Silent treatment...

[AnonymBruker]

Dro fra kjæresten i går tidlig på dagen. Han vet godt hva vi har snakket om i det siste, og han viser INGEN vilje til å endre seg. Stoler ikke på han en flekk lengre og vet det beste er å gå. Ble egentlig passe irritert på han i går, nok engang. 

Jeg sa jeg skulle kjøre på trening, og siden har vi ikke snakket sammen. Ingenting, sendte han en snap i dag men den leste han og har ikke svart. Ingen av mine venner er hjemme, og jeg er bare så enormt ensom akkurat nå. Han kommer aldri til å ringe, sende mld, etc før jeg gjør det først da han er sinnsykt konfliktsky. Er dette normalt i et forhold? Å bare "ignorere" den andre?

Anonymkode: 153c5...14e

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dro fra kjæresten i går tidlig på dagen. Han vet godt hva vi har snakket om i det siste, og han viser INGEN vilje til å endre seg. Stoler ikke på han en flekk lengre og vet det beste er å gå. Ble egentlig passe irritert på han i går, nok engang. 

Jeg sa jeg skulle kjøre på trening, og siden har vi ikke snakket sammen. Ingenting, sendte han en snap i dag men den leste han og har ikke svart. Ingen av mine venner er hjemme, og jeg er bare så enormt ensom akkurat nå. Han kommer aldri til å ringe, sende mld, etc før jeg gjør det først da han er sinnsykt konfliktsky. Er dette normalt i et forhold? Å bare "ignorere" den andre?

Anonymkode: 153c5...14e

Usikker på hva som gjør at han ikke er til å stole på, men det høres jo ikke bra ut.. Heller ikke om han bare venter på at du gir deg og han får det som han vil uten å gjøre eller gi noe hver gang noe oppstår.. 

Anonymkode: e00bb...a43

[AnonymBruker]

Kanskje dere ikke passer så godt sammen? Kanskje han ikke har lyst til å snakke med deg og derfor ikke tar kontakt? 

 

Anonymkode: b3d89...22e

[AnonymBruker]

På 17.4.2019 den 0.23, AnonymBruker skrev:

Kanskje dere ikke passer så godt sammen? Kanskje han ikke har lyst til å snakke med deg og derfor ikke tar kontakt? 

 

Anonymkode: b3d89...22e

Nei, men han er isåfall jævlig feig som ikke vil snakke ut om ting?Er jeg ikke verd mer liksom..😪 Er så sint på han at jeg vurderer avslutte ting over sms. 

Anonymkode: 153c5...14e

[AnonymBruker]

Har hatt tre år med en som stadig gav meg silent treatment og i form av å blokkere meg også. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, så hadde jeg gått lenge før og spart meg for uendelig mye hjertesorg. 

Anonymkode: 43587...984

[AnonymBruker]

Ikke ta kontakt med ham igjen. Ikke vær den første, det blir fort et mønster som blir veldig bekvemt for ham og som vil slite deg ut. 

Anonymkode: d6473...f02

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en mann som er verdens mester i silent treatment...

Det er ekstremt irriterende... jeg har til tider løst det med å la han smake sin egen medisin så det holder.. han har blitt bedre med årene

Anonymkode: 28f5a...996

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke ta kontakt med ham igjen. Ikke vær den første, det blir fort et mønster som blir veldig bekvemt for ham og som vil slite deg ut. 

Anonymkode: d6473...f02

Skal jeg bare ignorere han tilbake? Kjenner dette dreper selvfølelsen min. Har vært i forhold før jeg der jeg alltid måtte krype.

Anonymkode: 153c5...14e

[AnonymBruker]

Det er elendig oppførsel å ignorere kjæresten. Men det er heller ikke smart å kaste bort tid på menn du må renovere for å orke være sammen med dem. Folk endrer seg rett og slett sjelden. Kjæresten din endrer seg kanskje den dagen dame nr fjørti har dumpet han fordi han er en arrogant skit som ignorere dem når det passer han. Før det tenker han nok at det er alle andre det er noe galt med. Folk er ekstremt tungnem når det kommer til å endre kjipe sider av seg selv. Ville spart den energien til å finne noen du slipper å endre på..

Anonymkode: 4c570...a9f

[a l'orange]

Det du beskriver er ikke normalt, nei. Men det kan virke som du stadig velger noen du ender opp med å ikke ha det bra sammen med.

Dump han på sms, og bruk tiden videre på deg selv. Du må til bunns i hvordan du velger deg ut menn, og hva du burde gjort i stedet, FØR du velger enda en mann. 

Kan bare anbefale deg å oppsøke en psykolog å snakke med. Tror du vil ha mye igjen for det.

Så er det også en dame her inne som er god på...alt det der.

