Stoppet utroskap "i tide", men er det likevel for sent?

[AnonymBruker]

Jeg har fått kunnskap om at min mann vurderer (eller vurderte, til jeg fikk greie på det) utroskap. Planen for det synes å være langt, men jeg fikk greie på det før den ble iverksatt. Jeg vet derfor ikke om han faktisk hadde gjort dette, dersom jeg ikke fikk høre om det. Han protesterte ikke engang da jeg konfronterte ham med det, virket bare helt lammet av at jeg visste om det, og mitt håp om at dette var løgn rant ut i sanden stilt overfor det skyldige ansiktet. Jeg var også så sinna og paff at jeg der og da bare trakk meg unna, og så reiste jeg bort som planlagt med familien, uten at han er med. 

I dag ringte han for å høre om alt var bra med oss, og jeg spurte om vi ikke skulle snakke om dette. I morgen, lovet han da. Igjen kunne han protestert på at dette er sant, men det virker som han forstår at han er tatt så på fersken at det ikke faller ham inn. Han vet heller ikke hvor mye jeg vet, og jeg tror jeg vet mer enn nok til at han slipper unna denne, for å si det slik. Derfor er det på en måte bra at han ikke forsøker seg på mer ulojal oppførsel, ved å toppe det med løgn. 

Vedkommende som fortalte meg dette gjorde det for å forhindre at han gjorde noe så dumt. Vedkommende vet at han er glad i meg og barna, og ikke vil miste familien sin, og ba meg love å ta dette med fatning. Forhindre det, men ikke dømme ham for hardt dersom han tar til vett og snur i tide. 

Det er bare det at når var "i tide"? Jeg føler jo at det er passert når han har planlagt utroskap, og det er jeg som må stoppe ham. 

Jeg er derfor fryktelig usikker på den samtalen i morgen. Jeg vet nemlig ikke om det er noe han kan si eller gjøre for å rette opp i dette. Jeg vet at andre har det i seg å tilgi faktisk utroskap, som har skjedd, men jeg har alltid vært klar på at jeg ikke tilgir slikt. Jeg har opplevd svik før (ikke utroskap), og da forsøkte jeg å tilgi og gå videre, men jeg klarte det ikke. Tillit var for ødelagt. Jeg endte derfor med å forlate den mannen en stund senere. 

Vi har barn, hus, fremtidsplaner og om noen lurer også jevnlig sex. Slik jeg har forstått det er det en yngre og svært pen kvinne, og han er sikkert ganske smigret over at hun vil ha ham. Jeg kan forstå fristelsen, men ikke å faktisk tenke å gjøre det. Planlegge det, og tro at han likevel skal få beholde meg. Det var tydeligvis en viktig del av planen at jeg ikke skulle mistenke noe, men han stolte på og betrodde seg til "feil" person, på feil tid og sted. Det vil si, hadde han holdt sine tanker for seg selv hadde jeg levd i uvitenhet, og det er jeg glad for at jeg ikke gjør. 

Ja han planla ikke å bli avslørt selvfølgelig. 

Min første tanke er at dette er slutten for oss og vårt samliv, og jeg leter etter formildende omstendigheter som gjør at det ikke må være det, men jeg vet ikke... 

Jeg er selvfølgelig spent på hva han sier til sitt forsvar i morgen, men vet ikke om det vil ha noe å si til eller fra, selv om jeg på sett og vis har lovet å ta dette med fatning. 

Er det noen som har noen kloe ord? 

Anonymkode: 17c9b...033

[wintergirl]

Tenk på deg selv. Hvis du ikke takler det så skal du heller ikke tvinge deg selv til å bli i et forhold for hverken han eller barnas skyld. Velger du å gi han en sjanse,  så skal han kutte ut den andre dama på alle måter. Utrolig kvalmt å planlegge å ligge med en annen bak din rygg og tro at han kommer unna med det. For en dust! Samme om han er aldri så snill ellers. Såklart man kan bli smigret og litt fristet, men å planlegge det..... 

[Guppy88]

Tolker jeg deg riktig?

Han har klekket ut en plan for hvordan han skal ha sex med denne kvinnen uten at du skal finne det ut, og deretter fortalt denne planen til noen, en kompis?

I så tilfelle ville jeg aldri ha klart å fortsette med en slik løgnaktig, sleip, ekkel fyr. Hadde sett for meg hvordan han satt og skrøt av masterplanen sin og drakk og lo til denne "svirebroren", som viste seg å være hel ved å fortelle det for å unngå at du skulle oppleve dette. Her tror jeg faktisk at følelsene mine hadde latt seg stenge av nokså lett, for hadde det vært min mann, ville han jo ha vært en helt annen enn den jeg trodde. 

