Stoppet utroskap "i tide", men er det likevel for sent?

[Clefable]

Jeg tenker at det er intensjonen som er viktig her. Jeg kunne faktisk vært mer likendes til å tilgi utroskap som skjedde ved et "uhell" mens han var full feks, enn å tilgi noe han faktisk aktivt planlegger bak ryggen min. Selv om du fant det ut og fikk stoppet det, synes jeg intensjonene hans og mangelen på respekt for deg sier alt. Jeg hadde ikke klart å stole på han igjen, men hadde tenkt at han bare finner enda lurere og mer sikre måter å gå bak ryggen min på.

[Handful]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har selvfølgelig hatt utfordringer opp gjennom årene vi også, men alt i alt, og ikke minst de siste årene, vil jeg si at vi har hatt det veldig bra. Han har også sagt det. Vist det. Vært glad for at ting vi tidligere slet med har ordnet seg, og at vi nå har hatt det så bra sammen lenge. Vi har vært et slik par som liker å kose oss sammen, og har det moro sammen, selv om vi også har gitt hverandre frihet til å være med venner. Han sammenligner oss ofte med andre, og sier at han er så glad for at vi ennå er kjærester, og trives sammen. At jeg er hans beste venn, og bedre og ivrigere elskerinne kunne han ikke fått. 

Alt virker som løgn nå. Det var likevel ikke nok for ham. Ikke verdt å ta vare på. Han var villig til å risikere alt for et knull. For å tøffe seg også kanskje? Vise at han ikke er så feig som kompisen antydet? Isåfall svakere enn jeg trodde! Har ikke den integriteten jeg trodde. 

Det som er rart er at jeg føler behov for å krype inntil ham og be ham jage det vonde bort. Det er ikke mulig, for han er det vonde. 

Anonymkode: b3885...1f3

Ja det var det jeg tenkte. Har gått gjennom endel vondt i livet selv, og grunnen til at vi har taklet / takler det, er at vi har gjort det sammen. Derfor kan jeg sette meg inn i hvor jævlig dette må være. Har du ikke sagt det til noen nære i det hele tatt? Stor klem

Endret 18. april 2019 av Handful
Skrivefeil

[AnonymBruker]

2 hours ago, Handful said:

Ja det var det jeg tenkte. Har gått gjennom endel vondt i livet selv, og grunnen til at vi har taklet / takler det, er at vi har gjort det sammen. Derfor kan jeg sette meg inn i hvor jævlig dette må være. Har du ikke sagt det til noen nære i det hele tatt? Stor klem

Har ikke sagt det til noen. 

Beklager til alle at jeg operererer med to AnonymBruker. Jeg har hatt store problemer med å logge inn i dag, selv om kg virker. Fikk bare error, uansett hva jeg gjorde. Endte med å lage en ny profil, bare for å oppdage at jeg har samme problem. Fant løsning utpå dagen. 

Kan ikke plage noen i familien med dette i påsken føler jeg. 

Anonymkode: 17c9b...033

[AnonymBruker]

En ny natt uten søvn. Begynner å ta på dette. Smile og gå på langtur om dagen, ikke sove på natten. Ha en hyggelig ferie, og være i opprør innvendig. 

Jeg har ennå ikke pratet med ham, men i dag sendte jeg en lang talemelding. Delte de følelsene jeg sitter med oppi dette. Jeg vet han har hørt på den, men fikk ingen svar. Forventet ingen svar heller. Mine følelser rundt dette er udiskutable. Skuffelsen så stor at det ikke er noe om eller men. Jeg håper egentlig at han har pakket sine ting og dratt når vi kommer hjem. Jeg tviler på det, men håper at han har integritet til å ta konsekvensene. Jeg er beredt til å forklare barn og familie, jeg vil slite med at han er der, og vil forklare seg, eller håpe på at dette går over. Jeg var brutalt ærlig i talemeldingen. Er han mann til å stå for det han har gjort og planlagt er han ikke der når jeg kommer hjem. Jeg synes ikke at han bærer skylden helt alene, og håper at hans "kompis" gir ham husly til annet kommer i orden. Den "fantastisk gode vennen" som dyttet og oppmuntret i denne retningen bør stille såpass opp! 

