Hjemmeværende mødre og stigmatisering

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Isåfall er hun ganske tett og/eller mangelfullt utrustet når det gjelder empati. 

Anonymkode: 95dfe...185

Øøøøh. Nei, absolutt ikke. Vanlig beskyldning på kg det der. 

Anonymkode: 705cb...33b

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Isåfall er hun ganske tett og/eller mangelfullt utrustet når det gjelder empati. 

Anonymkode: 95dfe...185

I tillegg er hun lokalpolitiker. Siste menneske jeg ville stemt på. De kjører egne veier utfra egne erfaringer, uten evne til å lytte til mannen i gata. 

Anonymkode: e7670...dd2

[AnonymBruker]

Det å være sliten er ikke forbeholdt verken den ene eller den andre. Alle kan bli slitne og trøtte uavhengig av timeplan. Noen har mer energi, andre har mindre. Noen perioder kan man være fryktelig sliten, andre perioder ikke. Om jeg har sympati for slitne folk - helt klart. Det er dritt å være sliten. Men jeg som hjemmeværende kan også bli sliten. Ingen som vet at jeg har lavt stoffskifte og IBS, samt depresjon som kommer i bølger, og det er ikke noe jeg vil syte over til folk. Om jeg da takker nei til å herje rundt og være supermamma, er det fordi jeg må spare energien til ting jeg MÅ gjøre. Andre ganger har jeg superenergi, og er sånn mamma alle barn digger. Om noen dømmer meg utifra det de SER og ikke VET, tenker jeg de bare får fortsette med det 🙂

Anonymkode: 78c18...347

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det å være sliten er ikke forbeholdt verken den ene eller den andre. Alle kan bli slitne og trøtte uavhengig av timeplan. Noen har mer energi, andre har mindre. Noen perioder kan man være fryktelig sliten, andre perioder ikke. Om jeg har sympati for slitne folk - helt klart. Det er dritt å være sliten. Men jeg som hjemmeværende kan også bli sliten. Ingen som vet at jeg har lavt stoffskifte og IBS, samt depresjon som kommer i bølger, og det er ikke noe jeg vil syte over til folk. Om jeg da takker nei til å herje rundt og være supermamma, er det fordi jeg må spare energien til ting jeg MÅ gjøre. Andre ganger har jeg superenergi, og er sånn mamma alle barn digger. Om noen dømmer meg utifra det de SER og ikke VET, tenker jeg de bare får fortsette med det 🙂

Anonymkode: 78c18...347

Enig med deg. Det blir for dumt å være dømmende når man ikke vet hvordan andre har det. 

Selv er jeg hjemmeværende, selv om barnet er i barnehagen. Jeg er så heldig at vi har vaskehjelp og jeg får mere tid til familien og barnet vårt får kortere dager i barnehagen. Vi har valgt det slik fordi det passer oss. Kunne aldri falt meg inn å se ned på andre som ikke har valgt det samme som oss, men dessverre gjør andre mødre det. På annen side har de en mer stressfull hverdag enn min familie, de som skal være «supermennesker.» 

Anonymkode: e7670...dd2

[AnonymBruker]

Hvem rydder, vasker og lager mat til dere i full jobb? Slipper dere unna alt dette bare fordi dere jobber??

Anonymkode: ebfc7...458

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem rydder, vasker og lager mat til dere i full jobb? Slipper dere unna alt dette bare fordi dere jobber??

Anonymkode: ebfc7...458

Det gjøres jo i tillegg til jobb og ta seg av barn. 

Anonymkode: bb2c6...540

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men da jobber du jo, det er forskjellen. Da er du ikke hjemmeværende. 

Anonymkode: 02597...d9d

Så skattbart og pensjonsparende som det går an å bli. Tydeligvis ikke nok her i gården til å skille det fra hjemmeværende. 

