Han vil plutselig ikke ha barn.

[AnonymBruker]

Redd jeg er nestemann ut, TS. 35 år og kjent en mann i ett år nå. Trodde vi hadde felles mål om et tradisjonelt framtidsliv. Han er ikke klar, men blir det kanskje. Tankene må modnes hos han. Han er 37. Jeg tenker at dersom tankene ikke har modnet før, er han ikke en familiemann. Han ber om tid og når jeg nå prøver å ta det opp, er timingen alltid dårlig. Det sier vel sitt. Fastlegen mener ikke det er noe poeng i å vente i flere år. Enten vil han, eller så vil han ikke.

Så da kastet jeg bort nok ett år og har mistet livet mitt. Alt føles meningsløst og jeg ser ikke poenget i karriere, trening, mat, noe. 

Anonymkode: 64a1e...b9f

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Redd jeg er nestemann ut, TS. 35 år og kjent en mann i ett år nå. Trodde vi hadde felles mål om et tradisjonelt framtidsliv. Han er ikke klar, men blir det kanskje. Tankene må modnes hos han. Han er 37. Jeg tenker at dersom tankene ikke har modnet før, er han ikke en familiemann. Han ber om tid og når jeg nå prøver å ta det opp, er timingen alltid dårlig. Det sier vel sitt. Fastlegen mener ikke det er noe poeng i å vente i flere år. Enten vil han, eller så vil han ikke.

Så da kastet jeg bort nok ett år og har mistet livet mitt. Alt føles meningsløst og jeg ser ikke poenget i karriere, trening, mat, noe. 

Anonymkode: 64a1e...b9f

Det er ikke noe synd på deg. Hvis han ikke vil ha barn eller setter deg på vent så går du fra han hvis ønsket om barn er så sterkt. Du kan ikke skylde på han, og i verste fall prøve å presse/tvinge han til å få barn når du kan velge å GÅ, og deretter prøve å finne en mann som faktisk VIL ha barn med deg eller evt. Greie det på egenhånd = dra til Danmark.

Anonymkode: b38ab...8ad

[AnonymBruker]

På 31.5.2019 den 14.15, AnonymBruker skrev:

Det er ikke noe synd på deg. Hvis han ikke vil ha barn eller setter deg på vent så går du fra han hvis ønsket om barn er så sterkt. Du kan ikke skylde på han, og i verste fall prøve å presse/tvinge han til å få barn når du kan velge å GÅ, og deretter prøve å finne en mann som faktisk VIL ha barn med deg eller evt. Greie det på egenhånd = dra til Danmark.

Anonymkode: b38ab...8ad

Hadde praten i går. Han sier nå at vi må vente fordi vi ikke bor sammen enda. Vi skal flytte sammen i september. Han sier at vi må ta en ting av gangen, men at det er naturlig at "det"  kommer når vi har bodd sammen litt. Han sliter veldig med å si ordet barn og klarer ikke å si " ja, jeg ønsker barn og familie". Snakket i 3 timer og han føler seg presset. Han tror også kanskje at jeg er sammen med han kun for å få barn og at dette blir ren avel.

Han har aldri tenkt barn og familie som noe han faktisk må ta stilling til, og til tross for alder, mener han at vi ikke må rushe, men gjøre ting ordentlig.

Livredd for at han skal skuffe meg. Samtidig er det nok han som ksnskje kan gi meg det familielivet jeg ønsker. Tar tid å bli kjent. Har kjent kjæresten min i ett år.

Anonymkode: 64a1e...b9f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde praten i går. Han sier nå at vi må vente fordi vi ikke bor sammen enda. Vi skal flytte sammen i september. Han sier at vi må ta en ting av gangen, men at det er naturlig at "det"  kommer når vi har bodd sammen litt. Han sliter veldig med å si ordet barn og klarer ikke å si " ja, jeg ønsker barn og familie". Snakket i 3 timer og han føler seg presset. Han tror også kanskje at jeg er sammen med han kun for å få barn og at dette blir ren avel.

