Overstadig turglad pappa?

[Vera Vinge]

En ting til. Det er ikke sånn at de primære omsorgspersonene ikke kan reise bort fra barna i det hele tatt før barnet er 2 år. Men om far allerede har vært på flere jobbturer når barnet er så lite, og han ellers jobber fullt, er det klart han burde være opptatt av å knytte bånd til babyen nå framfor å dra enda mer bort. Jeg skjønner ikke at han ikke skjønner det selv. Altså, jeg syns han burde se ditt behov her, men også at han hadde en mer egeninteresse i å tilbringe mest mulig tid med babyen når han allerede har hatt disse jobbturene. 

[Grønt blad]

12 minutter siden, Vera Vinge skrev:

 

Mener du alvorlig talt det er en god løsning å ta med en 3 mnd baby som fullammes på telttur med far en hel helg? Jeg ser faktisk ikke i det hele tatt hvordan det skal la seg gjøre. Ei heller hva som skal være poenget med det for mors del. Å være borte fra barnet sitt er jo også veldig lenge når man fullammer. 

 

Ærlig talt. Jeg har aldri skrevet at far skal alene på telttur med babyen nå. Når ungen blir større, minst 1-2 år, kan far dra alene med ungen om det passer for får og barn.

Om mor vil bli med, er det mulig å dra alle sammen nå, selv om jeg ville ventet til det var varmere ute.

[Vera Vinge]

38 minutter siden, Grønt blad skrev:

Ærlig talt. Jeg har aldri skrevet at far skal alene på telttur med babyen nå. Når ungen blir større, minst 1-2 år, kan far dra alene med ungen om det passer for får og barn.

Om mor vil bli med, er det mulig å dra alle sammen nå, selv om jeg ville ventet til det var varmere ute.

Ok, jeg trodde du snakket om denne turen far vil på, siden du ikke spesifiserte noe nærmere. At far tar med en 1-2-åring er jo selvsagt noe helt annet. 

Ja, mor kan selvsagt være med. Men jeg frykter at hun i denne tråden kan bli omtalt som vanskelig om hun ikke ønsker det. Det er helt innafor å ikke ønske å sove i telt med en så liten baby. Dvs jeg kjenner ingen som har gjort det, annet enn meg selv. Og det er en grunn til at det ble med den ene gangen for min del, da det ikke er bare-bare å nattamme halve natta på liggeunderlag pluss masse mygg. 

Jeg mener det åpenbare her er at far må belage seg på dagsturer enn så lenge. Og heller skjønne at det er andre her som også sikkert er slitne og gjerne skulle pleid egne interesser, men hvor det ikke lar seg gjøre. Dette er en veldig begrenset periode av livet, det er jo ikke sånn at ts ber far om å kutte helgeturer for alltid. Om noen mnd kan ting se helt annerledes ut. 

[AnonymBruker]

betyr ikke overstadig at man er full?

Anonymkode: 76f11...9a6

[Gjest Blondie65]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

betyr ikke overstadig at man er full?

Anonymkode: 76f11...9a6

Det er korrekt at overstadig beruset er den mest vanlige bruken av ordet. Men overstadig er ikke begrenset til det:

Bokmålsordboken:

Som går svært vidt, har en høy grad

Voldsomt

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Blondie65 skrev:

Det er korrekt at overstadig beruset er den mest vanlige bruken av ordet. Men overstadig er ikke begrenset til det:

Bokmålsordboken:

Som går svært vidt, har en høy grad

Voldsomt

Haha, ok. Trodde utifra overskriften at det dreide seg om en turglad pappa som drakk for mye på turer elnosånt.

Anonymkode: 76f11...9a6

[Gjest Blondie65]

Jeg synes far skal tenke over følgende:

Først går mor 9 måneder gravid. Graviditeten innebærer en del plager i seg selv, i tillegg til at mor ikke kan spise og drikke akkurat som før. På toppen av det hele kommer fødsel og en kropp som er forandret for godt. Så kommer spedbarnstiden med nattevåk og amming. Først nå kan far bidra slik at mor får avlastningen hun trenger for å hente seg inn og bli lettere komfortabel med situasjonen. Dette er det første barnet: alt er nytt skremmende og uvant. 