Anonymkode: bb2c6...540

[AnonymBruker]

På 19.4.2019 den 21.44, AnonymBruker skrev:

Fulltidsjobb å være hjemme? Oi. Lurer på hvordan folk i jobb, som er alene med to, tre barn ordner seg. 7.5 t på jobb, og 7.5 t på jobb hjemme. Så skal det kjøres, busses til å fra jobb. 16 t dag. 

Du kan ikke for alvor mene at det er fulldagsjobb. 

Anonymkode: 59d9a...58c

Forskjellen her er jo at barna til den som er i jobb er i barnehage. De som er hjemmeværende og har barna i barnehage er jeg enig i at har det temmelig bedagelig, men de som er hjemme med barna døgnet rundt har da minst 16 timers dager de også 🙄

Her har jeg vært hjemme med barn brorparten av de siste 4 årene, og nå som jeg er tilbake i jobb merker jeg hvor avslappende det er å kunne drikke en hel kopp kaffe før den blir kald, gå på do når det passer meg og fullføre en oppgave uten avbrytelser. Når det er sagt skulle jeg mye heller ha vært hjemme med barna mine, da det er langt mer givende for meg å få tilbringe tid sammen med de, men av økonomiske årsaker går ikke det lenger. 

Anonymkode: 3efe4...83c

[AnonymBruker]

Har ei venninde hun er uføretrygdet paga tilbake fallende migrene som har blitt betydelig bedere etter hun fikk barn migrenen kommer uforutsigbart noen ganger ofte og andre ganger ikke så ofte. hun er hjemmeværende og gjør en super jobb med barna sine og gjør en superjobb lager mat vasker huset passer på barna gir dem omsorg kjærlighet og trygge rammer. mannen hennes er ikke uføretrygdet og er en kjempe pappa stiller opp når han er ferdig på jobb og når  det er mulig. Min venninde har ikke som jeg vet fått høre drittsnakk om at hun er hjemmeværende og uføre. men jeg som titter innom forumet her på kvinneguiden engang imellom ser at det er utrolig mange dritt folk og netttroll som snakker dritt om uføre uten og egenklig vite deres situasjon og diagonose ulykke for at de er uføre. Synes sånt er ganske feigt og umodent og unødvendig egenklig. De som gjør det har det nokk ikke så veldig bra med seg selv sosiale antenner har de ihvertfall ikke. 

Anonymkode: ee205...0ff

[AnonymBruker]

Hadde jeg hatt mulighet til å være hjemmeværende hadde jeg vært det. Det må da være helt fantastisk å få så mye tid med barna sine. Jeg har ikke noe vondt å si, jeg er faktisk misunnelig. 

Anonymkode: 9fbe5...ca4

[AnonymBruker]

 Jeg ville ikke dele at jeg var syk, men sa at bare at det passet best for oss at jeg var hjemme med barna siden mannen min reiste så mye i jobben sin.

Da fikk jeg høre mye av det samme som TS forteller om, og at jeg bidro til å sette likestillingen 50 år tilbake i tid.

Det komiske var at en mann i samme situasjon som meg (han sa også at han var frivillig hjemmeværende med barna i stedet for å dele sensitiv privat informasjon om sykdom) fikk høre det motsatte, at det at han var hjemmeværende var en seier for likestillingen. 

Det var da jeg lærte på den harde måten at feminisme og kampen for likestilling ikke handlet om retten til å ta frie valg.  Plikten til å leve opp til andres forventninger var like stor som før,  bortsett fra at nå var det ikke menn som fortalte meg hvordan jeg skulle leve mitt liv, det var andre kvinner.

Og til dere kvinner i full jobb som sier at dere gjør det samme som hjemmeværende kvinner gjør, og jobber i tillegg.  Det gjør dere ikke!  En tom bolig genererer ikke rot, møkk, oppvask mens dere er borte, og tid brukt på det daglige vedlikeholdet blir tilsvarende mindre enn når en bolig er i aktiv bruk hele dagen.

