Hvordan kom du deg ut av en hekt

[AnonymBruker]

Jeg vet jeg er hekta på denne mannen... Det kommer ikke til å bli noe forhold... og det rare er at jeg strengt tatt ikke vet om jeg ville det heller om det hadde blitt en realitet. 🤪

Har lest om seksuell hekt, og føler mye der stemmer. Og det er litt rart for selv om jeg kjenner en veldig stor tiltrekning mot han, så er det heller ikke sånn at orgasmene kommer på rekke og rad heller. Forsøker å analysere hva er det jeg egentlig VIL ha. En mann som faktisk ikke vil ha meg? Stusselige greier.

Jeg har lest mye på nettet og jeg har lest boka hekta. Så prosessen omkring hekt kjenner jeg.. også hvordan komme seg ut av det. Mitt problem er at jeg vil på en måte ikke ut av det.. samtidig som jeg VIL ut av det. Vil kjenne meg fri i hodet.. 

Ønsker å høre fra deg som har vært hekta og hva som gjorde at du til slutt sa NOK er NOK og kom deg ut.

Anonymkode: 08d2d...bd3

[AnonymBruker]

Skulle gjerne gitt deg råd, kunne skrevet akkurat dette innlegget selv akkurat nå. Stor klem til deg, du er i det minste ikke alene. Jeg tror man ofte blir hekta av selve avvisningen, særlig hvis personen er vekselvis varm og kald. Man vil «vinne» på et eller annet vis.

Forrige gang var det en mye mildere «hekt», og jeg fikk nok etter at han brøt en avtale for n’te gang uten å gi beskjed. Denne gangen klarer jeg ikke slippe taket selv om den rasjonelle delen av meg vet at dette ikke går. Jeg har de beste intensjoner om å avslutte, men så treffer jeg ham igjen og mister både lyst og mot. Satser på at han dumper meg snart så jeg ikke har noe valg.

Anonymkode: 3119d...13e

[AnonymBruker]

Hvorfor bruker man dette tåpelige "hekt"-utrykket? Det betyr jo bare at man er forelsket i en som ikke vil ha en: som er ganske så normalt. Så hvorfor bruke et begrep som får det til å høres ut som om man er sjuk?

Følelsene dine vil bli svakere og svakere, om du lar være å bruke tid på noe som helst som dreier seg om han. Hvis du vil har fart på prosessen: vær med andre menn.

Anonymkode: d49fa...405

[AnonymBruker]

Kutt all kontakt, i hvert fall!

Anonymkode: 23167...8b9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor bruker man dette tåpelige "hekt"-utrykket? Det betyr jo bare at man er forelsket i en som ikke vil ha en: som er ganske så normalt. Så hvorfor bruke et begrep som får det til å høres ut som om man er sjuk?

Følelsene dine vil bli svakere og svakere, om du lar være å bruke tid på noe som helst som dreier seg om han. Hvis du vil har fart på prosessen: vær med andre menn.

Anonymkode: d49fa...405

Dette er ikke riktig. Å være forelsket i noen som ikke gjengjelder følelsene er den smaleste sak i verden i forhold til det å sitte fast i en hekt! En hekt er en psykisk avhengighet, en manipulerende felle hvor den som lar seg hekte sitter ekstremt hardt fast fort. Mennesker som hekter andre for å få en relasjon, er mennesker som er emosjonellt så dempet og stumpet at de ikke er i stand til å få en relasjon basert på kjærlighet, intimitet, ærlighet og openhet. De har ikke kontakt med sine følelser, kan ikke relatere varmt til andre mennesker, men vil jo heller ikke være alene. Da spiller de slike mindgames, varmt og kaldt, fram og tilbake, passer på å holde deg der, men ikke nærmere.

Jeg var i noe sånt 10 ÅR! i 10år trodde jeg det skulle bli oss, jeg trodde det var min feil at det ble "slutt", ble jo aldri slutt, han bare sluttet å svare og så kom vi sammen igjen. Det holdt på fra jeg var 23 til jeg var nesten 34. Det sier seg selv at det ikke ble oss. Jeg gikk mye til psykolog rett før denne vekkelsen min, og jeg så plutselig alt ekstremt klart, hvordan oppveksten min hadde gjort at jeg selv flyktet litt fra følelser, og ble tiltrukket av rusen og kicket med denne hekten der han først ikke ga meg noe, så begynte å snakke om å bo sammen og gå barn. Det var helt sykt å se på, jeg lot ham holde på et par uker etter at jeg hadde blitt ferdig med ham, bare foe å se hvordan han holdt på. 

