Helene Drage

[Gjest Trøst]

Albbas skrev (Akkurat nå):

Hva slags profesjonell hjelp er det hun skal søke mener du, som gir så mye bedre effekt enn den hjelpen hun så langt i livet har fått? 

Hvilken hjelp har hun fått? 

Basert på en story jeg så her forleden, så høres det ut som psykolog er nytt for henne, og noe hun skal forsøke. Innser at jeg var litt krass i innlegget mitt, men når man sliter slik hun gjør, så trenger man hjelp. Man kommer seg ikke ut av noe slikt helt alene. Og jeg reagerer på at det å følge lavkarbo og holde seg unna sukker, er større prioritet enn faktisk helsehjelp. Men det er nok en mestringsstrategi, som dessverre vil gjøre mer vondt enn godt når hun ikke lenger klarer å følge dietten, ref. hvordan hun har hatt det nå den siste tiden.

[keiserenernaken]

Pantoten skrev (16 timer siden):

I det store bildet er det en kort periode av livet, men når man står i det så føles det som en evighet.

Jeg synes ikke at det er innafor å dømme noen for å velge å amme/ikke amme, slutte tidlig/slutte seint, osv. Det er utrolig mange grunner til at folk gir bryst, gir morsmelk på flaske eller erstatning. Hvem er vi til å bedømme hva som er greit og ikke? Det må være opp til personen selv. Barnets beste først, JA, men det er heller ikke bra for baby om mor ikke har det bra. F.eks kvinner som har opplevd overgrep kan slite med ammingen, skal de tvinge seg igjennom fordi morsmelk har noen fordeler over erstatning? Jeg skal ikke forsvare keto eller promotering av slikt kosthold, men det er forståelig at hun har lyst til å komme i gang igjen med et kosthold som hun mener at gjør godt. Det er jo kjempevanlig å streve med kropp og jaget etter å komme tilbake i form etter svangerskap og fødsel. Det er ikke alle som raser ned i vekt av å amme.

Helt enig. 

[Gjest Trøst]

Pantoten skrev (18 timer siden):

I det store bildet er det en kort periode av livet, men når man står i det så føles det som en evighet.

Jeg synes ikke at det er innafor å dømme noen for å velge å amme/ikke amme, slutte tidlig/slutte seint, osv. Det er utrolig mange grunner til at folk gir bryst, gir morsmelk på flaske eller erstatning. Hvem er vi til å bedømme hva som er greit og ikke? Det må være opp til personen selv. Barnets beste først, JA, men det er heller ikke bra for baby om mor ikke har det bra. F.eks kvinner som har opplevd overgrep kan slite med ammingen, skal de tvinge seg igjennom fordi morsmelk har noen fordeler over erstatning? Jeg skal ikke forsvare keto eller promotering av slikt kosthold, men det er forståelig at hun har lyst til å komme i gang igjen med et kosthold som hun mener at gjør godt. Det er jo kjempevanlig å streve med kropp og jaget etter å komme tilbake i form etter svangerskap og fødsel. Det er ikke alle som raser ned i vekt av å amme.

Jeg er helt enig med deg, men nå er det ikke snakk om å bare komme tilbake til et kosthold som man mener gjør godt. Nå har hun vært ganske åpen om at hun ikke har det bra når det kommer til mat, og at hun har et dårlig forhold til mat. Nå refererer jeg til storyen hvor hun fortalte at når hun er lei seg og livet er tungt, så overspiser hun på usunn mat. Det å legge begrensninger på seg selv i form av diett og restriktivt kosthold, vil gi en følelse av kontroll samtidig som hun ser de resultatene hun ønsker. Men plutselig, så sprekker man, og da rykker man nesten tilbake til start, spesielt om sprekken varer over lengre tid. 

Det ser for meg ut som Helene strever mye med både kosthold, psyke, kropp og det som måtte være. Det er trist å se. Jeg håper hun får hjelp, og at hun tar tak der det trengs. Og da tenker jeg ikke på å kutte ut sukker og karbohydrater... 

[*blueberry*]

Trøst skrev (3 timer siden):

Hvilken hjelp har hun fått? 