Blir helt uvel på dine vegne.

[a l'orange]

⭐

Endret 17. oktober 2020 av a l'orange

[Gjest NotYou]

Dette er utroskap i min bok, men du må finne ut om du vil leve videre med denne mannen. Nytter ikke om all tillitt er brutt. 

[AnonymBruker]

Var det du som fikk et opptak hvor han vurderte det? Skikkelig dritt at han ikke klarte å styre sin begeistrelse, samme hvor fin eller ung hun var.. Samboeren min var på vei inn en lignende sti, og hadde jeg ikke reagert hadde det endt i utroskap. Jeg valgte å tilgi siden han ikke hadde tråkket over den klare fysiske linja enda, men det var en tabbe. Ikke fordi han har gjort noe i ettertid, men nå vet jeg jo at han er tilbøyelig for det og klarer ikke å stole på han.. Jeg tror inni mellom bare han har blitt flinkere på å skjule sporene sine. Har hatt lyst å gå siden men føler ikke jeg har noen "grunn" lenger når alt er "fint"..

Anonymkode: 46d72...6b4

[AnonymBruker]

Hadde jeg fått høre av mannen min at han vurderte utroskap fordi han savnet noe i forholdet, da kunne det vært muligheter. Kun om det kom fra han, samtidig som han angrer seg og forteller at han har hatt det tungt. 

Hos deg kommer det fra en annen enn han og du må konfrontere han for å sjekke fakta og stoppe det. Da tenker jeg at dere får noen gode måneder eller år til før han prøver på nytt. Eller om han prøver med en gang, men uansett så kommer han til å jobbe hardere med å skjule dette. 

Anonymkode: bf185...185

[AnonymBruker]

Alt kommer an på samtalen dere skal ha. Legger han seg flat og er ærlig om akt og lar deg rase og stille spørsmål uten å gå i forsvar, og sier hva han skal gjøre for å være en bedre mann, kanskje jeg kunne ha utsatt avgjørelsen. Det hadde muligens tatt år før jeg visste om tilliten var bygget opp igjen. Likevel skal han godta om du velger å gå om ett år, det er ikke sikkert tilliten kommer tilbake.

Altså er det opp til HAN å fikse dette.

Anonymkode: ddc3b...046

[Hartroa]

Planlegge utroskap? Jeg skjønner faktisk ikke helt hva dette innebærer. Er det slik at han planla en ONS med denne dama? I de fleste utroskap-tilfeller så starter det vel ofte med en relasjon. At man blir betatt av en annen og at de inngår "et forhold" og deretter utvikler dette seg og så kommer de til et punkt der de har sex.

Så det jeg lurer på er om han allerede har en relasjon til denne dama? I så fall så er han jo emosjonelt utro allerede nå.

Jeg tenker at det faktisk er en god ting at han ikke går i selvforsvar og prøver å lyve for deg. Det kan jo bety to ting. Enten så vil han være ærlig med deg fordi han tenker at det ikke er håp for dere, eller så er han ærlig fordi han håper at dere skal finne tilbake til hverandre. Sistnevnte er et godt utgangspunkt hvis dere ønsker å jobbe med forholdet deres.

Jeg forstår godt at du er usikker på hvordan du skal forholde deg til dette og hva som blir veien videre. Jeg vil tenke at det er lurt å ikke ha en plan for veien videre før dere har snakket sammen og hørt hva han har å si. 

Ønsker deg alt godt i en vanskelig tid!

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke kg er beste plassen for dette. Noen seriøse svar får du nok, men alltid noen som skal lage kvalm. Jeg ønsker at dere finner den beste løsningen for dere, hva nå den er. Det er du som må kjenne på hva du vil her, ikke hva mange andre kvinner her inne måtte mene.

Anonymkode: e966e...cf8

[AnonymBruker]

Du skal få innspill fra ei som er og kunne vært din manns "yngre og svært pene" dame.

Jeg vil si, som Hartroa over her nevner, at dette antakelig er ei han har et forhold til allerede. Det skjer jo ofte over tid...en utvikling fra flørt til betatt til forelskelse til deling og samtaler og små treff til å ønske handle på den fysiske tiltrekning og behovet for å være sammen.

Så ja jeg antar det kan ha foregått en stund allerede. 

Selv falt jeg for en eldre mann. Det var selvsagt ikke noe jeg ønsket. Vi flørtet og det utviklet seg. Han har holdt igjen lenge fordi han er gift men i motsetning til din (slik jeg leser dette?)så har han mange savn på hjemmebane. 

Jeg tenker at du nå spørre han ut om denne relasjonen,ikke bare ønsket om sex. Relasjonen kan være dyp og sterk allerede og jeg syns personlig det er et større svik enn om han hadde ligget med henne. 