Han var så varm og god, skrev de fineste ting på meldinger, de jeg mest ville høre. Så plutselig meldinger om været eller korte meldinger om lite og ingenting. Hvor var den varme tonen blitt av?? Før haddejeg følt skyld, jeg hadde sendt ham meldinger og vært søt eller morsom. Denne gangen ga jeg faen gitt, og etter 2 dager kom det sms fra ham om noe koselig og varmt igjen, aldri tatt så kort tid før. Så snakker han om barn, hus, forhold sammen. Gjennom alle de årene med ham så stresset jeg det ikke fordi han ga meg følelsen av at jeg ville miste ham om jeg ba om for mye, om jeg hadde til hvordan ting skulle være.  Denne gangen så jeg ham rett i øynene og sa "vet du hva, dette vil jeg også, jeg vil bo med deg og ha barn, ett liv sammen, meg og deg. Jeg starter med å si opp leiligheten min som har kontrakt i 4 mnd til, så flytter vi sammen, hva sier du??" Han ble helt skjelven, aldri sett meg så selvsikker og trygg før. Det tok ei uke så var jeg blokkert på alle plattformer.

10år tok det meg å finne ut av hva jeg satt i. Kom deg ut og finn ut hva som gjør at du ikke er helt i kontakt med dine egne følelser, før du også kaster vekk mye tid, ts!

Anonymkode: 3aec5...598

[AnonymBruker]

Han fikk seg kjæreste, og da ble det heldigvis veldig enkelt for meg. Han fortsetter å ta kontakt innimellom, men jeg bryr meg ikke lenger.

Anonymkode: 39b55...0d5

[AnonymBruker]

Jeg blokkerte alle måter han kunne kontakte meg på, cold turkey. Han kunne kanskje fått en heads up, men den varm/kald oppførselen hans var så stygg at han ikke fortjente det.

Anonymkode: ba525...bf2

[AnonymBruker]

Står i hekten til jeg går lei. Har aldri vært hekta på noen i mer enn 2-4 måneder og såpass har jeg tid til uansett. Det er med meg som med deg at jeg vil jo egentlig ikke ut av hekten, så da nyter jeg den heller til det fulle så lenge det varer. For det er faktisk deilig å kjenne på den tiltrekningen, dagdrømme og ha noe spennende å tenke på når jeg lukker øynene om kvelden.

Anonymkode: 2c972...999

[AnonymBruker]

Det gikk ikke over før jeg fant ut sannheten om han. nemlig at han hadde vært i et forhold lenge, også da vi ble kjent. Og istedenfor å gjøre kort prosess med min interesse i form av å opplyse meg om at han faktisk var i et forhold og at det var seriøst, så unnlot han å opplyse meg, unnlot å si klart ifra, slik at jeg ble bare mer og mer den sprøe dama han tydeligvis skal ha underholdt sine venner med, "hun crazy bitchen som stalker meg". Enda alt jeg ønsket var å få klart og tydelig svar, helt fra begynnelsen av. 

Når det sank inn hvor langt han gikk for å holde meg hektet, ved å ikke behandle meg som et normalt menneske ville ha gjort for å avslutte det hele, ved å gi klar og tydelig beskjed istedenfor å ghoste og komme med unnskyldninger, da begynte jeg endelig å kjenne at jeg faktisk ikke ville ha en som behandlet meg slik.

Hadde han vært mann nok til å si ifra om sannheten så hadde han sluttet å holde meg på hekt og også vist seg selv og dama at han var en med hodet på rett plass. Men jeg har også oppdaga at han flørter med mange andre bak hennes rygg, følger mange sex kontoer på instagram, og utnytter en hendelse fra flere år tilbake for alt han kan, for å få seg ligg, penger og oppmerksomhet.. Jeg lå heldgvis aldri med han, mine følelser var for sterke til at jeg kunne bare hoppe inn i noe uforpliktende med han. Han forsøkte også å hinte til sex(orgie ved å vise til en bok om en munk som bodde på et fjell og en jente med en tå som tommel). Og ble sur når jeg sa at den boka kun handla om sex. Har skjønt at han har brukt den boka som sjekketriks mot andre som også følger han på instagram.