Basert på en story jeg så her forleden, så høres det ut som psykolog er nytt for henne, og noe hun skal forsøke. Innser at jeg var litt krass i innlegget mitt, men når man sliter slik hun gjør, så trenger man hjelp. Man kommer seg ikke ut av noe slikt helt alene. Og jeg reagerer på at det å følge lavkarbo og holde seg unna sukker, er større prioritet enn faktisk helsehjelp. Men det er nok en mestringsstrategi, som dessverre vil gjøre mer vondt enn godt når hun ikke lenger klarer å følge dietten, ref. hvordan hun har hatt det nå den siste tiden.

Hun har vel vært åpen om psykolog før så det er vel ikke noe nytt for henne. Det var en fin kommentar i denne tråden for noen uker siden hvor hun som skrev selv hadde fått hjelp for overspising. Hun sa at generell psykologhjelp ikke hadde fungert, men at ting hadde falt bedre på plass etter hun kontaktet ROS. Det er nok lett å si «skaff deg hjelp hos psykolog», men de aller fleste allmennpsykologer har lite kunnskap om overvektsproblematikk og spiseforstyrrede mønstre. Jeg vet ikke om HD har kontaktet ROS noen gang, men hvis ikke så håper jeg hun gjør det. Samtidig kan man jo miste håpet på psykisk hjelp for matproblematikk hvis psykolog ikke har hjulpet tidligere, og man ikke vet om slike tilbud. 

Jeg er enig i at keto mest sannsynlig ikke er en livslang løsning, spesielt ikke når trøstespising er et problem slik som kom frem på story sist. Jeg håper uansett HD fortsetter å få hjelp med sine ting, og at hun i fremtiden kanskje kan fronte en sunnere metode. 

[Pingi198]

*blueberry* skrev (1 time siden):

Hun har vel vært åpen om psykolog før så det er vel ikke noe nytt for henne. Det var en fin kommentar i denne tråden for noen uker siden hvor hun som skrev selv hadde fått hjelp for overspising. Hun sa at generell psykologhjelp ikke hadde fungert, men at ting hadde falt bedre på plass etter hun kontaktet ROS. Det er nok lett å si «skaff deg hjelp hos psykolog», men de aller fleste allmennpsykologer har lite kunnskap om overvektsproblematikk og spiseforstyrrede mønstre. Jeg vet ikke om HD har kontaktet ROS noen gang, men hvis ikke så håper jeg hun gjør det. Samtidig kan man jo miste håpet på psykisk hjelp for matproblematikk hvis psykolog ikke har hjulpet tidligere, og man ikke vet om slike tilbud. 

Jeg er enig i at keto mest sannsynlig ikke er en livslang løsning, spesielt ikke når trøstespising er et problem slik som kom frem på story sist. Jeg håper uansett HD fortsetter å få hjelp med sine ting, og at hun i fremtiden kanskje kan fronte en sunnere metode. 

Det kan være meg du sikter til☺️ har selv levd på keto over flere år og trodde det var selve løsningen🙈 Kanskje ikke såååå rart, for hadde stort sett kontroll i de årene jeg drev på, før jeg ble mamma..... før jeg ble mamma «så jeg ikke» helt klart at spiseforstyrrelsen fortsatt var høyst reell.... Klarte ikke se at jeg overspiste som bare det I kortere og lengre perioder, klarte jo å hente meg ok inn. Ergo: keto føltes som løsningen..... 

Men livet endrer seg, og mulig dette hadde skjedd uansett altså, men når en blir foreldre er det jo et barn som alltid kommer først og SKAL komme først. Alt sprakk, jeg sleit skikkelig med kostholdet, og begynte å bruke mat igjen som «selvmedisinering» for absolutt alt. 
 

prøvde desperat med keto etterhvert.... men det gikk jo bare ikke. 
 

Forstod til slutt at her må jeg faktisk innse at spiseforstyrrelsen må jobbes med. Psykolog offentlig hjalp ikke en dritt... men så fikk jeg tips om ROS. Fy søren så dyktige folk, det har vært 1 år med knallhardt arbeid. Virkelig. 
 

Ble nylig ferdig med programmet for overspising, og føler meg faktisk frisk at the moment 😍😍 

kjenner meg veldig igjen i det Helene går igjennom.... men kan jo ikke tillegge henne diagnoser. Men hun har jo selv vært ærlig i det siste på dette med følelser og mat osv. Jeg liker faktisk Helene, og liker å følge henne. Klart noe kan kritiseres, men jeg personlig synes dama er bra ☺️
 
ønsker meg egentlig mest av alt at hun skal søke ordentlig hjelp, å få det bedre. Jeg vet det sitter så SYKT langt inne, det gjorde det for meg også..... men angrer ikke et eneste sekund på det tøffe året jeg nå har vært gjennom. Det har vært knalltøft arbeid, utfordring på så mange punkter. Men når jeg idag sitter her og er avslappa mtp mat, spiser normale mengder. Null stress, og null overspising. Ja, da er det så verdt det. 
 

