Noe er alvorlig galt med babyen min

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare la ham være litt misfornøyd. Jeg vet det høres feil ut nå. Men om det er bare sutring, og han er 7 mnd, han er ingen nyfødt, er det ingen skam å la ham bruke 5 min på å finne underholding fpr seg selv. Legg ham på lekematta, med masse leker rundt. Gjerne på magen, om han er ikke så flink å ligge på magen, la ham ha en brettet håndkle under bryst. Si høyt, mamma må på do nå - og gå ut av rommet. Så vent. Jeg tipper det blir en protest først men først han ser at du ikke er der, så vil han se rundt seg og finne noe å leke med.

Ikke nødvendigvis noe er galt. Det kan være temperement. Altså, han er bare sånn type som kjeder seg lett, sosial og vil bli underholdt, og viser følelser sterkt, og er rett og slett kravstor og med sterke meninger. Absolutt ingen dårlige kvaliteter å ha videre i livet. Men å lære ham å være bitte litt alene, altså vi snakker 5 min, vil ikke skade. Det gir en mestringsfølelse, å finne ut av ting selv, på helt annet nivå, enn å være hundre procent underholdt av mamma hele dagen lang.

Anonymkode: 58ff2...39c

Man går ikke utav rommet med en baby med separasjonsangst. En ting er å la han ligge en stund selv om han sutrer, men ikke gå fra han. Dette vil gjøre vondt værre. Dårlig råd...

Anonymkode: e0d40...955

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han tar smokk og bruker den ganske mye😊 vi bruker også bæresjal, ellers hadde jeg vel ikke hatt igjen rygg kan jeg tenke meg🙈 

vi mistenker ingen smerte. Er mer sutring om du skjønner? med en gang jeg tar han opp så er alt bra igjen. men må altså bære HELE DAGEN. vi bruker ikke ull på han da han er generelt varm av seg. Han har myk og god hud uten noe form for eksem eller lignende så virker ikke som han klør🤷🏼‍♀️ Nærhetsbehov har han nok, siden han er på meg som en mygg hele dagen lang. Jeg har han på fanget når jeg går på do liksom, når jeg skal dusje så må jeg ta han med meg. Er helt ekstremt.. 

ts

Anonymkode: dea96...73a

Jeg kjenner igjen en del av dette du skriver. Mini her kom seg litt etter bhg start, og enda mer etter at han begynte å prate. 

 

Anonymkode: 42625...6b5

[kanel23]

Så lenge han er fornøyd når han bæres er det nok ikke noe galt med ham. Menneskebarn er egentlig lagd for å bæres nesten kontinuerlig til de er tre år gamle, og det er dette de genetisk sett forventer. Noen barn insisterer mer på nærhet og bæring enn andre, slitsomt, men ikke noe galt.

[AnonymBruker]

Det som funket for meg var å lete etter de få ting som min sønn virket å roe seg på . Dette var dog i en tidligere alder 0-3 mnd, der det bedret seg ved 3 mnd alder.. men vi så at han likte bevegelse og bli vugget - så vi kjøpte en vugge.

anyways.. tror d hadde vært bra å fokusere på de tingene som han roer seg på.. du sier når dere bærer ham så er d bra. Ha ham i bæresele, kan tenke meg det er litt separasjonsangst ute å går . Ingen ide å la ham ligge å hyle, vil bare bli verre.

Anonymkode: 3e2e0...b71

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker said:

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver 🙈 jeg og pappaen føler veldig at han er ekstremt sta. som feks når vi leker på gulvet. Han prøver å nå ting rundt han, og blir steik forbanna om han ikke får det til. Og da er det gjort 🙈 er jo bare sutring. Men om jeg bare lar han ligge der å sutre så går det jo over til skikkelig gråt etter hvert og jeg tar han da opp. Da er alt bra. Derfor håper jeg at det blir bedre når han begynner å krabbe. om maten ikke kommer fort nok så begynner han. han er skikkelig sta🤷🏼‍♀️ Men som Svigers sier, pappaen var helt lik. Og men han så bedret det seg ikke før rundt 1 års alderen..

ts

Anonymkode: dea96...73a

Jeg hadde en sånn baby selv. Han er snart 5 år. Det er vel først ved 2 års alder jeg skjønte at dette var ikke annet enn personlighets trekk. Ikke noe galt i å være sta og med sterk vilje. Er jo motsatt, det er kvaliteter man kommer langt med. Det er bare at etter jrg skjønte det, så angret jeg på at jeg tok sutringen hans så seriøst da. Tror jeg skjemte ham bort for mye. Han forventer fortsatt at vi er her for å utfylle alle ønskene hans. 

