Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Har vært kjæreste og samboer med mannen min i 22 år (fra jeg var 16 år). Vi har 3 barn ilag. Han jobber 100% og jeg 50%. Jeg bruker alltid opp pengene mine hver mnd på lån, drivstoff, fritidsaktiviteter til barna, mat, regninger, klær til barna ++ Stortsett alltid jeg som kjøper klær, mat og gaver. Han handler av og til mat, og kjøper da gjerne litt dyrere mat enn hva jeg har råd til. 

Det som er problemet er at jeg nå er så dritt lei av å aldri ha penger til å unne meg noe eller ta med familien en dag på slalom eller badeland. Når jeg er tom for penger må jeg mase på samboer for å få, selv om jeg handler til våre felles barn. Da får jeg kanskje 1000 kr.. Han seier han også har dårlig råd. Og kjøper seg sjeldent noe nytt eller spanderer noe på oss. Siden jeg ikke fikk det til å stemme at han hadde lite penger sneik jeg meg inn på nettbanken hans og fann ut at han hadde 250 000 kr! Har ikke sagt at jeg veit det, men det irriterer meg bare enda mer at han er så forbaska gjerrig. Kan hende han sparer til senere, men det er urettferdig at ikke jeg får samme muligheten. 

Grunnen til at jeg jobber 50% er at jeg styrer mest med barna. Leverer og henter på skole og bhg. Lager middag, kjører til fritidsaktiviteter, tar de med til lege og tannlege, er på foreldremøter ++. Vasker hus, klær, gjør det meste av husarbeid. Så føler jeg ikke har energi til mer. Han er flink med oppussing, biler og bygging. Jobber til tider 120% = enda mer barnepass på meg. 

Nå skal jeg ikke syte mer, men jeg lurer på om det er flere som har det slik. Eller hvordan fordeler dere økonomien? Jeg har prøvd flere ganger å sagt at vi må dele på pengene, men det nekter han.. 

 

 

Anonymkode: 6b334...c9b

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Gjest Nina1975
Skrevet

Begynn å jobb 100% og si at han må ta 50 % av alt arbeidet med hus og barn. 

Du har ingen goder av å jobbe så lite som du gjør.

AnonymBruker
Skrevet

Du taper så sinnsykt på det der!!! Be han om å ta sin del, og øk din egen stillingsprosent!! 

Anonymkode: 49267...dac

  • Liker 25
Skrevet

Felles bankonto har vi hatt i alle år. Jeg jobbet deltid tidligere og tjente da selvfølgelig mindre enn mannen, nå jobber jeg fulltid (og vel så det) og tjener mest. Men fremdeles felles konto, selvfølgelig. 

Og har en ikke felles konto så må hvertfall alt av utgifter til Familien AS deles, og da syns jeg ikke at det er rettferdig at det skal deles likt så lenge inntekten er så skjevfordelt.

Gjerrighet må være noe av den minst sjarmerende egenskapen en mann kan ha! 

  • Liker 13
AnonymBruker
Skrevet

Enig med de over! Du går i den klassiske kvinnefella. Jobber gratis hjemme med barn of hus, mens han bygger formue, urettferdig! 

Er det sånn du skriver, at du tar hovedvekt av arbeidet hjemme, slik at du jobber 50% for å få det til å gå rundt i heimen, ja da får mannen din betale mer på felleskostnadene. Det er rett og rimelig 

Anonymkode: 61400...8ed

  • Liker 28
AnonymBruker
Skrevet

Du taper utrolig mye på å bare jobbe 50%. Mannen burde klare å ta barna like mye som deg bare du kommer deg ut i 100%. Du taper bare på å gå hjemme gratis, både pensjon og lønn. 

Anonymkode: 13248...46f

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Felles økonomi. Fra det øyeblikket vi kjøpte leilighet sammen, og valgte et liv sammen. Full tillit, men også en del kommunikasjon om pengebruk, sparing, og prioriteringer. 

Hva skal han med pengene sine? Kose seg med en full bankkonto mens resten av familien lever på minimum, samtidig som du fungerer som ikke-betalt hushjelp og barnepass. Eier han hus og eiendeler også? Har dere etablert pensjonssparing for deg? Hva gjør du den dagen han (forhåpentligvis ikke) stikker fra alt ansvar med en ny, og yngre modell, og bruker alle pengene på luksus og kjæreste. Samtidig som du lever som minstepensjonist, uten egenkapital til å kjøpe noe eget.

Ikke akkurat min definisjon av en god ektemann og far... 

 

Anonymkode: 2a4e3...b41

  • Liker 16
AnonymBruker
Skrevet

Er ikke rart dere har dårlig råd når du jobber så lite. Og dere har hele tre barn å forsørge!

Ts, fortsetter du på denne måten blir du minstepensjonist. 