Overspisingslidelse er forbundet med mye skam, skyldfølelse osv. Man får ofte beskjed om å ta seg sammen, spise mindre og trene mer. Det kreves så mye mer enn det for å bli frisk..... Det er rett og slett en lang prosess, og superstrenge dietter er ikke løsningen. Selv om det er lett å tro...... 

 

[Gjest Finlay]

Pingi198 skrev (16 minutter siden):

Det kan være meg du sikter til☺️ har selv levd på keto over flere år og trodde det var selve løsningen🙈 Kanskje ikke såååå rart, for hadde stort sett kontroll i de årene jeg drev på, før jeg ble mamma..... før jeg ble mamma «så jeg ikke» helt klart at spiseforstyrrelsen fortsatt var høyst reell.... Klarte ikke se at jeg overspiste som bare det I kortere og lengre perioder, klarte jo å hente meg ok inn. Ergo: keto føltes som løsningen..... 

Men livet endrer seg, og mulig dette hadde skjedd uansett altså, men når en blir foreldre er det jo et barn som alltid kommer først og SKAL komme først. Alt sprakk, jeg sleit skikkelig med kostholdet, og begynte å bruke mat igjen som «selvmedisinering» for absolutt alt. 
 

prøvde desperat med keto etterhvert.... men det gikk jo bare ikke. 
 

Forstod til slutt at her må jeg faktisk innse at spiseforstyrrelsen må jobbes med. Psykolog offentlig hjalp ikke en dritt... men så fikk jeg tips om ROS. Fy søren så dyktige folk, det har vært 1 år med knallhardt arbeid. Virkelig. 
 

Ble nylig ferdig med programmet for overspising, og føler meg faktisk frisk at the moment 😍😍 

kjenner meg veldig igjen i det Helene går igjennom.... men kan jo ikke tillegge henne diagnoser. Men hun har jo selv vært ærlig i det siste på dette med følelser og mat osv. Jeg liker faktisk Helene, og liker å følge henne. Klart noe kan kritiseres, men jeg personlig synes dama er bra ☺️
 
ønsker meg egentlig mest av alt at hun skal søke ordentlig hjelp, å få det bedre. Jeg vet det sitter så SYKT langt inne, det gjorde det for meg også..... men angrer ikke et eneste sekund på det tøffe året jeg nå har vært gjennom. Det har vært knalltøft arbeid, utfordring på så mange punkter. Men når jeg idag sitter her og er avslappa mtp mat, spiser normale mengder. Null stress, og null overspising. Ja, da er det så verdt det. 
 

Overspisingslidelse er forbundet med mye skam, skyldfølelse osv. Man får ofte beskjed om å ta seg sammen, spise mindre og trene mer. Det kreves så mye mer enn det for å bli frisk..... Det er rett og slett en lang prosess, og superstrenge dietter er ikke løsningen. Selv om det er lett å tro...... 

 

Veldig interessant det du skriver.

Jeg kjenner ikke til ROS, men går ut fra at det første man må gjøre er å innrømme overfor seg selv at man faktisk lider av en spiseforstyrrelse? Og kanskje kaste teorier som sukkeravhengig til side? Ser for meg at det kan være vanskelig, spesielt når man har delt sukkeravhengighet, og hyllet keto som den endelige redningsplanken, offentlig. Man må rett og slett innrømme at man har tatt feil.

HD selger vel dessuten keto-kostholdspakker, og er ambassadør for FUS.

Da blir det MYE å trekke tilbake liksom...

Fin historie du forteller. Kan tenke meg det har kostet å komme dit du er i dag, og sikkert en fantastisk mestringsfølelse nå❤️

[Pingi198]

Finlay skrev (12 minutter siden):

Veldig interessant det du skriver.

Jeg kjenner ikke til ROS, men går ut fra at det første man må gjøre er å innrømme overfor seg selv at man faktisk lider av en spiseforstyrrelse? Og kanskje kaste teorier som sukkeravhengig til side? Ser for meg at det kan være vanskelig, spesielt når man har delt sukkeravhengighet, og hyllet keto som den endelige redningsplanken, offentlig. Man må rett og slett innrømme at man har tatt feil.

