Mannen kjøpte meg en katt jeg ikke ønsker

[AnonymBruker]

Mannen min overrasket meg med en liten og dyr rasekatt. Vi er unge og leier leilighet, som det stod i leiekontrakten det ikke er tillatt med husdyr. Huseierne er dog veldig hyggelige, og hadde mest sannsynlig akseptert en renslig innekatt. Saken er at jeg ikke er akkurat en katteperson. Jeg synes de er søte og kan klappe de, men vil helst ikke ha en i huset. Spesielt når økonomien er langt i fra på plass. Når mannen har random spurt meg "kunne du ikke tenkt deg en katt?" så har jeg sagt ja uten tenke stort over det. Jeg kunne tenkt meg når vi har etablert oss og kjøpt hus, men aldri i en million år at jeg hadde ønsket meg en dyr rasekatt akkurat nå..

I tillegg plager dette meg fordi han vet godt jeg ikke er en katteperson, og det er han som elsker katter. Det er mer et kjøp for han, ikke for meg, selv om han nekter for det. Han har aldri overrasket meg med noe jeg virkelig ønsker meg. Jeg har ikke fått bursdagsgave engang de siste to årene (og vi har bare vært gift i to år). 

Jeg ønsker å levere katten tilbake, men det er han ikke med på. Det høres dumt ut, men jeg mistet humøret mitt av dette. Den er kjøpt med penger vi ikke engang har, og jeg ønsker ikke å ha en katt mens vi leier en liten leilighet.. spørsmålet er rett og slett hvor sur jeg har lov til å være? Burde jeg bare akseptere det og prøve å bli vant til det?

Anonymkode: 386dc...56c

[SoWhat?]

For en sleiping. Gir den til deg som "gave" når det er han som vil ha en? Bare det alene er grunn til å bli sur. Eller om jeg hadde ledd veldig ironisk. Uansett har du all rett til å bli sur, men litt dumt at du har sagt "ja" når han har spurt deg. Ikke for annet enn at han nok bruker det mot deg nå?

Uansett så kan man jo ikke bare skaffe seg levende vesener som innebærer veldig mye ansvar uten å snakke med samboer! Hallo. 

Hvis du er heelt sikker på at du ikke vil prøve å like den, så syns jeg at den må leveres tilbake. Dyr skal være ønsket fra begge. 

[AnonymBruker]

Altså.... har du ikke tenkt på at det kanskje er for han selv, også sir han at det er en gave. Fordi han vet at du ikke unner han en katt?

Anonymkode: eb2fd...c83

[AnonymBruker]

4 minutter siden, SoWhat? skrev:

For en sleiping. Gir den til deg som "gave" når det er han som vil ha en? Bare det alene er grunn til å bli sur. Eller om jeg hadde ledd veldig ironisk. Uansett har du all rett til å bli sur, men litt dumt at du har sagt "ja" når han har spurt deg. Ikke for annet enn at han nok bruker det mot deg nå?

Uansett så kan man jo ikke bare skaffe seg levende vesener som innebærer veldig mye ansvar uten å snakke med samboer! Hallo. 

Hvis du er heelt sikker på at du ikke vil prøve å like den, så syns jeg at den må leveres tilbake. Dyr skal være ønsket fra begge. 

Enig i at det var dumt av meg å si "ja" når han spurte meg. Tenkte aldri han hadde gått og kjøpt en med penger vi ikke har. Jeg synes også synd på katten når jeg ikke helt klarer å bli vant til å ha den her. I tillegg føler jeg at jeg fremstår som en kaldhjertet person som ikke ønsker en liten kattunge velkommen.

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså.... har du ikke tenkt på at det kanskje er for han selv, også sir han at det er en gave. Fordi han vet at du ikke unner han en katt?

Anonymkode: eb2fd...c83

Selv om det er tilfellet, synes jeg er det er ekstremt dumt når vi har en dårlig økonomi og han måtte låne penger for å kunne kjøpe katten (den kostet over 10.000kr). I tillegg til forsikring etc. Vil ikke bare tenke på penger, men det var et dumt valg på alle mulige måter nå.

Anonymkode: 386dc...56c

[Gjest O.G.]

Ikke smart å få i katt hvis ikke alle i leiligheten er enige om at de vil ha det.

[Meadow]

Du får gi katten tilbake- til han. Hans katt= hans problem, han må snakke med utleier/ordne med forsikringer/vetrinær osv. Og betale lånet. Kjøpe inn mat og rense dokassa. Hvis dette ansvaret blir for mye for han, ja da må han vurdere om dette er det riktige valget. 

[Ullvott]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså.... har du ikke tenkt på at det kanskje er for han selv, også sir han at det er en gave. Fordi han vet at du ikke unner han en katt?

Anonymkode: eb2fd...c83

Det er med dyr som med barn: man skal være enige om det før man setter i gang med å skaffe seg dem! 

Det var egoistisk og uansvarlig gjort av ham. Å ta opp lån for å kjøpe seg et dyr!! Jeg har ikke ord. Må man ta opp lån for å kjøpe dyret har man i alle fall ikke råd til å eie det. 

[Gjest NotYou]

Hadde levert tilbake den katta uten å spørre. 

[AnonymBruker]

Stakkars uønskede katt. Utrolig dårlig gjort av mannen som fikk denne stakkars pusen i knipa pga hans egoistiske væremåte. Hadde beholdt katten og kvittet meg med mannen ...I fremtiden vil katten lage minst problemer.

Anonymkode: 4c4ec...49e

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Meadow skrev:

Du får gi katten tilbake- til han. Hans katt= hans problem, han må snakke med utleier/ordne med forsikringer/vetrinær osv. Og betale lånet. Kjøpe inn mat og rense dokassa. Hvis dette ansvaret blir for mye for han, ja da må han vurdere om dette er det riktige valget. 

