Han vil plutselig ikke ha barn.

[Hactar]

4 timer siden, Fnugg skrev:

Altså, jeg har gjennomført prøverørsbehandling - og det er ingenting i retningslinjene for det som tilsier at man må slutte på prevensjon i lange tider før forsøk.

Det finnes medikamenter for å styre syklus og fremkalle mens/eggløsning - det er halve konseptet med IVF.

Sjansene hennes er først og fremst reduserte pga lav AMH, ikke prevensjonen hun bruker i dag.

Hun blir neppe gravid uten videre bare hun slutter på p-piller uansett, så hun trenger en mann som faktisk gidder vise noe forståelse for den tøffe prosessen dette kan bli.

Det er uansett ingen fordeler for TS å gå på hormonbehandling. Det er ikke gitt at løsningen blir IVF med tilhørende medikamenter for å styre syklus.

Det kan ta tid for kroppen å komme i lage igjen. Ikke sikkert, men det er en risiko. Så hvorfor skal TS ta den risikoen bare for å skåne mannen for å ta ansvar?

Endret 11. mai 2019 av Hactar

[AnonymBruker]

På 10.5.2019 den 9.09, AnonymBruker skrev:

Takk for alle svarene.

Det ble en lang natt. Føler meg veldig alene, spesielt med tanke på at han ikke prøvde å trøste meg en eneste gang etter han slapp bomben, noe som er veldig ulikt den omsorgsfulle mannen jeg kjenner ham som. Jeg vet han har bært på dette lenge, fått forsone seg med tanken, og nå tok det vanskelige steget med å si det til meg, men det burde jo ikke endre den han er som menneske. 

Han har nok hørt meg gråte i hele natt, men han kom aldri inn på gjesterommet. Han kom heller ikke inn før han dro på jobb, han bare banket på og sa «nå går jeg, sees i kveld. Håper foredraget går bra.». Jeg kjenner ham ikke igjen.

Noen foreslo å droppe prevensjon, og lure ham til å bli far. Det skjer ikke. Jeg har vokst opp med en mor som jobbet på Familivernkontoret, og bodd i et hjem spm var både fosterhjem og beredskapshjem. Å planlegge å tvinge et barn på noen, er kun potensielt skadelig for det barnet. Noe sånt gjør jeg ikke. 

Jeg har også kvaler rundt det å gjennomføre inseminasjon i Danmark. Dette har ikke vært en problemstilling i livet mitt, så jeg kjenner ikke til barns oppvekst ved slike forhold. Noen som har innsikt?

Ellers føler jeg i dag kun på kvalmende bitterhet. Jeg er kun 35 år, 36 om få måneder, men i dag føler jeg meg gammel. Som om han har stjålet en stor bit av livet mitt. 

Er det noen eldre enn meg her, som forble barnløse? Hvordan er det? Det er spesielt høytidene som plager meg. Der jeg ser andre fylle huset med barn, barnebarn, besteforeldre og tanter og onkler til jul, ser jeg nå en fremtid med kun meg, ham, og hunden. Tanken på at når foreldrene mine går bort, så blir alt stille hver jul og påske. Det er skremmende.

Uff, føler jeg drunker litt her. Hvis noen har noen lysglimt eller positive tanker å dele, så kom gjerne med dem.

ts

Anonymkode: 16efc...493

Det er jo lenge til du antakelig kan bli i overgangsalderen. Mamma var 39 da hun fikk meg, etter første forsøk uten prevensjon. Mamma var 48 da hun kom i overgansalder, men jeg vet om kvinner som har vært langt over 50. 

Synes du skal se det ann med mannen din, se oppførselen hans, om han endrer seg etter hvert mot deg. Viss han blir mer kald med tiden synes jeg du burde si goodbye til han.

Anonymkode: 0ceed...28d

[Gent82]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo lenge til du antakelig kan bli i overgangsalderen. Mamma var 39 da hun fikk meg, etter første forsøk uten prevensjon. Mamma var 48 da hun kom i overgansalder, men jeg vet om kvinner som har vært langt over 50. 

Synes du skal se det ann med mannen din, se oppførselen hans, om han endrer seg etter hvert mot deg. Viss han blir mer kald med tiden synes jeg du burde si goodbye til han.

Anonymkode: 0ceed...28d

Herregud for et dårlig råd. 

I need a drink...

[AnonymBruker]

Da har jeg valgt å tilbringe hele helgen hos foreldrene mine, drar rett fra dem på jobb på mandag. 

