Frivillig barnløs

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er normalt for en dame som har barn å snakke om støtt og stadig, da magen/barnet er i konstant utvikling.  Det som ikke er normalt er å gni inn hele tiden til de samme jævla personene at man har valgt å være barnløs. Din avgjørelse vil da fortsatt være den samme, den dama som har fått barn derimot snakker om noe forskjellig fra gang til gang. Å høre om en unge som nå er 6 mnd, som en del kollegaer aldri kommer til å møte i hver eneste lunsj er ikke noe man skal trenge. Jeg snakker ikke om hva hunden min gjør i hver samtale, nettopp fordi det ikke er interessant for alle å høre. Man skal se an publikumet sitt.

 

Litt morsomt å lese at dere på den ene siden ikke ønsker å få spørsmål om hvorfor dere er barnløse, samtidig som dere vil snakke om det like ofte som en som har en 3-åring i utvikling. Hyklersk eller hva? 

Min setning "De rundt meg har stort sett spurt 1 gang om kjæreste/barn, og så har de latt meg være i fred". 

Hyklersk er de som ønsker seg barn over alt på jord, for så å bare klage etter at de har blitt gravide/fått barn.

Anonymkode: c3179...a20

 

Anonymkode: d13f2...e90

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Jepp. Så slipper vi en ny generasjon av bortskjemte, entitled, frie og selvstendige kvinner.

Anonymkode: 9a797...7d0

Du ønsker en verden med ufrie kvinner da eller?

Ikke rart kvinner ikke lenger vil ha barn når det er menn som deg som er valgalternativet. Like greit å være singel og barnløs for resten av livet da.

Anonymkode: 0d871...6c6

[Gjest LaptopPute]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Fordi jeg lurer oppriktig på hilken respons er man egentlig ute etter når man medeler at man gjør som man vil i livet?

Både du og kvinner som ønsker barn og velger å poppe ut kids: går etter det dere ønsker i livet. Men de som popper kids holder kjeft og plager ikke andre med livsvalgene sine sånn som dere frivillig barnløse gjør. Hvorforer det sånn? Det får nemmelig frivillig barnløse til å fremstå som en slitsom, oppmerksomhetskrevende, egoistisk og sosialt irriterende gruppe. Hvorfor kan dere ikke holde kjeft som alle andre og gjøre det dere vil i livet, fremfor å seriøst etterspørre kred for å føle deres egne egoistiske motiver? Det er rett og slett helt off å be om kred for. Det blir litt som om noen skulle si: "Heihei! Jeg hadde lyst på bil, også kjøpte jeg meg en bil! Er ikke det imponerende dere??"

Anonymkode: 4f35f...577

Jeg opplever at folk som har barn hele tida setter spørsmål ved hvorfor jeg ikke velger å få barn, og nesten tar det som en kritikk av hvordan dem velger å leve livet sitt. Jeg skriker ikke ut at jeg lever friheten uten barn, da det ofte er stigmatiserende og jeg blir sett negativ på. 

[AnonymBruker]

Kjæresten vil ikke. Jeg er knust og i sjokk. Har aldri vært den som higer etter å få barn selv, men å få det servert som at jeg aldri skal få oppleve å bli mamma, ødela meg innvendig. Veldig deppa.

 

 

Anonymkode: e8f79...855

[Gjest LaptopPute]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Kjæresten vil ikke. Jeg er knust og i sjokk. Har aldri vært den som higer etter å få barn selv, men å få det servert som at jeg aldri skal få oppleve å bli mamma, ødela meg innvendig. Veldig deppa.

 

 

Anonymkode: e8f79...855

Dere fortjener begge to å være med partnere som ønsker det samme i livet som dere selv. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, nicecar skrev:

Dette. Jeg personlig driter en lang marsj i om folk ønsker å poppe ut 10 unger eller forbli barnløse. 

Det er da mange temaer jeg også driter en lang en i, men jeg gidder da vel ikke bruke tid på å sutre over at det opprettes tråder om det på Kvinneguiden for det.....