Det får bli dette jeg gjør. Forhåpentligvis blir jeg vant til katten fremover. Skulle virkelig ønske han spurte meg først, men kan ikke endre på det nå.  Jeg tar meg av nesten alt husarbeidet hjemme, pluss matlaging, så han får alt ansvaret for katten. Heldigvis er han veldig glad i katter, så jeg får håpe han ikke blir lei. Hvis jeg gir katten tilbake til selgeren blir han nok veldig sur, så det er et drama jeg ikke ønsker å skape. 

Takk for alle svar!

Anonymkode: 386dc...56c

[Kontormus]

Det er altså ikke slik at en kan levere tilbake levende dyr sånn uten videre. 

En oppdretter må ta hensyn til at en har flere katter og tenke på.

Men enig i at det er dumt å skaffe seg katt på den måten, men når katten først er der, ville jeg nok tatt katten med å flyttet om jeg var din mann

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kontormus skrev:

Det er altså ikke slik at en kan levere tilbake levende dyr sånn uten videre. 

En oppdretter må ta hensyn til at en har flere katter og tenke på.

Men enig i at det er dumt å skaffe seg katt på den måten, men når katten først er der, ville jeg nok tatt katten med å flyttet om jeg var din mann

Du ville tatt katten med og flyttet fra meg om du var min mann? Hva er grunnen til det? 

Anonymkode: 386dc...56c

[Kontormus]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du ville tatt katten med og flyttet fra meg om du var min mann? Hva er grunnen til det? 

Anonymkode: 386dc...56c

Bare at jeg også er veldig glad i katter, og således forstår mannen her 😊 Litt i hvertfall.

[AnonymBruker]

Er han like sær på andre områder? Eller normal ellers? 

Kan være dette er et dypt og inderlig ønske. Som han har formidlet på en fullstendig elendig måte?

Jeg ville tatt en skikkelig prat, i retning av;  "Jeg ønsker ikke katt, jeg mener vi ikke har pengene til dette, dette var en gave til meg, av alle disse grunnene leverer jeg katten tilbake. Hvis DU vil ha en katt får du si det rett ut, komme med de riktige argumentene, og innrømme at du har gjort dette kun for din egen del. Og hvis du noen gang prøver deg på et lignende stunt vil jeg ikke være like raus." 

Anonymkode: b506c...2c8

[Kontormus]

Ikke forvent og få pengene tilbake. Det er ikke slik det fungerer.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kontormus said:

Ikke forvent og få pengene tilbake. Det er ikke slik det fungerer.

Katten kan da fint selges videre til noen andre.

Anonymkode: fa80c...e18

[Gjest O.G.]

1 time siden, Ullvott skrev:

Det er med dyr som med barn: man skal være enige om det før man setter i gang med å skaffe seg dem! 

Det var egoistisk og uansvarlig gjort av ham. Å ta opp lån for å kjøpe seg et dyr!! Jeg har ikke ord. Må man ta opp lån for å kjøpe dyret har man i alle fall ikke råd til å eie det. 

Spørs om dette ikke forteller TS det hun trenger å vite om denne mannens håndtering av penger. Hun kan havne i kvinnefella ved å bo ilag med ham.

[Kontormus]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Katten kan da fint selges videre til noen andre.

Anonymkode: fa80c...e18

Det kan den. Men oppdrettere bryr seg som oftest mer om sine avkom enn den som har kjøpt den, og vil trolig gå med på en delvis tilbakebetaling, fremfor at katten skal selges på Finn til en tilværelse som er usikker.

Ville du kjøpt en dyr katt hvis du ble fortalt at den har vært solgt tidligere og at man derfor ikke kan garantere for traumer og eventuelle atferdsvansker? Eller sykdom?

Nei. Og det er slik en skiller mellom seriøse og useriøse kjøpere. En skal vite hva en begir seg ut på.

[AnonymBruker]

Stakkars pusen den fortjener ikke å bli flyttet rundt på sånn... du har jo sagt at du ønsker en katt når han stilte deg spørsmål om det, så da er det nok din feil. Katten er jo veldig sterkt ønsket av han, så da syntew jeg du bare skal finne deg i det. Det er et levende vesen det er snakk om. Men da MÅ dere ha råd til forsikring, riktig for og andre dyrlegeutgifter osv. Så hvis ikke dere har råd til det, så må dere skaffe et nytt godt hjem til den med en gang før den slår seg helt til ro hos dere... 

Anonymkode: f39bf...27c

[Ardwinna]

Dersom han kjøpte katten for felles penger eller tok opp lån som han forventer at du også skal betale på var dette frekt. Det er også helt høl i huet å kjøpe eller gi en katt som gave til noen man vet ikke er veldig kattemenneske og forvente at de skal ta vare på den, da katten skal tas vare på i potensielt 15-20 år fremover og tross alt koster penger.
Dersom han selv tar ansvaret for katten, avtaler katteholdet med huseier og legger ut for det den trenger (mat, utstyr, veterinærutgifter o.l.), så ser jeg ikke problemet. Men da burde han anskaffet seg katten selv og vært klar på at han ene og alene tar fullt ansvar for katten.

Jeg er kattemenneske deluxe og spurte samboeren (for høflighets skyld) om det var greit at jeg kjøpte rasekatt og han hadde ingen problemer med det så lenge katten er mitt ansvar. Jeg brukte mine egne penger og tar ansvaret for katten, men samboeren er ikke mindre glad i katter enn at han duller og koser med katta rett som det er Jeg hadde aldri i verden sneket meg til å få meg katt ved å gi den (og ansvaret) til samboeren.