Han vil plutselig ikke ha barn.

[Gent82]

Håper at ts kommer med en oppdatering snart. *krysser fingrene for at hun allerede har kommet seg vekk fra han og har startet jakten på et bedre liv*

[AnonymBruker]

Lurer på hvordan ts har det nå.. Håper hun har det bra 😊

Anonymkode: 4613b...9bb

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for hetsende innlegg og svar til dette. Elaine Marley, mod.

[AnonymBruker]

(Har ikke lest gjennom alt..)

Hvordan går det ts??

Fy søren, for en DUST 🤬 Er faktisk litt tilbøyelig å være enig med hun som sa "ops, glemte pillen"...

KAN du leve livet uten barn? JEG hadde ALDRI kunnet det!! Så du må jo kjenne godt etter! ❤️

Og min kyniske side sier at dersom det blir slutt, så tror jeg han kommer til å være gravid med en annen kvinne innen et par år....

Anonymkode: 6b7eb...f97

[AnonymBruker]

Det kan være at han vil ha barn.. bare ikke med trådstarter..

Anonymkode: b38ab...8ad

[AnonymBruker]

Hei, alle sammen.

Ser at mange lurer på hvordan det går. Jeg fikk plutselig en frilansjobb i et annet land, så jeg har ikke vært hjemme på en god stund. Vi la hele samtalen på is, men jeg bodde på gjesterommet til jeg dro. Føler på en del sinne og skuffelse, og ville ikke ligge og være sint i ektesengen vår. Det ble for rart.

Han er veldig trist hele tiden, en del tårer og frustrasjon. Sier at han er livredd for å miste meg. I begynnelsen kom han ikke med noen konkrete løsninger, men han har i det siste begynt å være mer proaktiv. Han har vært hos legen for å snakke om sterilisering, da jeg nevnte dette. Han tok også en helsesjekk, og fikk påvist bekymringsverdig lave nivåer av B- og D-vitaminer. Legen mener at han kan være deprimert, som følge av dette. Han har også bestilt time til parterapi til jeg er tilbake i juni, og ringer og tekster meg hver morgen og kveld. 

Jeg er fortsatt der at jeg må tenke og prosessere, og har time hos psykolog alene når jeg kommer hjem.

En annen grunn til at jeg ikke har svart før nå, er at jeg finner det ekstremt tøft å bli møtt av beskjed etter beskjed om at mannen min mest sannsynlig ikke ønsker barn med meg, og at han nok får barn med en ny kvinne så snart jeg er ute av livet hans. Denne tråden er ikke til underholdning, den er ingen påskekrim med skjulte spor dere må tippe på. Tenk etter hva det er dere sier til en kvinne som nettopp har fått vite at mannen hennes ikke ønsker barn. Jeg synes det er grusomt å søke støtte hos noen, for så å bli møtt av ubegrunnede teorier dere ikke har noen forutsetninger for å komme med. Mannen min har ikke tenkt seg noen plass, et eventuelt brudd kommer fra meg. Jeg kommer til å forsvinne fra denne tråden nå, da den kun gir meg mer hjertesorg pga. de konstante meldingene om dette. 

Ellers vil jeg si tusen takk til dere som var til veldig god støtte den første tiden etter dette skjedde. 

Anonymkode: 16efc...493

[Gjest O.G.]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, alle sammen.

Ser at mange lurer på hvordan det går. Jeg fikk plutselig en frilansjobb i et annet land, så jeg har ikke vært hjemme på en god stund. Vi la hele samtalen på is, men jeg bodde på gjesterommet til jeg dro. Føler på en del sinne og skuffelse, og ville ikke ligge og være sint i ektesengen vår. Det ble for rart.

Han er veldig trist hele tiden, en del tårer og frustrasjon. Sier at han er livredd for å miste meg. I begynnelsen kom han ikke med noen konkrete løsninger, men han har i det siste begynt å være mer proaktiv. Han har vært hos legen for å snakke om sterilisering, da jeg nevnte dette. Han tok også en helsesjekk, og fikk påvist bekymringsverdig lave nivåer av B- og D-vitaminer. Legen mener at han kan være deprimert, som følge av dette. Han har også bestilt time til parterapi til jeg er tilbake i juni, og ringer og tekster meg hver morgen og kveld. 

Jeg er fortsatt der at jeg må tenke og prosessere, og har time hos psykolog alene når jeg kommer hjem.