Han taper også. De pengene du fant er ingenting, ikke det familien taper på at du ikke jobber fullt på et år en gang, og er penger dere trenger til framtida. 

Anonymkode: bd823...4f6

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Kvinnefella.... Ta smarte grep nå, før du taper mer

Anonymkode: a3709...fba

  • Liker 7
Skrevet

Du påtar deg ubetalt fulltidsjobb hjemme i tillegg til at du jobber 50% og forsørger en familie på 5 på din halve inntekt. Mannen din jobber fullt og setter av penger på si og bidrar lite både til forsørging av familien og også når det kommer til å bidra hjemme. Hvordan i all verden er det mulig å la dette pågå i så lang tid? At du ikke har gjort noe med situasjonen tidligere er ingen unnskyldning for ikke å ta grep nå. Slutt med å påta deg alt arbeid i hjemmet og øk heller stillingsprosenten ute. Krev at han bidrar både økonomisk og også hjemme. Dere burde være et team eller så bør du stå på egne ben. Dagens situasjon er helt uakseptabel!

  • Liker 19
Gjest Alterego666
Skrevet
29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har vært kjæreste og samboer med mannen min i 22 år (fra jeg var 16 år). Vi har 3 barn ilag. Han jobber 100% og jeg 50%. Jeg bruker alltid opp pengene mine hver mnd på lån, drivstoff, fritidsaktiviteter til barna, mat, regninger, klær til barna ++ Stortsett alltid jeg som kjøper klær, mat og gaver. Han handler av og til mat, og kjøper da gjerne litt dyrere mat enn hva jeg har råd til. 

Det som er problemet er at jeg nå er så dritt lei av å aldri ha penger til å unne meg noe eller ta med familien en dag på slalom eller badeland. Når jeg er tom for penger må jeg mase på samboer for å få, selv om jeg handler til våre felles barn. Da får jeg kanskje 1000 kr.. Han seier han også har dårlig råd. Og kjøper seg sjeldent noe nytt eller spanderer noe på oss. Siden jeg ikke fikk det til å stemme at han hadde lite penger sneik jeg meg inn på nettbanken hans og fann ut at han hadde 250 000 kr! Har ikke sagt at jeg veit det, men det irriterer meg bare enda mer at han er så forbaska gjerrig. Kan hende han sparer til senere, men det er urettferdig at ikke jeg får samme muligheten. 

Grunnen til at jeg jobber 50% er at jeg styrer mest med barna. Leverer og henter på skole og bhg. Lager middag, kjører til fritidsaktiviteter, tar de med til lege og tannlege, er på foreldremøter ++. Vasker hus, klær, gjør det meste av husarbeid. Så føler jeg ikke har energi til mer. Han er flink med oppussing, biler og bygging. Jobber til tider 120% = enda mer barnepass på meg. 

Nå skal jeg ikke syte mer, men jeg lurer på om det er flere som har det slik. Eller hvordan fordeler dere økonomien? Jeg har prøvd flere ganger å sagt at vi må dele på pengene, men det nekter han.. 

 

 

Anonymkode: 6b334...c9b

Beste måten å få økonomisk frihet på er å jobbe 100%. Krev at han tar sin del av jobben hjemme. Du lever på 50-tallet!

Skrevet
24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har vært kjæreste og samboer med mannen min i 22 år (fra jeg var 16 år). Vi har 3 barn ilag. Han jobber 100% og jeg 50%. Jeg bruker alltid opp pengene mine hver mnd på lån, drivstoff, fritidsaktiviteter til barna, mat, regninger, klær til barna ++ Stortsett alltid jeg som kjøper klær, mat og gaver. Han handler av og til mat, og kjøper da gjerne litt dyrere mat enn hva jeg har råd til. 

Det som er problemet er at jeg nå er så dritt lei av å aldri ha penger til å unne meg noe eller ta med familien en dag på slalom eller badeland. Når jeg er tom for penger må jeg mase på samboer for å få, selv om jeg handler til våre felles barn. Da får jeg kanskje 1000 kr.. Han seier han også har dårlig råd. Og kjøper seg sjeldent noe nytt eller spanderer noe på oss. Siden jeg ikke fikk det til å stemme at han hadde lite penger sneik jeg meg inn på nettbanken hans og fann ut at han hadde 250 000 kr! Har ikke sagt at jeg veit det, men det irriterer meg bare enda mer at han er så forbaska gjerrig. Kan hende han sparer til senere, men det er urettferdig at ikke jeg får samme muligheten. 

Grunnen til at jeg jobber 50% er at jeg styrer mest med barna. Leverer og henter på skole og bhg. Lager middag, kjører til fritidsaktiviteter, tar de med til lege og tannlege, er på foreldremøter ++. Vasker hus, klær, gjør det meste av husarbeid. Så føler jeg ikke har energi til mer. Han er flink med oppussing, biler og bygging. Jobber til tider 120% = enda mer barnepass på meg. 