Han har aldri tenkt barn og familie som noe han faktisk må ta stilling til, og til tross for alder, mener han at vi ikke må rushe, men gjøre ting ordentlig.

Livredd for at han skal skuffe meg. Samtidig er det nok han som ksnskje kan gi meg det familielivet jeg ønsker. Tar tid å bli kjent. Har kjent kjæresten min i ett år.

Anonymkode: 64a1e...b9f

Dropp han, hvis dette gir deg dårlig magefølelse. Du kan ikke reversere det, hvis du plutselig ikke kan få barn lenger

Anonymkode: b38ab...8ad

[AnonymBruker]

Kom over denne tråden i dag, og det gjør vondt å lese det du skriver. Gikk selv ut av et 11 års langt forhold på grunn av dette. Han hadde to barn fra før, og sa til meg hele tiden at han ville ha barn med meg også. Jeg som ikke hadde barn fra før, så på dette som faren til mine fremtidige barn, og jeg behandlet hans to barn som mine egne. Trodde dette var begynnelsen på min lille familie. Plutselig kom han til meg og sa at han ikke ønsket seg flere barn, og i samme slengen gjorde han det slutt fordi han visste hvor mye jeg ønsket det. Så da stod jeg der på bar bakke, 38 år gammel, uten noen ting igjen. Huset var hans, alt eide han og satt han igjen med. Ikke minst mistet jeg kontakten med hans barn, som nærmest føltes som mine egne. Under et år etterpå får jeg vite at han har funnet seg ei ny dame, mange år yngre enn meg, og nå nylig fikk jeg vite at de venter barn sammen. Føler denne mannen robbet meg min mulighet til å få familie. Jeg kastet bort 11 år som jeg kunne brukt på å finne noen som ville bygge en familie med meg. Men den muligheten tok han fra meg. Har vært inn og ut av behandlinger, vært sykemeldt osv på grunn av dette. Og har sakte, men sikkert begynt å lære meg å leve livet som barnløs. Heldigvis har jeg to tantebarn jeg elsker over alt på jord. Håper det går bra med deg i dag, ts.

Anonymkode: f8050...e9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Kom over denne tråden i dag, og det gjør vondt å lese det du skriver. Gikk selv ut av et 11 års langt forhold på grunn av dette. Han hadde to barn fra før, og sa til meg hele tiden at han ville ha barn med meg også. Jeg som ikke hadde barn fra før, så på dette som faren til mine fremtidige barn, og jeg behandlet hans to barn som mine egne. Trodde dette var begynnelsen på min lille familie. Plutselig kom han til meg og sa at han ikke ønsket seg flere barn, og i samme slengen gjorde han det slutt fordi han visste hvor mye jeg ønsket det. Så da stod jeg der på bar bakke, 38 år gammel, uten noen ting igjen. Huset var hans, alt eide han og satt han igjen med. Ikke minst mistet jeg kontakten med hans barn, som nærmest føltes som mine egne. Under et år etterpå får jeg vite at han har funnet seg ei ny dame, mange år yngre enn meg, og nå nylig fikk jeg vite at de venter barn sammen. Føler denne mannen robbet meg min mulighet til å få familie. Jeg kastet bort 11 år som jeg kunne brukt på å finne noen som ville bygge en familie med meg. Men den muligheten tok han fra meg. Har vært inn og ut av behandlinger, vært sykemeldt osv på grunn av dette. Og har sakte, men sikkert begynt å lære meg å leve livet som barnløs. Heldigvis har jeg to tantebarn jeg elsker over alt på jord. Håper det går bra med deg i dag, ts.

