Har jeg noen rettigheter?

[AnonymBruker]

Hold kontakten så godt du kan. Barnet trenger å se at du kjemper for ham eller henne. 

Anonymkode: cd4b7...ef8

[AnonymBruker]

10 minutter siden, BearMama skrev:

Hva skjedde med dere to? Hvorfor vil hun ikke ha noe med deg å gjøre? Var et et tøft brudd?

Hun var utro mot meg noen uker før bruddet. Litt usikker på hvor lenge, jeg fikk vite om det først når hun fortalte meg at vi var over. Vi fikk egentlig ikke snakket skikkelig ut om det hele, så det er mange detaljer som ikke er helt klare. Jeg fikk egentlig bare beskjed om at hun hadde funnet seg en ny, og at hun ville satse på ham i steden for meg, og at hun ønsket at jeg flyttet ut så fort som mulig. 

Forholdet har nok ikke gått på skinner det siste året, og jeg har nok min del av skylden for det, men jeg hadde ikke regnet med at bruddet skulle komme så fort, og utroskapen kom veldig ut av det blå. Før jeg fikk vite om utroskapen var jeg forberedt på å kanskje gå til parterapi eller noe lignende, men min eks har ikke villet snakke om forholdet vårt i det hele tatt. Hun har stengt seg veldig av det siste halve året, og det har vært vanskelig å kommunisere med henne. At det ble brudd til slutt er vel kanskje ikke så rart når jeg tenker meg om, men jeg hadde aldri sett for meg at hun kom til å nekte meg kontakt med barnet. Det virker nesten som at hun ønsker meg helt ut av livet sitt, sånn at hun kan fokusere på den nye kjæresten.

 

Jeg forstår jo at jeg ikke har noen rettigheter siden jeg ikke er biologisk far. Men kan barnet ha noen rettigheter her, som kan hjelpe oss å få samvær? 

 

- TS

Anonymkode: 69387...fe1

[Gjest BearMama]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun var utro mot meg noen uker før bruddet. Litt usikker på hvor lenge, jeg fikk vite om det først når hun fortalte meg at vi var over. Vi fikk egentlig ikke snakket skikkelig ut om det hele, så det er mange detaljer som ikke er helt klare. Jeg fikk egentlig bare beskjed om at hun hadde funnet seg en ny, og at hun ville satse på ham i steden for meg, og at hun ønsket at jeg flyttet ut så fort som mulig. 

Forholdet har nok ikke gått på skinner det siste året, og jeg har nok min del av skylden for det, men jeg hadde ikke regnet med at bruddet skulle komme så fort, og utroskapen kom veldig ut av det blå. Før jeg fikk vite om utroskapen var jeg forberedt på å kanskje gå til parterapi eller noe lignende, men min eks har ikke villet snakke om forholdet vårt i det hele tatt. Hun har stengt seg veldig av det siste halve året, og det har vært vanskelig å kommunisere med henne. At det ble brudd til slutt er vel kanskje ikke så rart når jeg tenker meg om, men jeg hadde aldri sett for meg at hun kom til å nekte meg kontakt med barnet. Det virker nesten som at hun ønsker meg helt ut av livet sitt, sånn at hun kan fokusere på den nye kjæresten.

 

Jeg forstår jo at jeg ikke har noen rettigheter siden jeg ikke er biologisk far. Men kan barnet ha noen rettigheter her, som kan hjelpe oss å få samvær? 

 

- TS

Anonymkode: 69387...fe1

Hmmm....ok, så du er ikke bitter eller har kranglet noe med henne? Du godtok og skjønte at det var slutt og at hun var utro uten noe særlig drama?

Om dere ikke er i noe konflikt ville jeg skrevet en mail.

Si at du vet at forholdet var på vei mot slutten og at det var dumt at det endte som det endte, men at du ønsker henne alt godt for fremtiden og at du håper den nye typen er god mot henne og at de har det fint sammen.

Så fokuserer du på barnet og forteller at selv om barnet ikke er dit biologiske barn så vet hun at du er den eneste pappaen barnet kjenner til og at du elsker det som ditt eget kjøtt og blod. Si at du ikke krever eller forventer noe av henne, men be henne være så snill å tenke på hvor forferdelig vondt det er for deg å bli skilt fra barnet og at du vet barnet også synes dette er forferdelig vondt og trist. Alt du ønsker er å være der for barnet og gi barnet den tryggheten og kjærligheten du har gitt det hele livet til barnet. Alt du ber om er å få møte barnet og tilbringe tid med det. Det må ikke være overnatting med det første, men tur i parken, gå på kino eller andre aktiviteter som du og barnet alltid har gjort sammen. 

 

Endret 6. mars 2019 av BearMama

[AnonymBruker]

Hør med bv, moren handler egoistisk, og har ikke barnets beste i fokus. Hun er biologisk mor men hun hører overhodet ikke på hva ungen hennes ønsker! Ikke gi opp! 

Anonymkode: 8e38f...7e8

[Gjest BearMama]

 

Sjekk denne https://www.f2f.no/steforeldre-eller-kall-det-heller-bonusforeldre.4457384-98626.html

 

https://www.nrk.no/livsstil/_-vondt-a-miste-bonusbarna-1.11695780 og vis henne denne?

