Spise mye fett og fortsatt gå ned i vekt og fettprosent?

[Sandum.PT]

På 26.4.2019 den 8.37, AnonymBruker skrev:

Den personen du siterte er ikke så langt unna sannheten som du vil ha det til.

De aller fleste overvektige er insulinresistente,  og har dermed en dårlig insulinrespons.  Helt forenklet blir det da slik at det blir produsert mer insulin enn man behøver, man får et overskudd av hormonet, og fettlagringen øker.

Kroppen trenger insulin, som du så korrekt informerer om, men ikke så mye som insulinresistente produserer.

Jeg er ikke overvektig, men har nedsatt glukosetoleranse, og dette er, Igjen helt forenklet forklart, det som skjer med blodsukkeret mitt når jeg spiser lapskaus: jeg spiser mye karbohydrater, kroppen frigjør insulin, får dårlig respons (blodsukker ca 10-11), frigjør mer insulin, fremdeles ikke god nok respons (blodsukker ca 12-14), frigjør enda mer, blodsukkeret blir lavt (3,5-3,9), insulinproduksjonen stopper, men det lave blodsukkeret får meg til å føle meg uvel, og jeg må spise "noe" (karbohydrater) for å bli bedre, og hvis jeg spiser feil da starter samme prosessen igjen.

Slik er det med insulinresistente også. Og den alt for høye insulinmengden i kroppen min øker fettlagringen.

Jeg sier IKKE at lavkarbo er løsningen, men blodsukkerkontroll er viktig for overvektige på grunn av insulinresistensen de garantert har.

Anonymkode: c751a...d53

Jeg er enig i noe av det du skriver, men ikke essensen i det innlegget jeg siterte over. Der var karbohydrater den store synderen, og forløpet var lagt opp slik:

Spise karbohydrater --> Insulinnivået øker --> Fettcellene åpner seg --> Du blir overvektig

Jeg synes det er bra at du påpeker at lavkarbo ikke nødvendigvis er løsningen. Nå er ikke jeg personlig ekstremt mot lavkarbo når man selv har reflektert over både fordeler og begrensninger, og har tatt et personlig valg. Hvis det funker for noen, supert for dem!

Det jeg er mot er spredningen av myter som i innlegget jeg siterte. Jeg er også mot hvis noen på død og liv skal ha andre over på lavkarbo fordi det er "best".

Du skriver at insulinresistens fører til økt insulinnivå, og fettlagringen øker. Jeg er enig det første, men er ikke helt sikker på det andre. Grunnen til at insulinnivået øker over normalen er jo at cellene ikke reagerer på insulinet som produseres, og at blodsukkeret dermed ikke går ned slik man ønsker. Kroppen får ikke stappa glukosen inn i cellene. Så den produserer mer insulin, slik at cellene endelig reagerer og åpner seg.

Dette fører til at man går rundt med for høyt blodsukker og for høye nivåer av triglyserider i blodet lenger enn man må, og at bukspyttkjertelen produserer insulin på høygir og kan bli skadet. Dermed er det vel heller litt motsatt av det du fremlegger - altså at insulinresistens fører til problemer med redusert fettlagring, som fører til økt insulinnivå, som kan føre til hyperinsulinemi og tonnevis av andre problemer.

Når det kommer til scenarioet du beskriver, så er det litt utenom det store bildet jeg prøvde å male. Selvsagt kan man ha både insulinresistens og nedsatt glukosetoleranse uten å være overvektig. Dette mener jeg da blir et mer medisinsk problem enn et problem skapt av en usunn livsstil.

Uansett, det jeg prøver å si er at forløpet ikke ser slik ut:

Spise karbohydrater --> Frigjøring av insulin --> Insulinresistens --> Overvekt og metabolsk syndrom

Men at det ser mer slik ut:

Spise for mange kalorier + inaktivitet --> Man legger på seg fett og blir overvektig --> Insulinresistens utvikler seg på grunn av overvekt, høyt kaloriinntak og lavt aktivitetsnivå --> Til slutt eventuell sykelig overvekt om man ikke tar tak og metabolsk syndrom

Risikofaktorene for å utvikle insulinresistens er mange; gener, alder, etnisitet, overvekt, for mye magefett (evt. visceralt fett), for lavt aktivitetsnivå, røyking, mangel på søvn... Listen er lang.