En annen grunn til at jeg ikke har svart før nå, er at jeg finner det ekstremt tøft å bli møtt av beskjed etter beskjed om at mannen min mest sannsynlig ikke ønsker barn med meg, og at han nok får barn med en ny kvinne så snart jeg er ute av livet hans. Denne tråden er ikke til underholdning, den er ingen påskekrim med skjulte spor dere må tippe på. Tenk etter hva det er dere sier til en kvinne som nettopp har fått vite at mannen hennes ikke ønsker barn. Jeg synes det er grusomt å søke støtte hos noen, for så å bli møtt av ubegrunnede teorier dere ikke har noen forutsetninger for å komme med. Mannen min har ikke tenkt seg noen plass, et eventuelt brudd kommer fra meg. Jeg kommer til å forsvinne fra denne tråden nå, da den kun gir meg mer hjertesorg pga. de konstante meldingene om dette. 

Ellers vil jeg si tusen takk til dere som var til veldig god støtte den første tiden etter dette skjedde. 

Anonymkode: 16efc...493

Vel, det blir deg fortalt fordi folk har observert det litt vel mange ganger til at det er en tilfeldighet. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, O.G. skrev:

Vel, det blir deg fortalt fordi folk har observert det litt vel mange ganger til at det er en tilfeldighet. 

Enig. Dette har skjedd mer enn en gang, vi kan heller ikke pynte på det som kan være sannheten.

Anonymkode: b38ab...8ad

[Gjest O.G.]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Enig. Dette har skjedd mer enn en gang, vi kan heller ikke pynte på det som kan være sannheten.

Anonymkode: b38ab...8ad

Nemlig, så jeg synes TS viser seg litt utakknemlig når hun prøver seg på å velge hvilke variabler hun må ta i betraktning når hun skal ta et valg når det kommer til denne mannen.

[AnonymBruker]

2 hours ago, O.G. said:

Vel, det blir deg fortalt fordi folk har observert det litt vel mange ganger til at det er en tilfeldighet. 

Jepp. Har vært der selv. Etter flere år som samboer og en abort med en fyr som ALDRI skulle gifte seg eller ha barn, hadde han begge deler innen 2 år etter at jeg dumpet ham.

Anonymkode: d40bb...1a3

[Gjest O.G.]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jepp. Har vært der selv. Etter flere år som samboer og en abort med en fyr som ALDRI skulle gifte seg eller ha barn, hadde han begge deler innen 2 år etter at jeg dumpet ham.

Anonymkode: d40bb...1a3

Sender en klem over skjermen.

[Alice123]

På 27.5.2019 den 16.56, AnonymBruker skrev:

Hei, alle sammen.

Ser at mange lurer på hvordan det går. Jeg fikk plutselig en frilansjobb i et annet land, så jeg har ikke vært hjemme på en god stund. Vi la hele samtalen på is, men jeg bodde på gjesterommet til jeg dro. Føler på en del sinne og skuffelse, og ville ikke ligge og være sint i ektesengen vår. Det ble for rart.

Han er veldig trist hele tiden, en del tårer og frustrasjon. Sier at han er livredd for å miste meg. I begynnelsen kom han ikke med noen konkrete løsninger, men han har i det siste begynt å være mer proaktiv. Han har vært hos legen for å snakke om sterilisering, da jeg nevnte dette. Han tok også en helsesjekk, og fikk påvist bekymringsverdig lave nivåer av B- og D-vitaminer. Legen mener at han kan være deprimert, som følge av dette. Han har også bestilt time til parterapi til jeg er tilbake i juni, og ringer og tekster meg hver morgen og kveld. 

Jeg er fortsatt der at jeg må tenke og prosessere, og har time hos psykolog alene når jeg kommer hjem.

En annen grunn til at jeg ikke har svart før nå, er at jeg finner det ekstremt tøft å bli møtt av beskjed etter beskjed om at mannen min mest sannsynlig ikke ønsker barn med meg, og at han nok får barn med en ny kvinne så snart jeg er ute av livet hans. Denne tråden er ikke til underholdning, den er ingen påskekrim med skjulte spor dere må tippe på. Tenk etter hva det er dere sier til en kvinne som nettopp har fått vite at mannen hennes ikke ønsker barn. Jeg synes det er grusomt å søke støtte hos noen, for så å bli møtt av ubegrunnede teorier dere ikke har noen forutsetninger for å komme med. Mannen min har ikke tenkt seg noen plass, et eventuelt brudd kommer fra meg. Jeg kommer til å forsvinne fra denne tråden nå, da den kun gir meg mer hjertesorg pga. de konstante meldingene om dette. 

Ellers vil jeg si tusen takk til dere som var til veldig god støtte den første tiden etter dette skjedde. 

Anonymkode: 16efc...493

En grunn til at dette er en gjennganger i tråden (bla. fra meg, tror jeg), er fordi det skjer ganske ofte (ofte nok til at mange advarer mot det her i tråden). Det er ikke noe vi sier for å være onde og slemme, men for å advare deg mot hva som kan skje. Det har skjedd mange kvinner før deg, og det er greit å ha i bakhodet når oppgjørets time kommer.