Endret 6. mars 2019 av BearMama

[Million]

Man må dessverre adoptere for å ha noen rettigheter ifht barn man ikke selv har vært med på å føde eller "skape".

Det høres ut som en skikkelig vond situasjon for deg, men det er ikke noe du kan kreve med loven eller retten i hånd beklageligvis.

Synes synd på barnet som har fått sin pappafigur revet bort fra seg og blir nektet kontakt  Det hadde virkelig ikke gjort barnemoren noe om du tok med barnet på kino i blant eller en tur på McDonalds eller hva som helst, så jeg synes det er virkelig råttent av henne å nekte all kontakt.

[AnonymBruker]

Nettopp derfor går jeg aldri inn i et forhold med noen med små barn. Hvor mange ekser skal de etterhvert ha i livet til barna sine? Blir jo et problem med logistikken. 

Anonymkode: cd4af...7e9

[AnonymBruker]

På 5.3.2019 den 12.06, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg har kommet i en litt kjedelig situasjon, og lurer på om noen kan hjelpe meg?

For å starte på begynnelsen. For 10 år siden ble jeg sammen med en flott dame. Hun hadde et lite barn på halvannet år, der faren var helt ute av bildet. Jeg tenkte ikke noe særlig over det der og da, men gikk inn i forholdet med begge beina, og så på barnet som mitt eget. Man kan så absolutt si at jeg har vært en pappa-figur for dette barnet de siste 10 årene. Jeg har kjørt til aktiviteter, vært med på foreldremøter, og hjulpet med lekser og oppdragelse. 

Nå har moren funnet seg en ny, og vi har flyttet fra hverandre. Hun mener jeg ikke har rett til å se barnet hennes mer, da jeg ikke er biologisk far, og hun nekter meg kontakt. Jeg er så fortvilet, da jeg savner barnet veldig mye, og føler hun har tatt fra meg barnet mitt. Jeg vet også at barnet savner meg. 

Har jeg noen rettigheter her? Noen rett til samvær? Hjelp?

Anonymkode: 69387...fe1

Av hensyn til barnet burde dumha rettigheter, men rent juridisk har mor beatemmelsesretten på sin side. 

Skal du prøve å nå frem på noen måte så ville jegmkontaktet barnevernet og diskutert saken, eventuelt, om du har god økonomi, diskutert med en advokat.

Som et lite tankekors, hvorfor sikrer ikke menn seg med å adoptere barn, når barna er små, i slike situasjoner? Og tankekorset ligger vel kanskje i også hvorfor biologisk far er ute av bildet? 

Anonymkode: 6ad0a...dae

[Zidji]

Kan det være den nye kjæresten som ikke ønsker at du har kontakt? Jeg tenker viss jeg hadde komt inn som ny partner hadde jeg sikkert ikke vært så komfortabel med at en eks uten juridiske rettigheter fortsatt ønsket kontakt med barnet som jeg nå prøver å bli en slags forelder til. Jeg vet jo at det ikke er riktig å tenke slik men det kan være vanskelig å styre følelsene sine dersom den nye partneren ikke kjenner deg og ikke helt forstår hvorfor du fortsatt trenger å være en del av livet til din eks. 

[AnonymBruker]

Du har ingen rettigheter. Men det er mange fedre som deg også som i tillegg må betale høye barnebidrag for barna (Og ofte er det nettopp for å beholde de høye bidragene at mor holder barna borte fra far).

Anonymkode: 0ae8a...61d

[AnonymBruker]

Det som noen ganger skjer er at personer i din situasjon adopterer barnet og blir juridisk får. Da hadde det kanskje stilt seg annerledes.

Anonymkode: 0ae8a...61d

[AnonymBruker]

Far

Anonymkode: 0ae8a...61d

[AnonymBruker]

Du har nok dessverre ikke noen rettigheter her, noe som er uendelig trist for både deg og barnet. 

Siden barnet er såpass stort så ville jeg ha gjort det helt klart for barnet at h*n er velkommen hos deg når som helst (uten å legge skyld på mor for at barnet ikke får treffe deg, da der å komme i skvis mellom foreldrene kan gjøre enda mer vondt for barnet), at du savner h*n uendelig mye og at du håper h*n vil komme på besøk til deg masse når h*n er gammel nok til å bestemme selv. 

Dette er dog vanskelig å formidle uten å sette barnet inn i konflikten mellom deg og mor, så det aller beste hadde jo vært om du hadde fått snakket litt vett inn i skallen på mor. Kanskje du kan sende barnet en melding ala: «Du er alltid velkommen hos meg! Jeg er glad i deg og savner deg utrolig masse. Jeg kommer til å være pappaen din for alltid, og jeg vil alltid være her for deg. Dessverre gjør bruddet mellom meg og mamma det litt vanskelig for oss å tilbringe tid sammen akkurat nå, men jeg håper dette vil endre seg snart. Om ikke lenge er du stor nok til å bestemme selv, og da håper jeg du vil komme masse på besøk slik at vi får tilbragt tid sammen. Jeg kommer til å være pappaen din for alltid, uansett hva.»

Anonymkode: cd448...323

[Gjest padawan]

Det er ikke lenge siden jeg var i samme sko som deg. Heldigvis har samarbeidet med ex'en fungert fint så jeg treffer x-stebarna rett som det er. 

Men du har ingen juridiske krav / rettigheter til å se barnet.