Jeg trodde at jeg trengte hans forklaring, men jeg gjør ikke det. Det han har ødelagt er ødelagt! 

Jeg har ikke tenkt å ta kontakt med kvinnen. Jeg tenker at siden han ofret familien sin for henne håper jeg at han får henne, og siden kan vurdere om det var verdt dette. Lever han da lykkelig med henne alle sine dager var dette skjebnen. Slik det måtte og skulle bli. Blir det ingenting, eller et knull som ikke akkurat går over i historien, så vet han iallefall hva han ofret familien sin for. 

Anonymkode: 17c9b...033

[AnonymBruker]

På 17.4.2019 den 19.25, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at du har rett. Dette ødelegger mye. Jeg hadde faktisk sex med ham etter at jeg fikk vite det siste. Nærmest som en test på at jeg kunne det. Jeg kunne det på et vis. Kroppen min reagerte fremdeles på berørelse og handling, men en av de beste tingene ved å ha sex med ham har vært den gode tilfredse følelsen etterpå. Det at man vet at man er der man skal være. Jeg følte bare tomhet. Tryggheten var borte. Den gode følelsen av å være på rett sted med rett mann var borte. Det ble som et følelsesløst ONS. Godt, men kun seksuell tilfredsstillelse, ikke noe mer. Ikke noe bånd. Det føles brutt. Jeg ville ikke krype inntil ham og sovne, jeg ville kle på meg og gå 

Jeg synes han er en idiot. Vi er gode venner, enige om det meste angående fremtiden, har et aktivt og spennende sexliv (så spennende som det kan være når man har vært sammen over 10 år), har en usedvanlig åpen tone og det er mye lek og flørt mellom oss ennå, jeg har følt at vi er heldige i at vi er veldig kjærester og prioriterer hverandre, til tross for barn og hverdagskrav, og han vraker det hele. For et knull! For tanken på et knull! Ikke noe han mangler i livet, men bare noe nytt og annet. For å føle seg attraktiv for andre vil jeg tro. 

Jeg forstår som nevnt fristelsen, men det som skiller lojale mennesker fra de illojale er at man stopper ved tanken. Har fornuft og integritet til å velge det som faktisk betyr noe fremfor fristelser. 

Ja jeg har opplevd fristelser jeg også. Ingen andre enn meg vet om dem, for jeg kunne aldri valgt noe slikt foran totalen jeg deler med min kjære. Ingen kjapp tilfredsstillelse har vært verdt å miste det! Jeg kunne ikke ha sviktet og lurt ham på den måten. 

Delte! Hva deler vi nå? Det er et mentalt og følelsesmessig brudd allerede. Han er ikke den jeg trodde han var. Han er svakere og feigere. En jeg ikke stoler på eller tror på. Han var villig til å gamble med mitt vennskap, min kjærlighet og min tillit. For et knull! For litt spenning! 

Jeg har ikke snakket med ham ennå, men jeg håper han virkelig forstår hva han har mistet allerede. Og at det er ikke så mye igjen å beholde. Det viktigste mellom oss er uansett ødelagt. Jeg håper virkelig at han forstår det! 

TS

 

 

 

Anonymkode: 17c9b...033

Dette! Dette skal du lese når du begynner å tvile! 

Anonymkode: 9b3df...f35

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette! Dette skal du lese når du begynner å tvile! 

Anonymkode: 9b3df...f35

Jeg tror hele denne tråden kan være god å ha fremover, for akkurat nå vet jeg ikke hva som skjer fremover. Vet ikke engang om jeg kommer hjem til et tomt hus, eller til en mann som klamrer seg til at dette kan løses. Vet ikke om han vil være ydmyk, eller tenke at angrep er beste forsvar. Jeg forsøker å forberede meg, uten å vite hva jeg forbereder meg på. 

Det er litt rart å si, men jeg er på en måte glad for at jeg har opplevd svik tidligere i livet. At jeg da forsøkte å tilgi og gå på, men vet hvor vanskelig det er. Hvor umulig. Jeg vet også hvor utrolig vondt det var å gå. Vet at man føler at man aldri blir lykkelig igjen, og aldri vil elske like høyt, men også vet at det går over, og at livet byr på nye muligheter. 