HD selger vel dessuten keto-kostholdspakker, og er ambassadør for FUS.

Da blir det MYE å trekke tilbake liksom...

Fin historie du forteller. Kan tenke meg det har kostet å komme dit du er i dag, og sikkert en fantastisk mestringsfølelse nå❤️

.... nå blir jeg kanskje ikke sååå «anonym» her mer.... men det var hardt ja. Jeg hadde flere år bak meg med blogging, fb sider og Instagram (Instagram har jeg enda). Hvor jeg frontet keto, veiledet andre og tok til og med 1-årig kurs i kostholdsveiledning. Ikke AFTP, dette var Tunsberg Medisinske skole. 
 

Så ja, det var helt grusomt å måtte innse for meg selv at dette rett og slett ikke var løsningen. Møtt meg selv i døra så mange ganger etter fødsel, men også dette siste året spesielt. 
 

Har ingenting negativt å si om keto eller lavkarbo, absolutt ikke. Ser verdien av kostholdet, på mange måter.... men, løsning for en spiseforstyrrelse er det IKKE. 
 

det demper bare symptomene, men gjør jo ingenting med årsaken eller selve spiseforstyrrelsen. Det blir kanskje bare som andre har påpekt enda VERRE, når man oppdager at shit, dette var ikke så greit allikevel. Dette mestrer jeg ikke allikevel gitt🙈 

Så dette med spiseforstyrrelser er så sinnsykt komplisert, trodde faktisk aldri jeg kom til å bli bedre. Så det er ganske surrealistisk å sitte her å føle meg frisk🤩

Har slitt med spiseproblemer siden jeg var barn.... 7-8 år.... skjønte ikke at det var en spiseforstyrrelse før jeg nærma meg 30..... 

Det er ikke sikkert Helen anser det hun sliter med som spiseforstyrrelse en gang, selv om det muligens kan være det. Man kan jo ikke putte diagnoser på andre... men det å slite med mat sånn som hun selv har sagt siste uka. Det er vondt og kan være helt grusomt å innrømme ovenfor seg.... 

Håper hun kommer greit ut av dette, og at ikke det går som med meg... Nekta å innse at dette ikke gikk, før jeg hadde lagt på meg 40 av 60 kg jeg hadde gått ned..... under programmet for spiseforstyrrelser gikk jeg først opp 10 til.... 😨 Men det har justert seg fint nedover igjen da.... uten at jeg har jobba med slanking. Det er forresten verken anbefalt eller lov å slanke seg når man jobber med spiseforstyrrelsen.... det var også noe å slite med mentalt, etter slanking i tankene hele tiden siden jeg var 12 år ca....

krysser alt for Helene, ønsker henne alt godt. Var skikkelig vondt å se henne så fortvila her om dagen, men kanskje det er et steg mot riktig retning☺️ 

[Cappuccino]

Pingi198 skrev (21 minutter siden):

 

Feilpost. 

Endret 16. september 2021 av Cappuccino

[*blueberry*]

Pingi198 skrev (47 minutter siden):

.... nå blir jeg kanskje ikke sååå «anonym» her mer.... men det var hardt ja. Jeg hadde flere år bak meg med blogging, fb sider og Instagram (Instagram har jeg enda). Hvor jeg frontet keto, veiledet andre og tok til og med 1-årig kurs i kostholdsveiledning. Ikke AFTP, dette var Tunsberg Medisinske skole. 
 

Så ja, det var helt grusomt å måtte innse for meg selv at dette rett og slett ikke var løsningen. Møtt meg selv i døra så mange ganger etter fødsel, men også dette siste året spesielt. 
 

Har ingenting negativt å si om keto eller lavkarbo, absolutt ikke. Ser verdien av kostholdet, på mange måter.... men, løsning for en spiseforstyrrelse er det IKKE. 
 

det demper bare symptomene, men gjør jo ingenting med årsaken eller selve spiseforstyrrelsen. Det blir kanskje bare som andre har påpekt enda VERRE, når man oppdager at shit, dette var ikke så greit allikevel. Dette mestrer jeg ikke allikevel gitt🙈 

Så dette med spiseforstyrrelser er så sinnsykt komplisert, trodde faktisk aldri jeg kom til å bli bedre. Så det er ganske surrealistisk å sitte her å føle meg frisk🤩

Har slitt med spiseproblemer siden jeg var barn.... 7-8 år.... skjønte ikke at det var en spiseforstyrrelse før jeg nærma meg 30..... 

