Hjemmeværende mødre og stigmatisering

[AnonymBruker]

Ja hva ble du selv utsatt for sosialt og hvorfor :) ?

På grunn av mannens arbeidssituasjon er jeg hjemme, fordi ingen arbeidsgivere vil være interessert i å ansette ei som kan jobbe av og til. Dette gjør vi nå mens barna er små.

Sosialt blir jeg dømt hardt for dette. Jeg får stygge blikk fra andre kvinner i nærmiljøet, fryses ut og baksnakkes for de minste ting. 

Å være hjemme er en fulltidsjobb, og jeg må ta meg av alt uten hjelp fra mannen. Har merket meg raskt at det ikke er sosialt akseptert å si at en er sliten, så det sier ikke jeg. 

Likevel undrer jeg meg over hvor mye folk bryr seg om min situasjon. Det går da ikke ut over noen..

Hva er deres historier? :)

Anonymkode: e2bda...fc6

[AnonymBruker]

Jeg merker ingen ting til det. Aldri fått en eneste kommentar. 

Anonymkode: 1d458...657

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja hva ble du selv utsatt for sosialt og hvorfor ?

På grunn av mannens arbeidssituasjon er jeg hjemme, fordi ingen arbeidsgivere vil være interessert i å ansette ei som kan jobbe av og til. Dette gjør vi nå mens barna er små.

Sosialt blir jeg dømt hardt for dette. Jeg får stygge blikk fra andre kvinner i nærmiljøet, fryses ut og baksnakkes for de minste ting. 

Å være hjemme er en fulltidsjobb, og jeg må ta meg av alt uten hjelp fra mannen. Har merket meg raskt at det ikke er sosialt akseptert å si at en er sliten, så det sier ikke jeg. 

Likevel undrer jeg meg over hvor mye folk bryr seg om min situasjon. Det går da ikke ut over noen..

Hva er deres historier?

Anonymkode: e2bda...fc6

Synes det er voldsomt at du fryses ut og blir baksnakket. Husarbeid er også arbeid.

Anonymkode: 10d8a...bc4

[AnonymBruker]

Har aldri fått en eneste kommentar til tross for at jeg gikk fra en godt betalt høystatus stilling til bleieskift. 

Anonymkode: 54860...f97

[Villa2000]

Dersom du er hjemmeværende med barna så all respekt! 

Det er rene ferien å være på jobb fremfor å holde hus og heim samt passe kidsa! 

Dersom du er hjemmeværende mens dem er i bhg så ser jeg ikke helt hva som er slitsomt... 

[AnonymBruker]

Jeg er hjemmeværende selv. Satt karrieren på pause for å ta meg av mann og barn. Jeg trodde ikke at venninner kan reagere så voldsomt i mitt/vårt valg. 

Vi ble mødre samtidig, har ikke sett så mye av dem etter endt permisjon. Det sårer at de finner på ting sammen uten meg. Da snakker vi voksne kvinner på snart 40. 

 

Anonymkode: e7670...dd2

[AnonymBruker]

Synes ofte det er mer mom shaming motsatt vei. Det er ikke sjeldent det blir nevnt hvor ille det er å «putte» ettåringen i bhg, lange bhgdager på 8,5 t osv... Velger man bhg burde man ikke hatt barn siden man uansett setter de bort og kun får sett dem en time mellom bhg og legging. Beskyldninger om at man velger karriere fremfor barna fordi man har fulltidsjobb. For ikke å snakke om hvor fæl man er om du syns de nye permisjonsreglene er til det bedre, for det er jo kun mor som er god nok til ungen er to år. Har faktisk aldri hørt kritikk av hjemmeværende mødre annet enn at man ikke hadde orket det selv eller som en bekymring om at man må passe på å ha alternativ pensjonssparing så man ikke taper på det mens mannen sitter igjen som vinneren ved en evt skilsmisse.

Anonymkode: 2fd5a...f74

[AnonymBruker]

Enig med deg. Pga mannens arbeid, passer det best at jeg er hjemme. Jeg kunne jobbet helger, men da får vi for lite tid sammen. Vi klarer oss greit. Men folk rundt forventer jo at jeg skal tilbake på jobb snart og de forventer jo at barnet settes i bhg asap. Men vi trives. Men nå snur folk meg ryggen 😂

Anonymkode: ae2a0...851

[AnonymBruker]

Dersom noen ser ned på deg fordi du er hjemme, vil jeg gjette på at det ofte kan være fordi de gjerne skulle vært hjemme med barna sine selv, men ikke har råd eller mulighet. Sjalusi og/eller dårlig samvittighet, med andre ord. 

