Ufordragelig unge eller kjip mamma?

[Jadzia]

Hun har en seng som funker og ikke er ødelagt, ergo er det kun et ønske om større seng. Ser det som en selvfølge at det da er noe hun kan få til bursdagen sin. Greit å lære tidlig at penger ikke vokser på trær. Så her er jeg nok helt på din side. 

[AnonymBruker]

Du er kjip

seng bør man få av foreldre 

Anonymkode: 05656...ac8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du er kjip

seng bør man få av foreldre 

Anonymkode: 05656...ac8

Hun har en utmerket seng som hun har fått av moren, men nå har hun lyst på en bredere. 

Anonymkode: 12ca4...ed4

[The Kitten]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Datteren min på 11 har lyst på større seng, typ 120-seng, i stedet for køyesengen hun har nå. Siden hun ganske snart har bursdag så sa jeg til henne at hun kan jo ønske seg det til bursdagen sin. Jeg tenker jo at det er naturlig at hun nå etter hvert ønsker seg seng som passer bedre på «ungdomsrommet», men som sagt, at hun kunne få det som en del av bursdagsgaven. 

Dette har hun hengt seg en del opp i. Hun forteller stadig vekk om venninner som har «dobbelseng» (som hun kaller det), og i dag kom hun inn på det på nytt da hun sa at en annen venninne også ble «sjokkert» da hun hørte at datteren min «måtte ønske seg seng i bursdagsgave», for denne venninnen hadde altså nylig fått ny seng. 

Jeg kjenner jeg blir irritert. Her går jeg og tenker på å kjøpe ny seng til henne, montere den og re opp med nytt sengetøy og gjøre det fint til hun kommer hjem (hun skal bort rett før bursdagen), og så går hun samtidig å  nesten latterliggjør at man «må» ønske seg seng (og ikke bare kan få det). Og jeg har faktisk spurt henne en gang: «okey, så du har ikke lyst å ønske deg seng? Tenk om jeg faktisk har tenkt å kjøpe det, da, men lar være fordi du synes det er en «kjip» gave..?», men hun har ikke stoppet å ta opp temaet likevel.

Er det jeg som er kjip eller er hun litt ufordragelig her? 

Anonymkode: e8fbe...616

Da jeg var i den alderen falt det meg aldri inn at en ny seng var noe jeg måtte ønske meg til bursdagen. For meg var det noe mine foreldre hadde ansvar for å sørge for. Ikke at jeg gikk og maste etter en som var større altså. 

Hvordan skal hun vite hva hun får til bursdagen? Får hun alltid det hun ønsker seg? Hvis ikke er det ikke rart at hun ikke vet hun kommer til å få ny seng. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, The Kitten skrev:

Da jeg var i den alderen falt det meg aldri inn at en ny seng var noe jeg måtte ønske meg til bursdagen. For meg var det noe mine foreldre hadde ansvar for å sørge for. Ikke at jeg gikk og maste etter en som var større altså. 

Hvordan skal hun vite hva hun får til bursdagen? Får hun alltid det hun ønsker seg? Hvis ikke er det ikke rart at hun ikke vet hun kommer til å få ny seng. 

Da jeg var på den alderen, falt det meg ikke inn å be om ny seng da jeg hadde en som virket. 

Men jeg spurte etter sånn oppbygd seng med tilknyttet skrivebord og bokhylle så det ble hule under senga - var det Stompa den het, tro - da jeg var 7-8 år og nabojenta fikk. Og fikk beskjed om at det ikke var aktuelt å kjøpe ny så lenge den jeg hadde var i orden. 

Anonymkode: 12ca4...ed4

[Juniper]

Hva skal en så ung jente med en så diger seng??

Eldste min fikk 1.20 seng da hun var 16, for sengen hun da hadde måtte fornyes. Yngste som ikke er så mye yngre har ikke noe ønske om så stor seng. Det ville ta for mye plass på rommet, fikk jeg høre. 

