Begynner å skjønne hvorfor mange ikke vil invitere på mat.

[AnonymBruker]

2 timer siden, wintergirl skrev:

Nei, men du beskriver dem på en sær måte. Hva er vitsen med det? 

Har du lest tråden?

Jeg hadde engang et middagsselskap der jeg som vanlig serverte 5 retters med viner til, der jeg måtte ta hensyn til at en av gjestene ikke spiste kjøtt eller oppdrettsfisk, mens en annen ikke spiste noen form for grønnsaker, svært få typer bær/frukt, og ikke skalldyr. Det gikk fint, men jeg vil heller ta utgangspunkt i sesongens råvarer når jeg setter sammen en meny, og ha matinteresserte gjester som tenker det samme. Og ja, det ble lettere absurd med slike begrensninger. Det er selvsagt mulig, men det ødelegger gleden ved å legge mye arbeid i en middag for folk. 

Jeg beskriver for øvrig ikke folk på en sær måte, hvis du et øyeblikk klarer å unngå å framstå så krenket at du kan lese hva jeg skriver. Jeg beskriver de absurde konsekvensene av menybegrensninger når hensynene blir enten veldig mange hos få personer, eller veldig motstridende innad i en stor gruppe som skal dele et måltid.

Jeg kan fint sette sammen menyer der jeg må unngå både det ene og det andre, og begrensninger trigger også kreativiteten, på samme måte som sonetten i poesien (just google it). Men bare inntil et visst punkt. Og nå handlet nå engang tråden om hvorvidt man faktisk gir opp å invitere til middag når dette punktet for lengst er passert i vennekretsen - jeg bidro bare med å bekrefte akkurat den hypotesen og erfaringen. Har jeg valget om å dele et ideelt sammensatt måltid som skal feire en særlig råvare med en matglad alteter eller med en veganer og en kresen grønnsaksvegrer i kombinasjon, så lurer jeg ikke særlig lenge på hvem jeg vil invitere.

Og så er det noe med holdningene hos folk i dag der man liksom fronter at man skal hensynstas fremfor å tone det ned når man nå engang har tatt marginale matvalg for seg selv. I perioder i livet der jeg selv pga sykdom (altså ikke engang av eget fritt valg) har levd på urtete, grønnsakskraft og avokado har jeg feks ikke gått på middag til folk og forlangt å få mat som passet meg, for å si det sånn.

Anonymkode: 88a42...4a6

[AnonymBruker]

Pleier ikke å invitere så mange, men vet hva de liker. Så får de melding om hva som serveres, om det ikke passer så får de bare stå over 🙂 Så enkelt er det. Kan ikke gjøre alle tilfreds, å lage forskjellige retter er helt uaktuelt for min del.

Anonymkode: 2ff91...73f

[AnonymBruker]

2 timer siden, FantasDick skrev:

Jeg tilpasser alltid, men nå er jeg veganer selv og kanskje godt vant til å være litt smidig, tenke alternativt og å se løsninger framfor problemer.

Jeg tilpasser selvsagt også når utvalget av gjester tilsier det. Og jeg er vant til å være både smidig og kreativ i matveien, selv om jeg spiser alt.

Men likevel, når jeg blir bedt om å si hva jeg foretrekker som vertinne, så er det selvsagt å kunne benytte meg av alt som finnes av gode råvarer i sesong når jeg lager mat til folk. Faktisk i en slik grad at jeg stort sett har sluttet å invitere til middag - vi lager de beste middagene til kun oss selv uten gjester her i huset etter hvert, for da vet vi at vi har full valgfrihet og at de som spiser maten (vi selv  ) virkelig vet å sette pris på den.

Det politisk korrekte i sånne tråder er jo å si at det viktigste er å være sammen, ikke hva man serverer, og denslags floksler. Vel, jeg er ikke enig i det, dessverre. For meg er maten viktigst når jeg først lager en nøye sammensatt middag. Og det tar jeg konsekvensen av. Inviterer jeg folk for folkenes del ofrer jeg hensynet til maten, særlig om det er folk som er mer opptatt av sine egne selvpålagte begrensninger enn av mulighetene og hele rikdommen naturen og gastronomien gir oss.  