Anonymkode: 8ff6e...151

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og til dere kvinner i full jobb som sier at dere gjør det samme som hjemmeværende kvinner gjør, og jobber i tillegg.  Det gjør dere ikke!  En tom bolig genererer ikke rot, møkk, oppvask mens dere er borte, og tid brukt på det daglige vedlikeholdet blir tilsvarende mindre enn når en bolig er i aktiv bruk hele dagen.

Jo, jeg gjør det. Fordi jeg jobber hjemmefra. 

Anonymkode: bb2c6...540

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

 Jeg ville ikke dele at jeg var syk, men sa at bare at det passet best for oss at jeg var hjemme med barna siden mannen min reiste så mye i jobben sin.

Da fikk jeg høre mye av det samme som TS forteller om, og at jeg bidro til å sette likestillingen 50 år tilbake i tid.

Det komiske var at en mann i samme situasjon som meg (han sa også at han var frivillig hjemmeværende med barna i stedet for å dele sensitiv privat informasjon om sykdom) fikk høre det motsatte, at det at han var hjemmeværende var en seier for likestillingen. 

Det var da jeg lærte på den harde måten at feminisme og kampen for likestilling ikke handlet om retten til å ta frie valg.  Plikten til å leve opp til andres forventninger var like stor som før,  bortsett fra at nå var det ikke menn som fortalte meg hvordan jeg skulle leve mitt liv, det var andre kvinner.

Og til dere kvinner i full jobb som sier at dere gjør det samme som hjemmeværende kvinner gjør, og jobber i tillegg.  Det gjør dere ikke!  En tom bolig genererer ikke rot, møkk, oppvask mens dere er borte, og tid brukt på det daglige vedlikeholdet blir tilsvarende mindre enn når en bolig er i aktiv bruk hele dagen.

Anonymkode: 8ff6e...151

Enig og er også min erfaring. Nå er jeg ikke ufør da, men bor utenlands og det er vanskelig å kombinere familie og jobb (Nordmenn flest aner ikke hvor privilegerte de faktisk er...) med sinnsyke priser på barnepass, lange arbeidsdager og skoledager med helt annet forløp enn de norske skolene.

Gud bedre er jeg lei av å høre om hvor heldig jeg er som bare kan gå hjemme å stelle og kooooose meg med ungene... Hvorfor skal jeg være sliten og stressa liksom? Som regel får man ikke så mange direkte negative kommentarer, det er mer sidekommentarer og antydninger. Det er også utrolig mye markering, det skal snakkes om viktige jobbproblemer, som regel bare kollegaproblemer men min mening teller jo ikke for jeg vet jo ingenting om sånt... Skjult mobbing og antydniger etc... Jeg merker det på konversasjonene, mange gidder ikke snakke med meg om de får vite jeg er hjemmeværende. Jeg er visstnok per definisjon dum og uinteressant. 

Anonymkode: 43b5d...670

[Sylveon]

På 19.4.2019 den 9.54, AnonymBruker skrev:

Ja hva ble du selv utsatt for sosialt og hvorfor ?

På grunn av mannens arbeidssituasjon er jeg hjemme, fordi ingen arbeidsgivere vil være interessert i å ansette ei som kan jobbe av og til. Dette gjør vi nå mens barna er små.

Sosialt blir jeg dømt hardt for dette. Jeg får stygge blikk fra andre kvinner i nærmiljøet, fryses ut og baksnakkes for de minste ting. 

Å være hjemme er en fulltidsjobb, og jeg må ta meg av alt uten hjelp fra mannen. Har merket meg raskt at det ikke er sosialt akseptert å si at en er sliten, så det sier ikke jeg. 

Likevel undrer jeg meg over hvor mye folk bryr seg om min situasjon. Det går da ikke ut over noen..

Hva er deres historier?

Anonymkode: e2bda...fc6

Jeg er enig med det en sa. Det er stor forskjell på om barna er hjemme eller om de er i barnehagen/på skolen.

Om du har barna i barnehage/skolen, så skjønner jeg godt at folk hever et øyebryn over at du forteller at du er sliten og at det er en fulltidsjobb å være hjemme. 