Noen vil sikkert mene at jeg er for hard. For lite aksepterende ovenfor et feilsteg. Dømmer for hardt. Jeg har imidlertid aldri lagt skjul på at jeg ikke er typen til å akseptere og leve med slike svik. Jeg har alltid sagt til ham at jeg kan tåle mye vanskelig, så lenge han er ærlig, men at uærlighet er noe jeg ikke kan tåle. Han vet det godt etter mindre løgner tidligere også. Hvor sterkt jeg har reagert på det at han var uærlig, mens det han var uærlig om kunne jeg takle. Det var løgnen vi kranglet om, ikke sannheten. "Hadde du bare sagt det til meg kunne jeg tålt dette. At du løy, det er det jeg ikke tåler!" 

Med årene lærte han seg dette. Kom heller og innrømmet det som var enn å fortie eller lyve. Det er ikke alt jeg har likt, men da har vi fått snakket om det. Det ble ikke de store krangler. 

Så han vet godt hvor sterkt jeg reagerer på løgn, og dette handler ikke om at han har gjort et dumt økonomisk valg, glemt å følge opp noe med barna, lovet seg bort på noe til tross for at det krasjer med noe vi skulle, for så å smøre litt på i forhold til hvorfor han måtte prioritere det, eller andre tåpelige usannheter, som førte til krangel kun fordi han ikke var ærlig. Dette går på kjernen i oss som par! På alt vi er og alt vårt forhold er bygget på. Dette er ikke noe vi kan krangle om, og hvor han kan si "Unnskyld, jeg skal være ærlig neste gang! Det var dumt av meg å lyve, for jeg vet jo hvor viktig ærlighet er for deg." 

Jeg vet ikke, kanskje hadde jeg takler dette bedre dersom vi ikke hadde det bra sammen i utgangspunktet. Da hadde det ikke vært så mye å miste. Det at vi har hatt det så bra gjør det veldig uforståelig, og det er også enormt mye jeg da må leve med at er borte nå. Det vil være et for stort savn! Vi før dette og vi etter dette vil være så ulikt at jeg vet at jeg ikke vil takle det tapet. Det vil gjøre for vondt, hver dag, og i enhver situasjon der vi tidligere hadde det godt. 

Anonymkode: 17c9b...033

[Handful]

Har ikke hatt tid til å skrive så mye idag, men tenker på deg og føler med deg. Håper du får sove i natt eller hvile litt på dagtid hvis det ikke går. Skylde på forkjølelse å bli inne for deg selv litt mens de andre er på tur? 

Jeg kjenner jo ikke dere, men vil tro han angrer veldig og vil kjempe, i og med at dere har hatt det så bra. Spenningen med hun andre er jo borte for øyeblikket, til fordel for frykt, anger og smerte (vil jeg tro).

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Handful skrev:

Har ikke hatt tid til å skrive så mye idag, men tenker på deg og føler med deg. Håper du får sove i natt eller hvile litt på dagtid hvis det ikke går. Skylde på forkjølelse å bli inne for deg selv litt mens de andre er på tur? 

Jeg kjenner jo ikke dere, men vil tro han angrer veldig og vil kjempe, i og med at dere har hatt det så bra. Spenningen med hun andre er jo borte for øyeblikket, til fordel for frykt, anger og smerte (vil jeg tro).

Enig i dette! 

Jeg tenker du bør høre på hva mannen har å si. Jeg mener ikke at du skal godta alt han sier og bli. Men han bør få komme med sin versjon. 

Anonymkode: 4858a...edd

[AnonymBruker]

50 minutter siden, Handful said:

Har ikke hatt tid til å skrive så mye idag, men tenker på deg og føler med deg. Håper du får sove i natt eller hvile litt på dagtid hvis det ikke går. Skylde på forkjølelse å bli inne for deg selv litt mens de andre er på tur? 

Jeg kjenner jo ikke dere, men vil tro han angrer veldig og vil kjempe, i og med at dere har hatt det så bra. Spenningen med hun andre er jo borte for øyeblikket, til fordel for frykt, anger og smerte (vil jeg tro).