Så jeg sier ikke at man skal drikke sukkerlake daglig, men man skal heller ikke unngå karbohydrater i et ellers sunt kosthold der man ikke er overvektig eller det er en annen årsak til nedsatt glukosetoleranse. Man kan fint inkorporere en hovedvekt av karbohydrater i kostholdet hvis man vil ned fra overvekt til normalvekt. Jeg sier ikke at et redusert karbohydratinntak ikke kan være nyttig, men dette blir veldig individuelt. Jeg prøvde bare å generalisere litt for å avlive myten som ble framlagt på en effektiv måte uten å begynne å greie ut om alle mulige individuelle variabler som kan påvirke. Jeg vil ikke at folk skal begynne å bli redd for karbohydrater fordi "insulin".

Kort sagt mener jeg at det å redusere vekten gjennom et fornuftig kaloriredusert kosthold og et økt aktivitetsnivå er det man må fokusere på. Også når man har utviklet insulinresistens. I ekstreme tilfeller kan en begrenset periode med et ekstremt lavkarbokosthold som følges opp av lege og klinisk ernæringsfysiolog være en god løsning. Som med alt annet: det kommer an på.

Kilde (inneholder underkilder for videre lesning):

https://www.endocrineweb.com/conditions/type-2-diabetes/insulin-resistance-causes-symptoms

Forøvrig en veldig god meta-analyse av forskning på området "glukosekontroll" og insulinresistens:

https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/10408398.2013.792772

[Bose]

Går fort ned i vekt med å spise masse proteiner,  mer fett og litt karbo etter behov

[AnonymBruker]

På 24.4.2019 den 15.50, Million skrev:

Vet ikke helt om du har skjønt det mest elementære ved vektnedgang, når jeg leser hovedinnlegget ditt. Du vil fortsette og spise majones, og ikke lettvarianten, men du vil ned i vekt... Ok.

Men da må du finne ut hvor mange kcal det er i den dæsjen/antall gram majones som du bruker på en dag, og så legge de kcal inn i dagstotalen din. Du må da sannsynligvis kanskje avstå fra en av to kjøttkaker til middag, for at totalen pr dag ikke skal bli for høy. Skal du ned i vekt, MÅ du innta mindre kcal enn du forbruker.

Så svaret er både ja og nei. Du kan spise majones og rømme. Men da må du avstå fra andre ting til gjengjeld, for å holde antall kcal nede pr dag. Så da kan det ende med at du går mer sulten hver dag, fordi du må avstå fra mat som metter mer.  You see?

Hvorfor ikke slå på stortromma og begynne å gå lange turer om kveldene? Evt slå på stortromma og bestille deg tredemølle til å bruke hjemme, og gå. Gå, gå og gå. Forbruk kalorier!

Da vil du se resultater!

Jeg eeelsker majones og spiser det på nesten alt av pålegg. Er bare 29 kalorier i 6 gram. Med andre ord er det fullt overkommelig å spise majones og gå ned i vekt. 

Så nei, man må ikke avstå fra andre ting for å gå ned i vekt. Man må rett og slett regulere det man spiser. Man må veie det, tracke kalorier og holde seg i underskudd. Om man får en sjokolade og potetgull og en pizza til å passe inn i et kaloribudsjett på 1600, så er det helt greit å spise det. Men sjansen er minimal for at man holder seg mett og kvikk hele dagen. Og det blir lite pizza, sjokolade og potetgull pga de høye kaloriene. 

Jeg går aldri sulten. Jeg spiser som sagt majones, vanlig leverpostei, vanlig salami... Jeg spiser grovt brød. Noen dager spiser jeg en liten sjokolade. Spiser mat som inneholder mye fett. Spiser mat som inneholder mye karbohydrater. Men går i kaloriunderskudd. Fordi jeg teller kalorier og veier maten min.

Ikke bare er det viktig å telle kalorier, men det er også veldig viktig å begrense seg. Porsjonkontroll. Man kan kose seg hver dag om man vil, så lenge man modererer seg og gir plass. Vektnedgang ble MYE MER motiverende og lettere å holde seg til etter at jeg lærte dette. 