Hva heter hun igjen? Hjelp meg, dere! 

Hun har bilde av en eller annen mørk skjønnhet. 

@Mamina er det jeg mente. Bare sett i gang og lese de tingene hun skriver, tar jeg ikke feil har hun sikkert noe som passer helt ypperlig for akkurat deg!

[AnonymBruker]

37 minutter siden, a l'orange skrev:

Det du beskriver er ikke normalt, nei. Men det kan virke som du stadig velger noen du ender opp med å ikke ha det bra sammen med.

Dump han på sms, og bruk tiden videre på deg selv. Du må til bunns i hvordan du velger deg ut menn, og hva du burde gjort i stedet, FØR du velger enda en mann. 

Kan bare anbefale deg å oppsøke en psykolog å snakke med. Tror du vil ha mye igjen for det.

Så er det også en dame her inne som er god på...alt det der.

Hva heter hun igjen? Hjelp meg, dere! 

Hun har bilde av en eller annen mørk skjønnhet. 

@Mamina er det jeg mente. Bare sett i gang og lese de tingene hun skriver, tar jeg ikke feil har hun sikkert noe som passer helt ypperlig for akkurat deg!

Jeg har vurdert psykolog. Jeg har dessverre en mamma som ignorerte meg mye som barn, ofte følte jeg meg aldri bra nok for ei som skulle elske meg mest ubetinget. Som voksen har jeg lurt på om det at jeg alltid må desperat få de til å elske meg og se meg/høre meg henger igjen fra barndommen min. Jeg har sagt unnskyld når jeg mange ganger ikke mener det. 

Anonymkode: 153c5...14e

[AnonymBruker]

På 16.4.2019 den 23.15, AnonymBruker skrev:

Usikker på hva som gjør at han ikke er til å stole på, men det høres jo ikke bra ut.. Heller ikke om han bare venter på at du gir deg og han får det som han vil uten å gjøre eller gi noe hver gang noe oppstår.. 

Anonymkode: e00bb...a43

- Fant ut han skriver med damer på FB (ikke konfrontert han med det, men jeg sank dypt en kveld han sov). Har støtt og stadig kontakt med eksen. I utgangspunktet ikke et problem, men han var utro med henne like før vi ble et par og lovde kutte ned på kontakt med henne. Vanskelig dog siden de har barn sammen. Konfronterte han med at han møter henne støtt og stadig uten å si fra hvor han har vært og han sa han bare ville "skåne meg".. 

- Skjuler økonomi. Han kjøpte seg bil han per dd ikke har råd til (kostet en halv mill kroner) mens det lå inkasso på 10 k på benken hans, regninger fra flere mnd siden.. Ergo lav impulskontroll. Bilen må han ha en ekstra jobb for å finansiere. I høst har jeg hentet en bunke regninger fra postkassa mens han var på jobb. Åpner de selvsagt ikke. 

- innrømmer ingenting med mindre jeg ikke konfronterer han. Lurer seriøst på om fyren har en personlighetsforstyrrelse, men disse tingene klarer jeg ikke se før vi er hver for oss. 

Anonymkode: 153c5...14e

[AnonymBruker]

Til Ts 

Du må ta deg en pause fra denne mannen. Han er ikke utelukkende bra for deg, for det er tydelig å se for oss andre. De økonomiske utfordringene han har bør du ikke vikle deg inn i uansett.  (Den FB-greia er ikke så viktig, heller ikke hans forhold til ex’en tror jeg).

Og DU trenger å bygge opp deg selv. Det skjer ikke på ei uke, men over litt tid. 

Om du har ryddig nok økonomi, bør du vie plass til psykolog. Eller bruk en annen voksen person du stoler på. 

Deretter kan du være klar for hva som helst, og ha lært deg å kunne sette tydeligere grenser for deg selv. Livet ditt vil bli bedre.

 

Ps. Silent treatment er forresten ganske normalt tør jeg påstå, men det er slitsomt for begge. Til slutt kan man gi faen, men da har man også mistet respekten. Og da går det i stykker. 

For din egen skyld gjør du det bare slutt nå.  Begynn den viktige prosessen for deg selv  etter dette. Lykke til. 

Anonymkode: 7b8cc...637

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Til Ts 

Du må ta deg en pause fra denne mannen. Han er ikke utelukkende bra for deg, for det er tydelig å se for oss andre. De økonomiske utfordringene han har bør du ikke vikle deg inn i uansett.  (Den FB-greia er ikke så viktig, heller ikke hans forhold til ex’en tror jeg).

Og DU trenger å bygge opp deg selv. Det skjer ikke på ei uke, men over litt tid. 

Om du har ryddig nok økonomi, bør du vie plass til psykolog. Eller bruk en annen voksen person du stoler på. 

