Hva er det mest sårende et menneske kan si til deg?

[Solsikke2]

På 21.4.2019 den 22.59, AnonymBruker skrev:

Hmm kan ikke komme på noe veldig sårende andre har sagt, men moren min f.eks. har sagt mange ganger at hun skulle ønske hun tok abort og at hun ønsker med død osv. Det såret meg før da jeg var i barneskolealder, men etter å ha hørt det i såpass mange år så bryr jeg meg ikke sånn veldig. 

Anonymkode: a7a04...fa1

Klem til deg ♥️

[Solsikke2]

Det jeg syns er det verste er å få høre "du er for ung til å kunne skjønne" i dagligdagse settinger der jeg ofte har mer kunnskap enn folk på 40-50+. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Solsikke2 skrev:

Det jeg syns er det verste er å få høre "du er for ung til å kunne skjønne" i dagligdagse settinger der jeg ofte har mer kunnskap enn folk på 40-50+. 

Huff ja. Det er faktisk grusomt irriterende. Også hvis dem viser med kropssråk at "du er for ung for denne samtalen" så står jeg der med bredt kunnskap om akkurat det temaet. Skjedde en del på jobben når jeg var ny der. Var 22 år, og ofte når jeg merket sånn oppførsel ifra dem, så brøt jeg bare ut med det jeg hadde å si også ble dem litt paffe kan du si. Nå er jeg 25 og blir behandlet som et normalt voksent menneske og en del av det kolegiale på lik linje som de på 60 år. 

Anonymkode: 15c22...010

[Solsikke2]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Huff ja. Det er faktisk grusomt irriterende. Også hvis dem viser med kropssråk at "du er for ung for denne samtalen" så står jeg der med bredt kunnskap om akkurat det temaet. Skjedde en del på jobben når jeg var ny der. Var 22 år, og ofte når jeg merket sånn oppførsel ifra dem, så brøt jeg bare ut med det jeg hadde å si også ble dem litt paffe kan du si. Nå er jeg 25 og blir behandlet som et normalt voksent menneske og en del av det kolegiale på lik linje som de på 60 år. 

Anonymkode: 15c22...010

Skjønner nøyaktig hva du mener! Er selv 22 år nå, og gleder meg til folk ser på meg som "voksen"..

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Solsikke2 skrev:

Skjønner nøyaktig hva du mener! Er selv 22 år nå, og gleder meg til folk ser på meg som "voksen"..

Det kommer når de blir kjent med deg som person. Jeg kan kanskje bli sett på som veldig ung pga utseende, så jeg tror der var det som gjorde det litt, men når de ble kjent med meg som person så tror jeg ikke de anså meg som så ung lenger. 

Anonymkode: 15c22...010

[AnonymBruker]

"Du var eller er ikke verdt en dritt for meg. Innså du aldri at du var et spill for meg".

3 år av livet mitt hvor jeg ga alt for en mann som brukte meg

Anonymkode: fe599...813

[AnonymBruker]

At hunden min kun er en hund, og at jeg bare kan skaffe en ny hund som kan erstatte (navn) når hun dør. Akkurat som at hun ikke er verdt noe. 

Anonymkode: c68f8...447

[Thjelp]

« Seriøst? Har du spiseforstyrrelse? Du ser ikke tynn nok ut til det du» 

«Så mye som du spiser klarer jeg ikke helt å tro på at du sliter med mat»

Dette er både triggende og vondt å høre spesielt når en tar tak i et lite tilbakefall med spiseforstyrrelse. Den første er spesielt vond, for det blir nesten som å høre at jeg ikke er flink nok til å ha det og jeg føler meg feit og dum

Endret 26. april 2019 av Thjelp

[AnonymBruker]

Jeg var litt masete på butikken i begynnelsen av tenårene tror jeg(deprimert, ensom og kraftig mobbet). Da var mamma sikkert sliten og kom med en utrolig sår kommentar som fortsatt sitter i meg; «Hvis det er sånn du oppfører deg skjønner jeg at du ikke har noen venner». For å si det sånn har jeg aldri gått til mamma for å snakke om ting, verken før eller etter. 

Anonymkode: 8d99b...ed2

[AnonymBruker]

På 21.4.2019 den 21.16, AnonymBruker skrev:

At du er stygg, og er dum.

Anonymkode: 35944...3f6

Om noen sier at jeg er "stygg", er en ting. Men om de kommenterer spesifikke ting jeg har komplekser for, er det adskillig verre. F.eks. om noen kommenterer at jeg har "bart". Det er ikke gøy å høre som jente. 

Anonymkode: 19e6d...d78

[AnonymBruker]

Hvis man ikke har noe pent å si, og det ikke er saklig kritikk, synes jeg man bør holde kjeft. Å si noe bare for å såre, er veldig unødvendig. Da blir man såret ikke bare over det som blir sagt, men også over vissheten om at noen sier det fordi de ønsker at du skal bli lei deg. 

Anonymkode: 19e6d...d78

[Gjest AthenaRavenLuna]

Å bli sammenlignet med min far,  det har heldigvis ikke skjedd.

Men av ting som har blitt sagt: Du er ei verdiløs bitch som aldri skulle blitt født, sagt til meg da jeg var ca 10 av min far.