Anonymkode: 437d1...7c7

[Million]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg eeelsker majones og spiser det på nesten alt av pålegg. Er bare 29 kalorier i 6 gram. Med andre ord er det fullt overkommelig å spise majones og gå ned i vekt. 

Så nei, man må ikke avstå fra andre ting for å gå ned i vekt. Man må rett og slett regulere det man spiser. Man må veie det, tracke kalorier og holde seg i underskudd. Om man får en sjokolade og potetgull og en pizza til å passe inn i et kaloribudsjett på 1600, så er det helt greit å spise det. Men sjansen er minimal for at man holder seg mett og kvikk hele dagen. Og det blir lite pizza, sjokolade og potetgull pga de høye kaloriene. 

Jeg går aldri sulten. Jeg spiser som sagt majones, vanlig leverpostei, vanlig salami... Jeg spiser grovt brød. Noen dager spiser jeg en liten sjokolade. Spiser mat som inneholder mye fett. Spiser mat som inneholder mye karbohydrater. Men går i kaloriunderskudd. Fordi jeg teller kalorier og veier maten min.

Ikke bare er det viktig å telle kalorier, men det er også veldig viktig å begrense seg. Porsjonkontroll. Man kan kose seg hver dag om man vil, så lenge man modererer seg og gir plass. Vektnedgang ble MYE MER motiverende og lettere å holde seg til etter at jeg lærte dette. 

Anonymkode: 437d1...7c7

Og hvor mye har veier du nå, med den majones-sjokolade-og-salami-dietten din da? Og hvor mye har du gått ned med den?

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Million skrev:

Og hvor mye har veier du nå, med den majones-sjokolade-og-salami-dietten din da? Og hvor mye har du gått ned med den?

Jeg kunne ha skrevet innlegget du kommenterte, så jeg svarer deg: Jeg veier 57 kilo og gikk ned 25 kilo med den dietten.

Veldig mange (yngre utgaver av meg selv inkludert) overser et par viktige momenter når de vurderer dietter: TID og MENGDER. Personen du snakker med, beskriver dette veldig godt, klart og tydelig, leselig for alle som har åpne øyne og vilje til å forstå. 

Anonymkode: 989b6...914

[AnonymBruker]

Du kan fint bruke ekte smør, fløte, rømme, helmel og majones selv om du slanker deg og også i et kosthold senere for å holde stabil vekt. Poenget er mer å vite at dette er kaloritett mat og bruke det deretter. 

Mange pøser gjerne på med flere kaloritette produkter i en matrett, der det holder lenge med litt av ett, eller de bruker unødvendig store mengder av et produkt for de mener at jo mer, jo bedre.

Det er forskjell på å lage hjemmelaget potetstappe av 10 poteter med ca 1 spiseskje smør og ca en halvliter lett-melk og stanse der, og det å lage den på helmelk og fløte, men noen ekstra skjeer smør for det blir så god smak av smør!

Hvis du bruker ting med måte og litt vett, kan det å beholde hel-fettsprodukter være positivt. Man holder seg ofte mett lenger og maten metter og smaker godt. 

Anonymkode: 4e06a...2a6

[Million]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne ha skrevet innlegget du kommenterte, så jeg svarer deg: Jeg veier 57 kilo og gikk ned 25 kilo med den dietten.

Veldig mange (yngre utgaver av meg selv inkludert) overser et par viktige momenter når de vurderer dietter: TID og MENGDER. Personen du snakker med, beskriver dette veldig godt, klart og tydelig, leselig for alle som har åpne øyne og vilje til å forstå. 

Anonymkode: 989b6...914

Du snakker som om det er noe hokuspokus. Det er det jo ikke. Det skjønner jo alle. Det er selvfølgelig antall kcal pr dag som teller. Om du sitter og spiser skjeer med majones og rømme til lunsj og frokost, så er det opptil deg, men det antall kcal majonesen og rømmen har, må tas andre steder i fra når det gjelder dags-totalen med mat. Så istedenfor å bli mettere av å spise mere brød, må antall brødskiver ned, for å kunne "ha råd til" å spise majones på de andre.