Jeg skjønner ikke at hun han er sammen med nå har sagt ja til å gifte seg med han, tatt i betraktning det jeg nå vet. Men jeg er glad jeg nå ser alt det som ikke er bra med han, så jeg har gått videre. 

 

Eneste tipset jeg har å gi deg, er å grave og se hva dritt du kan finne, for så å spørre deg selv om du virkelig vil ha en slik fyr. Du må se på hva det er han gjør for å holde deg hekta også, og se at du må stoppe det selv.

Anonymkode: 933e3...dc4

[AnonymBruker]

Jeg måtte ghoste til slutt. Jeg er ikke stolt av det, men det var det som måtte til. Nå, to år senere, er jeg samboer med en annen, vi prøver å bli gravide og snakker om forlovelse. Det var dette jeg ville ha med hektet, men som jeg til slutt innså at ikke kom til å skje uten at jeg kuttet ham helt ut.

Anonymkode: e61ae...81a

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Det gikk ikke over før jeg fant ut sannheten om han. nemlig at han hadde vært i et forhold lenge, også da vi ble kjent. Og istedenfor å gjøre kort prosess med min interesse i form av å opplyse meg om at han faktisk var i et forhold og at det var seriøst, så unnlot han å opplyse meg, unnlot å si klart ifra, slik at jeg ble bare mer og mer den sprøe dama han tydeligvis skal ha underholdt sine venner med, "hun crazy bitchen som stalker meg". Enda alt jeg ønsket var å få klart og tydelig svar, helt fra begynnelsen av. 

Når det sank inn hvor langt han gikk for å holde meg hektet, ved å ikke behandle meg som et normalt menneske ville ha gjort for å avslutte det hele, ved å gi klar og tydelig beskjed istedenfor å ghoste og komme med unnskyldninger, da begynte jeg endelig å kjenne at jeg faktisk ikke ville ha en som behandlet meg slik.

Hadde han vært mann nok til å si ifra om sannheten så hadde han sluttet å holde meg på hekt og også vist seg selv og dama at han var en med hodet på rett plass. Men jeg har også oppdaga at han flørter med mange andre bak hennes rygg, følger mange sex kontoer på instagram, og utnytter en hendelse fra flere år tilbake for alt han kan, for å få seg ligg, penger og oppmerksomhet.. Jeg lå heldgvis aldri med han, mine følelser var for sterke til at jeg kunne bare hoppe inn i noe uforpliktende med han. Han forsøkte også å hinte til sex(orgie ved å vise til en bok om en munk som bodde på et fjell og en jente med en tå som tommel). Og ble sur når jeg sa at den boka kun handla om sex. Har skjønt at han har brukt den boka som sjekketriks mot andre som også følger han på instagram.

Jeg skjønner ikke at hun han er sammen med nå har sagt ja til å gifte seg med han, tatt i betraktning det jeg nå vet. Men jeg er glad jeg nå ser alt det som ikke er bra med han, så jeg har gått videre. 

 

Eneste tipset jeg har å gi deg, er å grave og se hva dritt du kan finne, for så å spørre deg selv om du virkelig vil ha en slik fyr. Du må se på hva det er han gjør for å holde deg hekta også, og se at du må stoppe det selv.

Anonymkode: 933e3...dc4

Dette ligner min historie, jeg ble fremstilt som en gal dame av han når jeg sa jeg bare ville ha et klart svar og sannheten, og jaggu hadde han dame, fulgte sexkontoer og flørta og prøvde seg alle veier. Vi lå dessverre masse sammen før jeg fant ut av dette  

Anonymkode: ba525...bf2

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor bruker man dette tåpelige "hekt"-utrykket? Det betyr jo bare at man er forelsket i en som ikke vil ha en: som er ganske så normalt. Så hvorfor bruke et begrep som får det til å høres ut som om man er sjuk?

Følelsene dine vil bli svakere og svakere, om du lar være å bruke tid på noe som helst som dreier seg om han. Hvis du vil har fart på prosessen: vær med andre menn.

Anonymkode: d49fa...405

Fordi man nettopp er «sjuk». Man bruker ordet hekt fordi man nettopp ikke «bare» er forelska.   Fordi det suger all energien ut av oss. For noen i årevis. Jeg har vært hekta i sju år. Greier ikke å komme meg unna. Men det hjelper å høre at andre har det likt.

