Han vil plutselig ikke ha barn.

[regine]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må innrømme at tanken om å kreve sterilisering var litt oppløftende. Når han har "stjålet" så mye fra meg, så var det fristende å ta noe fra ham. Spesielt siden sterilisering ofte gir menn en følelse av kastrert manndom. 

Den avgjørelsen ligger nok langt frem i tid, men jeg skal ta det med meg. Takk.

Anonymkode: 16efc...493

Bra at det føles oppløftende. Men - det handler ikke om å "ta" noe fra ham, det handler rett og slett om å plassere ansvaret der det hører hjemme. HAN øsnker ikke barn = HAN må ta konsekvensene av det hva gjelder prevensjon. Så enkelt er det. Og hvis han gjør seg vanskelig på det feltet, så vet du egentlig at du bare må gå. For da er det ikke det at han ikke vil ha barn som er greia, men rett og slett at han ikke vil ha barn med deg. Beklager brutaliteten. 

Personlig tror jeg også at jeg hadde blitt fryktelig forbanna over at han 1) slapp bomben dagen før du skal noe viktig 2) nekter å ta konsekvensene av sine handlinger ved å bare overse deg og dine behov. At han overhode ikke viser omsorg i denne situasjonen syns jeg er urovekkende. Når han først går til det skritt å knuse en av dine største drømmer, og så gidder han ikke engang trøste deg etterpå? Fysj! Tror virkelig du må finne ditt indre raseri, for sånn som han holder på behandler man ikke den man angivelig elsker. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gå og kjøp sæd i sædbanken i danmark da! Ellers så synes jeg det var råttent gjort av ham. Det er ikke for sent du kan enda være heldig og ha 6-7 fruktbare år igjen!! 

Anonymkode: 6079c...f52

Hun kan da ikke ta sjansen på at babyen kommer når det passer seg, når fruktbarheten raser nedover fra fylte 35 år.

Anonymkode: b38ab...8ad

[AnonymBruker]

11 minutter siden, regine skrev:

Bra at det føles oppløftende. Men - det handler ikke om å "ta" noe fra ham, det handler rett og slett om å plassere ansvaret der det hører hjemme. HAN øsnker ikke barn = HAN må ta konsekvensene av det hva gjelder prevensjon. Så enkelt er det. Og hvis han gjør seg vanskelig på det feltet, så vet du egentlig at du bare må gå. For da er det ikke det at han ikke vil ha barn som er greia, men rett og slett at han ikke vil ha barn med deg. Beklager brutaliteten. 

Personlig tror jeg også at jeg hadde blitt fryktelig forbanna over at han 1) slapp bomben dagen før du skal noe viktig 2) nekter å ta konsekvensene av sine handlinger ved å bare overse deg og dine behov. At han overhode ikke viser omsorg i denne situasjonen syns jeg er urovekkende. Når han først går til det skritt å knuse en av dine største drømmer, og så gidder han ikke engang trøste deg etterpå? Fysj! Tror virkelig du må finne ditt indre raseri, for sånn som han holder på behandler man ikke den man angivelig elsker. 

Du har nok rett i at jeg må mønstre opp en reaksjon. Jeg har aldri hatt så mye raseri i meg, men nå kjenner jeg det koker inni meg. Jeg trenger bare et par dager på å finne ordene.

Kanskje er det det faktum at jeg alltid ønsker en fredelig diskusjon, at jeg alltid driver med brannslukking, som gjør at han tror han bare kan overkjøre meg med denne avgjørelsen. Vi skal jo liksom være en enhet, så hvorfor tror han at han har siste ordet i denne diskusjonen?! Og etter å ha tatt fra meg muligheten til å få en av de store livsgavene man kan dele som ektepar, så bare forlater han meg med sorgen?!

Gruer meg til å komme hjem i kveld, og gruer meg ennå mer til praten vi skal ha i morgen. Vurderer å dra hjem til foreldrene mine et par dager i stedet for.

Anonymkode: 16efc...493

[Gent82]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du har nok rett i at jeg må mønstre opp en reaksjon. Jeg har aldri hatt så mye raseri i meg, men nå kjenner jeg det koker inni meg. Jeg trenger bare et par dager på å finne ordene.

Kanskje er det det faktum at jeg alltid ønsker en fredelig diskusjon, at jeg alltid driver med brannslukking, som gjør at han tror han bare kan overkjøre meg med denne avgjørelsen. Vi skal jo liksom være en enhet, så hvorfor tror han at han har siste ordet i denne diskusjonen?! Og etter å ha tatt fra meg muligheten til å få en av de store livsgavene man kan dele som ektepar, så bare forlater han meg med sorgen?!