Jeg hadde personlig prioritert å bli mett og heller spist mer av noe mettende, enn rømme og majones. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Million skrev:

Du snakker som om det er noe hokuspokus. Det er det jo ikke. Det skjønner jo alle. Det er selvfølgelig antall kcal pr dag som teller. Om du sitter og spiser skjeer med majones og rømme til lunsj og frokost, så er det opptil deg, men det antall kcal majonesen og rømmen har, må tas andre steder i fra når det gjelder dags-totalen med mat. Så istedenfor å bli mettere av å spise mere brød, må antall brødskiver ned, for å kunne "ha råd til" å spise majones på de andre.

 Jeg hadde personlig prioritert å bli mett og heller spist mer av noe mettende, enn rømme og majones. 

Det er jo akkurat det disse to folkene du prøver å krangle med sier. MENGDE er viktigst. Du kan spise hva du vil, og gå ned i vekt, så lenge du er i kaloriunderskudd.

Det er dog ganske velkjent at fett og proteiner holder deg mett lengre enn raske karbohydrater, så jeg hadde heller tatt et par skjeer med majones og rømme enn en brødskive, hvis målet er å holde seg mett.

 

Anonymkode: b71ec...3f8

[AnonymBruker]

2 timer siden, Million skrev:

Du snakker som om det er noe hokuspokus. Det er det jo ikke. Det skjønner jo alle. Det er selvfølgelig antall kcal pr dag som teller. Om du sitter og spiser skjeer med majones og rømme til lunsj og frokost, så er det opptil deg, men det antall kcal majonesen og rømmen har, må tas andre steder i fra når det gjelder dags-totalen med mat. Så istedenfor å bli mettere av å spise mere brød, må antall brødskiver ned, for å kunne "ha råd til" å spise majones på de andre.

Jeg hadde personlig prioritert å bli mett og heller spist mer av noe mettende, enn rømme og majones. 

Ikke alle skjønner det. For mange er det akkurat hokuspokus det er. Les gjennom én uke med innlegg, så blir det åpenbart at det er ekstremt tungt materiale.

Akkurat som du sier at du prioriterer å bli mett, sier jeg at jeg synes det er lurt å gjøre det som fungerer best for en selv. Det er både selvinnlysende, og meningsløst. For hva som er mettende, og hva som fungerer, er relativt individuelt, og hva mettende og fungerer betyr, er subjektivt. Jeg blir personlig mettere - eller bedre, mer behagelig og langvarig, mett - av et kosthold med ganske høy andel fett. Samtidig er ikke "mett" noe jeg lenger er så opptatt av, noe som igjen kan ha en sammenheng med at jeg endelig blir - nettopp - behagelig og langvarig mett.

Anonymkode: 989b6...914

[AnonymBruker]

3 timer siden, Million skrev:

Du snakker som om det er noe hokuspokus. Det er det jo ikke. Det skjønner jo alle. Det er selvfølgelig antall kcal pr dag som teller. Om du sitter og spiser skjeer med majones og rømme til lunsj og frokost, så er det opptil deg, men det antall kcal majonesen og rømmen har, må tas andre steder i fra når det gjelder dags-totalen med mat. Så istedenfor å bli mettere av å spise mere brød, må antall brødskiver ned, for å kunne "ha råd til" å spise majones på de andre.

Jeg hadde personlig prioritert å bli mett og heller spist mer av noe mettende, enn rømme og majones. 

Men jeg glemte å spørre hva du mener med at jeg snakker som om det er noe hokuspokus? Ikke bare er det ikke noe hokuspokus, jeg skriver så rettfram og tydelig som jeg bare kan, jeg er en motstander av hokuspokus. Jeg tror mye av det jeg skriver oppfattes som banalt, fordi temaet er så enkelt og selvinnlysende, men når jeg nekter å ty til hokuspokus, da blir det sånn. Hokuspokus tenker jeg på som det motsatte av banalt, så jeg ble litt satt ut, derfor glemte jeg det.

