Kjempeintrovert mann

[AnonymBruker]

Jeg er introvert selv men nokså snakkesalig vil jeg si. Fant meg en mann av få ord, dog ikke så ekstremt som du beskriver.  Risikoen er at du kanskje kan komme til å føle deg nokså alene i forholdet. Spesielt om gode samtaler og diskusjoner er viktig for deg. Noen trives ganske godt med slike, typisk pratemakere som elsker å snakke uten å nødvendigvis få en respons annen ett litt humring her og der. 

Anonymkode: 1c54a...e89

[AnonymBruker]

Høres nesten ut som vi dater samme person:) Min er akkurat som du beskriver. Men vi har mange og gode samtaler som kan vare i timesvis, men plutselig blir han stille og må være alene. Så tar han kontakt igjen. Jeg savner den daglige praten, det å kunne si god natt.

Han kan også være stille i lengre perioder, men jeg kjenner at det går greit fordi jeg vet han alltid har vært sånn. Men det gjør ikke at jeg synes det er lett. Det å forholde seg til en stille person over år tror jeg kan bli vanskelig. For som flere her sier så føler man seg fort alene. Jeg skjønner hvorfor eksen dro fra han, og jeg vet ikke om jeg takler det selv heller når forelskelsen har lagt seg. Det er noe med det å sjelden få bekreftelse og bare mumling til svar i perioder. 

Jeg er også introvert, men kan prate og være sosial så det henger ikke sammen med det å være stille. 

Har du blitt en del av livet hans og kjenner barna hans? 

Anonymkode: 99651...741

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Risikoen er at du kanskje kan komme til å føle deg nokså alene i forholdet.

Jeg frykter dette.

Anonymkode: 8709a...b8d

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også introvert, men kan prate og være sosial så det henger ikke sammen med det å være stille. 

Introvert er nok feil ord å bruke. Jeg mener at han er stille og lite snakkesalig.

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du blitt en del av livet hans og kjenner barna hans? 

Jeg har møtt og brukt tid med barna hans, men jeg er enda ikke introdusert som kjæreste. Det neste steget er vel akkurat det - å introduseres som kjæresten hans. Han har begynt å hinte til at jeg kanskje kan overnatte hos han selvom barna er der, eller at vi alle fire skal finne på noe. Han syns at det er ok å møtes litt oftere. Vi har datet i litt over et år så jeg er enig, bortsett fra det at jeg er usikker på hele opplegget.

Anonymkode: 8709a...b8d

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre hvordan er samtalen med barna? 

Er han like introvert med de? Hvordan er det om du får skjenket han på vin? Løsner det da? 

Anonymkode: 50ebf...d0e

Han snakker litt mer med høyere promille 😂 men han er ikke den som slår seg løs akkurat. Han sitter som regel på samme plassen og hygger seg.

Han er ikke den som fører en samtale med dem akkurat. Det blir mye foreldresnakk "nå må vi gjøre sånn og etterpå må vi gjøre sånn". "Uff, er du trøtt, vi må nok legge deg snart" etc, men han svarer dem selvsagt og er med i samtalen når de snakker til han. 

Anonymkode: 8709a...b8d

[AnonymBruker]

I går kom han til meg etter jobb. Det er noen dager siden jeg så han sist for han har vært på en jobbreise i mellomtiden. Under jobbreisen har han ringt meg på kvelden for å si god natt, men samtalene har vært utrolig tunge. Han har lite å si i telefonen og han bidrar ingenting for å holde samtalen i gang. Når jeg spør om han har hatt det fint eller hva han har gjort før han dro til hotellrommet, så svarer han bare kort "ja, fint" eller "ikke noe særlig".

Mens vi spiste i går hadde jeg mye å fortelle. Han er med i samtalen og gir respons. Vi snakket også om en bil han vurderer å kjøpe og vi googlet og koste oss sammen. Sånn sett fungerer vi så fint sammen, men når samtaleemnene tar slutt har han ingenting å si. Da tar det virkelig slutt og stemningen blir litt klein.

Jeg mener selvfølgelig ikke at vi skal prate uten stopp. Jeg merker bare at hans stillhet er utfordrende og at det er vanskelig å være den som må stå for kommunikasjonen. 