Deretter kan du være klar for hva som helst, og ha lært deg å kunne sette tydeligere grenser for deg selv. Livet ditt vil bli bedre.

 

Ps. Silent treatment er forresten ganske normalt tør jeg påstå, men det er slitsomt for begge. Til slutt kan man gi faen, men da har man også mistet respekten. Og da går det i stykker. 

For din egen skyld gjør du det bare slutt nå.  Begynn den viktige prosessen for deg selv  etter dette. Lykke til. 

Anonymkode: 7b8cc...637

Takk for svar💙 inatt sendte han mld i fylla og unnskyldte seg. Vet ikke hva jeg skal si til han. 

Anonymkode: 153c5...14e

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

- Fant ut han skriver med damer på FB (ikke konfrontert han med det, men jeg sank dypt en kveld han sov). Har støtt og stadig kontakt med eksen. I utgangspunktet ikke et problem, men han var utro med henne like før vi ble et par og lovde kutte ned på kontakt med henne. Vanskelig dog siden de har barn sammen. Konfronterte han med at han møter henne støtt og stadig uten å si fra hvor han har vært og han sa han bare ville "skåne meg".. 

- Skjuler økonomi. Han kjøpte seg bil han per dd ikke har råd til (kostet en halv mill kroner) mens det lå inkasso på 10 k på benken hans, regninger fra flere mnd siden.. Ergo lav impulskontroll. Bilen må han ha en ekstra jobb for å finansiere. I høst har jeg hentet en bunke regninger fra postkassa mens han var på jobb. Åpner de selvsagt ikke. 

- innrømmer ingenting med mindre jeg ikke konfronterer han. Lurer seriøst på om fyren har en personlighetsforstyrrelse, men disse tingene klarer jeg ikke se før vi er hver for oss. 

Anonymkode: 153c5...14e

Nei nei nei..  Ikke finn deg i dette. La han forsvinne i det stille. 

Anonymkode: e00bb...a43

[a l'orange]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vurdert psykolog. Jeg har dessverre en mamma som ignorerte meg mye som barn, ofte følte jeg meg aldri bra nok for ei som skulle elske meg mest ubetinget. Som voksen har jeg lurt på om det at jeg alltid må desperat få de til å elske meg og se meg/høre meg henger igjen fra barndommen min. Jeg har sagt unnskyld når jeg mange ganger ikke mener det. 

Anonymkode: 153c5...14e

Det du beskriver, både i HI og ellers, er hva man kaller et skolebokeksempel på noen som har fått lite oppmerksomhet og kjærlighet fra foreldrene og som siden velger seg partner som de også får lite oppmerksomhet og kjærlighet fra.

Det positive er at dette er et nokså ukomplisert problem og at det kan være lett å finne gode verktøy, for å snu situasjonen.

Det du må gjøre er å identifisere de markørene som gjør at du tror noen er bra for deg, velge vekk mennesker med disse markørene, og velge noen som har andre markører i stedet. 

Det kan feks være at du stadig ser etter noen som er ‘hemmelighetsfull’ eller ‘barsk’ og tiltrekkes av dette. Men du vet at det er disse menneskene som stadig ender opp med å ha problemer med. Så derfor må du lære deg å i stedet kaste disse menneskene ut av livet og heller fylle livet med noen som er ‘åpen’ og ‘ydmyk’. 

Helt i starten så vil du nok tenke at det ikke er dette du tiltrekkes av, og det er det enda ikke.

Men hvis du likevel gjør dette, så vil du gradvis lære deg at det er de menneskene som gir deg det du behøver, og lære deg å sette pris på det.

Og deretter - nokså sannsynlig - begynne å tiltrekkes av helt andre typer.

Veldig mange tror at våre preferanser og vår tiltrekning til andre mennesker er gitt, nesten fra fødselen av. Men hvis man ser rundt seg så ser man at mennesker skifter preferanser og hva de tiltrekkes av, hele tiden igjennom livet. Man endrer seg selv og dermed endrer man også hva man foretrekker å omgi seg med. 

Man får simpelthen øye på nye ting. Og dermed endrer man noe inni seg, på en måte som ikke reverseres  

[Krepsekvinnen]

Gjør det slutt, og gå i langvarig terapi. Det er ubeskrivelig vondt i begynnelsen, fordi du vil tilbake til "dopet", men utrolig verdt det på lang sikt. Du kan få et nytt liv. 