Anonymkode: 58ff2...39c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han tar smokk og bruker den ganske mye😊 vi bruker også bæresjal, ellers hadde jeg vel ikke hatt igjen rygg kan jeg tenke meg🙈 

vi mistenker ingen smerte. Er mer sutring om du skjønner? med en gang jeg tar han opp så er alt bra igjen. men må altså bære HELE DAGEN. vi bruker ikke ull på han da han er generelt varm av seg. Han har myk og god hud uten noe form for eksem eller lignende så virker ikke som han klør🤷🏼‍♀️ Nærhetsbehov har han nok, siden han er på meg som en mygg hele dagen lang. Jeg har han på fanget når jeg går på do liksom, når jeg skal dusje så må jeg ta han med meg. Er helt ekstremt.. 

ts

Anonymkode: dea96...73a

Barnet mitt hadde også en slik fase. Du må bare gi ham det han behøver. Han blir MER needy hvis han merker avvisning fra deg. Gi han all nærkontakt han behøver i denne fasen og mere til, sånn at han blir "fyllt opp". Når han vet/ føler at han får det han trenger vil det gradvis regulere seg selv.

Jeg var alene og hadde en slik baby. Satt på do med henne. Fikk ikke ryddet eller vasket. Leiligheten så ikke ut. Men det var en fase hvor jeg ga faen i alt annet, og nå kan hun leke lenge alene, før hun kommer springende og vil opp til mamma igjen 😊

Anonymkode: fe45d...29d

[AnonymBruker]

Tror du han sover godt? Altså kanskje søvnkvaliteten ikke er så godt, så han er konstant småtrøtt? 

Er han overstimulert? Understimulert? 

Hvordan er han på babysang? Kan dere prøve å gjenskape det som er der hjemme? Altså liker han å ligge på magen å se fremover når dere synger, prøv det. Liker han å ligge på ryggen prøv det? 

Har mannen din noen plager som voksen? Kanskje babyen har de samme siden mannen din var lik som baby?

Jeg aner virkelig ikke og bare tenker høyt. Føler med deg og håper det går over snart for dere. 

Anonymkode: 6c955...d21

[AnonymBruker]

Jeg har og en sur baby. Han er 15 mnd nå, og har vært sur siden han ble født. Ble noe bedre da vi fant ut han ikke tålte melkeprotein, men fremdeles sur🙈 han har og vært sjekket for alt uten at de finner noe.  Det er deprimerende men man må bare holde ut. Merker nå som personligheten kommer mer og mer frem og at han gråter mye på trass nå. Får han tak i et eller annet han ikke får lov til å ha så kan han gråte i en time for han blir så forbannet. Får han ikke til med lekene sine blir han og rasende og kan gråte lenge. I barnehagen er han i godt humør. 

Ser for andre med sure babyer så har det bedret seg rundt alt fra 1,5-3,5 år så her er det bare å holde ut uten å bekke under før den tid 🙈

Anonymkode: 310aa...e4a

[Meley]

Er han sjekka for stille refluks eller stramt tungebånd?

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror du han sover godt? Altså kanskje søvnkvaliteten ikke er så godt, så han er konstant småtrøtt? 

Er han overstimulert? Understimulert? 

Hvordan er han på babysang? Kan dere prøve å gjenskape det som er der hjemme? Altså liker han å ligge på magen å se fremover når dere synger, prøv det. Liker han å ligge på ryggen prøv det? 

Har mannen din noen plager som voksen? Kanskje babyen har de samme siden mannen din var lik som baby?

Jeg aner virkelig ikke og bare tenker høyt. Føler med deg og håper det går over snart for dere. 