Jeg jobber fullt, men hadde jeg hatt råd, hadde jeg blitt hjemme. Det går dessverre ikke. Jeg står for hovedinntekten, og uten den hadde ikke hverdagen gått rundt. Når det er sagt, opplever også vi mødre i arbeid ofte å bli kritisert for valgene våre... Folk elsker å legge seg opp i andre sine greier. Mange forstår ikke at mennesker er forskjellige, har forskjellige behov og muligheter, og tror at deres valg er de eneste riktige. 

Anonymkode: e6a94...b77

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja hva ble du selv utsatt for sosialt og hvorfor :) ?

På grunn av mannens arbeidssituasjon er jeg hjemme, fordi ingen arbeidsgivere vil være interessert i å ansette ei som kan jobbe av og til. Dette gjør vi nå mens barna er små.

Sosialt blir jeg dømt hardt for dette. Jeg får stygge blikk fra andre kvinner i nærmiljøet, fryses ut og baksnakkes for de minste ting. 

Å være hjemme er en fulltidsjobb, og jeg må ta meg av alt uten hjelp fra mannen. Har merket meg raskt at det ikke er sosialt akseptert å si at en er sliten, så det sier ikke jeg. 

Likevel undrer jeg meg over hvor mye folk bryr seg om min situasjon. Det går da ikke ut over noen..

Hva er deres historier? :)

Anonymkode: e2bda...fc6

Fulltidsjobb å være hjemme? Oi. Lurer på hvordan folk i jobb, som er alene med to, tre barn ordner seg. 7.5 t på jobb, og 7.5 t på jobb hjemme. Så skal det kjøres, busses til å fra jobb. 16 t dag. 

Du kan ikke for alvor mene at det er fulldagsjobb. 

Anonymkode: 59d9a...58c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fulltidsjobb å være hjemme? Oi. Lurer på hvordan folk i jobb, som er alene med to, tre barn ordner seg. 7.5 t på jobb, og 7.5 t på jobb hjemme. Så skal det kjøres, busses til å fra jobb. 16 t dag. 

Du kan ikke for alvor mene at det er fulldagsjobb. 

Anonymkode: 59d9a...58c

Dette. Det er ikke en fulltidsjobb. Vi andre tar oss av hus, hjem, barn, naboens unger, syke foreldre, dugnader etc på toppen av (mer enn) fulltidsjobb for begge. Gidder virkelig ikke høre på at du er sliten. 

Anonymkode: 02597...d9d

[AnonymBruker]

Dere som er hjemme over flere år, passer dere på å ha pensjonssparing?

Anonymkode: 16da7...607

[AnonymBruker]

Jeg jobber hjemmefra. Og mange tror jeg har det så bedagelig for jeg er "hjemmeværende". Tar like mye vare på unger, husarbeid og alt det innebærer samtidig.

Anonymkode: bb2c6...540

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber hjemmefra. Og mange tror jeg har det så bedagelig for jeg er "hjemmeværende". Tar like mye vare på unger, husarbeid og alt det innebærer samtidig.

Anonymkode: bb2c6...540

Men da jobber du jo, det er forskjellen. Da er du ikke hjemmeværende. 

Anonymkode: 02597...d9d

[AnonymBruker]

Jeg var hjemmeværende i seks år. Aldri blitt sett ned på, fått blikk, blitt baksnakket eller noe. «Så fint, går det greit?» «Så heldig». Vi hadde vaskehjelp to dager i uka i tillegg, og dagmamma/praktikant som kom hjem til oss da jeg ville studere litt. 

Men selvsagt sa jeg aldri jeg var sliten (det var jeg ikke heller). 

Anonymkode: 9e93a...b9a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som er hjemme over flere år, passer dere på å ha pensjonssparing?

Anonymkode: 16da7...607

Vi driver med utleie som vi får en del inntekter på. Dette får jeg som lønn, som går rett til pensjonssparing. Dette har mannen selv sørget for at jeg skulle få, også lever vi av lønna hans.

 

Anonymkode: e7670...dd2

[AnonymBruker]

Jeg synes det er forskjell på det å være hjemmeværende og at barna ikke har barnehageplass, enn å være hjemmeværende med barn i barnehage. Med barn hjemme har du skikkelig respekt fra meg! Og kanskje et spørsmål om barnet/barna får utfoldet seg nok sosialt, men så lenge det er i orden så går det ikke ut over noen som helst. Å være hjemmeværende med barn i barnehagen virker kjedelig, men sikkert fint å få gjort alt hjemme mens de er i barnehage og deretter få tid med dem på ettermiddager og helger. Men å baksnakke og fryse ut er fryktelig, slikt skal ikke forekomme! Mulig de andre bare er sjalu og egoistiske og føler de ikke kan snakke med deg om sin egen hverdag...