Nå skal jeg ikke syte mer, men jeg lurer på om det er flere som har det slik. Eller hvordan fordeler dere økonomien? Jeg har prøvd flere ganger å sagt at vi må dele på pengene, men det nekter han.. 

 

 

Anonymkode: 6b334...c9b

Så i løpet av 22 år har han klart å spare 250.000 kroner? Det høres ikke veldig gjerrig ut.. Det tilsvarer 600 kroner i måneden med 2% rente.

Dere burde skjerpe dere begge to og begynne å spare

 

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Alt vi eiger er fordelt 50/50, så det er ingen problem. Men det er i det daglige. Jobbet 100% i noen år før vi fikk barn. Har innsett jeg skal begynde å søke mer jobb. Har ikke mulighet til mer enn 50% der jeg er nå, pga at der ikke er mer ledig. Jobber jeg fullt har jeg bedre lønn enn han. Men må regne med å reise 1 time hver vei til jobb for å få mer jobb, da det er lite jobber til meg her på landet. 

Anonymkode: 6b334...c9b

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, prt90 skrev:

Så i løpet av 22 år har han klart å spare 250.000 kroner? Det høres ikke veldig gjerrig ut.. Det tilsvarer 600 kroner i måneden med 2% rente.

Dere burde skjerpe dere begge to og begynne å spare

 

Nå har vi spart ved å betale ned lånet. Har ikke så mye lån igjen, 5 år igjen å betale. Og da eiger vi småbruk, hytte, naust og 2  biler. 

Anonymkode: 6b334...c9b

  • Liker 2
Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alt vi eiger er fordelt 50/50, så det er ingen problem. Men det er i det daglige. Jobbet 100% i noen år før vi fikk barn. Har innsett jeg skal begynde å søke mer jobb. Har ikke mulighet til mer enn 50% der jeg er nå, pga at der ikke er mer ledig. Jobber jeg fullt har jeg bedre lønn enn han. Men må regne med å reise 1 time hver vei til jobb for å få mer jobb, da det er lite jobber til meg her på landet. 

Anonymkode: 6b334...c9b

Spennende å høre hva han sier når du tar det opp med han, at han må ta mer enn 50% av jobben hjemme, siden du skal begynne å jobbe heltid og ha to timer reisevei...

Det er faktisk ikke ok at han har en hemmelig sum på konto, dere er jo et team!

  • Liker 13
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, Nemigirl skrev:

Du påtar deg ubetalt fulltidsjobb hjemme i tillegg til at du jobber 50% og forsørger en familie på 5 på din halve inntekt. Mannen din jobber fullt og setter av penger på si og bidrar lite både til forsørging av familien og også når det kommer til å bidra hjemme. Hvordan i all verden er det mulig å la dette pågå i så lang tid? At du ikke har gjort noe med situasjonen tidligere er ingen unnskyldning for ikke å ta grep nå. Slutt med å påta deg alt arbeid i hjemmet og øk heller stillingsprosenten ute. Krev at han bidrar både økonomisk og også hjemme. Dere burde være et team eller så bør du stå på egne ben. Dagens situasjon er helt uakseptabel!

Hun forsørger ikke aleine en familie på fem på 50 % inntekt. Mannen betaler regninger hun ikke kan betale, begge bruker ca. alt de tjener på hus og hjem. På 16 år har de kun spart 250.000 kr utenom nedbetaling av lån. 

Anonymkode: bd823...4f6

  • Liker 1
Gjest Alterego666
Skrevet
31 minutter siden, prt90 skrev:

Så i løpet av 22 år har han klart å spare 250.000 kroner? Det høres ikke veldig gjerrig ut.. Det tilsvarer 600 kroner i måneden med 2% rente.

Dere burde skjerpe dere begge to og begynne å spare

 

Enig! Tjen mer eller kutt forbruket. Helst begge.

Gjest Alterego666
Skrevet
30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alt vi eiger er fordelt 50/50, så det er ingen problem. Men det er i det daglige. Jobbet 100% i noen år før vi fikk barn. Har innsett jeg skal begynde å søke mer jobb. Har ikke mulighet til mer enn 50% der jeg er nå, pga at der ikke er mer ledig. Jobber jeg fullt har jeg bedre lønn enn han. Men må regne med å reise 1 time hver vei til jobb for å få mer jobb, da det er lite jobber til meg her på landet. 

Anonymkode: 6b334...c9b

Én time reisevei er heeelt vanlig i Oslo-området. 

AnonymBruker
Skrevet
8 minutter siden, Alterego666 said:

Én time reisevei er heeelt vanlig i Oslo-området. 

Jepp, bor og jobber i Oslo, bruker nesten én time dør til dør. Kjører kollektiv, går innom skolen med minste på vei til banen, tar max fem min.

Anonymkode: 21ec3...c22

  • Liker 5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...