Jeg mener at 90-seng holder i 3-4 år til om sengen er i OK stand. Hadde det vært min (utakknemlige) unge hadde jeg skrinlagt hele senga og gitt henne en gave til 500-lappen i bursdagspresang, siden det var så umulig å få seng til bursdagen. 

[Ullvott]

Hva skal et barn med 1.20-seng? Det lurer jeg også på. Det kan umulig være vanlig at «alle» barneskolebarn har det som faktisk er en (liten) dobbeltseng.  
Jeg kjenner familier som har hatt så små dobbeltsenger, selv med små barn. 180-senger er jo først blitt vanligst de siste 10-15 årene. Før dette var det 150 som var «stor dobbeltseng», og ikke helt uvanlig med 120.

Jeg kan på én måte forstå barnet ditt: hun tar møbler til rommet sitt som en selvfølge, noe det selvsagt er. Man kan ikke forvente eller forlange at en 11-åring har noe forhold til hva senger eller andre møbler koster og hvor stor andel av familieøkonomien det utgjør i ulike familier.  Dermed tror jeg heller ikke at din tanke om å overraske henne med ny seng og nytt sengetøy vil ha den virkningen du kanskje forventer. Dynetrekk er liksom også noe som er en selvsagt del av inventaret når man er et barn, og ikke noe man nødvendigvis blir superglad for. 

Men på den annen side: når hun allerede har en seng som funker helt utmerket til hennes bruk, og ønsker seg noe ut over det, så er det innafor å forklare henne at det ikke er en selvfølge. Hva andre foreldre har gitt andre barn, og hvilken holdning andre barn har til akkurat det, er i denne sammenhengen ikke så interessant. Du har i oppgave å oppdra ditt barn, andre får oppdra sine egne. Det eneste du kan gjøre er å forklare at møbler faktisk koster en del penger og at det ikke er en selvfølge å bytte ut noe «bare fordi» man har sett noe man kan tenke seg. Eventuelt kan hun få et valg: hva ønsker hun seg mest/hva er viktigst for henne av senga og en annen ting som du vet hun liker? 

[puffy123]

Må legge til: Hvis dere skal selge den sengen hun har nå, kan hun få jobben med å ta bilder, skrive Finn-annonse også kan dere snakke litt om priser/se hva en seng koster og kan selges for. Fint å lære om priser og salg av ting man ikke lenger ønsker. 

[Lammelåret]

Pleier dere å legge så mange kroner i bursdagsgave som seng med sengetøy koster? Hvis ikke ville jeg droppet det (egentlig uansett). Ikke alle ønsker må oppfylles og hun har allerede en seng som fungerer. Det er ikke din oppgave å sikre hennes status i venneflokken. Kanskje på tide å snakke om hva et vennskap er? At materialime er unødvendig og lite miljøvennlig forbruk (jfr klimastreiken)?

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde sett på seng som en gave til ungene mine. Det er for meg en ting jeg kjøper utenom. Jeg måtte tenke meg om hvordan min datter hadde reagert når hun var 11 på å få ny seng til bursdagen. Jeg har muligens ikke gjort ting helt riktig i følge denne tråden og svarene, for jeg tror hun hadde reagert som ts sin 11 åring, og jeg hadde ikke kalt henne ufordragelig for det.
Hvis jeg mot alle odds hadde bestemt at sengen skulle være en bursdagsgave hadde jeg nok kjøpt en liten ting ved siden av som 11 åringen likte og ønsket seg.

Anonymkode: 22abb...5ab

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde sett på seng som en gave til ungene mine. Det er for meg en ting jeg kjøper utenom. Jeg måtte tenke meg om hvordan min datter hadde reagert når hun var 11 på å få ny seng til bursdagen. Jeg har muligens ikke gjort ting helt riktig i følge denne tråden og svarene, for jeg tror hun hadde reagert som ts sin 11 åring, og jeg hadde ikke kalt henne ufordragelig for det.
Hvis jeg mot alle odds hadde bestemt at sengen skulle være en bursdagsgave hadde jeg nok kjøpt en liten ting ved siden av som 11 åringen likte og ønsket seg.