[AnonymBruker]

Vi har fint råd til at jeg skulle gått hjemme hvis jeg hadde villet..

men OMG, jeg var hjemme med barnet i 14 mnd og jeg var ekstremt klar for jobb etterpå. 

Så jeg kunne aldri i verden tenkt meg å være hjemmeværende...så når jeg møter noen som er det så er min tanke " At du gidder/orker" 

 

Anonymkode: c84b1...a85

[AnonymBruker]

På 19.4.2019 den 9.54, AnonymBruker skrev:

Ja hva ble du selv utsatt for sosialt og hvorfor ?

På grunn av mannens arbeidssituasjon er jeg hjemme, fordi ingen arbeidsgivere vil være interessert i å ansette ei som kan jobbe av og til. Dette gjør vi nå mens barna er små.

Sosialt blir jeg dømt hardt for dette. Jeg får stygge blikk fra andre kvinner i nærmiljøet, fryses ut og baksnakkes for de minste ting. 

Å være hjemme er en fulltidsjobb, og jeg må ta meg av alt uten hjelp fra mannen. Har merket meg raskt at det ikke er sosialt akseptert å si at en er sliten, så det sier ikke jeg. 

Likevel undrer jeg meg over hvor mye folk bryr seg om min situasjon. Det går da ikke ut over noen..

Hva er deres historier?

Anonymkode: e2bda...fc6

Drit i hva andre mener om det.Barna har det bedre sånn enn med 2 fullt jobbende voksne som knapt ser barna.. Og lange dager i bhg/skole.

Stå på

Anonymkode: c8474...bfa

[AnonymBruker]

Jeg var hjemme med minstemann til han var 2,5 år. Jeg fikk mange kommentarer fra andre damer som gikk på hvor negativt dette var ift jobb, karrieremuligheter osv. Og så var det noen som kommenterte hvor kjedelig og lite stimulerende det måtte være å bare gå hjemme. Noen var åpenlyst misunnelig og kommenterte hvor bortskjemt jeg var osv. 

Vi valgte å gjøre det sånn fordi mannen min er sjømann og jeg er alene i lange perioder. 

Anonymkode: 18dc9...3e8

[tussi84]

På 19.4.2019 den 21.44, AnonymBruker skrev:

Fulltidsjobb å være hjemme? Oi. Lurer på hvordan folk i jobb, som er alene med to, tre barn ordner seg. 7.5 t på jobb, og 7.5 t på jobb hjemme. Så skal det kjøres, busses til å fra jobb. 16 t dag. 

Du kan ikke for alvor mene at det er fulldagsjobb. 

Anonymkode: 59d9a...58c

da er du heldig i såfall både med reisevei og tid på jobb. veldig mange jobber 8 timer + har 30 min - 45 min reisevei (bil eller kollektivt).

Men tidskabelen er:

Jobb + reise: 9,5 - 10 timer
Fikse seg selv + barn på morgen: 1,5 timer
Lage middag, spise, leke med barn/hjelpe med lekser/kjøre til og fra fritidsaktiviteter: 2 -3 timer
Planlegge neste dag + husarbeid/fritid: 1 time
Legge små barn/kveldsmat etc: 30 min - 1 time

Sove: 8 timer

= 24 timer

Ofte blir det heller ikke 8 timer søvn, men mellom 6-7t isteden. da ofte ting tar lenger tid....

 

 

[Sensi]

På 20.4.2019 den 0.57, AnonymBruker skrev:

Vi driver med utleie som vi får en del inntekter på. Dette får jeg som lønn, som går rett til pensjonssparing. Dette har mannen selv sørget for at jeg skulle få, også lever vi av lønna hans.

 

Anonymkode: e7670...dd2

Så heldig du er. Leit at vennene ikke inkluderer deg. Skulle gjerne også vært hjemme. Hatt barna i barnehagen, men korte dager. Men mine liker barnehagen Og det å leke med andre barn. 

Kanskje finne andre venninner som også er hjemme? Har du prøvd å ta initiativ selv?