Vi har hatt noe kontakt. Han trygler om at jeg skal komme hjem, og sier han er livredd for at jeg skal gå fra ham. Jeg sa at jeg kommer til å bestille time til samtaleterapi, og fikk da til svar at det var han veldig positiv til, han stiller opp, samme hva! Han vil veldig gjerne løse dette, og han foreslo å gå til samtaleterapi alene også, slik at han kanskje kunne finne ut av sine egne følelser rundt temaet.

Jeg tenker å roe det hele litt ned, hvile meg, snakke med moren min, og så får vi se hva som skjer på mandag.

Takk for alle svar.

ts

 

Anonymkode: 16efc...493

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da har jeg valgt å tilbringe hele helgen hos foreldrene mine, drar rett fra dem på jobb på mandag. 

Vi har hatt noe kontakt. Han trygler om at jeg skal komme hjem, og sier han er livredd for at jeg skal gå fra ham. Jeg sa at jeg kommer til å bestille time til samtaleterapi, og fikk da til svar at det var han veldig positiv til, han stiller opp, samme hva! Han vil veldig gjerne løse dette, og han foreslo å gå til samtaleterapi alene også, slik at han kanskje kunne finne ut av sine egne følelser rundt temaet.

Jeg tenker å roe det hele litt ned, hvile meg, snakke med moren min, og så får vi se hva som skjer på mandag.

Takk for alle svar.

ts

 

Anonymkode: 16efc...493

Hvordan har han tenkt å løse dette hvis han ikke vil ha barn?

Anonymkode: b38ab...8ad

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo lenge til du antakelig kan bli i overgangsalderen. Mamma var 39 da hun fikk meg, etter første forsøk uten prevensjon. Mamma var 48 da hun kom i overgansalder, men jeg vet om kvinner som har vært langt over 50. 

Synes du skal se det ann med mannen din, se oppførselen hans, om han endrer seg etter hvert mot deg. Viss han blir mer kald med tiden synes jeg du burde si goodbye til han.

Anonymkode: 0ceed...28d

Gjennomsnittsalder for overgangsalder er 52 år.

Anonymkode: 934db...ca1

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Hactar skrev:

Det er uansett ingen fordeler for TS å gå på hormonbehandling. Det er ikke gitt at løsningen blir IVF med tilhørende medikamenter for å styre syklus.

Det kan ta tid for kroppen å komme i lage igjen. Ikke sikkert, men det er en risiko. Så hvorfor skal TS ta den risikoen bare for å skåne mannen for å ta ansvar?

Det er ingenting medisinsk sett som tyder på at kroppen trenger lang tid på å "komme i lage" etter å ha gått på hormonprevensjon. Noen opplever det/tror det pga sine erfaringer, men det er ingen vitenskapelige undersøkelser som tyder på det.

Litt avhengig av hva slags prevensjon TS bruker, så er det faktisk flere fordeler med å gå på hormonprevensjon. Hormonspiral beskytter feks mot underlivskreft. Det er ingen gode grunner til at TS skal slutte på prevensjon før hun faktisk skal prøve å få barn (med mindre hun har plager pga prevensjonen, selvsagt).

Anonymkode: 934db...ca1

[Gent82]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan har han tenkt å løse dette hvis han ikke vil ha barn?

Anonymkode: b38ab...8ad

Virker som om han har tenkt å kaste bort enda flere år av livet til ts. 

[Alice123]

1 time siden, Gent82 skrev:

Virker som om han har tenkt å kaste bort enda flere år av livet til ts. 

Dette gjetter jeg også. Å gå med på samlivsterapi og det ene med det andre er vel bare for å tyne tiden lengst mulig, med et ønske om at TS skal bli for gammel for barn og dermed ikke ha noe valg.

TS, du må aldri finne på å tro på eventuelle løfter om å  "kjenne på det i ett år" eller tilsvarende. Mitt råd er å droppe han ASAP.  Om du ønsker barn (enten naturlig eller gjennom Danmark) har du ikke tid til å surre rundt med en fyr som ikke vil. Her finnes det ikke noe kompromiss - du vil ha barn og han vil ikke.

[AnonymBruker]

På 10.5.2019 den 0.55, Gent82 skrev:

Nei, det er ikke vanlig. Kjendiser og kjendistabloider skal du ikke kopiere for de er så dumme at de skulle egentlig gått med hjelm.

'Kull' er forbeholdt feks ulver, hunder, katter, hamstere osv

Særkullsbarn....