Takk for det! ♥️ 

Han har ikke engang forsøkt å ringe meg etter talemeldingen, så dette med at han vil kjempe ser jeg ingenting til så langt. Jeg sa at jeg ikke ønsker å prate med ham, men jeg hadde nok forventet en melding tilbake. Eller at han ville forsøke å ringe. Det er taust. Jeg synes det også er feigt. Og jeg er samtidig litt lettet over det, for har ikke lyst til å bli mer opprørt. 

Jeg sovnet til slutt i natt, og sov skammelig lenge, så fikk tatt meg litt inn igjen heldigvis. I morgen drar vi hjem. Jeg sendte ham en melding om det tidligere i dag, siden det hele tiden har vært litt usikkert om vi skulle bli til i morgen eller søndag. Barna ønsker å dra hjem i morgen. Heller ikke den meldingen svarte han noe på. 

Anonymkode: 17c9b...033

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Enig i dette! 

Jeg tenker du bør høre på hva mannen har å si. Jeg mener ikke at du skal godta alt han sier og bli. Men han bør få komme med sin versjon. 

Anonymkode: 4858a...edd

Jeg har sikkert ikke noe valg. Hans versjon får jeg nok før eller siden, om jeg vil eller ikke. Jeg gruer meg til det. Lyver han nå, på toppen av det hele, er jeg redd for at jeg ikke vil takle det pent. Jeg er innstilt på å takle dette med verdighet og fornuft, men ett ord med løgn fra ham, som jeg vet er løgn, og jeg er redd for at den intensjonen rakner, og fornuft vil bli byttet ut med rent raseri. Han vet ikke hvor mye jeg vet, så det er jo fare for at han forsøker å lyve. Det vil jeg ikke takle! Derfor gruer jeg meg veldig til å høre hans versjon. 

Anonymkode: 17c9b...033

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sikkert ikke noe valg. Hans versjon får jeg nok før eller siden, om jeg vil eller ikke. Jeg gruer meg til det. Lyver han nå, på toppen av det hele, er jeg redd for at jeg ikke vil takle det pent. Jeg er innstilt på å takle dette med verdighet og fornuft, men ett ord med løgn fra ham, som jeg vet er løgn, og jeg er redd for at den intensjonen rakner, og fornuft vil bli byttet ut med rent raseri. Han vet ikke hvor mye jeg vet, så det er jo fare for at han forsøker å lyve. Det vil jeg ikke takle! Derfor gruer jeg meg veldig til å høre hans versjon. 

Anonymkode: 17c9b...033

Det forstår jeg veldig godt.  Føler virkelig med deg! 

Anonymkode: 4858a...edd

[AnonymBruker]

Du viser en helt formidabel styrke oppi alt ❤️

Anonymkode: 4858a...edd

[AnonymBruker]

Synes du er utrolig tøff ts, håper du har styrken med deg hele veien ❤

Anonymkode: 46d72...6b4

[AnonymBruker]

På 19.4.2019 den 5.04, AnonymBruker skrev:

En ny natt uten søvn. Begynner å ta på dette. Smile og gå på langtur om dagen, ikke sove på natten. Ha en hyggelig ferie, og være i opprør innvendig. 

Jeg har ennå ikke pratet med ham, men i dag sendte jeg en lang talemelding. Delte de følelsene jeg sitter med oppi dette. Jeg vet han har hørt på den, men fikk ingen svar. Forventet ingen svar heller. Mine følelser rundt dette er udiskutable. Skuffelsen så stor at det ikke er noe om eller men. Jeg håper egentlig at han har pakket sine ting og dratt når vi kommer hjem. Jeg tviler på det, men håper at han har integritet til å ta konsekvensene. Jeg er beredt til å forklare barn og familie, jeg vil slite med at han er der, og vil forklare seg, eller håpe på at dette går over. Jeg var brutalt ærlig i talemeldingen. Er han mann til å stå for det han har gjort og planlagt er han ikke der når jeg kommer hjem. Jeg synes ikke at han bærer skylden helt alene, og håper at hans "kompis" gir ham husly til annet kommer i orden. Den "fantastisk gode vennen" som dyttet og oppmuntret i denne retningen bør stille såpass opp! 