Hva er det far prøver å si? At han har det så fælt at han bare må være borte fra familien sin også i helger, på tross av at han vet at han da påfører barnets mor en ekstra belastning? Hvorfor må denne avkoblingen skje nå, er det en "en gang i livet" opplevelse, eller er det noe som kan gjentas når som helst? Hvorfor kan ikke far innstille seg på at mor og barn trenger han hjemme? Jeg forstår veldig godt det med avkoblingen, men har det slått han at mor ikke har samme mulighet? 

Jeg forstår ærlig talt ikke hvordan far tenker!

Går det virkelig ikke an å vente til barnet har blitt 6-8 måneder, mor er litt tryggere på seg selv, den verste perioden med søvnproblemer er over og alle er litt mer vant til situasjonen?

Jeg har også en jobb der jeg til tider både reiser og jobber en del overtid. Det er ikke noe man kan velge bort. Så hvorfor i all verden skal denne mannen velge bort familien sin i helgen?

[Sinsiew]

14 timer siden, Vera Vinge skrev:

Det høres ut som denne utrygghetfølelsen din er et problem i hverdagen uansett og hemmer deg, uavhengig av mannens ønske om denne turen. Jeg ville snakket med noen om det, gjerne helsesøster. 

Men jeg syns ikke det er så unormalt at man ikke ønsker å være en helg alene med sitt første barn når babyen bare er 3 mnd. Tror mange ville vegre seg for det uavhengig av om de sliter med å være alene med barnet sitt. Så jeg ville strukket meg for at han skulle fått en sånn tur snart, men kan han ikke vente et par mnd? Du ofrer mye for babyen, med nattamminger og problemer med å sovne igjen, pluss har babyen hele dagen. Da skulle det bare mangle at far også ofrer noe. 

Dette.. 

Det første året er unntakstilstand, spesielt de første 6 mnd.. 

[AnonymBruker]

Barnet i en tilknytningsprossess når det er så lite vil i hovedsak dreie seg om mor fordi mor som regel er hjemme med babyen i de første månedene. Så sånn sett gjør det ikke noe at far reiser bort. Fedre har annen tilnærming til babyer enn mødre har fordi mødre har omsorgen i seg på en litt annen måte enn fedre har. Når barnet blir større vil relasjonen med far også bli sterkere fordi barnet får sin karakteristika og personligheten utvikles. Slike ting knytter et sterkere bånd til far, og engasjementet rundt barnet øker.

Såfremt mor ikke en psykisk ustabil er det ingenting i veien for at far reiser bort. 

Ts sier at far reiser mye på jobb, men det er ikke et greit argument da far ikke velger dette selv og gjør det for å forsørge sin familie. 

Når man skal bli foreldre er det lurt å tenke på hva man gjør dersom man skulle bli alene og forholde ikke fungere. Da blir man omsorgsperson alene på heltid og bør ha dette i tankene FØR man blir gravid.

Vil far reise bort så må han få gjøre det. Et godt samliv handler om forståelse for den andre, men også at man innser at man er forskjellig som menn og kvinner. En god mor skal fint klare å håndtere babyen sin en helg uten videre problemer. Hva hadde mor gjort dersom far måtte reise på jobb den helgen? 

Hvem sine behov er det som gjør at far ikke kan reise? Er det babyens? Er det mors? 

Anonymkode: 9544a...905

[Rucula]

12 timer siden, Grønt blad skrev:

I og med at moren er barnets primæromsorgsperson, så mener jeg hun ikke bare kan reise bort fra babyen.

Mor og far er dessverre ikke likestilte i denne perioden. Ja, det er blodig uretttferdig. Samtidig virker det som TS' mann er den typen som er avhengig av en helgetur i naturen i ny og ne for å fungere som menneske. Det tenker jeg at TS bør se verdien av.

Ok....så far skal få kose seg på gutteturer, mens mor skal være hjemme og passe barn.... UTEN avlastning fra far....

FORDI FAR MÅ FÅ SLAPPE AV!!!  Og det må mor SE VERDIEN AV!!! 

WTF!! 

Hey 50 tallet ringte, de ønsker deg tilbake!