Anonymkode: f936f...b7d

[Lilypond]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingenting medisinsk sett som tyder på at kroppen trenger lang tid på å "komme i lage" etter å ha gått på hormonprevensjon. Noen opplever det/tror det pga sine erfaringer, men det er ingen vitenskapelige undersøkelser som tyder på det.

Litt avhengig av hva slags prevensjon TS bruker, så er det faktisk flere fordeler med å gå på hormonprevensjon. Hormonspiral beskytter feks mot underlivskreft. Det er ingen gode grunner til at TS skal slutte på prevensjon før hun faktisk skal prøve å få barn (med mindre hun har plager pga prevensjonen, selvsagt).

Anonymkode: 934db...ca1

Hvis hun blir 36 og er bekymret for dårlig tid er det fornuftig å ta steg man kan ta som kan bidra til å enklere bli gravid om hun først bestemmer seg for det. Medisinsk personell henviser til at det kan fint ta 6 mnd til ett år før man i det hele tatt får tilbake menstruasjon etter slutt på hormonprevansjon, dette regner de som ikke bekymringsverdig. Inntil ett år er lang tid når man har passert 36. 

Som en anekdote har jeg vært en av fem i en venninnegruppe som har forsøkt å bli gravide siste året. Kun én har blitt gravid uproblematisk. For de andre fire har det vært helt kritisk for å kunne få hjelp og oppfølging at vi har hatt kunnskap om sykluser og at vi har gitt kroppene tid for syklus å stabilisere seg, siden den første beskjeden man får av helsevesenet er "gi det tid og se hva som skjer". Tid er en mangelvare for TS. Da bør hun selv vurdere hvorvidt det at det KAN gå helt fint og uproblematisk er nok for henne. Vi andre kan bare gi anbefalinger ut fra egne erfaringer og kunnskap. Min anbefaling er å slutte på hormonprevensjon og få en medisinsk sjekk så hun vet mer om hva hun har å forholde seg til. 

[AnonymBruker]

Da tror jeg jeg hadde sagt til mannen at enten drar du til Danmark og får hjelp der eller så blir mannen med på dette. Så fikk han ta valget. Om det betyr du må til Danmark så kan du gjøre det. Evt. betyr det kanskje at han slår opp med deg så du blir alenemor til barnet. Eller så kanskje han ikke har forstått hvor viktig dette er for deg og blir med på det likevel. Hvis du lager ett ultimatum tenker jeg han kanskje heller vil ha barn med deg enn å miste deg helt. 

Evt. si at du går fra han om han ikke vil ha barn. Jeg kan se for meg at han da heller vil ha barn med deg enn å miste deg..  

Anonymkode: 4290a...d44

[ViljaH]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da har jeg valgt å tilbringe hele helgen hos foreldrene mine, drar rett fra dem på jobb på mandag. 

Vi har hatt noe kontakt. Han trygler om at jeg skal komme hjem, og sier han er livredd for at jeg skal gå fra ham. Jeg sa at jeg kommer til å bestille time til samtaleterapi, og fikk da til svar at det var han veldig positiv til, han stiller opp, samme hva! Han vil veldig gjerne løse dette, og han foreslo å gå til samtaleterapi alene også, slik at han kanskje kunne finne ut av sine egne følelser rundt temaet.

Jeg tenker å roe det hele litt ned, hvile meg, snakke med moren min, og så får vi se hva som skjer på mandag.

Takk for alle svar.

ts

 

Anonymkode: 16efc...493

Fint at du har holdt deg borte og lar ham forstå at dette er alvorlig! Ikke begynn å gi etter med utsettelser, og la dette henge i luften lengre. Han har hatt 6 år, nå får han ikke mer. Vær tydelig på at nå står dere ved et veikryss for et stort livsvalg, og dere må finne ut hver for dere hvilken vei dere skal gå. Hvis dere velger samme vei, så fortsetter forholdet. Hvis dere velger hver deres vei, så blir det vondt men det er best å ta et bevisst valg. Du velger veien med barn og familieliv, og håper han vil slå følge. Da tvinger du ham til å forlate deg, heller enn motsatt, han må ta det bevisste valget. 

[AnonymBruker]

Hvordan går det, TS?

Anonymkode: c11ce...bfb

[AnonymBruker]

På 10.5.2019 den 0.32, AnonymBruker skrev:

Jeg ser nok ikke for meg at jeg klarer å ta avgjørelsen om å forlate mannen min, finne en ny kjæreste, for så å få et barn innen jeg ikke kan få barn lengre. Jeg vet bare ikke om jeg skal bli eller forlate ham, jeg elsker ham jo.