Anonymkode: f8050...e9e

Burde du ikke skjønt iløpet av 11 år at det ikke kom til å skje at dere fikk barn? Om det ikke skjedde etter de 5 første årene?🙈🙊

reis til Danmark? 38 år er jo ikke forsent❤️

Anonymkode: a59a8...3b1

[AnonymBruker]

Gammel tråd men aktuelt forde..Altså hvis man bikker 33 + så er det vel på tide å få et klart svar fra mannen?

vi damer har jo ikke all verdens tid på oss. Hadde jeg vært 33+ og mannen sa nei la oss vente litt til (etter å ha ventet i flere år) så hadde jeg gått fra mannen på flekken ass.

Overhodet ikke greit oppførsel fra disse mannfolka, men vi damer må ta litt ansvar for eget liv og ikke bare vente på mannfolka og håpe at alt ordner seg.

 

Anonymkode: e8e56...7c2

[AnonymBruker]

Je

Anonymkode: 16efc...493

[AnonymBruker]

Hei, alle sammen.

Denne tråden poppet plutselig opp, og da kan jeg jo oppdatere dere.

Vi var gjennom en lang og hard periode, og gikk til parterapi i lengre tid. Det endte med at jeg klarte å forsone meg med tanken, da dette er mannen jeg vil dele livet med. Jeg fikk også vite at jeg ville fått store vansker med å bli gravid av årsaker jeg ikke orker å gå videre inn.

Derfor var det en ekstrem stor overraskelse å finne ut at jeg var 8 uker på vei i januar 2022. Det ble vel først i mai at vi kom oss etter sjokket. Vi fikk en nydelig jente, og han er helt fortapt. Han er superpappa med stor S, og elsker det!

Etter fødselen gikk han inn i en depresjon, for det slo ham hardt at dette var noe han hadde valgt bort, samt fått meg til å velge bort, og det taklet han ikke. Han følte han hadde sviktet barnet allerede før hun ble født. 

Alt går mye bedre nå, og han er en fantastisk pappa som gir og gjør alt for datteren sin. 

Så slik kan det også gå. Jeg skulle bare ønsket at vi slapp alt det styret i midten der. Det tok på både mentalt og fysisk.

Anonymkode: 16efc...493

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hei, alle sammen.

Denne tråden poppet plutselig opp, og da kan jeg jo oppdatere dere.

Vi var gjennom en lang og hard periode, og gikk til parterapi i lengre tid. Det endte med at jeg klarte å forsone meg med tanken, da dette er mannen jeg vil dele livet med. Jeg fikk også vite at jeg ville fått store vansker med å bli gravid av årsaker jeg ikke orker å gå videre inn.

Derfor var det en ekstrem stor overraskelse å finne ut at jeg var 8 uker på vei i januar 2022. Det ble vel først i mai at vi kom oss etter sjokket. Vi fikk en nydelig jente, og han er helt fortapt. Han er superpappa med stor S, og elsker det!

Etter fødselen gikk han inn i en depresjon, for det slo ham hardt at dette var noe han hadde valgt bort, samt fått meg til å velge bort, og det taklet han ikke. Han følte han hadde sviktet barnet allerede før hun ble født. 

Alt går mye bedre nå, og han er en fantastisk pappa som gir og gjør alt for datteren sin. 

Så slik kan det også gå. Jeg skulle bare ønsket at vi slapp alt det styret i midten der. Det tok på både mentalt og fysisk.

Anonymkode: 16efc...493

Hm. Ja ja. Må man så må man.

Anonymkode: 637bc...5cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.5.2019 den 0.15):

Etter seks år sammen, der barn alltid har vært et positivt tema når vi snakker om fremtiden, fikk jeg i kveld beskjed om at det har han bestemt seg for at han ikke vil ha. Han satt meg ned, og sa at han har følt i åresvis at han ikke ønsker barn, og han kommer ikke til å få lysten heller. Han har bestemt seg - han skal ikke bli far. Åresvis! I åresvis har han løyet for meg, om noe han vet er et meget høyt ønske for meg! Jeg har spurt i 18 måneder om vi skal begynne å prøve, og har fått positive svar, men alltid en unnskyldning om at det vil passe bedre om en liten stund. Nå er jeg snart 36. Det er for sent for meg, jeg orker ikke begynne på nytt. Jeg blir ikke mor. Hjertet mitt er knust, og jeg føler meg så rådvill. 