Det er ikke sikkert Helen anser det hun sliter med som spiseforstyrrelse en gang, selv om det muligens kan være det. Man kan jo ikke putte diagnoser på andre... men det å slite med mat sånn som hun selv har sagt siste uka. Det er vondt og kan være helt grusomt å innrømme ovenfor seg.... 

Håper hun kommer greit ut av dette, og at ikke det går som med meg... Nekta å innse at dette ikke gikk, før jeg hadde lagt på meg 40 av 60 kg jeg hadde gått ned..... under programmet for spiseforstyrrelser gikk jeg først opp 10 til.... 😨 Men det har justert seg fint nedover igjen da.... uten at jeg har jobba med slanking. Det er forresten verken anbefalt eller lov å slanke seg når man jobber med spiseforstyrrelsen.... det var også noe å slite med mentalt, etter slanking i tankene hele tiden siden jeg var 12 år ca....

krysser alt for Helene, ønsker henne alt godt. Var skikkelig vondt å se henne så fortvila her om dagen, men kanskje det er et steg mot riktig retning☺️ 

Så fint å høre den gode historien din ❤️. Det er lite fokus på at spiseforstyrrelser kan gjelde de overvektige og de trøstespisende også så det var fint å se noen i tråden komme med ROS som et sted man kunne få hjelp. Jeg liker også Helene, men har nok gitt litt harde tilbakemeldinger ang FUS sponsingen. Noen diagnose skal jeg ikke gi henne, men ønsker at hun får seg et mer avslappet forhold til mat uten så mange restriksjoner og frustrasjoner. Hun påvirker jo mange av sine følgere også. 

[*blueberry*]

Finlay skrev (1 time siden):

Veldig interessant det du skriver.

Jeg kjenner ikke til ROS, men går ut fra at det første man må gjøre er å innrømme overfor seg selv at man faktisk lider av en spiseforstyrrelse? Og kanskje kaste teorier som sukkeravhengig til side? Ser for meg at det kan være vanskelig, spesielt når man har delt sukkeravhengighet, og hyllet keto som den endelige redningsplanken, offentlig. Man må rett og slett innrømme at man har tatt feil.

HD selger vel dessuten keto-kostholdspakker, og er ambassadør for FUS.

Da blir det MYE å trekke tilbake liksom...

Fin historie du forteller. Kan tenke meg det har kostet å komme dit du er i dag, og sikkert en fantastisk mestringsfølelse nå❤️

Dette er hovedgrunnen til at jeg er imot helseguruer og deres dietter. Fallhøyden blir så stor, skammen når det ikke virker lengre er overveldende og man har gjerne fortalt alle venner og familie om det. Å gå tilbake på slik enten det er foran familie, venner eller offentligheten er vanskelig og kan legge enda mer skyld og skam i eget forhold til mat og kontroll. Skammen kan være så stor at man ikke oppsøker hjelp, men graver seg ned. Jeg håper selvfølgelig aldri at dette skjer med HD, men jeg tror de aller fleste som sliter med overvektsproblematikk har støtt på den sirkelen med en eller annen diett. HD sier hun har prøvd alt så hun er nok kjent med det jeg skisserer her. Dessverre fører skammen til at man bare begynner på en enda mer restriktiv diett, og sirkelen starter på nytt. 

[Pingi198]

*blueberry* skrev (11 minutter siden):

Dette er hovedgrunnen til at jeg er imot helseguruer og deres dietter. Fallhøyden blir så stor, skammen når det ikke virker lengre er overveldende og man har gjerne fortalt alle venner og familie om det. Å gå tilbake på slik enten det er foran familie, venner eller offentligheten er vanskelig og kan legge enda mer skyld og skam i eget forhold til mat og kontroll. Skammen kan være så stor at man ikke oppsøker hjelp, men graver seg ned. Jeg håper selvfølgelig aldri at dette skjer med HD, men jeg tror de aller fleste som sliter med overvektsproblematikk har støtt på den sirkelen med en eller annen diett. HD sier hun har prøvd alt så hun er nok kjent med det jeg skisserer her. Dessverre fører skammen til at man bare begynner på en enda mer restriktiv diett, og sirkelen starter på nytt. 

