Møte venninner med, eller uten barn?

[bettsa]

Jeg har barn og det har alle venninne mine også. Hos oss er det både og.  Noen ganger treffes vi med barn andre ganger uten. Er barna der må vi passe litt på hva vi snakker om. Jeg foretrekker mest å treffe venninner uten barna våre. Drikke vin, gå ut å spise, middager hjemme hos hverandre, jenteturer. 

 

[AnonymBruker]

Møter mine helst uten barn. Ungene tar all min tid ellers, og venninnetid vil jeg helst ha barnefritt! Ikke alle som har skjønt greia da, hun ene tar konsekvent med begge småtrollene sine. Selv om mannen er hjemme. Det har resultert i at vi ofte har møttes uten å informere henne. Bitches will be bitches.

Anonymkode: 4e6e1...4b6

[AnonymBruker]

Nei takk til å treffe venninner dersom de har barna på slep. Greit nok at jeg hadde "trillevenninner" da barna mine var små (0-2 år), men nå som de er større er det ikke interessant å dra dem med på venninnetreff. Liker å fokusere på den gode samtalen med venninnene mine, og det er ikke mulig med barn tilstede. Var nylig på barselbesøk hos ei kvinnelig kollega, og hun snakket med babyen sin konstant. Jeg satt rett opp og ned i sofaen og lurte på hvor jeg skulle gjøre av meg. Kunne ikke komme meg hjem fort nok.

Anonymkode: cd241...eb1

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var nylig på barselbesøk hos ei kvinnelig kollega, og hun snakket med babyen sin konstant. Jeg satt rett opp og ned i sofaen og lurte på hvor jeg skulle gjøre av meg. Kunne ikke komme meg hjem fort nok.

Dette er dessverre sånn det blir ofte med små barn. Jeg sitter der og er mest i veien og får noen ganger et hint om at det er på tide at jeg går. 

Anonymkode: 68ed1...78a

[AnonymBruker]

Du sier det ikke passer livsstilen din, men har du tenkt på hva som passer andres livsstil? Jeg kan gjerne gå på tur, grille i parken eller ta et kafebesøk med venninner med barn, men det helt store kvalitetssamværet blir det ikke alltid. Er jeg på besøk hos noen der ungene er våken er annenhver setning avbrutt av utsagn beregnet på barnet/barna om å legge fra seg det de holder på med, ikke klatre på møbler,  ikke krangle med broren din, ikke mase om snop, ikke kom nær kaffekoppen til mamma lillegullegull, ikke lugg katten, la potteplanten være, nei du kan ikke se på ipad nå osv, og blikket er konstant på ungen(e), jeg er like interessat som potteplanten. Jada det er hyggelig å hilse på barna innimellom, men det er altså forelderen jeg er venn med, ikke barnet. Jeg har en venninne jeg knapt ar vært alene med siden hun fikk barn, de ytterst få gangene hun blir med på noe uten barn er det stort sett alltid å se på klokken hver kvarter og gå kjapt hjem igjen. Kanskje du skal skaffe deg noen venner med barn på samme alder som du kan gjøre vokens og barn ting med, og så pleie vennskapet med alle de barnløse venninnene dine når ungene har lagt seg (inviter på kvelds, te, strikkekveld eller spillkveld f.eks) eller når passer barna (gå på kveldstur, besøk en venninne, ta en øl, gå på kino). Til dere som venter på at barna skal bli eldre og mer selvstendige, det er ikke sikkert det skjer. Jeg tenkte det om en venninne, nå er datteren myndig og må fremdeles kjøres til og fra treninger eller venninner, henter på skolen og følges på kamper....                                                                                        

Anonymkode: a8d62...ff2