Vet ikke helt hva jeg ønsker med tråden. Har ingen jeg kan dele dette med, så ville vel bare tømme hjertesorgen min til noen...

Anonymkode: 16efc...493

Det er nok hans feige måte å få deg til å slå opp på. Jeg kunne aldri vært med en slik egoistisk dott som ikke synes genene mine var verd litt innsats

Anonymkode: a9d87...94a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er nok hans feige måte å få deg til å slå opp på. Jeg kunne aldri vært med en slik egoistisk dott som ikke synes genene mine var verd litt innsats

Anonymkode: a9d87...94a

Hehe, du er nok 2 år, 4 måneder og en baby for sent ute. Kan være lurt å lese en 12 sider lang tråd, eller i det minste sjekke dato.

Anonymkode: 02d6a...a50

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 10.5.2019 den 0.15):

Etter seks år sammen, der barn alltid har vært et positivt tema når vi snakker om fremtiden, fikk jeg i kveld beskjed om at det har han bestemt seg for at han ikke vil ha. Han satt meg ned, og sa at han har følt i åresvis at han ikke ønsker barn, og han kommer ikke til å få lysten heller. Han har bestemt seg - han skal ikke bli far. Åresvis! I åresvis har han løyet for meg, om noe han vet er et meget høyt ønske for meg! Jeg har spurt i 18 måneder om vi skal begynne å prøve, og har fått positive svar, men alltid en unnskyldning om at det vil passe bedre om en liten stund. Nå er jeg snart 36. Det er for sent for meg, jeg orker ikke begynne på nytt. Jeg blir ikke mor. Hjertet mitt er knust, og jeg føler meg så rådvill. 

Vet ikke helt hva jeg ønsker med tråden. Har ingen jeg kan dele dette med, så ville vel bare tømme hjertesorgen min til noen...

Anonymkode: 16efc...493

Ja, han har løyet deg og holdt deg for narr.

Nei, det er ikke nødvendigvis for sent.

Man skal ikke være hevngjerrig, og det ville jo vært sabla dumt av deg å "glemme" prevensjon så det plutselig ble en baby uten at det "egentlig" var planlagt... (Nei, ikke gjør det. For barnets skyld. Et barn fortjener ikke å vokse opp med en far som potensielt ikke vil ha noe med det å gjøre.)

Endret 22. september 2023 av jabx

[Sunnys]

AnonymBruker skrev (På 10.5.2019 den 0.26):

Tull, hun kan treffe en innen et par måneder hun. Som er klar for det samme som henne. Og få barn. Min søster gjorde det. De ble sammen så og si etter første Date. Flyttet sammen etter to uker. Gravid etter seks måneder.. de er fortsatt lykkelig fire år etter. 

Anonymkode: ef2fb...7ab

Når ts elsker mannen hun har vært sammen med i 6 år og har sett for seg en framtid med er det ikke bare å finne seg en ny mann etter noen mnd.

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Kom over denne tråden i dag, og det gjør vondt å lese det du skriver. Gikk selv ut av et 11 års langt forhold på grunn av dette. Han hadde to barn fra før, og sa til meg hele tiden at han ville ha barn med meg også. Jeg som ikke hadde barn fra før, så på dette som faren til mine fremtidige barn, og jeg behandlet hans to barn som mine egne. Trodde dette var begynnelsen på min lille familie. Plutselig kom han til meg og sa at han ikke ønsket seg flere barn, og i samme slengen gjorde han det slutt fordi han visste hvor mye jeg ønsket det. Så da stod jeg der på bar bakke, 38 år gammel, uten noen ting igjen. Huset var hans, alt eide han og satt han igjen med. Ikke minst mistet jeg kontakten med hans barn, som nærmest føltes som mine egne. Under et år etterpå får jeg vite at han har funnet seg ei ny dame, mange år yngre enn meg, og nå nylig fikk jeg vite at de venter barn sammen. Føler denne mannen robbet meg min mulighet til å få familie. Jeg kastet bort 11 år som jeg kunne brukt på å finne noen som ville bygge en familie med meg. Men den muligheten tok han fra meg. Har vært inn og ut av behandlinger, vært sykemeldt osv på grunn av dette. Og har sakte, men sikkert begynt å lære meg å leve livet som barnløs. Heldigvis har jeg to tantebarn jeg elsker over alt på jord. Håper det går bra med deg i dag, ts.