[Grønt blad]

2 timer siden, Rucula skrev:

Ok....så far skal få kose seg på gutteturer, mens mor skal være hjemme og passe barn.... UTEN avlastning fra far....

FORDI FAR MÅ FÅ SLAPPE AV!!!  Og det må mor SE VERDIEN AV!!! 

WTF!! 

Hey 50 tallet ringte, de ønsker deg tilbake!

Jeg har da aldri skrevet at far ikke skal avlaste mor og ta sin del av ansvaret. Om 50-tallet ringer meg, har de ringt feil.

Men om far er av den typen jeg får inntrykk av i HI, så er det til alles beste om han får dratt av gårde på en slik tur, at han får ladet batteriene litt og er mer opplagt når han kommer tilbake og er klar for å stå på ekstra. Det kommer både mor og baby til gode. Man må faktisk kunne gi og ta og være rause med hverandre også når man har en liten baby. 

I og med at TS har venner og familie i nærheten som hun kan være sammen med denne helga, så er det også mulig. Om hun var alene langt fra familie, hadde saken stilt seg helt annerledes.

 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet i en tilknytningsprossess når det er så lite vil i hovedsak dreie seg om mor fordi mor som regel er hjemme med babyen i de første månedene. Så sånn sett gjør det ikke noe at far reiser bort. Fedre har annen tilnærming til babyer enn mødre har fordi mødre har omsorgen i seg på en litt annen måte enn fedre har. Når barnet blir større vil relasjonen med far også bli sterkere fordi barnet får sin karakteristika og personligheten utvikles. Slike ting knytter et sterkere bånd til far, og engasjementet rundt barnet øker.

Såfremt mor ikke en psykisk ustabil er det ingenting i veien for at far reiser bort. 

Ts sier at far reiser mye på jobb, men det er ikke et greit argument da far ikke velger dette selv og gjør det for å forsørge sin familie. 

Når man skal bli foreldre er det lurt å tenke på hva man gjør dersom man skulle bli alene og forholde ikke fungere. Da blir man omsorgsperson alene på heltid og bør ha dette i tankene FØR man blir gravid.

Vil far reise bort så må han få gjøre det. Et godt samliv handler om forståelse for den andre, men også at man innser at man er forskjellig som menn og kvinner. En god mor skal fint klare å håndtere babyen sin en helg uten videre problemer. Hva hadde mor gjort dersom far måtte reise på jobb den helgen? 

Hvem sine behov er det som gjør at far ikke kan reise? Er det babyens? Er det mors? 

Anonymkode: 9544a...905

50-tallet ringer også til vedkommende som skrev dette innlegget. 

Anonymkode: e7cd7...e76

[Gjest Blondie65]

1 time siden, Grønt blad skrev:

Jeg har da aldri skrevet at far ikke skal avlaste mor og ta sin del av ansvaret. Om 50-tallet ringer meg, har de ringt feil.

Men om far er av den typen jeg får inntrykk av i HI, så er det til alles beste om han får dratt av gårde på en slik tur, at han får ladet batteriene litt og er mer opplagt når han kommer tilbake og er klar for å stå på ekstra. Det kommer både mor og baby til gode. Man må faktisk kunne gi og ta og være rause med hverandre også når man har en liten baby. 

I og med at TS har venner og familie i nærheten som hun kan være sammen med denne helga, så er det også mulig. Om hun var alene langt fra familie, hadde saken stilt seg helt annerledes.

 

Jeg er uenig med deg i dette. Jeg mener at far må vende seg til at det i en periode ikke er anledning til full oppladning på denne måten. Det er fordi hans lading går utover mor og barn. Da må han faktisk nøye seg med en noe kortere variant og komme hjem for å ta seg av sitt barn.

[Hactar]

1 time siden, Grønt blad skrev:

Men om far er av den typen jeg får inntrykk av i HI, så er det til alles beste om han får dratt av gårde på en slik tur, at han får ladet batteriene litt og er mer opplagt når han kommer tilbake og er klar for å stå på ekstra. Det kommer både mor og baby til gode. Man må faktisk kunne gi og ta og være rause med hverandre også når man har en liten baby. 

Jeg også er av den typen som trenger å lade batteriene som beskrevet i HI. Men da vi fikk barn, utgikk jo det en stund.