Gruer meg til å komme hjem i kveld, og gruer meg ennå mer til praten vi skal ha i morgen. Vurderer å dra hjem til foreldrene mine et par dager i stedet for.

Anonymkode: 16efc...493

Dra. Det vil gjøre deg godt.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Gent82 skrev:

Dra. Det vil gjøre deg godt.

Ja, da tror jeg at jeg gjør det. Bare få hvile meg litt, for alt er litt for nytt og forvirrende til å prosessere akkurat nå. Han har jo fordøyd dette i åresvis, tydeligvis. Jeg har kun forholdt meg til situasjonen i 15 timer.

Anonymkode: 16efc...493

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for avsporinger. Elaine Marley, mod.

[regine]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har nok rett i at jeg må mønstre opp en reaksjon. Jeg har aldri hatt så mye raseri i meg, men nå kjenner jeg det koker inni meg. Jeg trenger bare et par dager på å finne ordene.

Kanskje er det det faktum at jeg alltid ønsker en fredelig diskusjon, at jeg alltid driver med brannslukking, som gjør at han tror han bare kan overkjøre meg med denne avgjørelsen. Vi skal jo liksom være en enhet, så hvorfor tror han at han har siste ordet i denne diskusjonen?! Og etter å ha tatt fra meg muligheten til å få en av de store livsgavene man kan dele som ektepar, så bare forlater han meg med sorgen?!

Gruer meg til å komme hjem i kveld, og gruer meg ennå mer til praten vi skal ha i morgen. Vurderer å dra hjem til foreldrene mine et par dager i stedet for.

Anonymkode: 16efc...493

Nettopp. Han tror han bare kan bestemme, og det er jo helt på jordet i en sånn sak. 

Kanskje det er lurt at du drar bort noen dager - for å klarne tankene og klargjøre overfor ham at dette ikke er akseptabelt, at han, med denne "avgjørelsen" faktisk setter hele forholdet deres på spill. Det kan jo kanskje være en idee for deg å skrive ned dine argumenter også, om du ikke sender det til han så bidrar det til å "rydde" i ditt hode. På et eller annet tidspunkt må dere jo snakke sammen, og da er det viktig at du greier å formidle hva dette betyr for deg og inkludert kravet om at han steriliserer seg. Og de potensielle konsekvenser det har for forholdet, for på meg virker det som at han tror at nå skal alt bare være som før, men da uten barn i sikte. 

[Minitroll]

Dette var trist å lese. 

Men du er nødt til å ta den vanskelige samtalen med mannen uten at det blir krangel. 

Det kan hende han synes at det er blitt vanskeligere med tanke på barn de siste år. Hvor gammel er han?

Kanskje han er blitt forelsket i en annen? 

Dere må iallefall få klarhet i årsak. Og hvis han er helt imot barn og du fortsatt ønsker det så sterkt så tror jeg ikke det er håp for dere to. Da har du litt dårlig tid og må videre. 

Jeg er selv for gammel til å få barn, men har frivillig valgt det bort. Kan likevel forstå ditt problem. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser nok ikke for meg at jeg klarer å ta avgjørelsen om å forlate mannen min, finne en ny kjæreste, for så å få et barn innen jeg ikke kan få barn lengre. Jeg vet bare ikke om jeg skal bli eller forlate ham, jeg elsker ham jo.

Hvis jeg blir, har jeg ektemannen min. Hvis jeg forlater ham, mister jeg jo mannen min, men har mulighet til å enten adoptere eller bli inseminert i København. Jeg ønsker ikke involvere meg med en ny mann bare for å få et barn, det er ikke rettferdig for hverken mannen, barnet, eller ektemannen min.

Akkurat nå klarer jeg ikke se helt klart, er litt i sjokk. 

Anonymkode: 16efc...493

Vet du hva jeg tror? 

Jeg tror ikke han lenger er sikker på dette forholdet og at det er derfor han ikke vil ha barn. 

Ikke bli i forholdet og ødelegg din sjanse til å bli mor!

Hilsen en som ble gravid på første forsøk da jeg var 39... 😊

Anonymkode: 97da2...d59

[Lilypond]

2 timer siden, WhisperingWind skrev:

Spørsmålet er. Vil du komme over at han løy for deg og vil du elske han 10 år fra må der du sitter barnløs?

Vil du klare tanken på å leve uten et barn? Å leve uten en baby som du har vært med på å skape, den overveldende følelsen av kjærlighet og gå glipp av første gangen barnet sier «mamma»? Passere familier med barn eller gå forbi en lekeplass med masse barn uten å føle at hjertet ditt er i ferd med å briste? 