Selv har jeg 2 under 4 år, 1 av dem med sjelden alvorlig diagnose, er i full jobb, pendleravstand på 1 time, hund og enebolig. Får selvsagt ikke hverdagen til å gå rundt, og det er bare et tidsspørsmål før tiltak må settes inn. Kjenner jeg er litt sjalu på de som har råd til å arbeide mindre. 

Anonymkode: 9affc...b2b

[AnonymBruker]

Jeg har vært hjemmeværende i 11 år, skjønt de to siste årene har jeg jobbet 20/40%. Grunnen er at mannen har en krevende jobb, og han jobber og reiser mye. I stedet for at jeg også går på jobb hver dag, for så å komme hjem halv fem for å stå med husarbeid til nattestid alene, er jeg heller hjemme for å ta dette på dagtid mens barna er på skolen (de slutter uansett kl 13:30, så det er ikke lange skoledagene). Jeg trives, barna trives, mannen trives. Vi vet ikke hva hverdagsstress er, og vi bruker tiden sammen på å kose oss😊

Jeg vet ingenting om folk baksnakker meg, for folk oppfører seg hyggelig mot meg. Men det kommer kommentarer som gjør at jeg forstår hva folk egentlig tenker om situasjonen min. Menn flest kommer med: "Åh, skulle ønske min kone var hjemmeværende!". (Vi bor i et eneboligområde hvor det er mye hus og hage på ta seg av, og folk bruker au papirer dersom de ikke orker å gjøre alt selv). Kvinnene derimot, de liker å presisere hvor KJEDELIG og MENINGSLØST det må være å "bare gå hjemme". "Det hadde JEG aldri orket!" er en vanlig førstereaksjon. Men høflig som jeg er sier jeg ikke at jeg ikke hadde orket det hundekjøret andre folk driver med. Ikke hadde jeg orket å kjempe for denne karrierer folk ønsker seg heller. Jeg har det rett og slett ikke i meg. Når folk i tillegg nevner NAV i sammenheng med at jeg er hjemmeværende, blir jeg sånn passe paff. Har aldri hatt å gjøre med NAV, med unntak av engangsstønadene jeg fikk da barna ble født. At folk i det hele tatt tenker tanken? Ingen som har tenkt at mannen min tjener godt nok til å forsørge familien sin?

Men nå jobber jeg som sagt deltid, og etter at jeg begynte med det klarte folk mye lettere å akseptere situasjonen min. Så lenge jeg er ansatt et sted, og da et sted med svært godt rykte, er det som om folk liker meg bedre. Det er spiselig at jeg jobber, om det så bare er én dag i uka, for da er jeg tross alt mer interessant å snakke med. De kan spørre om jobben, sjefen, kollegaene og arbeidsforhold. Det liker folk, man er drillet i hvordan man prater om jobb og karriere. Det er langt verre å måtte holde en samtale gående med ei husmor tydeligvis. Heldigvis har jeg såpass selvtillit til å velge hvilket liv jeg vil ha, uten å la meg pille på nesa av andre 😊

(Noen vil nok spørre om dette med økonomi, og svaret er: mannen tjener godt fordi jeg tar ansvaret med hus og barn. Han betaler mye ned på et dyrt hus som jeg eier halvparten av. Skulle vi bli skilt, har jeg allerede noen millioner i huset. Og hadde vi blitt skilt, hadde jeg enkelt og greit økt prosenten på jobb. Jeg vil muligens bli minstepensjonist, men innen jeg er pensjonist vil jeg ha arvet en betydelig sum av mine foreldre. Jeg vil alltid kunne ha råd til å betale ut en liten leilighet, og nok til levekostnader. Jeg drømmer ikke om å være rik pensjonist, men jeg drømmer om å være en god bestemor for eventuelle barnebarn. Livet er heldigvis mer enn bare penger😊)

Anonymkode: 78c18...347

[AnonymBruker]

Vel. Min søster gjør alt hjemme både inne og ute, har full jobb og er lokalpolitiker i tillegg til å være mor, så hvis du hadde sagt til henne at du er sliten, så hadde du ikke fått noe sympati, nei!

Anonymkode: 705cb...33b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel. Min søster gjør alt hjemme både inne og ute, har full jobb og er lokalpolitiker i tillegg til å være mor, så hvis du hadde sagt til henne at du er sliten, så hadde du ikke fått noe sympati, nei!

Anonymkode: 705cb...33b

Isåfall er hun ganske tett og/eller mangelfullt utrustet når det gjelder empati. 

Anonymkode: 95dfe...185