Anonymkode: 9e466...822

[Gjest LaptopPute]

Jeg er frivillig barnløs, eller jeg er barnefri som jeg liker å si. Jeg pleier ikke å snakke om det, eller legge noe vekt på det. Jeg snakker om dyra mine. Kollegaer snakker om barna sine.

Opplever at folk forteller meg at jeg blir nok gravid snart, helt uten å kjenne meg godt en gang, synes det er veldig rart. Ene kollegaen min er gravid, og sa til meg og en annen kollega at vi er neste. Jeg er veldig god venn med den andre kollegaen som ble omtalt som "neste", og vet at hun har nå 3 spontanaborter bak seg. Det er forferdelig trist. Alt hun vil er å bli mor. Også snakker folk bare rett ut om slike ting? Det beste er å ikke snakke om sånt, ikke spørre, ikke utfordre. La valgene være våre, og slik at man kan dele det man ønsker. Kollegaen min er så sliten av sånt. Hun foreslo at hun skulle gå med en lapp i panna med 3 spontanaborter på, også kunne jeg gå med "frivillig barnløs", også kunne vi hatt t-skjorter med "ikke spør om hvilke planer livmora mi har".

Men hvorfor lever jeg et liv uten egne barn? Jeg er utdannet innenfor et omsorgsyrke. Jeg gir omsorg til andre mennesker i det yrket. Jeg elsker å gi omsorg. Jeg liker barn. Jeg er heldig da kjæresten min gjennom lang tid fant ut at han ønsket det samme som meg. Et liv uten barn. Vi trodde alltid at det kom til å komme en dag. Et ønske. Men det skjedde ikke. Og nå er kun ønsket mitt å sterilisere meg, da jeg har utviklet en angst hver måned før mensen kommer. Hadde jeg blitt gravid hadde jeg tatt abort, men jeg er selvfølgelig kjemperedd for å måtte gjennom noe slikt. Det er ikke noe jeg tar lett på. Prevensjonen vår har fungert til nå, heldigvis. Jeg er i slutten av 20-åra. 

For meg er svaret nok at ønsket aldri kom. Et barn skal være ønsket. Et barn fortjener å være ønsket. Skal vi ombestemme oss en dag, noe vi ser på som svært usannsynlig, så er det svært mange barn i verden som trenger foreldre.

Livet mitt består av å gjøre fine ting sammen med kjæresten min, gi omsorg til dyra våre, gi omsorg i yrket mitt. Jeg får høre at jeg er så omsorgsfull, og at jeg ville blitt en god mor. Greit nok det, men jeg har ikke det ønsket da. Så jeg tror dessverre jeg hadde mistet meg selv i en morsrolle. Og jeg tror at sjansen for at jeg hadde mislikt barnet. Det hadde vært grusomt.

I tillegg er noen ting irriterende synes jeg når jeg tenker på livet med ansvar for barn:

- Barn bråker. De bråker og skriker.

- Barn skal som regel ha oppmerksomhet hele tida. Jeg er tante og jeg elsker min niese, men hun sier hele tida, og da mener jeg hele tida: "Mamma, se nå, se nå, mamma, se nå se nå". Av og til bytter hun ut "mamma" med "pappa" eller "tante" eller noen andre hun skal vise noe til. Og at hun vil vise frem noe er flott, men det er hele tida, mens vi spiser, mens vi snakker, mens vi vasker opp, og for meg er det for mye, og det blir masete og slitsomt i hodet. Jeg viser ikke dette til niesa mi, og bare smiler og er der i øyeblikket med henne. Men herregud så deilig når det er foreldrene hennes som har henne på slutten av dagen, mens jeg kan kose med kjæresten min i sofaen foran netflix og herlig stillhet.

- Barn trenger ting hele tida. Jeg liker å leve i ro og fred, særlig da jobben min er svært krevende.