Anonymkode: 22abb...5ab

Men når 11-åringens høyeste ønske er en 1.20-seng da?

Anonymkode: 12ca4...ed4

[Hactar]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde sett på seng som en gave til ungene mine. Det er for meg en ting jeg kjøper utenom. Jeg måtte tenke meg om hvordan min datter hadde reagert når hun var 11 på å få ny seng til bursdagen. Jeg har muligens ikke gjort ting helt riktig i følge denne tråden og svarene, for jeg tror hun hadde reagert som ts sin 11 åring, og jeg hadde ikke kalt henne ufordragelig for det.
Hvis jeg mot alle odds hadde bestemt at sengen skulle være en bursdagsgave hadde jeg nok kjøpt en liten ting ved siden av som 11 åringen likte og ønsket seg.

Anonymkode: 22abb...5ab

Jeg ville heller ikke gitt ny seng i gave til en elleveåring som ikke ønsker seg ny seng. Det er vel naturlig at de ikke hopper i taket av glede over å få nytt utstyr de trenger, men er helt uinteressert i, uten at de trenger å være utakknemlige av den grunn. Men nå ønsker denne jenta seg en spesiell type seng, helt uten å ha behov for det. Og da er vi mer i gaveland, etter min mening.

At hun synes det skal trylles frem en ny, unødvendig seng uten videre, gjør henne ikke ufordragelig, men noe selvsentrert og i behov for mer kunnskap om økonomi. Og det er helt greit, den jobben med realitetsorientering er en del av foreldregjerningen, selv om man kan få litt fnatt av mas.

[Lammelåret]

3 timer siden, Hactar skrev:

 

At hun synes det skal trylles frem en ny, unødvendig seng uten videre, gjør henne ikke ufordragelig, men noe selvsentrert og i behov for mer kunnskap om økonomi. Og det er helt greit, den jobben med realitetsorientering er en del av foreldregjerningen, selv om man kan få litt fnatt av mas.

Ja!

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vokste opp med foreldre og besteforeldre som ikke hadde mye penger og som aldri gav meg leker eller gaver utenom bursdag og jul. Hadde en av de veldig få gavene jeg fikk i løpet av et år vært en seng, så hadde jeg blitt veldig skuffet Jeg lenget allerede etter flere leker. Hadde for eksempel et sett med roboter der jeg bare fikk 2 av 5 fordi foreldrene ikke gav meg særlig med leker, pluss at jeg fikk heller ikke lommepenger. Det var ikke sånn at jeg var lei meg og deppa, men jeg syntes det var kjipt, og jeg husker det jo enda at å ha det settet ville betydd mye for meg for jeg var veldig glad i og fascinert av roboter på den tiden. 

Jeg tenker at i denne situasjonen kan du si at hun kan få ny seng, men det må bli når dere har penger til overs. At i år har pengene gått til ferie x, oppussing av hus, bil e.l. Alternativ 2 er å si at hun ikke får større seng før hun er større og trenger det, type "større seng får du når du er 14 år og trenger det". 

Anonymkode: 70a3a...5fe

Dette!! Aner ikke hvordan økonomi dere har TS, men som en som vokste opp i et hjem med dårlig økonomi hadde jeg blitt utrolig skuffet over en seng, selv om jeg ønsket meg en større. Det er den ene dagen i året der man skal få noe man ønsker seg, ikke noe man trenger, og på et tidspunkt kommer hun til å trenge noe annet enn en køyeseng, hvorfor kan ikke det være nå? Hun vil jo trolig ha den til hun flytter ut, så da får du mer valuta for pengene enn å kjøpe når hun er 16. Og å legge ved sengetøy hjelper ingenting, det er en bruksgreie og en sånn ting som dere har i hjemmet uansett. Jeg ville i alle fall ikke synes det var stas overhodet på den alderen. 

Som innlegget jeg siterte også sier trenger du ikke nødvendigvis å gi henne en seng nå om det ikke blir som gave, men da er det noe du bør si at handler om økonomi og at dere ikke kan prioritere det nå, men at når det er rom for det så skal hun få en seng. 