 

Anonymkode: ce8f8...fc3

[AnonymBruker]

Dette var helt som å lese om meg selv, bare at i mitt tilfelle så var han interessert, mens jeg var avvisende fordi jeg egentlig ikke følte meg bra nok. 
Jeg skammer meg litt, for jeg tenker på en mann som jeg egentlig aldri var noe med. På grunn av avstand så ble det stort sett teksting, men jeg elsket det. Jeg tror ikke det er særlig realistisk at han fremdeles tenker på meg. 
Jeg er så sint på meg selv for at jeg ikke handlet da jeg kunne. Jeg møtte han i 2016, og får nesten angst når jeg ser hvor fort årene går. Det begynner å bli en stund siden. Jeg har fremdeles han som førstevalg. Men så er saken, hvis han tok kontakt.....hadde jeg egentlig villet bli sammen med han? ER han egentlig den jeg tror han er? Vil jeg takle hans negative sider? 
Vil jeg sette i gang igjen og analysere hvert bidige svar/handling fra han? Er det best å bare la han være i fred?
Jeg føler liksom at vi kommer til å ha kontakt igjen i fremtiden. Og jeg tenker at jeg kanskje bør ta kontakt, men jeg tør ikke. Hvorfor tør jeg ikke? 
 

Anonymkode: 5cc32...717

[AnonymBruker]

TS her

Takk til dere som har svart. Så mange ulike historier og så mye håp som svever der ute.

Jeg er litt i en tenkeprosess på hva er det egentlig JEG vil ha av han. Hva er det som trigger dette for meg. Jeg er en voksen dame og har jo hatt useriøse "forhold" i yngre dager. Forskjellen fra da og nå er at det varte ikke så lenge. Var ikke interessen allikevel så stor så endte det etter gjerne noen mnd. Var jo vondt da også, men det var ikke sosiale media den gangen sånn som nå. 

For meg er det et intenst hekt innemellom og så er det "bedre" dager også. Selv om jeg er veldig klar over at jeg har ansvar for meg selv, så synest jeg det er underlig av en mann å ha såpass mye kontakt med en dame om det ikke betyr noe, 2 år. 

Det er vel mye der jeg lukker litt øynene, hadde jeg forsvunnet så kanskje han ikke hadde brydd seg. Eller kanskje han hadde. Jadda.. sånn går nå dagene. 🙄

Klem til dere alle

Anonymkode: 08d2d...bd3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Takk til dere som har svart. Så mange ulike historier og så mye håp som svever der ute.

Jeg er litt i en tenkeprosess på hva er det egentlig JEG vil ha av han. Hva er det som trigger dette for meg. Jeg er en voksen dame og har jo hatt useriøse "forhold" i yngre dager. Forskjellen fra da og nå er at det varte ikke så lenge. Var ikke interessen allikevel så stor så endte det etter gjerne noen mnd. Var jo vondt da også, men det var ikke sosiale media den gangen sånn som nå. 

For meg er det et intenst hekt innemellom og så er det "bedre" dager også. Selv om jeg er veldig klar over at jeg har ansvar for meg selv, så synest jeg det er underlig av en mann å ha såpass mye kontakt med en dame om det ikke betyr noe, 2 år. 

Det er vel mye der jeg lukker litt øynene, hadde jeg forsvunnet så kanskje han ikke hadde brydd seg. Eller kanskje han hadde. Jadda.. sånn går nå dagene. 🙄

Klem til dere alle

Anonymkode: 08d2d...bd3

Du skriver litt blandet... Er det den samme mannen du er hektet på nå? som du var hektet på før sosiale media kom? 

Hva slags type kontakt er det dere har? Han jeg er hektet på, har stått for initiativet så og si alle gangene. Men hvor mye en mann skal prøve for å virkelig vise at han er interessert er det vel ingen fasit på....såklart man ikke orker mer når den andre er lunken. 
Han tok kontakt i fjor høst. Forundrer meg ikke om jeg hører fra han igjen. men jeg vet ikke om det da er fordi han tenker noenlunde det samme om meg eller om det bare er for å ta kontakt. Har en annen mann "i livet" som jeg aldri var interessert i, en som prøver seg på alle...som plutselig kan ta kontakt igjen også. men han tar kontakt selv om du ikke svarer. 