 

[AnonymBruker]

Takk for gode svar. En del av meg tror han vil endre seg når han forteller meg at jeg er fantastisk og han er en dust og at han savner meg. En annen del  vet at han ikke gjør det. Når han lå med eksen pepret han meg med at jeg fortjente bedre og blablabla. Og ja, egentlig gjør jeg faktisk det. At han er som dop for meg er jeg enig i. Den patetiske stemmen inni meg som forteller meg at jeg trenger han, når han i realiteten behandler meg så utrolig respektløst innimellom. Jeg takler ikke være i et forhold uten kommunikasjon, hvordan skal man få til et langt forhold da? Jeg har pratet med venninner om dette, og jeg vet vel det ikke er snakk om OM, men når dette forholdet går i dass. Jeg har behov for å prate ut om ting når noe er vanskelig. Han vil ikke rett og slett 

Anonymkode: 153c5...14e

[Mamina]

On 4/18/2019 at 10:49 PM, a l'orange said:

Det du beskriver er ikke normalt, nei. Men det kan virke som du stadig velger noen du ender opp med å ikke ha det bra sammen med.

Dump han på sms, og bruk tiden videre på deg selv. Du må til bunns i hvordan du velger deg ut menn, og hva du burde gjort i stedet, FØR du velger enda en mann. 

Kan bare anbefale deg å oppsøke en psykolog å snakke med. Tror du vil ha mye igjen for det.

Så er det også en dame her inne som er god på...alt det der.

Hva heter hun igjen? Hjelp meg, dere! 

Hun har bilde av en eller annen mørk skjønnhet. 

@Mamina er det jeg mente. Bare sett i gang og lese de tingene hun skriver, tar jeg ikke feil har hun sikkert noe som passer helt ypperlig for akkurat deg!

Godt svar og tildels enig med @a l'orange
Takk for referansen, forresten. Jeg er på ingen måte ekspert på området eller hva du nå antyder, men jeg kan relatere meg til hva TS forteller. Jeg har selv opplevd å bli behandlet med arrogant forakt og blitt tiet ihjel i dagesvis, i uker og år av en partnere. Det er ikke dermed sagt at det TS opplever er Silent Treatment.
Det kan også være at TS avviser hans "invitasjoner" og dermed blir han usikker og vet ikke helt hvordan han skal reagere....... (i boken "Snu deg til meg!" av Dr. John Gottman beskrives dette med invitasjoner og relasjonsbygging på en veldig fin måte)
Noen ganger kan våre egne tanker og grublerier bli vår egen verste fiende. Noen ganger kan frykten for å bli forlatt spille et puss med virkelighetsoppfatningen vår, særlig om man har vokst opp i et dysfunksjonelt hjem med omsorgssvikt eller lignende. I mitt tilfelle har jeg vanskeligheter med tilknytning. Jeg har lite eller ingen tillit og har et ekstra stort behov for bekreftelse og trygghet. Jeg avviser i frykt for å bli avvist. Jeg har forsøkt å skrive litt om det her: Tilknytningsstil i parforhold

Fokuset til TS må være at du er den som tillater å bli behandlet sånn, her i denne relasjonen. Du er den eneste som kan la en slik situasjon vedvare. Det er ditt ansvar å si at du ikke tillater at andre personer behandler deg dårlig. Du må komme deg forbi angsten og fortelle hvordan du vil ha det. Du må kunne fortelle at du har behov for ekstra mye trygghet og bekreftelse.
Og du må slutte å gruble og begynne å bygge opp ditt egenverd. 
Jeg har oppdaget et fantastisk menneske som hjelper meg når jeg har gått meg fast i negativt tankesurr; Superpotensial Kenneth Soares. Om man sliter med mye grubling anbefaler jeg virkelig at man hører litt på han og forsøker å meditere for å roe ned sinnet, f.eks til denne: Gi slipp på uro, tankekjør & negative følelser

Håper det ordner seg og lykke til TS!❤️
 

Endret 21. april 2019 av Mamina
Referanse til boken Snu deg til meg! av Dr. John M. Gottman

[AnonymBruker]

On 4/18/2019 at 9:45 PM, AnonymBruker said:

Har hatt tre år med en som stadig gav meg silent treatment og i form av å blokkere meg også. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, så hadde jeg gått lenge før og spart meg for uendelig mye hjertesorg. 

Anonymkode: 43587...984

Gikk gjennom akkurat det samme! 3 år bortkastet og mye hjertesorg.. har lært ufattelig MYE og vett mine verdier og hva jeg ikke aksepterer lenger. Det eneste jeg angrer på er tiden som ble brukt på han og alle de sjansene han fikk uten å gjøre noe. Ble slutt for 3 mnd siden og har fått flere angre meldinger som jeg ikke svarer på, blomster sendt på jobb. Han sender også Mail, svarer ikke der heller:) nå ser vi hvem som angrer til slutt. Han satt ikke verdien min høyt til den dagen jeg valgte å gå.

Anonymkode: 26bbf...70b