- Barn koster masse penger. Jeg tjener lite. Jeg har ikke god økonomi til å ta vare på barn.

- Dyra mine. Jeg bruker masse tid på dyr. Jeg kunne ikke hatt så mange dyr hvis jeg hadde barn. I tillegg er ene hunden min reaktiv (redd) mot barn.

- Ferie. Jeg hadde ikke hatt råd til å ta ferie når barn har fri fra barnehage og skole. 

- Kropp. Jeg klarer ikke tanken om å være gravid. Om etterfølgene. Det å miste sexliv (sier for all del ikke at det er normen, men lite søvn og store endringer i kroppen, så er det naturlig med mindre sex). Jeg er veldig glad i sexlivet vårt.

Så noen grunner. Men først og fremst. Det kom aldri et ønske. 

[Wiskola]

33 minutter siden, LaptopPute skrev:

Jeg opplever at folk som har barn hele tida setter spørsmål ved hvorfor jeg ikke velger å få barn, og nesten tar det som en kritikk av hvordan dem velger å leve livet sitt. Jeg skriker ikke ut at jeg lever friheten uten barn, da det ofte er stigmatiserende og jeg blir sett negativ på. 

👏

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det finnes mange frivillig barnløse, men det finnes da jammen mange tråder om det her inne også nå? Føler det er et ganske ut-diskutert tema.

Anonymkode: 96bf5...ffd

Synes du virkelig det?

Jeg er selv langtidsprøver, og har betalt en hel masse penger for å prøve å få barn.

Men jeg klarer jo likevel å se at det å være barnefri er noe som er tabu - og dermed interessant å diskutere som tematikk. Nå kommer det riktignok endel merkelige skruer her på KG og både ødelegger debatten med tull, i tillegg til at det jo er endel skruer som svarer litt sært på spørsmålet (som egentlig virker som endel har sosiale utilpassheter, noe jeg ikke tror er representativt for barnefrie generelt). 

Men det kan jo umulig være et tema som er ferdig diskutert. 

Anonymkode: a4626...f68

[Gjest LaptopPute]

Folk snakker om relvrealisering og det å ikke vite om "ekte kjærlighet" får man får egne barn. Det synes jeg er rart. Og til tider ganske uhøflig. La andre få definere dette selv. Hva om man tar til seg dette, får barn, også opplever man ikke den kjærligheten? Hva skjer da? Med alle sammen? Både mor og barn? 

Jeg mener at man aldri skal få barn fordi man mangler noe i livet sitt, i forholdet sitt, et tomrom. Man skal få barn fordi man har et ønske om det. Fordi man tror at man kan gi barnet et herlig liv. Ikke fordi man selv ikke har det godt nok i livet. Er ønsket der, så har jeg forstått på mine venner som ønsker barn, at det ikke finnes noe sterkere for dem. Og da er det slik for dem. Det trenger ikke å være sånn for andre, og hvorfor skal det det?

Skal jeg være den som provoserer og som drar frem klima som en grunn til at folk velger å ikke få barn? 

[Wiskola]

1 minutt siden, LaptopPute skrev:

Folk snakker om relvrealisering og det å ikke vite om "ekte kjærlighet" får man får egne barn. Det synes jeg er rart. Og til tider ganske uhøflig. La andre få definere dette selv. Hva om man tar til seg dette, får barn, også opplever man ikke den kjærligheten? Hva skjer da? Med alle sammen? Både mor og barn? 

Jeg mener at man aldri skal få barn fordi man mangler noe i livet sitt, i forholdet sitt, et tomrom. Man skal få barn fordi man har et ønske om det. Fordi man tror at man kan gi barnet et herlig liv. Ikke fordi man selv ikke har det godt nok i livet. Er ønsket der, så har jeg forstått på mine venner som ønsker barn, at det ikke finnes noe sterkere for dem. Og da er det slik for dem. Det trenger ikke å være sånn for andre, og hvorfor skal det det?