 

TS

Anonymkode: 8709a...b8d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

I går kom han til meg etter jobb. Det er noen dager siden jeg så han sist for han har vært på en jobbreise i mellomtiden. Under jobbreisen har han ringt meg på kvelden for å si god natt, men samtalene har vært utrolig tunge. Han har lite å si i telefonen og han bidrar ingenting for å holde samtalen i gang. Når jeg spør om han har hatt det fint eller hva han har gjort før han dro til hotellrommet, så svarer han bare kort "ja, fint" eller "ikke noe særlig".

Mens vi spiste i går hadde jeg mye å fortelle. Han er med i samtalen og gir respons. Vi snakket også om en bil han vurderer å kjøpe og vi googlet og koste oss sammen. Sånn sett fungerer vi så fint sammen, men når samtaleemnene tar slutt har han ingenting å si. Da tar det virkelig slutt og stemningen blir litt klein.

Jeg mener selvfølgelig ikke at vi skal prate uten stopp. Jeg merker bare at hans stillhet er utfordrende og at det er vanskelig å være den som må stå for kommunikasjonen. 

 

TS

Anonymkode: 8709a...b8d

Enkelte folk er ikke så flinke til å insje på samtaler rett og slett. Jeg kan være litt sånn selv, men det går over når jeg føler meg trygg med de jeg er sammen med.

Kanskje du bør gjøre noe annet istedenfor å føle på stillheten? Da slipper du å irritere deg og du fjerner deg fra situasjonen der du egentlig sitter og venter på at han skal gi noe som han ikke gir. Sånn som du beskriver han så fremstår han som en bra fyr. Du sier også at du er i ferd med å få dype og seriøse følelser for han. Det er jo et godt tegn

Om situasjonen er riktig så kan du jo spørre han om han ikke kan fortelle litt mer om dagen sin e.l. Det er nok lurt å ikke klikke på han, men forsiktig si at du ønsker at han kan dele litt mer. Kanskje han tar hintet  

 

Anonymkode: 53d4e...d27

[CamillaCollett]

For hva det er verdt: Jeg hadde ikke orket det, og jeg er ikke engang i den mest ekstroverte enden av skalaen selv.

I starten vil det sikkert gå helt fint. Man er forelsket, kan leve på luft og kjærlighet, det er nok å være sammen, uten at det nødvendigvis skjer så mye rundt. Men sånn generelt i livet liker jeg å oppleve ting og møte mennesker. Jeg har en del ansvar på andre områder i livet (som man jo gjerne har), og ønsker ikke å være kommunikasjonsansvarlig i Forholdet AS, eller å være den som tar ansvar for og initiativ til sosiale begivenheter alene. Og jeg er glad i å prate.

Min drøm av et forhold på dette punktet, er en mann som har venner som jeg kan bli introdusert for, en som gjerne ordner i stand middag e.l for flere hos seg, som synes det er gøy å gå på fest i blant, som tar initiativ, som synes det er gøy å møte min krets. Den følelsen av at "du ville helst ligget på sofaen nå", er ikke så kul når man er sammen på femtende året, akkurat.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Enkelte folk er ikke så flinke til å insje på samtaler rett og slett. Jeg kan være litt sånn selv, men det går over når jeg føler meg trygg med de jeg er sammen med.

Kanskje du bør gjøre noe annet istedenfor å føle på stillheten? Da slipper du å irritere deg og du fjerner deg fra situasjonen der du egentlig sitter og venter på at han skal gi noe som han ikke gir. Sånn som du beskriver han så fremstår han som en bra fyr. Du sier også at du er i ferd med å få dype og seriøse følelser for han. Det er jo et godt tegn

Om situasjonen er riktig så kan du jo spørre han om han ikke kan fortelle litt mer om dagen sin e.l. Det er nok lurt å ikke klikke på han, men forsiktig si at du ønsker at han kan dele litt mer. Kanskje han tar hintet  

 

Anonymkode: 53d4e...d27

Tenkte akkurat det samme selv. Klarer TS og partner å vokse litt på hverandre så høres det ut som et forhold som kan vare i tiår. 

Og det høres ut som han er dårlig på small talk. Men det løsner når man blir trygge på hverandre tenker jeg. 

Et bra forhold blir kun bedre med tiden. 

Anonymkode: 50ebf...d0e