 

Endret 2. mai 2019 av AthenaRavenLuna

[AnonymBruker]

Nå for tiden er det ting som at det er egoistisk å ha enebarn.. Jeg har "ufrivillig" enebarn, og det er utrolig sårt når folk blander seg opp i det, og mener det er synd på barnet mitt for han ikke har søsken. Jeg skulle så inderlig gjerne hatt et barn til, men det er ikke som om man bare kan gå i babybutikken og kjøpe seg et. 

Anonymkode: 4cccd...359

[Mann1979]

Jeg blir ikke såret om noen sier noe til meg (jeg kan ikke komme på sist det skjedde heller forsåvidt), men hadde noen sagt noe stygt om barna mine ville jeg gått til krig mot verden.

[Myrsnipa]

Er du gravid?  ( nei er ikke det), og generelt negative kommentarer på kropp er jo ikke så hyggelig..

Noe som såret meg veldig og som fortsatt sitter er: Jeg synes synd på deg fordi du syns synd på en hund. (min hund som hadde vært igjennom stor operasjon)  Også neagtive kommentarer som: Det er bare et dyr- Det svir. Jeg elsker dyr veldig høyt, men det blir sett ned på av mange.

[AnonymBruker]

En x-venninne som hele tiden kom med stikk mot meg i retning av at jeg var dum. Noe jeg etterhvert tok personlig. Fikk en knekk i selvtilliten grunnet henne. Aldri mer. 

Vi var flere studenter som bodde sammen i et hus med mange soverom. Vi var en samling med studenter fra flere ulike studieretninger. På daværende tidspunkt gikk jeg profesjonsstudiet i psykologi. Jeg jobbet knallhardt for å komme inn på dette studiet på vgs, og hadde følgelig svært gode karakterer. 

Jeg er en person med mye selvironi og positiv energi. Jeg ler mye og deler mange historier om dårlige valg jeg har tatt, kleine tinderdater eller flauser. Vi hadde ofte vors i helgene og jeg kunne ofte dele slike historier når vi var samlet. Det har aldri vært situasjoner der jeg har vist store mangler når det gjelder elementære faktakunnskaper. Eksempelvis at jeg har uttalt at hovedstaden i London er Wien. Jeg er ikke en person som er så fryktelig opptatt av å vise utad at jeg er skoleflink. Jeg brukte ekstremt mye tid på studiene på den tiden og var omtrent ikke hjemme i hverdagene. Men jeg er ikke den som roper høyest at jeg bruker masse tid på studiene eller at jeg har toppkarakterer. Jeg kan si det hvis noen spør, men det er ikke noe jeg snakker om. For meg var og er det viktig å skille mellom skole og fritid. Tror kanskje det handler litt om at det i min oppvekst var veldig negativt ansett å være skoleflink. Da var man en nerd og et lett mobbeoffer. Derfor er jeg kanskje ikke så opptatt av dette. Vil heller ikke fremstå som ''bedre enn andre''.  

Min x-venninne bodde også i dette huset. Hun gikk på et slags årsstudium i kunst. I starten var hun ganske hyggelig og lett å kommunisere med. Vi spiste ofte frokost sammen og jeg delte en del historier fra mitt liv. Både morsomme og viktige erfaringer jeg hadde gjort meg. Hun hadde ikke lik energi som meg og var enkelte ganger litt stille, men jeg syntes hun var veldig hyggelig å snakke med. Jeg var veldig hjelpsom overfor henne og inkluderte henne i aktiviteter og samtaler. Hun hadde ingen arbeidserfaring, så jeg tilbydde meg å være referanse når hun skulle søke jobb. 

Etter hvert begynte hun å oppføre seg ganske dårlig mot meg, men på en subtil måte. De andre i huset begynte også å merke seg at hun var ekstremt negativ. Litt energityv som dro ned stemningen, men hun kom ikke med stikk til de. Jeg var den hun hadde fått nærmest relasjon til i dette huset. Hun begynte å komme med stikk til meg. Disse kom ofte frem via sosiale medier. Ikke når vi var samlet som gjeng. 

Eksempler: 
Jeg ble tatt inn i et studentkor etter audition og sendte snap. Fikk tilbake: Ja, det passer vel bra med den lyse puslestemmen din. 

Fant ut at en kompis av henne hadde fjernet meg som venn på snap. Dette var ikke en jeg hadde pratet noe særlig med eller hadde sendt noen snapper til. Hun mente at grunnen til at han hadde slettet meg var fordi denne fyren var svært intelligent, og siden jeg fremstod som dum, så ville han ikke ha meg som venn på snap. 

Hvis jeg hadde stripet håret mitt, kunne hun uttale ''Oii hva har du gjort med håret ditt'' på en sjokkerende måte. Ikke noe kompliment. Hadde da bare tatt noen lyse striper i håret. 

Jeg skulle se på filmen ''Bridget Jones's baby'' på kino med noen venner. Da jeg fortalte henne hvilken film vi skulle se var hun negativ og nærmest latterliggjorde valget av film. Det var helt fullstendig krise å se den filmen. Så flaut osv osv. Som vanlig koblet hun det til meg som person. Ja, selvfølgelig skal du se den filmen fordi du er så dum. 

Året etter hadde jeg flyttet og begynt på medisinstudiet i Bergen. Fikk plutselig en melding der det stod: '' Haha Bergen i 6 år ja. Haha sucks'' 
 

Kan bare si at jeg er svært glad for at hun ikke er en del av livet mitt lenger

 

 

 

Anonymkode: 63d9d...718