 

Anonymkode: 5cc32...717

[AnonymBruker]

On ‎3‎/‎18‎/‎2019 at 10:15 AM, AnonymBruker said:

Jeg vet jeg er hekta på denne mannen... Det kommer ikke til å bli noe forhold... og det rare er at jeg strengt tatt ikke vet om jeg ville det heller om det hadde blitt en realitet. 🤪

Har lest om seksuell hekt, og føler mye der stemmer. Og det er litt rart for selv om jeg kjenner en veldig stor tiltrekning mot han, så er det heller ikke sånn at orgasmene kommer på rekke og rad heller. Forsøker å analysere hva er det jeg egentlig VIL ha. En mann som faktisk ikke vil ha meg? Stusselige greier.

Jeg har lest mye på nettet og jeg har lest boka hekta. Så prosessen omkring hekt kjenner jeg.. også hvordan komme seg ut av det. Mitt problem er at jeg vil på en måte ikke ut av det.. samtidig som jeg VIL ut av det. Vil kjenne meg fri i hodet.. 

Ønsker å høre fra deg som har vært hekta og hva som gjorde at du til slutt sa NOK er NOK og kom deg ut.

Anonymkode: 08d2d...bd3

Jeg var forelsket og ville ha mer, jeg ville være kjæresten hans og ha et normalt forhold  og ikke et av-og-på-forhold / varmt-og-kaldt hele tiden. 
Noe han ikke ville ha 'akkurat nå' som han sa. Så jeg ble hengende på kroken da, ventende og håpende på gjensidighet. 
Tilslutt ble jeg lei av å måtte ta til takke med smuler og ble trist og lei meg. Det ble nok veldig plagsomt for ham fordi han holdt selvsagt på med flere enn meg samtidig. Jeg visste det og godtok det fordi han hadde jo antydet at kanskje han ville ha kjæreste etter hvert, ikke sant......
Så jeg endret meg, ble mindre inviterende og satt ikke lenger klar hver gang det passet ham å ha kontakt. Jeg kunne ikke godta at alt skulle være på hans premisser mens mine behov skulle pakkes langt bort og ikke betydde noe for ham. Jeg ble mer krevende.
Dermed fant han seg "plutselig"  ei ny og dumpet meg.
End of story!

(det var vel egentlig jeg som dumpet ham fordi jeg ikke godtok drittoppførselen hans lenger og sa det til ham)

Anonymkode: 63047...5d4

[AnonymBruker]

On ‎3‎/‎18‎/‎2019 at 10:56 AM, AnonymBruker said:

Hvorfor bruker man dette tåpelige "hekt"-utrykket? Det betyr jo bare at man er forelsket i en som ikke vil ha en: som er ganske så normalt. Så hvorfor bruke et begrep som får det til å høres ut som om man er sjuk?

Følelsene dine vil bli svakere og svakere, om du lar være å bruke tid på noe som helst som dreier seg om han. Hvis du vil har fart på prosessen: vær med andre menn.

Anonymkode: d49fa...405

Hekta = På kroken
Du er sjuk når du er hekta. Du kutter ut alt og alle og sitter kun og venter på den hjertes utkårede fordi kanskje kanskje ….
Du begynner å lyve til venner og familie. Du skjuler sannheten og begynner å lage scenarier i hodet om hvordan det kanskje skal bli bare h*n forstår hvor mye du elsker h*n.
Du pakker vekk egne behov og alt skjer på den andres premisser. Du vet det er sykt, men det er en avhengighet akkurat som dop eller alkohol.
Du blir avhengig av spenningen og forventningen. Så du kommer stadig tilbake for å få fix'et du fikk i begynnelsen; rushet med adrenalin, oxytoxin og serotoning. Masse hormoner som stimulerer lystsenteret i hjernen, akkurat som nikotin, heroin og andre narkotiske stoffer gjør.
Men fordi den andre ikke helt gjengjelder det du føler, men h*n holder deg på gress i tilfelle det kommer en regnværsdag eller fordi de føler medlidenhet med deg, eller de liker å bli beundret....så fortsetter du. Det er mer enn en forelskelse. Det er forelskelse x 10. Det er galskap.
Det er det som gjør normale oppegående mennesker til stalkere og verre ting.

Anonymkode: 63047...5d4

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver litt blandet... Er det den samme mannen du er hektet på nå? som du var hektet på før sosiale media kom? 