Vil du klare å ikke etterhvert bli bitter og hate mannen din fordi han tok ifra deg muligheten til å bli mamma?

For min del hadde svaret vært enkelt. Han løy. Han løy om noe så viktig og for meg hadde det vært et så stort tillitsbrudd at jeg hadde gått fra han på dagen. Jeg er 37 år og hadde ikke nølt. Om ikke for å bli gravid asap så fordi det vi hadde uansett hadde vært ødelagt. Et forhold uten tillit og det å frarøve noen noe så stort som et barn er utilgivelig. 

TS, dette. Virkelig. 

Jeg hadde aldri kommet over et slikt tillitsbrudd. Hadde det vært meg hadde forholdet i praksis vært over. Det handler ikke om hvorvidt han ønsker barn eller ikke, det kunne dere diskutert saklig i starten av 30-årene, det handler om at han har løyet i mange år. 

Jeg vil gi deg råd fra et praktisk perspektiv. Jeg er aktiv på prøverforumet og har hatt noen utfordringer selv. Du bør forsøke finne ut av hvor mye tid du har og forberede kroppen dersom du ønsker å dra til Danmark. Om du går på hormonprevansjon så slutt på det nå. Jeg mener ikke du skal lure mannen, du bør definitivt informere ham. Dersom du ønsker å fortsette i forholdet, enten fordi du vil prøve få det til å fungere eller fordi du trenger litt tid til å tenke ordentlig, så kan du informere ham om at han tar det fulle ansvaret for prevensjon dersom dere skulle ha sex videre, det burde ikke være noe problem dersom han ikke ønsker barn og du egentlig gjør det. 

Ved å slutte på hormonprevansjon gir du kroppen en mulighet til å få tilbake normale sykluser. Du kan dra til lege/gyn og få en full vurdering av hvordan det står til med kroppen, om du har dårlig tid eller om det ser forholdsvis greit ut og du har litt bedre tid. Dersom du ikke allerede gjør det bør du begynne trene, både for mental helse i denne situasjonen, og for fysisk helse dersom du skal prøve bli gravid raskt i en annen situasjon enn denne forholdet, og potensielt for utseendes del dersom du tror du skal ut på datingmarkedet... 

Dette er små ting du kan gjøre med en gang uavhengig av hva du lander på. Uansett så tror jeg du kan bli lykkeligere i et forhold med en annen, ærlig mann som barnløs, enn du vil bli om du fortsetter dette forholdet. 

Skjønner at dette er vanskelig, ønsker deg alt godt ❤️

[Måneskinn]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for alle svarene.

Det ble en lang natt. Føler meg veldig alene, spesielt med tanke på at han ikke prøvde å trøste meg en eneste gang etter han slapp bomben, noe som er veldig ulikt den omsorgsfulle mannen jeg kjenner ham som. 

først av alt ts, jeg føler så med deg!  Dette kan ikke være lett. Så sender deg gode tanker.  Men det du sier i det lille jeg har sitert her... kan det være at han ønsker å avbryte forholdet? I.om at han er så "kald".. Eller kanskje han også ble veldig satt ut av din reaksjon og ikke visste helt hvordan han skulle ta det?  

[Gent82]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, da tror jeg at jeg gjør det. Bare få hvile meg litt, for alt er litt for nytt og forvirrende til å prosessere akkurat nå. Han har jo fordøyd dette i åresvis, tydeligvis. Jeg har kun forholdt meg til situasjonen i 15 timer.

Anonymkode: 16efc...493

Smart. Du også tror vel det er mye bedre å snakke med mor og far istedenfor å krangle med han i kveld. Sannsynligvis ikke få sove i natt igjen heller. ..ugh kjenner jeg blir kvalt selv av å tenke på det

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Måneskinn skrev:

først av alt ts, jeg føler så med deg!  Dette kan ikke være lett. Så sender deg gode tanker.  Men det du sier i det lille jeg har sitert her... kan det være at han ønsker å avbryte forholdet? I.om at han er så "kald".. Eller kanskje han også ble veldig satt ut av din reaksjon og ikke visste helt hvordan han skulle ta det?  

Jeg tolker det som at han ikke ønsker å gi henne falske forhåpninger igjen, ved å trøste henne når hun var lei seg. Han sa hva han mente og følte for å stå for det, og akkurat der skjønner jeg han veldig godt.