Og så for å utdype det jeg skrev over - det er ikke sånn at jeg går rundt og sliter med sult fordi jeg ikke tenker på hvilken mat som er mettende. Det er fordi jeg er velnært, at jeg ikke trenger å tenke på hvilken mat som er mettende. Vi har forskjellig fokus, så da kan vi ha forskjellige prioriteringer. Faktisk irriterer "mettende" meg en hel del, fordi en vesentlig oppgave mat har, er å være mettende (jeg tror "mett" er en avledning av "mat"), og slankeindustrien og matvareindustrien gjør et stort nummer ut av å presentere "mettende mat" og unngå å bli sulten, og folk kjøper det, jeg gjorde det også, jeg gikk i så mange år og bekymret meg over sult og metthet og fallende blodsukker og mellommåltider og hva det nå var, mens jeg spiste disse produktene deres som de reklamerte for, som liksom skulle løse problemet (som ikke var et problem, evt et problem som de selv hadde skapt, evt bare innbildning). I alle fall, å utfordre det tankemønsteret og kjenne etter hvordan jeg faktisk opplever sult og metthet, har gjort underverker både for matgleden og selvtilliten. Vektproblemene forsvant på mange måter bare som en "bivirkning".

Anonymkode: 989b6...914

[Gjest frankie85]

Det er jo folk som går ned av fettrik mat, men hovedproblemet er at det er lett å få i seg for mye energi når man spiser fettrikt, je vil heller anbefale å spise litt mer magert kjøtt istedet og mye grønnsaker

[AnonymBruker]

På 24.4.2019 den 20.29, Sandum.PT skrev:

Her var det mange sterke påstander som ikke er rotet i virkeligheten. Insulin er et hormon som virker som en slags "nøkkel" på celler, og åpner dem opp slik at de kan motta næring. Dette gjelder like mye muskelceller som fettceller, og insulin er et hormon du TRENGER for å overleve.

Det er ikke slik at en insulinrespons etter matinntak er noe du ønsker å unngå. Dette er en helt naturlig reaksjon på inntak av mat som gjør at kroppen faktisk får brukt næringen i maten. Det er sunt at insulinnivået øker og synker gjennom dagen som en respons på inntak av næring og kortere perioder med faste.

Karbohydratinntak isolert sett er ikke grunnen til at overvektige mennesker er overvektige. Det er kaloriinntaket som teller, kombinert med et tilstrekkelig proteininntak.

At insulin er den store synderen er den mest irriterende myten som har kommet ut av lavkarbobølgen...

Videre lesning:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11769387
https://academic.oup.com/jn/article/135/10/2387/4669838
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18025815
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11029975
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15601961

Nå påstod vel ikke brukeren at målet er å fjerne all insulin, men at det er mengden som er problemet.

Insulin er et fettlagringshormon, som påvirker produksjonen av grehlin og leptin (sult og metthet). Stresshormonet kortisol påvirker også produksjonen av insulin. Måltidsfrekvensen påvirker også produksjonen. 

Ja, insulin er livsviktig. Ser man på de med diabetes 1, om de ikke tar insulinet som de skal så raser de ned i vekt. En livsfarlig måte å slanke seg på. De med diabetes 2 (en helt annerledes sykdom) er insulinrestente, jo mer insulin de tar, jo vanskligere er det å gå ned i vekt. Flere har fått reversert sykdommen ved hjelp av faste og lavkarbo.

 

Anonymkode: 8041f...52a

[AnonymBruker]

9 timer siden, frankie85 skrev:

Det er jo folk som går ned av fettrik mat, men hovedproblemet er at det er lett å få i seg for mye energi når man spiser fettrikt, je vil heller anbefale å spise litt mer magert kjøtt istedet og mye grønnsaker

Jeg blir så lei av folk som bare gulper opp det de har hørt, uten å tenke noe særlig over det. Teller man kalorier, vet man hvor mye man får i seg. Hovedproblemet er at slankekosten i dag konkurrerer med fristende, billig, allestedsnærværende, junkfood. Vi trenger dessuten fett, og salt, langt mer enn mange slankedietter og myndigheter foreskriver. Så hva gjør man, da, når man har gått på møkkadiett en stund og er drittlei? Jo, man spiser det man klarer å få tak i - og det kan være ganske mye - av mat med smak, fett, sukker og salt. Så er man tilbake til utgangspunktet, eller helst enda litt lenger.