Jeg trodde at jeg trengte hans forklaring, men jeg gjør ikke det. Det han har ødelagt er ødelagt! 

Jeg har ikke tenkt å ta kontakt med kvinnen. Jeg tenker at siden han ofret familien sin for henne håper jeg at han får henne, og siden kan vurdere om det var verdt dette. Lever han da lykkelig med henne alle sine dager var dette skjebnen. Slik det måtte og skulle bli. Blir det ingenting, eller et knull som ikke akkurat går over i historien, så vet han iallefall hva han ofret familien sin for. 

Anonymkode: 17c9b...033

Herregud. Siste avsnittet der. ALL ære til deg TS som klarer å ha et slikt nobelt syn oppi denne atombomba av følelser. Du er virkelig et godt menneske.

Min mann var utro, og vi har også barn og et langt liv bak oss. Vi slet i lang tid etter utroskapen, over 1 år, og jeg måtte være bli følelsesmessig involvert i en annen mann å ligge med han mange ganger. Det var da alt slapp, jeg var ikke lenger sint på mannen min. Jeg fortalte han det, og han skjønte hvorfor. 

Dette er nå 2 år siden (siden jeg tok «hevn») og følelsene er enda sterkere mellom meg og mannen min enn noen gang (han føler også at følelsene er sterkere). Jeg vet ikke hvorfor, jeg vet ikke nøyaktig om det finnes noe logikk i det... men, vi er så sterke sammen nå. Og jeg er i levende lykkerus hver eneste dag.

Håper du velger det som er best for DEG. Det er ditt liv. Barna får det bra så lenge dere foreldre har det bra, og tar vare på de uansett hvor dere er.

Anonymkode: ae438...f1f

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Herregud. Siste avsnittet der. ALL ære til deg TS som klarer å ha et slikt nobelt syn oppi denne atombomba av følelser. Du er virkelig et godt menneske.

Min mann var utro, og vi har også barn og et langt liv bak oss. Vi slet i lang tid etter utroskapen, over 1 år, og jeg måtte være bli følelsesmessig involvert i en annen mann å ligge med han mange ganger. Det var da alt slapp, jeg var ikke lenger sint på mannen min. Jeg fortalte han det, og han skjønte hvorfor. 

Dette er nå 2 år siden (siden jeg tok «hevn») og følelsene er enda sterkere mellom meg og mannen min enn noen gang (han føler også at følelsene er sterkere). Jeg vet ikke hvorfor, jeg vet ikke nøyaktig om det finnes noe logikk i det... men, vi er så sterke sammen nå. Og jeg er i levende lykkerus hver eneste dag.

Håper du velger det som er best for DEG. Det er ditt liv. Barna får det bra så lenge dere foreldre har det bra, og tar vare på de uansett hvor dere er.

Anonymkode: ae438...f1f

Takk, men jeg føler meg ikke som et godt menneske nå. Jeg tenker at et godt menneske ville hatt det i seg å forstå og tilgi, og at jeg er mer opptatt av å skjerme meg selv for den smerten jeg vet dette vil gi lenge dersom jeg forsøker å stå i det. Jeg vil heller dra plasteret av fort, og gå videre, sørge nå, bli ferdig, om det er opp til meg. 

Det er ikke bare opp til meg. Jeg er redd for at plasteret blir dratt av langsomt og smertefullt, fordi min kjappe løsning ikke vil bli akseptert. 

Anonymkode: 17c9b...033

[Handful]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for det! ♥️ 

Han har ikke engang forsøkt å ringe meg etter talemeldingen, så dette med at han vil kjempe ser jeg ingenting til så langt. Jeg sa at jeg ikke ønsker å prate med ham, men jeg hadde nok forventet en melding tilbake. Eller at han ville forsøke å ringe. Det er taust. Jeg synes det også er feigt. Og jeg er samtidig litt lettet over det, for har ikke lyst til å bli mer opprørt. 