Skal jeg være den som provoserer og som drar frem klima som en grunn til at folk velger å ikke få barn? 

Jeg tror dessverre det er mange som har fått barn fordi de ikke har opplevd nok kjærlighet i livet, og tror at et barn vil automatisk løse problemer. Det blir selvfølgelig spekulasjoner, men ser for meg at sånne ting kan ha skjedd. Da er det jo først og fremst barnet det er synd på tenker jeg. Barn bør komme til verden fordi de er ønsket, men ikke som løsning på et allerede eksisterende problem. Slik tenker iallfall jeg.

Ser den biten med klima også, synes ikke du provoserer noe ved å dra det fram, det er jo et reellt problem at vi er for mange mennesker på planeten som det er, og at en befolkningsvekst er det siste vi trenger.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så det hele dreier seg om whataboutism? Hvis folk som har barn skal klage og får oppmerksomhet så skal de barnløse gjøre det samme?

Merkelig at du blir bombardert med spørsmål om hvorfor du er barnløs. Kjenner en hel del mennesker som har valgt å være barnløse og ingen bryr seg med å spørre dem om hvorfor de har valgt det. Det er ikke et tema engang. Hva gjør deg så spesiell?

Anonymkode: c3179...a20

Men i all verden? Folk må få lov til å snakke om barna sine så mye de vil. Når de gjør det begynner jeg aldri å snakke om mitt valg. Jeg har som sagt aldri nevnt at jeg er frivillig barnløs, så frem ingen spør meg om jeg har planer om å få barn. Hvorfor folk rundt meg stadig spør meg om barn må du nesten spørre dem om. Jeg har venner, familie og kolleger som virkelig sliter med å akseptere valget mitt. Som sagt tar jeg aldri opp temaet selv. Det har nok noe med at jeg er lærer, og at mange da tenker at noen som jobber med barn har et ønske om barn selv. Jeg aner virkelig ikke hvorfor det er så viktig for andre at jeg får barn. 

Anonymkode: 528bd...a3b

[Gjest LaptopPute]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Men i all verden? Folk må få lov til å snakke om barna sine så mye de vil. Når de gjør det begynner jeg aldri å snakke om mitt valg. Jeg har som sagt aldri nevnt at jeg er frivillig barnløs, så frem ingen spør meg om jeg har planer om å få barn. Hvorfor folk rundt meg stadig spør meg om barn må du nesten spørre dem om. Jeg har venner, familie og kolleger som virkelig sliter med å akseptere valget mitt. Som sagt tar jeg aldri opp temaet selv. Det har nok noe med at jeg er lærer, og at mange da tenker at noen som jobber med barn har et ønske om barn selv. Jeg aner virkelig ikke hvorfor det er så viktig for andre at jeg får barn. 

Anonymkode: 528bd...a3b

Samme opplever jeg i et omsorgsyrke, at det forventet på bakgrunn av yrket mitt at jeg skal få barn. 

[Gjest LaptopPute]

2 minutter siden, Wiskola said:

Jeg tror dessverre det er mange som har fått barn fordi de ikke har opplevd nok kjærlighet i livet, og tror at et barn vil automatisk løse problemer. Det blir selvfølgelig spekulasjoner, men ser for meg at sånne ting kan ha skjedd. Da er det jo først og fremst barnet det er synd på tenker jeg. Barn bør komme til verden fordi de er ønsket, men ikke som løsning på et allerede eksisterende problem. Slik tenker iallfall jeg.

Ser den biten med klima også, synes ikke du provoserer noe ved å dra det fram, det er jo et reellt problem at vi er for mange mennesker på planeten som det er, og at en befolkningsvekst er det siste vi trenger.

Helt enig. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjæresten vil ikke. Jeg er knust og i sjokk. Har aldri vært den som higer etter å få barn selv, men å få det servert som at jeg aldri skal få oppleve å bli mamma, ødela meg innvendig. Veldig deppa.