Selv fikk jeg 120 seng da jeg var 9 år, og det ble et sted jeg kunne henge med søskenene mine og venner. Synes absolutt ikke hun er for ung til 120 slik noen antyder. 

Anonymkode: af335...7c6

[AnonymBruker]

På 27.3.2019 den 22.15, spegel skrev:

Hehe... Tennåringer. 🙂 Ikke legg for mye energi i dette. Kjøp ny seng til bursdagen, og finn på noe gøy sammen. Så blir hun nok fornøyd tenker jeg. Ting blir ofte dramatisk i den alderen, man sammenligner seg med andre en ser opp til osv. 

Tenåring? Jenta er 11 år. Hun er storforlangende og bortskjemt.

Anonymkode: ebf95...93f

[malifika]

Så lenge senga hun har nå fortsatt er brukbar så er det helt innafor at du ber henne ønske seg en ny. Man kan ikke bare kjøpe nye og dyre ting til barna bare fordi det ikke lenger står til deres preferanser. 

Min 13 åring villle ha ny tlf til 8000 kr. Det var ingen ting feil med den gamle, hun sa bare at den var ut.

Siden hun har bursdag rett over jul sa jeg og faren hennes at hun kunne få 6000 av oss i kombinert jul og bursdagsgave og betale 2000 selv.

Den som blei pottesur var henne. Beskjeden vi fikk var: alle vennene hennes fikk ny tlf når det kom ny modell. Og hun måtte bruke opp bursdag og julegaven sin på det. Dette syntes hun var så flaut å fortelle folk for hun mente at andre ville se på oss som fattige som ikke bare kunne kjøpe en ny tlf uten videre.

Gjett en halv gang på hvem som denne jula skal få en pose bamsemus i gave og en pose seigmenn til bursdagen!

[malifika]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette!! Aner ikke hvordan økonomi dere har TS, men som en som vokste opp i et hjem med dårlig økonomi hadde jeg blitt utrolig skuffet over en seng, selv om jeg ønsket meg en større. Det er den ene dagen i året der man skal få noe man ønsker seg, ikke noe man trenger, og på et tidspunkt kommer hun til å trenge noe annet enn en køyeseng, hvorfor kan ikke det være nå? Hun vil jo trolig ha den til hun flytter ut, så da får du mer valuta for pengene enn å kjøpe når hun er 16. Og å legge ved sengetøy hjelper ingenting, det er en bruksgreie og en sånn ting som dere har i hjemmet uansett. Jeg ville i alle fall ikke synes det var stas overhodet på den alderen. 

Som innlegget jeg siterte også sier trenger du ikke nødvendigvis å gi henne en seng nå om det ikke blir som gave, men da er det noe du bør si at handler om økonomi og at dere ikke kan prioritere det nå, men at når det er rom for det så skal hun få en seng. 

Selv fikk jeg 120 seng da jeg var 9 år, og det ble et sted jeg kunne henge med søskenene mine og venner. Synes absolutt ikke hun er for ung til 120 slik noen antyder. 

Anonymkode: af335...7c6

Dette skjønner jeg godt. Er også selv vokst opp med lite midler. Men, det er en stor forskjell på det å trenge noe og det å ville ha noe.

Jeg har alltid ment at barn skal slippe å få strømpebukser, vinterjakke, votter og ullsokker til jul og bursdag med mindre de ønsker seg det. Jeg mener at forbruksvarer til unger har foreldrene et ansvar å skaffe da behovet melder seg.

Barns ønsker til bursdag og jul kan være tulleting og fjas i våre øyne men likevel ha stor verdi for barnet, og dette mener jeg bør anerkjennes. Vi skal derfor ikke vi ta fra dem gleden over å feire bursdag eller jul ved å gi nyttegaver som pologensere og superundertøy syntes jeg.

Men, i denne situasjonen så trenger ikke jenta ny seng, hun vil ha. Og som foreldre så har vi et ansvar om å lære barna våre at vi ikke bare kan kjøpe det vi vil når vi har lyst på. De aller færreste av oss kan det, selv om vi jobber å tjener penger. Dessuten er slik bruk og kast mentalitet veldig lite miljøvennlig. 

