Møte venninner med, eller uten barn?

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske mine nærmeste venninner ville møte meg og barna. Gjøre ting sammen.

Vi har små barn, jeg er ikke interessert i å sitte oppe hele kvelden å drikke vin, feste ute, eller snakke i telefonen hele kvelden.. Det passer ikke livsstilen min.

Jeg sørger over at mine nærmeste venninner kun ønsker dette. 

 

Hvordan venner har dere med små barn? 

Og hva gjør dere sammen?

 

 

 

Anonymkode: 1cb41...028

[AnonymBruker]

Jeg har ingen interesse av å møte mine venners barn. Har full forståelse for at det er deres liv og prioritet, men det er et valg de har tatt. Jeg regner med de får tid til å gjøre venninneting igjen når barna blir eldre og mer selvstendige.

Anonymkode: 956b9...52c

[Hactar]

Har venninnene barn selv? Vi møtes både med og uten barn. Fint at barna kan leke sammen, men det blir ikke den helt store kvaliteten på voksensamtalene av det.

[Gjest NotYou]

Noen av mine venninner har barn på ca samme alder som meg. Vi møtes sammen med barna i ny og ned. Mest på sommeren da vi kan treffes på stranda. Ellers er det ikke ofte barna våres møtes, men vi jentene treffes hvertfall annenhver uke. Da møtes vi på ‘jentekvelder’ hjemme hos hverandre etter at barna er lagt. 

De venninnene av meg uten barn møter nesten aldri mine barn. Jeg forventer ikke at de skal ville det. Jeg har jo selv ingen interesse for mine venners barn. Møter mine barnløse venninner på kveldstid også. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn, men har noen venninner med barn. Jeg syns det er veldig koselig å treffe ungene til venninnene mine, da jeg selvsagt er glad i dem. Jeg er ikke en person som fester noe, så vi treffes alltid og gjør "barnevennlige" ting. Men jeg må innrømme at jeg blir lettere irritert, da hun ene venninnen min skal ha med barnet sitt på absolutt alt. Jeg skulle ønske vi kunne få hatt litt alenetid/voksentid sammen, uten at barnet alltid skal være med. Bare vi skal gå en tur på ettermiddagen, så skal barnet være med. Ungen har jo vært i barnehagen hele dagen og fått luftet seg og brukt energi, så jeg skjønner meg ikke helt på det. Noen ganger er greit, men hver bidige gang? Barnefar er jo hjemme, la han få litt ansvar også. Er det helt tåpelig av meg at dette plager meg litt? At jeg nesten aldri får ha bare venninnetid sammen med enkelte? 

Anonymkode: 768f3...9bf

[Puny]

Ja, takk begge deler. Vi som har barn på samme alder møtes og går turer eller drar på lekelsnd, men fy søren så deilig det er med en jentekveld uten barn. Hvordan greier du å ha gode meningsfylte samtaler med venninner når du alltid møter dem med barn? 

[AnonymBruker]

Når mannen din treffer kompiser - har han med seg barna? 

 

Nettopp. 

Anonymkode: 39434...35f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Når mannen din treffer kompiser - har han med seg barna? 

 

Nettopp. 

Anonymkode: 39434...35f

Det her👏🏼👏🏼👏🏼

Anonymkode: d84fe...1e3

[AnonymBruker]

Du burde kanskje prøve å få deg venninner med barn på samme alder som dine. Min erfaring med venninner og slektninger med små barn er at det ofte er vanskelig å gjennomføre et normalt besøk og en normal samtale. Det er ikke så koselig når den man besøker hele tiden bryter ut av vår samtale for å snakke med/til barn(a) eller samboer/mann. Rett og slett vanskelig å holde tråden når den man snakker til er mer opptatt av andre personer, uansett hvem det er. Og det er ikke superspennende å kun snakke om barnerelaterte emner heller når man ikke har barn selv. Greit, det er en del av livet til de som er foreldre, det respekterer jeg, men det må jo gå an å variere litt på temaene?

Men jeg må jo spørre om hva det er du ønsker å gjøre med venninnene dine, hvis du ikke vil snakke med dem? Du sa du ikke ville snakke i telefonen hele kvelden, antar det er med venninnene dine du mener.

Anonymkode: 3a228...f16

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når mannen din treffer kompiser - har han med seg barna? 