Hvis jeg blir, har jeg ektemannen min. Hvis jeg forlater ham, mister jeg jo mannen min, men har mulighet til å enten adoptere eller bli inseminert i København. Jeg ønsker ikke involvere meg med en ny mann bare for å få et barn, det er ikke rettferdig for hverken mannen, barnet, eller ektemannen min.

Akkurat nå klarer jeg ikke se helt klart, er litt i sjokk. 

Anonymkode: 16efc...493

En venninne av meg opplevde det samme som deg...hun ble hos mannen og sørget over barna hun ikke fikk...når hun var for gammel til å få barn så gikk han i fra ho til en yngre dame å fikk tre barn på rappen...

Hun har det ikke bra. Savnet har aldri gått bort og hun er veldig bitter.

Anonymkode: aa3cc...84c

[Gent82]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En venninne av meg opplevde det samme som deg...hun ble hos mannen og sørget over barna hun ikke fikk...når hun var for gammel til å få barn så gikk han i fra ho til en yngre dame å fikk tre barn på rappen...

Hun har det ikke bra. Savnet har aldri gått bort og hun er veldig bitter.

Anonymkode: aa3cc...84c

Daymn!.....

[Alice123]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En venninne av meg opplevde det samme som deg...hun ble hos mannen og sørget over barna hun ikke fikk...når hun var for gammel til å få barn så gikk han i fra ho til en yngre dame å fikk tre barn på rappen...

Hun har det ikke bra. Savnet har aldri gått bort og hun er veldig bitter.

Anonymkode: aa3cc...84c

Dette er ikke helt uvanlig. Mannen føler seg ikke klar for barn før han er langt ute i 40årene, men da er jo konemor (som forble barnløs pga han) for gammel, så han finner seg en yngre dame og får barn med henne.

Konemor sitter igjen uten mann eller barn, mens han har i pose og sekk, alt etter egne premisser.

[Gent82]

1 time siden, Alice123 skrev:

Dette er ikke helt uvanlig. Mannen føler seg ikke klar for barn før han er langt ute i 40årene, men da er jo konemor (som forble barnløs pga han) for gammel, så han finner seg en yngre dame og får barn med henne.

Konemor sitter igjen uten mann eller barn, mens han har i pose og sekk, alt etter egne premisser.

Det er så sinnsykt kaldt gjort at jeg kan nesten ikke begripe det. 

[AnonymBruker]

På 10.5.2019 den 0.32, AnonymBruker skrev:

Jeg ser nok ikke for meg at jeg klarer å ta avgjørelsen om å forlate mannen min, finne en ny kjæreste, for så å få et barn innen jeg ikke kan få barn lengre. Jeg vet bare ikke om jeg skal bli eller forlate ham, jeg elsker ham jo.

Hvis jeg blir, har jeg ektemannen min. Hvis jeg forlater ham, mister jeg jo mannen min, men har mulighet til å enten adoptere eller bli inseminert i København. Jeg ønsker ikke involvere meg med en ny mann bare for å få et barn, det er ikke rettferdig for hverken mannen, barnet, eller ektemannen min.

Akkurat nå klarer jeg ikke se helt klart, er litt i sjokk. 

Anonymkode: 16efc...493

Kontakt psykoøog eller psyk sykepleier, sykepleier er gratis og tilbud alle kommuner har, kan ringe direkte. Få ut dette så du kan ta et valg videre, får vondt av deg. Varm klem 🧡🧡

Anonymkode: ba1f0...d9e

[Alice123]

26 minutter siden, Gent82 skrev:

Det er så sinnsykt kaldt gjort at jeg kan nesten ikke begripe det. 

Jeg vet om det helt motsatte tilfellet, som er like kaldt.

En bekjent (mann) ville ha to barn, men han ville ikke ha dem fulltid (for mye ansvar) og han ville være singel (til å drikke øl og jazze med gutta i Pattaya). Så han ble sammen med ei dame, og pushet på raskt samboerskap, så pushet han på med raskt barn nummer én, så raskt barn nummer to. Til samboeren sin lovet han det glade A4-familieliv med rekkehus, Volvo og golden retriver. Han hadde selfølgelig ingen intensjon om dette, samboeren var og hadde for han alltid vært en babymaskin og barnepike. På 1 års dagen til unge nummer to, flyttet han ut (det var viktig for han å få med seg pappapermen). Samboeren/barnemor satt igjen knust, de hadde fått to tette nettopp fordi han "så gjerne ville etablere sin egen familie".