Anonymkode: b38ab...8ad

[Gjest Lama_Drama]

En mann som lyver og som heller ikke beklager/trøster når kona gråter seg igjennom natten eller alenemor? Jeg hadde valgt den siste. Jeg var alenemor i noen år. Det var en strålende tid. Jeg hadde ingen intensjoner om å finne meg en mann, men mannen fant meg. 

Hva mer lyver mannen din om? Hvilken person er han som kan lure deg slik?

[Måneskinn]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tolker det som at han ikke ønsker å gi henne falske forhåpninger igjen,

det tror jeg ikke har noe med saken å gjøre, beklager. Elsker du en person så hjelper du til og er der å trøster/snakker med selv om du kanskje er en del av problemet. Det er nå min mening.. 

[Gjest O.G.]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså denne tar jeg som anonym rett og slett pga måten folk kommer til å reagere. 

Jeg sier ikke hva du skal gjøre men JEG hadde i din situasjon løyet tilbake. Jeg hadde "glemt" prevensjon til jeg ble gravid også hadde jeg oppdratt ungen alene. 

I 99,9% av alle tilfeller er det ikke greit å lure noen til farskap men, dette hadde vært unntaket for meg. Hadde jeg gitt 6 år av den beste tiden i livet mitt til noen med lovnader om at jeg skulle få et barn, for så og få vite at det bare har vært løgner hele veien så hadde jeg klikket. 

Jeg tenker at du neppe hadde vært sammen med han i alle disse årene dersom han hadde sagt fra dag 1 at han ikke ønsket barn. Og som du sier så er 36 år lovlig sent å begynne på nytt, noe annet om du var 26.

Slik som jeg ser det så har han ødelagt dine muligheter for å oppnå det livet du ønsker å leve. Så ja, jeg hadde "ødelagt" hans liv tilbake, i den grad noen mener at det og få et barn er livsødeleggende.

Anonymkode: 697a1...61e

Jeg ville gjort det samme. 

[AnonymBruker]

14 timer siden, Gent82 skrev:

Så hun skal lure seg til å bli gravid bare for å ta igjen? Hva slags sjuk psycho gjør det? btw To gale gjør ikke én rett.

I denne situasjonen så hadde hun ikke lurt seg til å bli gravid bare for å ta igjen. Hun hadde lurt seg til å bli gravid fordi hun har ønsket seg barn lenge, barn som han har lovet henne i 6 år. Hvorfor ser du det som en hevnaksjon fremfor et desperat forsøk på å få det livet man har drømt om og blitt lovet?

Hvorfor er det slik at en kvinne som ville gjort detter er en sjuk psychol. Men, en mann som "stjeler" de siste årene til en fruktbar kvinne med lovnader om familie, for så å ombestemme seg når klokken begynner å tikke, han er helt god i nøtta mener du?

Noe sier meg at dette er er planlagt fra mannen til ts sin side. At han aldri har villet ha barn men, har villet ha ts og har derfor latt som han ville ha barn bare for å holde på henne. Så slipper han den bomben når sanden i timeglasset er på vei ut for da tenker han at ts mest sannsynlig ikke går fordi det som nevnt er sent å starte på nytt. Så innbiller han seg at hun vil komme over det etter hvert også fikk han viljen sin.

Anonymkode: 697a1...61e

[Gjest O.G.]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Noe sier meg at dette er er planlagt fra mannen til ts sin side. At han aldri har villet ha barn men, har villet ha ts og har derfor latt som han ville ha barn bare for å holde på henne. Så slipper han den bomben når sanden i timeglasset er på vei ut for da tenker han at ts mest sannsynlig ikke går fordi det som nevnt er sent å starte på nytt. Så innbiller han seg at hun vil komme over det etter hvert også fikk han viljen sin.

Anonymkode: 697a1...61e

Enig.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke slått opp. 

Jeg ville derimot åpenlyst startet prosess med donasjon av sæd i Danmark. Sagt at han kan slippe å bli far, men at du ønsker å bli mor. 

Så får han være den som aktivt velger bort forholdet deres, og han får se at du mener alvor og kanskje endrer mening og ønsker å bli far til barnet ditt, som du vil få med eller uten ham. 

Anonymkode: f88cc...e00

[DavinaWin]

Som mange andre her mener jeg også at det ikke er for sent! Du kan sannsynligvis rekke å få både 2 og kanskje til og med 3 barn, alt ettersom. Det du må ta standpunkt til er om du kan leve uten denne mannen, eller om du elsker han så høyt at du er villig til å forbli barnløs. Jeg kan forstå at det må ha vært vanskelig for ham å fortelle deg dette, samtidig synes jeg det er egoistisk av han å ha drøyet så lenge med å fortelle deg det.