Det handler ikke nødvendigvis om deg, men at han ikke har samme biologiske tidsfrist som en kvinne, og dermed kan "tillate seg" å ikke være klar for barn før langt ut i 40-årene.

[AnonymBruker]

På 10.5.2019 den 0.24, AnonymBruker skrev:

Det er for sent hvis man skal begynne på nytt med en ny mann. La oss si hun begynner å date nå, 36 år, blir sammen med en mann når hun er 37 år, han vil fortsatt ikke være superkeen på å begynne å lage barn med en gang de blir sammen, og plutselig er hun 38.

 

ts, alternativet er å dra på babyshopping i køben eller avtale med noen du møter ute på byen, DA er det ikke for sent.

Anonymkode: b38ab...8ad

Kan fint få barn når man er 38. Kjenner mange som har fått barn naturlig når de var 39 og 40år. Venninnen min på 39 fødte denne våren. 

Anonymkode: e55a1...705

[AnonymBruker]

På 10.5.2019 den 2.26, AnonymBruker skrev:

Det er vel helst nokså fair play. Den kuken har jo allerede kastet bort 6 år av hennes liv der hun var i en mer fruktbar alder enn nå. Han hadde faen fortjent det, pluss mer. 

Anonymkode: fdfea...57f

så hevn på bekostning av et barn.. alrighty then

Anonymkode: e55a1...705

[norw]

På 10.5.2019 den 0.20, AnonymBruker skrev:

Det er ikke for sent.

Anonymkode: 8c407...27a

Nja, begynner å nærme seg i hvert fall, hvis man først skal treffe en ny (eller flere nye), føle seg trygg på at dette er the one (i den grad det er mulig), så prøve å bli gravid og så faktisk bli gravid.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i dine sko. Det var som å lese om oss. Her også ble jeg holdt på gress i akkurat 6 år som du, men løfter om gull og grønne skoger som hele tiden ble erstattet av nye skoger og nytt gull som "bare" måtte være på plass først.

Vi slet skikkelig, det var helt grusomt vondt og ja, vi holdt virkelig på å gå fra hverandre. Det eneste vi først var enige om var at ingen av oss ønsket å være single. Jeg hadde danmark i tankene og var på nippet til å gå den veien. Jeg valgte til slutt å prøve å godta at jeg ikke kom til å få barn. Jeg prøvde virkelig. Bitterheten kom veldig fort. Dette var jeg helt ærlig om til samboer. Jeg ble så bitter, og det gjorde så vondt inne i meg, jeg kunne ikke se på samboer og jeg tålte ikke at han tok i meg. Igjen så var jeg ærlig om dette, sa at dette går ikke, jeg kan ikke godta at jeg ikke engang kan få muligheten til å få barn. Så han fikk derfor samme valg jeg hadde, pluss et valg til. Gå i fra meg, at vi prøvde å få barn eller å godta at jeg reiste til danmark for å bli gravid. Han valgte å bli og vi begynte å prøve på barn. Det viste seg så at vi ikke fikk det til selv og måtte gå igjennom prøverør. Forholdet vårt er nå bedre enn noensinne og vi venter vårt første barn. 

Dette er min historie, som begynte slik som din. Du og han må finne ut hva som er viktigest. Det er kanskje ikke ideellt, men danmark er der alltid. Sånn sett er det ikke for sent. 

Anonymkode: b81f9...800

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært i dine sko. Det var som å lese om oss. Her også ble jeg holdt på gress i akkurat 6 år som du, men løfter om gull og grønne skoger som hele tiden ble erstattet av nye skoger og nytt gull som "bare" måtte være på plass først.

Vi slet skikkelig, det var helt grusomt vondt og ja, vi holdt virkelig på å gå fra hverandre. Det eneste vi først var enige om var at ingen av oss ønsket å være single. Jeg hadde danmark i tankene og var på nippet til å gå den veien. Jeg valgte til slutt å prøve å godta at jeg ikke kom til å få barn. Jeg prøvde virkelig. Bitterheten kom veldig fort. Dette var jeg helt ærlig om til samboer. Jeg ble så bitter, og det gjorde så vondt inne i meg, jeg kunne ikke se på samboer og jeg tålte ikke at han tok i meg. Igjen så var jeg ærlig om dette, sa at dette går ikke, jeg kan ikke godta at jeg ikke engang kan få muligheten til å få barn. Så han fikk derfor samme valg jeg hadde, pluss et valg til. Gå i fra meg, at vi prøvde å få barn eller å godta at jeg reiste til danmark for å bli gravid. Han valgte å bli og vi begynte å prøve på barn. Det viste seg så at vi ikke fikk det til selv og måtte gå igjennom prøverør. Forholdet vårt er nå bedre enn noensinne og vi venter vårt første barn. 