Anonymkode: f8050...e9e

😮 Er det mulig....

Anonymkode: beef3...dd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

😮 Er det mulig....

Anonymkode: beef3...dd8

Stakkars deg. Han burde vært saksøkt for bedrageri ! Men det er ikke for sent for deg å finne kjærligheten på nytt. Det er ikke for sent.

Anonymkode: beef3...dd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hei, alle sammen.

Denne tråden poppet plutselig opp, og da kan jeg jo oppdatere dere.

Vi var gjennom en lang og hard periode, og gikk til parterapi i lengre tid. Det endte med at jeg klarte å forsone meg med tanken, da dette er mannen jeg vil dele livet med. Jeg fikk også vite at jeg ville fått store vansker med å bli gravid av årsaker jeg ikke orker å gå videre inn.

Derfor var det en ekstrem stor overraskelse å finne ut at jeg var 8 uker på vei i januar 2022. Det ble vel først i mai at vi kom oss etter sjokket. Vi fikk en nydelig jente, og han er helt fortapt. Han er superpappa med stor S, og elsker det!

Etter fødselen gikk han inn i en depresjon, for det slo ham hardt at dette var noe han hadde valgt bort, samt fått meg til å velge bort, og det taklet han ikke. Han følte han hadde sviktet barnet allerede før hun ble født. 

Alt går mye bedre nå, og han er en fantastisk pappa som gir og gjør alt for datteren sin. 

Så slik kan det også gå. Jeg skulle bare ønsket at vi slapp alt det styret i midten der. Det tok på både mentalt og fysisk.

Anonymkode: 16efc...493

Så flott det endte bra! 😊 

Den mannen din er heldig. La meg bare si det, og ikke mer. 

Anonymkode: a1861...8b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Kom over denne tråden i dag, og det gjør vondt å lese det du skriver. Gikk selv ut av et 11 års langt forhold på grunn av dette. Han hadde to barn fra før, og sa til meg hele tiden at han ville ha barn med meg også. Jeg som ikke hadde barn fra før, så på dette som faren til mine fremtidige barn, og jeg behandlet hans to barn som mine egne. Trodde dette var begynnelsen på min lille familie. Plutselig kom han til meg og sa at han ikke ønsket seg flere barn, og i samme slengen gjorde han det slutt fordi han visste hvor mye jeg ønsket det. Så da stod jeg der på bar bakke, 38 år gammel, uten noen ting igjen. Huset var hans, alt eide han og satt han igjen med. Ikke minst mistet jeg kontakten med hans barn, som nærmest føltes som mine egne. Under et år etterpå får jeg vite at han har funnet seg ei ny dame, mange år yngre enn meg, og nå nylig fikk jeg vite at de venter barn sammen. Føler denne mannen robbet meg min mulighet til å få familie. Jeg kastet bort 11 år som jeg kunne brukt på å finne noen som ville bygge en familie med meg. Men den muligheten tok han fra meg. Har vært inn og ut av behandlinger, vært sykemeldt osv på grunn av dette. Og har sakte, men sikkert begynt å lære meg å leve livet som barnløs. Heldigvis har jeg to tantebarn jeg elsker over alt på jord. Håper det går bra med deg i dag, ts.

Anonymkode: f8050...e9e

Du kan få barn alene via det offentlige i norge. Gå til fastlegen og få henvisning.

Anonymkode: aa2b1...87a