Anonymkode: 6c955...d21

Virker som han sover godt, for han sover lenge og er kun oppe en gang ila natten for mat. Så virker ikke som han er trøtt🤷🏼‍♀️ Vi pleier alltid å legge han med en gang vi ser tendenser til at han er trøtt. 

Godt mulig han er overstimulert, men vet ikke helt av hva🙈 han er jo bare på meg hele tiden og vi sitter som regel på gulvet og leker eller så går vi rundt i huset. Hehe! 

Han liker babysang, så lenge jeg holder han😂😂 kan ikke legge han ned....🙄 han hater å ligge på gulvet, han ruller seg over på magen så fort sjansen er der. Det er noe han har begynt med om natten også🤷🏼‍♀️

Nei min mann har ingen plager i dag. Han er sta da 😂 men svigermor sier at han var helt lik når han var baby. Det var et mareritt sa hun. Og han var sta gjennom hele oppveksten🙈

ts

Anonymkode: dea96...73a

[AnonymBruker]

2 timer siden, Meley skrev:

Er han sjekka for stille refluks eller stramt tungebånd?

Ja begge er sjekket. Vi fikk faktisk medisin for refluks som vi skulle prøve i noen uker. Men hadde ingen effekt! 

Tungebåndet er også sjekket, sjekket det ganske tidlig da jeg hadde stramt tungebånd og måtte klippe. Har hørt det kan være arvelig! Men det var det ikke hos han 😊

ts

Anonymkode: dea96...73a

[AnonymBruker]

Jeg har også en slik gutt. Han sutrer med en gang vi forflytter oss litt vekk fra han, og vil helst klatre på oss hele tiden, eller bli bært. Kan hylgråte hvis vi reiser oss fra gulvet, og i det jeg løfter ham opp så er han smørblid igjen. Tror det bare er en kombinasjon av personlighet, og at han har blitt "bortskjemt" med oppmerksomhet siden dag 1. Jeg lot ham aldri ligge å sutre litt for seg selv, men tok han opp med en gang han lagde en lyd. Er vel sånn for mange førstefødte? Har de i tillegg en oppmerksomhetskrevende personlighet så blir det vel bare slik. Hjalp lite med krabbing og gåing her, nå er han bare som en liten sutrete hale etter oss hele tiden 😅. Spent på hvordan det blir med barnehagestart om noen uker! Han har akkurat fylt året. 

Vi tenker også å prøve å få søsken snart, slik at han må venne seg til å dele rampelyset med flere fra tidlig av. 

Anonymkode: 5a344...4c4

[AnonymBruker]

Skjekket hos ønh? Få får de ofte vondt når de ligger på grunn av trykk i ørene, blir bedre med en gang de løftes opp....

Anonymkode: 53466...1fc

[Zoey]

Min første var sånn. Kolikk, grining, klistremerke, sov kun på dagen i armene våre eller i vogn utendørs i bevegelse. Nåde den som stoppet for å si hei til en kjent. Eller stikke innom en butikk et øyeblikk. Fant aldri noe galt. 

Barnet er i dag en sterk og sta person, morsom, intelligent, slagferdig og særdeles aktiv. Samsov med oss til nesten 2 år gammel, og etter det kom selvstendigheten fort og har knapt vært innom oss på natta. Er en herlig, men tidvis krevende unge som kan slite ut barnevakter  Veldig fysisk aktiv, og var veldig flink motorisk svært tidlig. 

Gråtingen gav seg rundt 9-mnd alder, men legging var et hel.. ganske lenge og i 1,5 års alder hadde barnet en lang periode med oppvåkning mellom 1 og 3 på natta, der det var hopping i senga og tøys (blid, men lys, lys våken) og gjerne i 1-2 timer før vi endelig sovnet igjen - mer surmuling og sutring til slutt. 

Ikke hatt noe sånt med de som kom etter. De har vært roligere, litt mer klønete i starten og mer kosete og kunne sove alene i vugge/sprinkelseng tidlig. 