Dette er min historie, som begynte slik som din. Du og han må finne ut hva som er viktigest. Det er kanskje ikke ideellt, men danmark er der alltid. Sånn sett er det ikke for sent. 

Anonymkode: b81f9...800

Dette vil jeg ikke anbefale. Søsteren min gikk igjennom det samme, med en mann som var på vent i mange år. Han fikk samme valg som din mann. De fikk barn og nå er han veldig lite engasjert i barnets liv. De er sammen men hun tar alt av oppdragelse, det praktiske osv. Lett å se at han føler seg låst med barn. Han har sagt til meg at han savner livet som barnløs. Å pushe barn på en voksen person som ikke har lyst på barn er et skikkelig risikoprosjekt. Da må man være innstilt på å ta store deler av jobben alene og at mannen ikke tar ansvaret. 

Anonymkode: e55a1...705

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Dette vil jeg ikke anbefale. Søsteren min gikk igjennom det samme, med en mann som var på vent i mange år. Han fikk samme valg som din mann. De fikk barn og nå er han veldig lite engasjert i barnets liv. De er sammen men hun tar alt av oppdragelse, det praktiske osv. Lett å se at han føler seg låst med barn. Han har sagt til meg at han savner livet som barnløs. Å pushe barn på en voksen person som ikke har lyst på barn er et skikkelig risikoprosjekt. Da må man være innstilt på å ta store deler av jobben alene og at mannen ikke tar ansvaret. 

Anonymkode: e55a1...705

Han ble jo ikke pushet, han valgte å få barn med henne. Han hadde også valget om å gå. Han valgte tydeligvis feil, men det må han ta ansvar for. 

Anonymkode: 2fc58...ac3

[AnonymBruker]

På 10.5.2019 den 0.15, AnonymBruker skrev:

Etter seks år sammen, der barn alltid har vært et positivt tema når vi snakker om fremtiden, fikk jeg i kveld beskjed om at det har han bestemt seg for at han ikke vil ha. Han satt meg ned, og sa at han har følt i åresvis at han ikke ønsker barn, og han kommer ikke til å få lysten heller. Han har bestemt seg - han skal ikke bli far. Åresvis! I åresvis har han løyet for meg, om noe han vet er et meget høyt ønske for meg! Jeg har spurt i 18 måneder om vi skal begynne å prøve, og har fått positive svar, men alltid en unnskyldning om at det vil passe bedre om en liten stund. Nå er jeg snart 36. Det er for sent for meg, jeg orker ikke begynne på nytt. Jeg blir ikke mor. Hjertet mitt er knust, og jeg føler meg så rådvill. 

Vet ikke helt hva jeg ønsker med tråden. Har ingen jeg kan dele dette med, så ville vel bare tømme hjertesorgen min til noen...

Anonymkode: 16efc...493

Skjønner meg ikke på enkelte som griner over at de ikke får barn. Dessuten er det langt verre for en mann å ikke kunne få barn, selv om i dette tilfellet så har han valgt det selv. Men de mennene som ikke kan velge det selv, de kan ikke gå og "babyshoppe" i Danmark. Synes at det er kvalmt at noen bare kan gå til Danmark og "babyshoppe", akkurat som om det er en vanlig shopping. Det er utrolig egoistisk å holde på slik - å oppfylle "drømmen sin" om å "shoppe" barn i Danmark, men samtidig starte livet til et barn uten en av foreldrene. Det er i grunn ikke ment at barnet skal mangle 50% av foreldrene sine.

Dessuten er det veldig bra at færre får barn. Vi trenger ikke at flere skal sette barn til en brutal og overbefolket verden. Flere burde heller konsentrere seg om å hjelpe andre barn som allerede er født og som sliter både økonomisk, sosialt, osv.

Anonymkode: 31967...72d

[Gjest O.G.]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner meg ikke på enkelte som griner over at de ikke får barn. Dessuten er det langt verre for en mann å ikke kunne få barn, selv om i dette tilfellet så har han valgt det selv. Men de mennene som ikke kan velge det selv, de kan ikke gå og "babyshoppe" i Danmark. Synes at det er kvalmt at noen bare kan gå til Danmark og "babyshoppe", akkurat som om det er en vanlig shopping. Det er utrolig egoistisk å holde på slik - å oppfylle "drømmen sin" om å "shoppe" barn i Danmark, men samtidig starte livet til et barn uten en av foreldrene. Det er i grunn ikke ment at barnet skal mangle 50% av foreldrene sine.

Dessuten er det veldig bra at færre får barn. Vi trenger ikke at flere skal sette barn til en brutal og overbefolket verden. Flere burde heller konsentrere seg om å hjelpe andre barn som allerede er født og som sliter både økonomisk, sosialt, osv.

Anonymkode: 31967...72d

Hvordan er det verre for en mann enn for en kvinne å ikke kunne få barn?