Jobb innen helsevesenet. Det at valg og handlinger kan avgjøre mellom liv og død

[AnonymBruker]

Takk for mange gode svar. Om det er flere som har noe de ønsker å skrive her ønsker jeg gjerne å lese. 
(Har forresten søkt sykepleie nå til høsten og håper på at jeg vil få plass på studie).

Anonymkode: 05bca...813

[AnonymBruker]

På 18.4.2019 den 12.43, AnonymBruker skrev:

Basert på en vennegjeng som i hovedvekt består av sykehusleger med ulike spesialiseringer: Det er langt fra vanlig å stå med beslutninger om liv/død. I det hele tatt er behandling og valg som regel gitt, samt at det er møter med flere involverte som ligger bak større endringer i for eksempel kreftbehandling, eller plan for operasjoner. Manges syn på dette er helt forvrengt etter serier som Greys Anatomy. 

Man kan nok komme bort i situasjoner der man burde henvist videre, veldig mange klagesaker går på dette. Men så lenge man vet man har gjort alt man kan, og tatt alle prøver læreboka sier, har man jo gjort jobben sin uansett. 

Og selvfølgelig. Er man en person som stadig setter spørsmålstegn ved egne valg, har en tendens til å dvele lenge på de minste bekymringer. Så er nok ikke legeyrket det riktige. Men samtidig - det finnes mange grener der dette aldri blir en utfordring, som patologi. 

Anonymkode: 0f06b...6ac

Her er nok «baseringene» dine helt på viddene. Jeg har jobbet som sykehuslege i mange år og hver eneste dag tar jeg beslutninger som direkte eller indirekte har med liv/død/livskvalitet å gjøre. Og det er umulig å jobbe et helt liv uten å gjøre feil, da er man ikke menneske. Spesielt i dagens helsevesen med altfor mange pasienter, for få behandlere og for liten plass og tid.

Og patologen som du skriver om har en kjempeviktig rolle. Stiller diagnoser og det avgjør igjen videre behandling. 

Du vet nok ingenting om hva vennene dine egentlig gjør på jobb dessverre..

Anonymkode: d9fbc...b7e

[AnonymBruker]

Om man jobber som lege, så vil det ha mye å si om du tror en pasient er psykisk syk, eller om dener i ferd med å utvikle en alvorlig nevrologisk sykdom. Selv om vedkommende ikke dør av det, kan det ha mye å si om vedkommende begynte på medisinen etter 1 år eller 10. Tror det er mye flere slike avgjørelser, enn de der feil valg fører til at pasienten dør på stedet. Mange avgjørelser vil påvirke om vedkommende får god hjelp fra nav grunnet støtte fra legen, om vedkommende vil miste pengene fra nav og risikere miste hjemmet, om personen føler seg til bry og ender opp med å ikke mtøe til den neste timen for viktig oppfølging fordi han føler han plagde deg, om du merker at en tenåring som er innom sliter mer enn den klarer å fortelle. Osv osv. Det er nok på de måtene man påvirker mest og oftest, heller enn direkte liv og død situasjoner. 

Skal siest at jeg kjenner en som kunne dødd om han ikke gikk til privatlege, fordi han en tikkende bombe (anonymisert) som kunne gå av når som helst, og fastlegen mente det ville gå over. Han var til den fastlegen flere ganger over måneder før han gikk privat og fikk diagnose sekundet etter prøvene kom tilbake. 

Personlig syntes jeg ikke at det man tenker over disse tingene gir noe indikasjon på om man blir en god lege eller ei. Det som faktisk betyr noe er hvor god forståelse og innsikt man har, hvor godt man klarer å forstå en pasient og situasjonen deres, hva som er bra å gjøre, hva som ikke er lurt, hvem som sannsynligvis lyver og hvem som sannsynligvis er ærlig. Selvsagt kan man ikke alltid vite, og noen ganger gjør man feil. Men det er mange leger som har holdningen om at de mistror til de ser "bevis" i pasienten om at de snakker sant. Mange pasienter som av ulike grunner ikke virker troverdige, ender da opp med å ikke klare "bevise" at de er ærlige og blir oftere avvist når de er syke. 

De fleste leger tenker nok over om de ville blitt en god lege, det i seg selv er ikke tegn på kompetanse og dyktighet som utdannet. 

Anonymkode: 0e0eb...f9e

[Gullik]

På 18.4.2019 den 10.20, AnonymBruker skrev:

Frykten for at jeg skal gjøre feil er stor, for den er jo der og vil alltid være der. Frykten for at kanskje jeg ikke klarer å føle at jeg har gjort nok for å prøve å redde personen? Eller at jeg føler at jeg kunne gjort noe annerledes?

Anonymkode: d94a8...66e

Det er nettopp slike samvittighetsfulle personer som deg som burde jobbe i helsevesenet spør du meg. At du i hele tatt stiller slike spørsmål viser at du er riktig person for en slik jobb!