 

 

Anonymkode: e8f79...855

Du dumper han og skaffer deg en kjæreste som virkelig VIL HA barn. Ellers så er ikke ønsket ditt sterkt nok og jeg synes slett ikke synd på deg. 

Anonymkode: c3179...a20

[Gjest nicecar]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er da mange temaer jeg også driter en lang en i, men jeg gidder da vel ikke bruke tid på å sutre over at det opprettes tråder om det på Kvinneguiden for det.....

Anonymkode: 9e466...822

Det handler ikke om å sutre om det, jeg kommer med min mening som alle andre. At du ikke takler det får da være ditt problem.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes du virkelig det?

Jeg er selv langtidsprøver, og har betalt en hel masse penger for å prøve å få barn.

Men jeg klarer jo likevel å se at det å være barnefri er noe som er tabu - og dermed interessant å diskutere som tematikk. Nå kommer det riktignok endel merkelige skruer her på KG og både ødelegger debatten med tull, i tillegg til at det jo er endel skruer som svarer litt sært på spørsmålet (som egentlig virker som endel har sosiale utilpassheter, noe jeg ikke tror er representativt for barnefrie generelt). 

Men det kan jo umulig være et tema som er ferdig diskutert. 

Anonymkode: a4626...f68

Det å være barnefri er ikke tabu, men noe dere selv merker som tabu. Kjenner mange som er barnefrie og ser ikke det som noe big deal. 

Ja, for man er en merkelig skrue hvis man synes det er idiotisk å gjøre det å være barneløs/barnefri/whateveransk til en stor greie. 🙄

Anonymkode: c3179...a20

[Gjest Solkremen]

Jeg syns nå det står respekt av det å ikke sette uønskede barn til verden. Alle de som ikke ønsker barn bør få leve etter det ønsket uten å måtte forsvare seg. Ellers håper jeg at alle som ønsker barn får oppleve det. Jeg har alltid ønsket barn, og er heldig som snart får min nr 2, men forstår likevell at det også finnes mange som aldri ønsker dette, og det er absolutt like greit. 

Endret 5. mai 2019 av Solkremen

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Både du og kvinner som ønsker barn og velger å poppe ut kids: går etter det dere ønsker i livet. Men de som popper kids holder kjeft og plager ikke andre med livsvalgene sine sånn som dere frivillig barnløse gjør.

Anonymkode: 4f35f...577

Er du seriøs? De aller fleste foreldre prater om ungene sine nonstop. OG stiller masse spørsmål ved hvorfor ikke alle andre vil ha barn. Selv etter at de selv har klaget på nattevåk og elendighet.

9 hours ago, AnonymBruker said:

Tuller du? Så ingen med barn snakker at de har fått barn? Min erfaring er det totalt motsatte. De jeg kjenner med barn gjør jo knapt annet enn å snakke om ungene sine. Når de ikke gjør det, maser de på meg om å få barn. Jeg har ALDRI uoppfordret fortalt noen at jeg er frivillig barnløs, men blir ukentlig bombandert med spørsmål om når jeg og mannen skal få barn. Du er kanskje ikke frivillig barnløs, så du aner nok ikke hvor mye mas det er fra alle kanter om å få barn. Jeg hadde ikke trengt «å plage andre» med livsvalget mitt om jeg ikke konstant på konfrontert med hvorfor jeg ikke har barn ennå. 

Anonymkode: 528bd...a3b

Dette var mer i tråd med det jeg opplever daglig.

Anonymkode: 192a9...d26

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Det å være barnefri er ikke tabu, men noe dere selv merker som tabu. Kjenner mange som er barnefrie og ser ikke det som noe big deal. 

Ja, for man er en merkelig skrue hvis man synes det er idiotisk å gjøre det å være barneløs/barnefri/whateveransk til en stor greie. 🙄

Anonymkode: c3179...a20

Er du barnefri selv? Hvor i landet bor du? 

Anonymkode: 8d02a...e2b