok forberedt på. Jeg var veldig klar over det, men jeg hadde kanskje ikke sett for meg hvor stor del av hverdagen min denne prøvingen skulle oppta😅

Beklager surrete og forvirrende innlegg, men er det ikke det ei dagbok er litt for da? Surrete skriblerier av tanker og følelser, ett sted hvor man kan lufte alt man ikke ønsker å "overøse" de nærmeste med. Snakker med partner og bestevenninne, men kan jo fort bli litt mye for de også🙈😅

Håper dere som leser får ei strålende uke med mye lykke❤ Vi snakkes snart!

Share this post


Link to post
Share on other sites
puffy123

Heihei 👋🏻 Jeg vil gjerne følge deg også!

Share this post


Link to post
Share on other sites
LivetErNå
21 timer siden, puffy123 skrev:

Heihei 👋🏻 Jeg vil gjerne følge deg også!

Så koselig ❤

Share this post


Link to post
Share on other sites
LivetErNå

Jah.. I dag er dagen jeg forventet mens, jeg bruker Clue appen til å tracke syklus og den har aldri tatt feil. Allikevel sitter jeg her i dag uten mens og med negativ test..

Alt for mange tanker i hodet til at jeg skal klare å få de skrevet ned. Den største tanken nå, 14 DPO, er "er det en forsinket mens, eller er jeg bare treig i hcg produksjonen?". Tørr ikke håpe på hverken den ene eller den andre..

Share this post


Link to post
Share on other sites
puffy123
22 minutter siden, LivetErNå skrev:

Jah.. I dag er dagen jeg forventet mens, jeg bruker Clue appen til å tracke syklus og den har aldri tatt feil. Allikevel sitter jeg her i dag uten mens og med negativ test..

Alt for mange tanker i hodet til at jeg skal klare å få de skrevet ned. Den største tanken nå, 14 DPO, er "er det en forsinket mens, eller er jeg bare treig i hcg produksjonen?". Tørr ikke håpe på hverken den ene eller den andre..

Forstår at det er frustrerende! Har du alltid fått mens på samme dag siden du sluttet med prevensjon?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

LivetErNå
20 minutter siden, puffy123 skrev:

Forstår at det er frustrerende! Har du alltid fått mens på samme dag siden du sluttet med prevensjon?

Har hvert forskjellig lengde på alle syklusene, men appen har hatt rett alle gangene jeg har brukt den..(Brukte den også når jeg hadde opphold fra prevansjon for en tid siden)

Har ingen tegn på at mens er i nærheten heller, alltid fått skikkelig såre pupper minimum 2-3 dager i forveien og mensmurringer opptil 2 dager før, men alltid minimum 12 timer før. Noe rart er det, men aner ikke hva.. Kan hende systemet ikke er 100% enda også, har jo tross alt kun vært uten prevansjon siden mars..

Share this post


Link to post
Share on other sites
puffy123
1 time siden, LivetErNå skrev:

Har hvert forskjellig lengde på alle syklusene, men appen har hatt rett alle gangene jeg har brukt den..(Brukte den også når jeg hadde opphold fra prevansjon for en tid siden)

Har ingen tegn på at mens er i nærheten heller, alltid fått skikkelig såre pupper minimum 2-3 dager i forveien og mensmurringer opptil 2 dager før, men alltid minimum 12 timer før. Noe rart er det, men aner ikke hva.. Kan hende systemet ikke er 100% enda også, har jo tross alt kun vært uten prevansjon siden mars..

Skjønner, men er det store variasjoner? Min første mens etter prevansjonsslutt (den etter bortfallsblødningen) kom på dag 36, den neste kom på dag 30. Før jeg begynte med ppiller var syklusen på 30-31 dager tror jeg. Men appen nekter å regne noe annet enn gjennomsnitt så får 33 dager uansett hva jeg gjør 😅 

Share this post


Link to post
Share on other sites
LivetErNå
5 minutter siden, puffy123 skrev:

Skjønner, men er det store variasjoner? Min første mens etter prevansjonsslutt (den etter bortfallsblødningen) kom på dag 36, den neste kom på dag 30. Før jeg begynte med ppiller var syklusen på 30-31 dager tror jeg. Men appen nekter å regne noe annet enn gjennomsnitt så får 33 dager uansett hva jeg gjør 😅 

Hadde rundt 30+/- dagers syklus før p piller. Etter bortfallsblødning hadde jeg 27 dagers syklus, men uten påvist eggløsning. Denne mnd fikk jeg påvist eggløsning og appen rettet seg etter positivie og negative EL tester og regnet 33 dagers syklus. Vet det er vanlig med forskjell på syklus lengde, men slik jeg har forstått det(etter 1000 google søk de siste mnd), så er det fasen før EL som har størst variasjon. Mens fasen etter EL skal være nogenlunde 14 dager uansett. Kan for all del hende den fasen er en dag eller to lenger hos meg, hvem vet, men sånn jeg har skjønt det så er det mer uvanlig?🤔