Ja, dessverre er det sånn det ofte funker. Her starta det allerede ved skolestart, hadde ingen venner, ble mobba. Stengte alt inne, fortalte ingenting og brukte «mat» som trøst... 

siden 11-12 år har jeg vært innom det meste av dietter, sultekurer osv. 
Ofte tror man at løsninger ER slanking, at man bare må skjerpe seg osv osv. 

Tok også lang tid før jeg søkte hjelp som du sier..... dette er nok gjennomgående for mange som sliter med mat, kropp, vekt osv. 

mørketallene for hvor mange som lider av overspisingslidelse er store...

 Og det er nok delvis fordi mange ikke vet at det er det er sliter med, og at det ikke søkes hjelp. 
 

Det vil nok kreve enorm for Helene å gå tilbake på FUS/Keto og se at det gjerne er annen hjelp hun trenger. Man blir ganske god på fornektelse......

Men hvem vet, kanskje hun «fikser» det og klarer å holde seg til det. Vet personlig om en god del som lever keto livsstil og klarer det ypperlig. Men dem har ikke spiseforstyrrelser da, og gjør det pga trivsel/helse/etc. 

Tiden vil vise, men håper hun søker hjelp om det fortsetter i samme gate som nå.... 

ROS er fantastisk, men det er også en organisasjon som heter SPISFO 
 

 

[Gjest Trøst]

Pingi198 skrev (2 timer siden):

Det kan være meg du sikter til☺️ har selv levd på keto over flere år og trodde det var selve løsningen🙈 Kanskje ikke såååå rart, for hadde stort sett kontroll i de årene jeg drev på, før jeg ble mamma..... før jeg ble mamma «så jeg ikke» helt klart at spiseforstyrrelsen fortsatt var høyst reell.... Klarte ikke se at jeg overspiste som bare det I kortere og lengre perioder, klarte jo å hente meg ok inn. Ergo: keto føltes som løsningen..... 

Men livet endrer seg, og mulig dette hadde skjedd uansett altså, men når en blir foreldre er det jo et barn som alltid kommer først og SKAL komme først. Alt sprakk, jeg sleit skikkelig med kostholdet, og begynte å bruke mat igjen som «selvmedisinering» for absolutt alt. 
 

prøvde desperat med keto etterhvert.... men det gikk jo bare ikke. 
 

Forstod til slutt at her må jeg faktisk innse at spiseforstyrrelsen må jobbes med. Psykolog offentlig hjalp ikke en dritt... men så fikk jeg tips om ROS. Fy søren så dyktige folk, det har vært 1 år med knallhardt arbeid. Virkelig. 
 

Ble nylig ferdig med programmet for overspising, og føler meg faktisk frisk at the moment 😍😍 

kjenner meg veldig igjen i det Helene går igjennom.... men kan jo ikke tillegge henne diagnoser. Men hun har jo selv vært ærlig i det siste på dette med følelser og mat osv. Jeg liker faktisk Helene, og liker å følge henne. Klart noe kan kritiseres, men jeg personlig synes dama er bra ☺️
 
ønsker meg egentlig mest av alt at hun skal søke ordentlig hjelp, å få det bedre. Jeg vet det sitter så SYKT langt inne, det gjorde det for meg også..... men angrer ikke et eneste sekund på det tøffe året jeg nå har vært gjennom. Det har vært knalltøft arbeid, utfordring på så mange punkter. Men når jeg idag sitter her og er avslappa mtp mat, spiser normale mengder. Null stress, og null overspising. Ja, da er det så verdt det. 
 

Overspisingslidelse er forbundet med mye skam, skyldfølelse osv. Man får ofte beskjed om å ta seg sammen, spise mindre og trene mer. Det kreves så mye mer enn det for å bli frisk..... Det er rett og slett en lang prosess, og superstrenge dietter er ikke løsningen. Selv om det er lett å tro...... 

 

Dette var fint å lese. ❤️ 

[Gjest Kattedama]

De siste sidene oppsummerer veldig bra årsaken til at jeg har vært kritisk til HD. Og at jeg opplever at å forsvare det som deles som meget provoserende. Jo, overvektige mennesker kan trigges av ernæringsråd, de kan ha en spiseforstyrrelse, og ja andre overvektige kan påvirke de negativt. Det handler ikke om lav eller høy BMI, men at man er spiseforstyrret.