Hva slags type kontakt er det dere har? Han jeg er hektet på, har stått for initiativet så og si alle gangene. Men hvor mye en mann skal prøve for å virkelig vise at han er interessert er det vel ingen fasit på....såklart man ikke orker mer når den andre er lunken. 
Han tok kontakt i fjor høst. Forundrer meg ikke om jeg hører fra han igjen. men jeg vet ikke om det da er fordi han tenker noenlunde det samme om meg eller om det bare er for å ta kontakt. Har en annen mann "i livet" som jeg aldri var interessert i, en som prøver seg på alle...som plutselig kan ta kontakt igjen også. men han tar kontakt selv om du ikke svarer. 

 

Anonymkode: 5cc32...717

TS her..

Ååå... nei, han her "nåværende" har jeg hatt kontakt med i ca 2 år. Før sosiale medier var det jo andre en "styrte med". Poenget er at sosiale medier kan bidrar til en hekt, for min del har det nok det.

Kontakten vi har er mye snap, stort sett daglig og treffes ca 1 gang i uken. Hovedsakelig sex, men også trent sammen, vært ute sammen, men absolutt ikke date. Jeg vet han ønsker å ha det kun sånn som det er, så sånn sett lyger han ikke.

En ting hadde fått meg å avslutte med han tvert, det er om han også er med andre. Siden vi tross alt ikke er kjærester så kan jeg ikke bestemme hva han skal gjøre og ikke. Men.. for meg er det utelukket å være en av flere og der er vel mye av min "greie" at han kan jo lyge meg huden full om det. Han sier han IKKE gjør det... men.. så vet jeg ikke.. avogtil så stoler jeg på det.. avogtil ikke.. så blir det mye rabalder i hodet mitt. Å ha et godt gjensidig vennskap med flørt og sex, der tillitt og åpenhet er på plass er vel det som jeg ønsker mest akkurat nå i livet og det er det jo Ikke med han. 

Anonymkode: 08d2d...bd3

[AnonymBruker]

På 19.3.2019 den 15.14, AnonymBruker skrev:

Hekta = På kroken

Du blir avhengig av spenningen og forventningen. Så du kommer stadig tilbake for å få fix'et du fikk i begynnelsen; rushet med adrenalin, oxytoxin og serotoning. Masse hormoner som stimulerer lystsenteret i hjernen, akkurat som nikotin, heroin og andre narkotiske stoffer gjør.
Men fordi den andre ikke helt gjengjelder det du føler, men h*n holder deg på gress i tilfelle det kommer en regnværsdag eller fordi de føler medlidenhet med deg, eller de liker å bli beundret....så fortsetter du. Det er mer enn en forelskelse. Det er forelskelse x 10. Det er galskap.
Det er det som gjør normale oppegående mennesker til stalkere og verre ting.

Anonymkode: 63047...5d4

TS igjen... Jeg har vært i analyse boksen en stund om dette her... og mer etter jeg opprettet denne tråden. Innlegget jeg siterte her kjenner jeg meg igjen i, det er sjukt.

For meg er det litt periodevis, innemellom er ting ok, men når jeg får en bølge av usikkerhet om meg, da kjennes vondt. Usikker på om han lyger, om han også treffer andre - selv om han sier han ikke gjør det. Det at han er forholdsvis lukket person forsterker jo det hele.

Hørte et klipp på YouTube om dette og hun mente at det var andre behov som ikke var dekket. Hun snakket om behov fra barndommen som ikke var dekket, det kjenner jeg meg ikke igjen i, men synest det var intressant.

Egentlig handlet det ikke om h*n, men om en selv. Jeg tror det stemmer mye for min del og jeg forsøker å gå i meg selv for å finne hva dette er. Når jeg får litt mer svar på det så tror jeg oppmerksomheten mot han vil bli mye mindre. Kanskje jeg rett og slett mister interessen om jeg innser at dette handler om helt andre ting.

Noen andre som kjenner seg igjen i at det kan være sånn?

Anonymkode: 08d2d...bd3

[AnonymBruker]

Ja, jeg tror det har noe med en mor som var distansert og lite fysisk. Klemmer og bekreftelser som å si «Jeg er glad i deg» var mangelvare 

Hun var av og på, vekselsvis varm og kald fordi hun slet med egne utfordringer.

Anonymkode: 63047...5d4