Barn er veldig forskjellige, det trenger ikke være noe galt med barnet ditt, og du kan få en rolig og empatisk 2-3 åring, du kan få en masete, en skravlete eller en stillferdig og sjenert.. Det er umulig å si. Men dette er en periode. En slitsom, slitsom periode. Gjør det dere må og kan for at dere og barnet skal ha det best mulig. ❤️

[AnonymBruker]

Min gutt hadde kronisk mellomørebetennelse, ikke noe legen nødvendigvis ser hver gang, men som ØNH-legen fant. Etter å ha fått dren i ørene ble han til en solstråle!

Anonymkode: 28df1...680

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min gutt hadde kronisk mellomørebetennelse, ikke noe legen nødvendigvis ser hver gang, men som ØNH-legen fant. Etter å ha fått dren i ørene ble han til en solstråle!

Anonymkode: 28df1...680

Når fikk han dren? Her nekter de å legge inn på ettåringen fordi hørselen er god. 

Anonymkode: 5a344...4c4

[AnonymBruker]

Hadde et barn i barnehagen (sammen med ungen min) som hylte og gråt så mye at jeg virkelig følte for både ham og foreldrene.

Det var gråt omtrent alltid - for alt. At forelrene holdt ut er virkelig et under. Men samtidig med dette la jeg også merke til at han var veldig tidlig ute motorisk, han lærte seg liksom alt fortere enn de andre - og var liksom bare veldig langt foran følte jeg.

Så plutselig en dag så jeg han rase avgårde i en helt vill fart på sparkesykkel når han var sånn 2 år, de andre bare trynet og falt om hverandre. Han hadde full kontroll på det motoriske, og gråtingen var omtrent helt opphørt - helt vanlig blid/nøytralt humør. 

Jeg aner jo ikke om det hadde en sammenheng, men det var akkurat som om gråtingen såogsi opphørte dess mer ting han kunne gjennomføre motorisk som hadde litt fart og fikk han rundtomkring slik han selv ønsket. Og da hadde han jo også ganske godt språk (ikke forsinket det heller). 

Så jeg vet ikke, kan jo ha vært noe annet - men han ble liksom så harmonisk og minimalt frustrert når han fikk gjøre ting som gav mye «frihet» og fart/selvstendig motorisk lek.

Om barnet ditt tøyser og smiler/ler endel sålenge han er i fanget deres/får bæres uten at det er mye kroppsvarme slik sett så høres det jo veldig klistermerkeunge ut. 

Anonymkode: d6a6c...d89

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for trøstende ord❤️ Jeg vet det blir bedre.. men nå føles det så fjernt! 

Han er jo egentlig en veldig blid baby, smiler og ler når vi bærer, han er jo verdens beste.. 

svigers sier at pappaen også var sånn. helt lik. Så kanskje det går i arv😂🙈

ts

Anonymkode: dea96...73a

Hadde han hatt smerter så hadde han nok skreket når dere bærer på han også. Så du trenger nok ikke å uroe deg. Noen har kolikk/kolikklignende symptomer til de nærmer seg året.

Anonymkode: 161e4...d89

[AnonymBruker]

Sender deg en klem! ❤️

Anonymkode: 85ce8...242

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt hadde også en slik fase. Du må bare gi ham det han behøver. Han blir MER needy hvis han merker avvisning fra deg. Gi han all nærkontakt han behøver i denne fasen og mere til, sånn at han blir "fyllt opp". Når han vet/ føler at han får det han trenger vil det gradvis regulere seg selv.

Jeg var alene og hadde en slik baby. Satt på do med henne. Fikk ikke ryddet eller vasket. Leiligheten så ikke ut. Men det var en fase hvor jeg ga faen i alt annet, og nå kan hun leke lenge alene, før hun kommer springende og vil opp til mamma igjen 😊

Anonymkode: fe45d...29d

Støtter denne. Det kan også hende at han er på vei inn i en periode med ekstremt sterk separsjonsangst. Ungen min var klistremerkebaby og trengte nærhet nesten hele tiden. Klarte heller ikke sove alene før hen var over året.

Babyer blir forresten ikke bortskjemt av kos og nærhet , så ikke vær redd for å oppfylle nærhetsbehovet. De forstår ikke at deres behov for nærhet er slitsomt, ei heller hvorfor behovene ikke oppfylles. Det kommer seinere.

Anonymkode: 74a36...4f2