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke hvor bortskjemt hun er eller ikke er, men jeg synes også at en seng er en kjip bursdagsgave. Minner meg om en venn som fikk regulering i konfirmasjonsgave. Tipper litt av poenget med at hun har lyst på ny seng er at en smal køyeseng representerer noe veldig barnslig, og nå som hun begynner å bli eldre har hun lyst på en «voksen» seng. Altså at hun ikke ser på senga som bare er en greie å sove i, men noe som hun føler hun trenger for å henge med i svingene til jevnaldrende venner. Jeg hadde også et behov i 12-årsalderen med å kvitte meg med «barnerommet» og da tok mamma meg med på ikea og jeg fikk nye «voksne» malm møbler (inkludert 160-seng), kvittet meg med alt av bamser og leker, og fikk lov til å male over tapeten. Mamma betalte alt, men jeg måtte skru møblene og male selv! Synes det var en bra deal, og var veldig takknemmelig.

Anonymkode: acbcf...259

[AnonymBruker]

9 timer siden, Hactar skrev:

Jeg ville heller ikke gitt ny seng i gave til en elleveåring som ikke ønsker seg ny seng. Det er vel naturlig at de ikke hopper i taket av glede over å få nytt utstyr de trenger, men er helt uinteressert i, uten at de trenger å være utakknemlige av den grunn. Men nå ønsker denne jenta seg en spesiell type seng, helt uten å ha behov for det. Og da er vi mer i gaveland, etter min mening.

 

Enig!

Det hadde vært kjipt av TS å gi jenta en seng hun uansett ville få, til bursdagen. Men når jenta vil ha sånn-og-sånn seng, og egentlig har en helt ok seng fra før av, synes jeg det er helt fint å gi den som gave.

Det blir som med vinterjakker og sko. Det er ikke "gaver" i seg selv, alle må ha vinterjakker og sko og det er "kjipt" å kamuflere nytteinnkjøp som gaver. Men hvis et barn ønsker seg en helt spesifikk og litt unødvendig ting, så må de tåle at det havner i gavekategorien likevel.

Anonymkode: 4b669...fb2

[skruf]

Jeg fikk faktisk seng i konfirmasjonsgave av moren min... og ble kjempeglad. Vi hadde skikkelig dårlig råd, og jeg hadde bare to madrasser oppå hverandre som seng fra før (var bare 10 gjester i selskapet også pga økonomi) 

Personlig så synes jeg det er greit å gi dyre ting som kanskje er en selvfølge for et barn og ungdom å ha i bursdagsgaver/julegaver, sånn som ski, sykler, skrivepult. Også interiør og møbler til et tenåringsrom. 

Yngste her er tenåring og har bursdag snart. Hun har lenge klaget over at hun synes rommet hennes er så barnslig (det er ikke det, så skjønner ikke helt hvorfor hun synes det), så i bursdagsgave så skal hun få nyoppusset rom. Dvs vi maler veggene, nye gardiner, ommøblerer, og vi skal kjøpe en godstol/lenestol sånn at hun får en lesekrok. Og jeg vet hun kommer til å bli kjempeglad 

Så, jeg synes ideen din var god Ts. Jenta har ei helt ok seng fra før, nå får hun en oppgradert versjon med nytt sengesett og nye puter. Hvis du har råd til det så se om du får kjøpt ei hotellpute eller to også, de kan støttes opp mot veggen på dagtid sånn at senga blir som en sofa/sitteplass. Litt usikker på hva hotellputer koster, de jeg har kjøpt til jentungen her kjøpte jeg brukt på ei lokal kjøpe/selge-side på fb. 

1.20-seng er forresten veldig greit å ha til litt større unger, da kan de sove i samme seng har de overnattingsbesøk av venninner/venner. Jenta vår har dagseng fra IKEA (hemnes), den kan dras ut til dobbeltseng. Veldig kjekt