Lykke til. 

Anonymkode: 70030...818

[visp]

Han har allerede tråkket over en grense. Jeg hadde ikke tilgitt og hadde heller aldri stolt på han igjen. Det er så mange mennesker som går rundt med en klump i magen i forhold og ikke stoler på partneren sin og prøver å holde fillene sammen. Kommer det noe sånt opp i et forhold så lar det seg sjeldent reparere. Det kan kanskje se ut sånn på overflaten, men det er kun fordi den ene parten svelger kamel etter kamel.

 

[a l'orange]

⭐

Endret 17. oktober 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

Spør han også "hvordan ville du følt det om jeg hadde kontakt med en kjekk mann og skulle på date med han bak din rygg og knulle han?"

Anonymkode: 3246c...bd9

[a l'orange]

⭐

Endret 17. oktober 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

Det er ganske mange her inne, som har sagt at dei aldri hadde "tilgitt" dersom dei visste hvor vanskelig det kom til å bli.. Jeg synes ikke han fortjener tilgivelse. Dessuten skulle han ha bombandert deg med  kjærlighetserklæringer til nå.. 

Anonymkode: 9b3df...f35

[AnonymBruker]

2 timer siden, a l'orange skrev:

Min utheving.

Jeg skrev et innlegg over hvor jeg skrev at jeg ikke ville ha tatt initiativet til noen samtale. Men det er jo på bakgrunn av hvordan jeg er og fungerer til vanlig.

I din situasjon er det kanskje annerledes, trådstarter?

Vi snakker om en mann som forelsker seg i en dame og betror seg til en annen person. Altså, to andre personer er mer tillitsvekkende for han, enn hva du er. Og du skriver at dere har barn og hus og fremtidsplaner. Men ingenting om dere har nær kontakt og forsøker å nå inn til hverandre, følge med på hverandre, ha omsorg for hverandres følelser. Videre, han stoppet monentant da du tok dette opp. Og ringte for å spørre hvordan du har det.

Så kanskje dette rett og slett dreier seg om at han ikke føler seg sett?

At det er de formildende omstendighetene du ser etter?

 

Takk til «yngre og svært pene» AB for god innsikt!  

TS er på tur. Vi aner ingenting om hva han har gjort på hjemme 🤔 så hvordan kan du være sikker på det? 

Anonymkode: 9b3df...f35

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ganske mange her inne, som har sagt at dei aldri hadde "tilgitt" dersom dei visste hvor vanskelig det kom til å bli.. Jeg synes ikke han fortjener tilgivelse. Dessuten skulle han ha bombandert deg med  kjærlighetserklæringer til nå.. 

Anonymkode: 9b3df...f35

Tilgivelse er nåde. Den er ufortjent. 

Masse kjærlighetserklæringer hadde bare blitt tomme ord.

De kjærlighetserklæringene må komme i form av handling. Jeg tenker at innrømmelsen er en, og også det at han faktisk ønsker en samtale. Det at han ikke nektet for det, viser at det faktisk er noe respekt igjen der.

Det er ikke opp til oss å sitte å bestemme hva som er rett. Det er aldri et riktig standardsvar på en slik situasjon. Vi kjenner ikke denne mannen. Det er opp til TS nå å faktisk høre ham ut, og opp til henne å velge. Jeg ønsker dem den beste løsningen for dem begge uansett.

Anonymkode: e966e...cf8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Spør han også "hvordan ville du følt det om jeg hadde kontakt med en kjekk mann og skulle på date med han bak din rygg og knulle han?"

Anonymkode: 3246c...bd9

Nei. Det er ikke vits i å gå til frontalangrep. Da går han bare i forsvarsposisjon. La ham heller få snakke ut, og prøv å ordlegge deg annerledes.

Anonymkode: e966e...cf8

[AnonymBruker]

Et svar fra elskerinne-siden: Jeg og en gift mann driver nå og planlegger sex, vi har ikke akkurat satt tid og sted men det kommer til å skje snart. Vi har flørtet i flere år, utvekslet lyster og fantasier i ord og tekst, utvekslet nakenbilder, har også klint og klådd og han har fingret meg om du kun er opptatt av det fysiske. Men det er jo ikke ved den eventuelle penisen i vaginaen at startskuddet for utroskapen skjer spør du meg, han her har jo gått over alle grenser for lenge siden.

Jeg tenker litt sånn om mannen din også, du stoppet han ikke før han var utro, du stoppet han underveis, for ikke å si midt i det.

Så spørsmålet er ikke om du kan fortsette med en mann som kunne vært utro om du ikke hadde stoppet han, spørsmålet er om du kan bygge opp igjen tillit med en mann som er utro av seg.

 

Anonymkode: 1150e...254