Mannen til TS bør rett og slett gjøre som oss andre som trenger mye alenetid; innse at vi bare må ta oss sammen, ivareta baby selv om vi ikke er opplagte og se at begge parter i forholdet må ofre hvile og egentid den første tiden.

At mor naturlig har den største byrden er da ikke noe argument for at far ikke bør avlaste der han kan, selv om det betyr at batteriene blir litt flatere for også ham en stund.  

[Diamant20]

Er far på jobbreiser i helgene også?

[Rucula]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

50-tallet ringer også til vedkommende som skrev dette innlegget. 

Anonymkode: e7cd7...e76

Haha jepp!!! 

[Rucula]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet i en tilknytningsprossess når det er så lite vil i hovedsak dreie seg om mor fordi mor som regel er hjemme med babyen i de første månedene. Så sånn sett gjør det ikke noe at far reiser bort. Fedre har annen tilnærming til babyer enn mødre har fordi mødre har omsorgen i seg på en litt annen måte enn fedre har. Når barnet blir større vil relasjonen med far også bli sterkere fordi barnet får sin karakteristika og personligheten utvikles. Slike ting knytter et sterkere bånd til far, og engasjementet rundt barnet øker.

Såfremt mor ikke en psykisk ustabil er det ingenting i veien for at far reiser bort. 

Ts sier at far reiser mye på jobb, men det er ikke et greit argument da far ikke velger dette selv og gjør det for å forsørge sin familie. 

Når man skal bli foreldre er det lurt å tenke på hva man gjør dersom man skulle bli alene og forholde ikke fungere. Da blir man omsorgsperson alene på heltid og bør ha dette i tankene FØR man blir gravid.

Vil far reise bort så må han få gjøre det. Et godt samliv handler om forståelse for den andre, men også at man innser at man er forskjellig som menn og kvinner. En god mor skal fint klare å håndtere babyen sin en helg uten videre problemer. Hva hadde mor gjort dersom far måtte reise på jobb den helgen? 

Hvem sine behov er det som gjør at far ikke kan reise? Er det babyens? Er det mors? 

Anonymkode: 9544a...905

Åherregud...

Jeg vet ikke hva jeg skal svare en gang jeg til sånne innlegg.

Jeg forstår at likestillingen tydligvis ikke har kommet så langt i 2019 som man skulle tro. 

Hvorfor er det en selvfølge at mor blir omsorgsperson på heltid om de skulle gåttbfra hverandre??

Det er tydelig at kvinner er kvinner verst! 

[Sariou]

20 timer siden, Grønt blad skrev:

 Man må faktisk kunne gi og ta og være rause med hverandre også når man har en liten baby. 

Men skal ikke far også være raus? Det er helt ekstremt lite raust av far å prioritere egotur når mor trenger at han er hjemme. Hva som er grunnen til at hun trenger det er helt irrelevant. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Sariou skrev:

Men skal ikke far også være raus? Det er helt ekstremt lite raust av far å prioritere egotur når mor trenger at han er hjemme. Hva som er grunnen til at hun trenger det er helt irrelevant. 

Selvfølgelig skal far også være raus, og det er helt klart at mor er den som er (svært) raus når det gjelder denne turen. Det betyr ikke at far ikke er raus ellers i hverdagen eller seinere når barnet blir eldre.

Anonymkode: d748a...a14

[AnonymBruker]

På 27.4.2019 den 17.06, AnonymBruker skrev:

Jeg har også en 3 måneder gammel baby, og hadde følt at det hadde vært for tidlig å være alene med ham en hel helg. 

Anonymkode: e7cd7...e76

Mens jeg har 3 barn (2 bhgbarn og en 4 måneder gammel baby). Pappaen her har allerede vært avsted på 1 jobbreise og 1 fritidsreise på 2.5 døgn hver. Er dritstress, men det går. Jeg unner ham det så han skal slippe å kjenne på følelsen av å aldri få noe (fri)tid uten oss.

Folk er forskjellige, og det at du er i en sårbar periode av livet ditt må du klare å formidle til ham på en ordentlig måte. Då vil han sikkert forstå. 

Anonymkode: e9dab...b93