Anonymkode: 989b6...914

[Gjest frankie85]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir så lei av folk som bare gulper opp det de har hørt, uten å tenke noe særlig over det. Teller man kalorier, vet man hvor mye man får i seg. Hovedproblemet er at slankekosten i dag konkurrerer med fristende, billig, allestedsnærværende, junkfood. Vi trenger dessuten fett, og salt, langt mer enn mange slankedietter og myndigheter foreskriver. Så hva gjør man, da, når man har gått på møkkadiett en stund og er drittlei? Jo, man spiser det man klarer å få tak i - og det kan være ganske mye - av mat med smak, fett, sukker og salt. Så er man tilbake til utgangspunktet, eller helst enda litt lenger.

Anonymkode: 989b6...914

Nja, jeg er ikke helt overbevist, det er litt vanskelig å beregne energinivået med feit mat, fort gjort å spise for mye uansett, men jeg skjønner du liker ordentlig mat da, kanskje det er nøkkelen, å spise mer ordentlig hjemmelaget mat istedet for sukker og salt?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, frankie85 skrev:

Nja, jeg er ikke helt overbevist, det er litt vanskelig å beregne energinivået med feit mat, fort gjort å spise for mye uansett, men jeg skjønner du liker ordentlig mat da, kanskje det er nøkkelen, å spise mer ordentlig hjemmelaget mat istedet for sukker og salt?

Det er da ikke det spor vanskelig. (For den som vil. Hvis man ikke vil, er det mulig å ikke få det til, uansett hva man gjør.)  Bruk en matvekt og les på etiketten. Om nødvendig, bruk en (gratis) tjeneste for å loggføre inntaket. 

Jeg liker ordentlig mat, jeg lager mye mat selv, men ikke istedenfor sukker og salt. Sukker og salt er en naturlig del av ethvert sunt kosthold, og å tilsette sukker/salt er av og til helt nødvendig for å få et vellykket resultat når man lager enkelte retter.

Anonymkode: 989b6...914

[Gjest frankie85]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er da ikke det spor vanskelig. (For den som vil. Hvis man ikke vil, er det mulig å ikke få det til, uansett hva man gjør.)  Bruk en matvekt og les på etiketten. Om nødvendig, bruk en (gratis) tjeneste for å loggføre inntaket. 

Jeg liker ordentlig mat, jeg lager mye mat selv, men ikke istedenfor sukker og salt. Sukker og salt er en naturlig del av ethvert sunt kosthold, og å tilsette sukker/salt er av og til helt nødvendig for å få et vellykket resultat når man lager enkelte retter.

Anonymkode: 989b6...914

hehehe ja

[AnonymBruker]

19 minutter siden, frankie85 skrev:

hehehe ja

Hva mener du?

Anonymkode: 989b6...914

[Gjest frankie85]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva mener du?

Anonymkode: 989b6...914

Nei, bare at du har litt rett i det med sukker og salt i maten, smaker gjerne litt bedre da

[AnonymBruker]

27 minutter siden, frankie85 skrev:

Nei, bare at du har litt rett i det med sukker og salt i maten, smaker gjerne litt bedre da

Jeg har veldig rett Jeg slet med mat i mange, mange år, fordi det skulle være så fordømt fiberrikt og lavfett og saltfattig. Og ja, det gjorde meg feit. Nå som jeg spiser ordentlig mat, og ikke bekymrer meg, er det ikke noe problem å bare spise det jeg trenger. Jeg har ofte lyst på mer, fordi det er så godt, men jeg stopper, fordi jeg vet at jeg skal spise igjen om noe timer, og da er det noe helt annet, som jeg også gleder meg veldig til. I det hele tatt er alt med mat snudd opp-ned.

Anonymkode: 989b6...914

[Gjest frankie85]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har veldig rett Jeg slet med mat i mange, mange år, fordi det skulle være så fordømt fiberrikt og lavfett og saltfattig. Og ja, det gjorde meg feit. Nå som jeg spiser ordentlig mat, og ikke bekymrer meg, er det ikke noe problem å bare spise det jeg trenger. Jeg har ofte lyst på mer, fordi det er så godt, men jeg stopper, fordi jeg vet at jeg skal spise igjen om noe timer, og da er det noe helt annet, som jeg også gleder meg veldig til. I det hele tatt er alt med mat snudd opp-ned.

Anonymkode: 989b6...914

Mhm, veldig godt med mat igrunn 😛