[Luckie]

«Mange par opplever at å få barn kan tære på forholdet, jeg må ærlig innrømme at det ikke føles sånn for oss». De har vært foreldre i 2 måneder🙄 

[Elisiaflisa]

Luckie skrev (17 minutter siden):

«Mange par opplever at å få barn kan tære på forholdet, jeg må ærlig innrømme at det ikke føles sånn for oss». De har vært foreldre i 2 måneder🙄 

🙈😆😆

[Summeer]

Det er ikke så mye å krangle om når babyen er 8 uker, hvis man har et flaskabarn som sover noenlunde greit på natta. Og har nettverk som passer barnet noen timer støtt og stadig (som er HELT greit, gjorde det selv vi også). det er når tidsklemma kommer, det er mangel på søvn og kjærestetid og egentid at utfordringene viser seg. Når barnet har egne meninger, og man skal ha tålmodighet med både barn, seg selv og en partner og bli enige om en oppdragelse der man ikke overkjører hverandre. Når dere ikke rekker å prate sammen fordi barnet ikke skal være part i uenigheten, og når barnet endelig er i seng er det å ta opp en potensiell konflikt det siste du vil gjøre i de minuttene du har med kjærestetid på kvelden, og da får ting sjansen til å bygge seg opp fra småting til voldsomme fjell av irritasjon.... det er DA det påvirker forholdet, og DA du kan uttale deg bastant om hvordan balansen er i forholdet. 

Og; starten er vel ikke så rosenrød, sånn egentlig... for 2-3 dager siden var det jo fullstendig meltdown 🤪

Endret 17. september 2021 av Summeer

[Lileep]

1 hour ago, Luckie said:

«Mange par opplever at å få barn kan tære på forholdet, jeg må ærlig innrømme at det ikke føles sånn for oss». De har vært foreldre i 2 måneder🙄 

Var først når eldste var 2-3 år det begynte å bli en utfordring for oss foreldre mtp forholdet! Det tror jeg alle vil kjenne på en eller annen gang uansett hvor snill ungen er. Å komme med «ikke føles sånn for oss» etter 2mnd blir bare for dumt. De største utfordringene er ikke kommet enda.. det som tærer på forhold kommer over tid.. ikke de to første mnd av babyens liv! 

[Gull vaffel]

Elisiaflisa skrev (2 timer siden):

🙈😆😆

 

Lileep skrev (1 time siden):

Var først når eldste var 2-3 år det begynte å bli en utfordring for oss foreldre mtp forholdet! Det tror jeg alle vil kjenne på en eller annen gang uansett hvor snill ungen er. Å komme med «ikke føles sånn for oss» etter 2mnd blir bare for dumt. De største utfordringene er ikke kommet enda.. det som tærer på forhold kommer over tid.. ikke de to første mnd av babyens liv! 

Her var det når tidsklemma virkelig slo inn, mye stress, slitne foreldre. Er en grunn til at mange par går fra hverandre de første 2 årene av barnas liv, er veldig utfordrende til tider 

[Caroline1986]

Gull vaffel skrev (1 time siden):

 

Her var det når tidsklemma virkelig slo inn, mye stress, slitne foreldre. Er en grunn til at mange par går fra hverandre de første 2 årene av barnas liv, er veldig utfordrende til tider 

 

Lileep skrev (3 timer siden):

Var først når eldste var 2-3 år det begynte å bli en utfordring for oss foreldre mtp forholdet! Det tror jeg alle vil kjenne på en eller annen gang uansett hvor snill ungen er. Å komme med «ikke føles sånn for oss» etter 2mnd blir bare for dumt. De største utfordringene er ikke kommet enda.. det som tærer på forhold kommer over tid.. ikke de to første mnd av babyens liv! 

Da jeg skrev dette for noen sider siden (samt at HD sikkert også kommer til å merke det etterhvert) fikk jeg bare til svar at «jeg syntes babytiden var sååå hektisk, mye verre enn småbarnsperioden!»😆 

 

Jeg er enig med dere!

[SansaS]

Enig i det dere andre skriver, for de som har friske barn uten kolikk er denne perioden hverebrødsdager til tusen. Virker uansett som at mannen hennes er en veldig grei fyr, dersom det er riktig at det er han som står  for mating av barnet, vasking av huset og i tillegg er i jobb.