Anonymkode: 88a42...4a6

[Eun]

Så har man baksiden ved det å ikke invitere enkelte fordi de har andre preferanser/allergier/kostholdsrammer: jeg spiser ikke kjøtt og er verdens minst krevende person. Jeg kan spise salatblader dersom det er det eneste som blir servert. Da spør jeg etter krydder, litt olje og sitron, og så er alt tipptopp.

Likevel har jeg opplevd å bli utelukket fra middagsinvitasjoner fordi verten TROR at jeg kommer til å gjøre meg vanskelig. "Men det er jo så vanskelig å tilpasse maten til deg." Nei? Jeg har aldri bedt om noen ting som helst. Jeg tilbyr alltid å ta med mat selv.

Jeg har til og med plukket ut kjøttdeigbiter fra pizzafyllet fordi verten ikke ville lage en liten bit pizza uten kjøttdeig og ville heller ikke at jeg skulle ta med mat sjæl.

Så det finnes både vanskelige gjester OG verter.

[wintergirl]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du lest tråden?

Jeg hadde engang et middagsselskap der jeg som vanlig serverte 5 retters med viner til, der jeg måtte ta hensyn til at en av gjestene ikke spiste kjøtt eller oppdrettsfisk, mens en annen ikke spiste noen form for grønnsaker, svært få typer bær/frukt, og ikke skalldyr. Det gikk fint, men jeg vil heller ta utgangspunkt i sesongens råvarer når jeg setter sammen en meny, og ha matinteresserte gjester som tenker det samme. Og ja, det ble lettere absurd med slike begrensninger. Det er selvsagt mulig, men det ødelegger gleden ved å legge mye arbeid i en middag for folk. 

Jeg beskriver for øvrig ikke folk på en sær måte, hvis du et øyeblikk klarer å unngå å framstå så krenket at du kan lese hva jeg skriver. Jeg beskriver de absurde konsekvensene av menybegrensninger når hensynene blir enten veldig mange hos få personer, eller veldig motstridende innad i en stor gruppe som skal dele et måltid.

Jeg kan fint sette sammen menyer der jeg må unngå både det ene og det andre, og begrensninger trigger også kreativiteten, på samme måte som sonetten i poesien (just google it). Men bare inntil et visst punkt. Og nå handlet nå engang tråden om hvorvidt man faktisk gir opp å invitere til middag når dette punktet for lengst er passert i vennekretsen - jeg bidro bare med å bekrefte akkurat den hypotesen og erfaringen. Har jeg valget om å dele et ideelt sammensatt måltid som skal feire en særlig råvare med en matglad alteter eller med en veganer og en kresen grønnsaksvegrer i kombinasjon, så lurer jeg ikke særlig lenge på hvem jeg vil invitere.

Og så er det noe med holdningene hos folk i dag der man liksom fronter at man skal hensynstas fremfor å tone det ned når man nå engang har tatt marginale matvalg for seg selv. I perioder i livet der jeg selv pga sykdom (altså ikke engang av eget fritt valg) har levd på urtete, grønnsakskraft og avokado har jeg feks ikke gått på middag til folk og forlangt å få mat som passet meg, for å si det sånn.

Anonymkode: 88a42...4a6

Jeg er ikke krenka. Herre min. Går det ikke an å svare lenger før det kortet der skal bli brukt heller nå. 

Det er svært få som forlanger noe av verten, så skjønner ikke hvorfor det skal være et problem. Jeg tar mer en gjerne med maten selv hvis det skal være sånn. Kutter også ut folk som skal gjøre en sak ut at jeg ikke spiser kjøtt.  Å ha medfølelse for dyr er ikke mindre viktig enn de som må kutte ut mat pga allergi. Det er ikke for moro skyld mange blir veganere. Altetende kan da være meget sære selv , om det så ikke er i matveien. Skal det være så styr å be «sære» folk så kutt det helt ut istedet for å føle deg så krenket fordi de ikke spiser alt du lager. Skjønner ikke problemet .

[AnonymBruker]

Når vi er samlet på hytta til påske, har vi følgende allergier og intoleranser å forholde oss til: gluten, melkeprodukt, soya, rød fisk, skalldyr, peanøtter, kiwi, sitrusfrukter, pluss et par jeg ikke kommer på en gang.
Det har aldri vært et problem å lage én middag til alle hele uken, så jeg tenker at de vertene som ikke klarer det en gang i blant, de vil bare ikke.

Anonymkode: 354f1...f53