Jeg sovnet til slutt i natt, og sov skammelig lenge, så fikk tatt meg litt inn igjen heldigvis. I morgen drar vi hjem. Jeg sendte ham en melding om det tidligere i dag, siden det hele tiden har vært litt usikkert om vi skulle bli til i morgen eller søndag. Barna ønsker å dra hjem i morgen. Heller ikke den meldingen svarte han noe på. 

Anonymkode: 17c9b...033

Jøss. Det syntes jeg er rart. Ikke lett å vite hva du skal forberede deg på da nei. Glad du fikk sovet ut litt.❤

[AnonymBruker]

2 hours ago, Handful said:

Jøss. Det syntes jeg er rart. Ikke lett å vite hva du skal forberede deg på da nei. Glad du fikk sovet ut litt.❤

Hjemme nå, og det jeg har å forholde meg til er tydeligvis strutsemetoden. Han har ikke flyttet ut. Han var ikke her da vi kom, men det eneste han sa da han kom var "Er dere her?". "Ja det sendte jeg deg melding om" svarte jeg, og så forsvant han opp. Tydelig at han ikke klarer å snakke med meg, eller se på meg. Jeg sitter i hagen med en bok, og han viser seg ikke. Veldig voksent! 

Anonymkode: 17c9b...033

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hjemme nå, og det jeg har å forholde meg til er tydeligvis strutsemetoden. Han har ikke flyttet ut. Han var ikke her da vi kom, men det eneste han sa da han kom var "Er dere her?". "Ja det sendte jeg deg melding om" svarte jeg, og så forsvant han opp. Tydelig at han ikke klarer å snakke med meg, eller se på meg. Jeg sitter i hagen med en bok, og han viser seg ikke. Veldig voksent! 

Anonymkode: 17c9b...033

Er det mulig.. Har han alltid vært så feig når ting har vært vanskelig? Er helt oppgitt på dine vegne.. 

Anonymkode: 46d72...6b4

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det mulig.. Har han alltid vært så feig når ting har vært vanskelig? Er helt oppgitt på dine vegne.. 

Anonymkode: 46d72...6b4

Måtte tenke litt på dette, for jeg måtte prøve å huske tilbake til de krisene vi har hatt tidlig i forholdet, men jeg kan ikke huske at han var så feig nei. Tilsvarende dette har vi imidlertid ikke stått i. 

Det har noen ganger vært slik at han heller vil feie over ting, og at jeg har måtte mase noe på at vi fikk tatt det skikkelig opp, fordi han bare ville legge det bak seg, mens jeg synes det er viktig at vi diskuterer ting, men han har ikke da "gjemt seg". Ikke gitt lyd fra seg, og ikke klart å prate/se på meg. 

Det er ikke en strategi som kan fungere heller. Boligen vår er ikke så stor at han kan unngå meg. Da må han låse seg inne på et bad, og det tror jeg at barna vil reagere på.

Nå måtte jeg faktisk le litt ved den tanken. Det gjorde godt! Så takk for et litt morsomt bilde i hodet!

 

Anonymkode: 17c9b...033

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Måtte tenke litt på dette, for jeg måtte prøve å huske tilbake til de krisene vi har hatt tidlig i forholdet, men jeg kan ikke huske at han var så feig nei. Tilsvarende dette har vi imidlertid ikke stått i. 

Det har noen ganger vært slik at han heller vil feie over ting, og at jeg har måtte mase noe på at vi fikk tatt det skikkelig opp, fordi han bare ville legge det bak seg, mens jeg synes det er viktig at vi diskuterer ting, men han har ikke da "gjemt seg". Ikke gitt lyd fra seg, og ikke klart å prate/se på meg. 

Det er ikke en strategi som kan fungere heller. Boligen vår er ikke så stor at han kan unngå meg. Da må han låse seg inne på et bad, og det tror jeg at barna vil reagere på.

Nå måtte jeg faktisk le litt ved den tanken. Det gjorde godt! Så takk for et litt morsomt bilde i hodet!

 

Anonymkode: 17c9b...033

Du er virkelig tøff og sterk! Godt du kan le litt også. Håper dere får snakket sammen snart.

Anonymkode: 4858a...edd