Share this post


Link to post
Share on other sites
puffy123
1 minutt siden, LivetErNå skrev:

Hadde rundt 30+/- dagers syklus før p piller. Etter bortfallsblødning hadde jeg 27 dagers syklus, men uten påvist eggløsning. Denne mnd fikk jeg påvist eggløsning og appen rettet seg etter positivie og negative EL tester og regnet 33 dagers syklus. Vet det er vanlig med forskjell på syklus lengde, men slik jeg har forstått det(etter 1000 google søk de siste mnd), så er det fasen før EL som har størst variasjon. Mens fasen etter EL skal være nogenlunde 14 dager uansett. Kan for all del hende den fasen er en dag eller to lenger hos meg, hvem vet, men sånn jeg har skjønt det så er det mer uvanlig?🤔

Ja, tror vi har skjønt det samme 😅 Jeg hadde positive EL tester dag 17 og 18, fikk mensen dag 31, så syklusen ble 30 dager. Men det var 13 dager mellom positiv EL test og mensen. Så hvis egget slapp en dag etter positiv test var lutealfasen min på 12-13 dager. 12 tror jeg?😅

Share this post


Link to post
Share on other sites
LivetErNå

Da kom mensen i går! Siden luthealfasen(fasen mellom EL og mens) skal regnes som dagene mellom og ikke inkludert dagene for EL og M, så har jeg da 14 dagers luthealfase🤔 Det skal jo være bra, med tanke på at egget skal ha tid til å feste seg og sånt. Da vet jeg hvertfall at det ikke er noe galt med den.

Får se positivt på det fremover, nå i tredje "ofisielle" prøveperiode! 

Føler meg mer motløs før mens enn etter, nesten. Merkelig hvordan det funker, er liksom noe med tanken "Bare noen dager til jeg er ferdig med mens, så er det å prøve igjen, kanskje denne gangen at det blir noe ut av det?". I motsetning til tankene før mens hvor det er tusen tanker om at "nei, det går nok ikke denne gangen heller", "Hvor lenge må vi prøve? Tenk om vi ikke får det til selv, hva hvis vi må ha hjelp?", "Tenk om det er meg det er noe galt med". Altså, det er ikke noe galt i de tankene, jeg blir bare så utrolig negativ og utålmodig av å vente på mensen! Så fort jeg får den så er det liksom greit, da er jeg klar for fight igjen, på en måte.(Håper det er forståelig jeg skriver og ikke bare surr🤣) Syntes bare det er merkelig at jeg mister alt mot fordi jeg er redd det ikke går, også når det ikke går, så er jeg fit for fight med en gang liksom! Snodig den psyken...

Lest mye i andres dagbøker, etc, i dag, sender noen tanker til alle prøvere der ute! Ønsker dere hell, lykke og positive graviditetstester!❤

Share this post


Link to post
Share on other sites
LivetErNå

Okei, nå må jeg bare få skrevet det for å få det ut av hodet! Dette er skikkelig TMI(too much information), men noen som kan gi meg en forklaring?😂

Dette er den rareste menstruasjonen jeg noengang har hatt!

Minimalt med smerter(er endometriose pasient, så vandt til å ligge langflat, stønne og syte, ta masse smertestillende, etc) og nå har jeg plutselig maks 2-3 kramper til dagen + minimalt med smertestillende? Så har du blødningsmønster, jeg har medium, full, full, medium, lite, spotting. 5 dager mens, så ferdig. Sånn har det hvert siden pilleslutt og sånn har det hvert alltid, med og uten p piller. Denne gangen derimot, har det hvert full, medium/lite, lite... Natt til i går blødde jeg så og si ingenting, men på ett tidspunk på dagen blødde det en del før det sluttet igjen. I natt også var det såpass lite at jeg trodde jeg var ferdig, jeg har kun blødd nok til at det har kommet noe i bindet ÈN gang i hele dag(hvert våken i 15 timer ish)

Så at denne blødningen er så rar gjør jo at jeg sitter å undrer på grunner, men klarer liksom ikke å finne en. Jeg hadde ikke positiv test, så ikke noe kjemisk eller SA uten å vite det? pluss at jeg tror at hvis det hadde hvert en av de så hadde jeg nok blødd mer, ikke myyye mindre enn normalen.

Så nå må jeg faktisk spør her, er det noen av dere som har en mulig forklaring? Noen som har opplevd lignende? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
LivetErNå
På 29.5.2019 den 2.30, puffy123 skrev:

Ja, tror vi har skjønt det samme 😅 Jeg hadde positive EL tester dag 17 og 18, fikk mensen dag 31, så syklusen ble 30 dager. Men det var 13 dager mellom positiv EL test og mensen. Så hvis egget slapp en dag etter positiv test var lutealfasen min på 12-13 dager. 12 tror jeg?😅

Seint svar, er litt susete i hodet om dagen, rare blødninger og det som er🙈😅

Men ja, det blir da ca.12 dager ja! Alt over 10 regnes som normalt og uproblematisk, ettersom jeg har forstått, så det er jo veldig bra!😊 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...