 

Nettopp. 

Anonymkode: 39434...35f

Ganske ofte faktisk...

Anonymkode: ca073...e38

[AnonymBruker]

Vi er voksne vi da, så vi møtes litt med barn og litt uten, litt ettersom. Jeg har intrykk av at det kun er den mest umodne delen av befolkningen som nekter å bruke tid med venners unger. De fleste vil ta del i noe som er en så stor del av venner man er glad i sitt liv. Noe annet er bare sært og lite voksent når man er glad i noen.

Venner er valgt familie, bruk tid på din som er like glad i deg som du er i de, noe annet er bortkastet tid. Unødvendig å bruke tid på mennesker som nekter å vedkjenne seg deler av livet ditt.

Anonymkode: 5caaa...14a

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når mannen din treffer kompiser - har han med seg barna? 

 

Nettopp. 

Anonymkode: 39434...35f

Ja. 

Anonymkode: 5caaa...14a

[AnonymBruker]

Men det er jo ikke noe morsomt å henge ut med noen som har barna sine med på slep? Barna tar alltid ALL oppmerksomheten, bråker hele tiden og er sjeldent spesielt sjarmerende for andre enn foreldrene..

Anonymkode: 52fa8...a49

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når mannen din treffer kompiser - har han med seg barna? 

 

Nettopp. 

Anonymkode: 39434...35f

Eh ja, veldig ofte. De drar i svømmehallen, lekeland, på bowling osv. 

Anonymkode: 2d82a...cf1

[AnonymBruker]

Jeg har barn, og synes det hadde blitt veldig sært om venninner kun ville treffes sammen med barn.

Både og, tenker jeg. 

Jeg har jo samme «livsstil» som deg, men dette handler jo mest om hvilket behov du har for å føle deg som et selvstendig individ innimellom. Det kan virke som du kaskje ikke har det behovet? Og det er jo ganske uvanlig, vil jeg jeg tenke. 

Anonymkode: 77903...165

[Gjest Bilbao7]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen interesse av å møte mine venners barn. Har full forståelse for at det er deres liv og prioritet, men det er et valg de har tatt. Jeg regner med de får tid til å gjøre venninneting igjen når barna blir eldre og mer selvstendige.

Anonymkode: 956b9...52c

Det ville jeg ikke ha regnet med.

Det å ikke ha interesse av venners barn, er på lang vei det samme som å fraskrive seg vennene sine.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Bilbao7 said:

Det ville jeg ikke ha regnet med.

Det å ikke ha interesse av venners barn, er på lang vei det samme som å fraskrive seg vennene sine.

Helt uenig

Anonymkode: a2064...412

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt uenig

Anonymkode: a2064...412

Ungene er det viktigste i livet deres. Om du som en venn ikke vil vedkjenne seg dem så vil du miste vennene dine. Om man er glad i noen så omfavner man også det viktigste i livet deres. Regner med at du er barnløs.

Anonymkode: 5caaa...14a

[Maleficenta]

På 19.2.2019 den 14.49, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle ønske mine nærmeste venninner ville møte meg og barna. Gjøre ting sammen.

Vi har små barn, jeg er ikke interessert i å sitte oppe hele kvelden å drikke vin, feste ute, eller snakke i telefonen hele kvelden.. Det passer ikke livsstilen min.

Jeg sørger over at mine nærmeste venninner kun ønsker dette. 

 

Hvordan venner har dere med små barn? 

Og hva gjør dere sammen?

 

 

 

Anonymkode: 1cb41...028

Kjenner dette irriterer meg litt også. Hvorfor må det være slik at man alltid må ut på byen eller ta et glass vin når det er venninnekveld? Jeg har en unge og har noen få venninner med barn og de fleste uten. Syns alle de vil det samme. Ut å ta et glass vin blah blah

[Daria]

Jeg skal ærlig innrømme at jeg foretrekker å treffe venninne uten at de har med seg barna. Ikke fordi jeg vil drikke og feste, men fordi jeg like å kunne føre en samtale uten å bli avbrutt konstant og uten at de har 90 av oppmerksomheten sin andre steder. Vi sees som regel ikke så ofte, da er det hyggelig å kunne ha "kvalitetssamvær" når vi først treffes.