carolinebergeriksen.no

[Gjest Snøsøta]

Fizzypo skrev (15 timer siden):

Jeg er uenig med deg i din avvisning av misunnelse som årsak til furoren, eller i det minste del av årsaken til furoren. Det er naivt å prøve å selge ideen om at all kritikk handler om hvordan CBE påvirker andre og ikke oss selv. Hvis hennes kropp ikke hadde vekket misunnelse hos et ikke ubetydelig antall kvinner så ville ikke fagpersoner har bekymret seg for den såkalte "Caroline-effekten". Hvorfor skulle det ellers være grunn til protest hvis ikke man trodde at skadepotensialet av å vise frem et lite oppnåelig kroppsideal 4 dager etter fødsel kunne bli potensielt stort? Jeg er enig med deg i at mange ikke ønsket at dette skulle bli en trend og at disse ikke nødvendigvis var misunnelige selv, men de skjønte åpenbart at andre kunne bli det. Det er ingen grunn til å tro at ikke kvinner (og menn) fra begge grupper var delaktige i denne furoren.

Jeg kan svare på denne fordi jeg var gravid samtidig som CBE den gangen. CBE var ikke et forbilde for meg den gangen heller, jeg fulgte henne på samme måte som nå, distansert og analyserende, som det samfunnsfenomenet hun som overfladisk blogger er, og forsøkte å gjøre mening ut av dette. Da jeg ble gravid fikk jeg en ekstra motivasjon - å se og forstå hvilken verden barnet mitt skulle møte og vokse opp i.

Bildet og reaksjonene på det kan ikke bare ses ut av kontekst. Det var en kulminasjon av flere måneder med urealistisk graviditet på bloggen. Det var kjent at CBE hadde som motivasjon å vise at en graviditet ikke måtte ødelegge kroppen (!). Disse månedene før magebildet var bloggen fylt av redigert mage, tynn CBE og mye skryt av hvor liten magen hennes var, fra både de selv og andre. Den var fylt av trening og at alle gravide må trene fram til fødselen, alt annet var svakhet og latskap. Det var mye fokus på vekt, og at å legge på seg mer enn det fosteret veier er svakhet. At Caroline var "i rute" vektmessig. Den viste indirekte forakt for gravide som legger på seg "de som setter seg i sofaen og trøkker i seg sjokolade og potetgull istedet for å trene hver dag". Alt dette er også best for fosteret. Og du vil vel det beste for fosteret?

Iblandet dette var også massiv reklame for babyprodukter og -utstyr, og luksusprodukter. Diorsmokk og Luis Vuitton-stelleveske var vel høydepunktene.

Så, når fødselen kom kunne man vel ha et håp om at fokuset til de nybakte foreldrene endelig skulle dreie seg om det en graviditet faktisk er - å skape et nytt liv, å lage en baby, et nytt, selvstendig menneske. Man kunne endelig forvente at livet og menneskeligheten skulle innhente dette overfladiske livet på steroider, og at man kunne kjenne igjen noe menneskelig hos dette Stepford/Trumanparet. Men det var ikke det som skjedde. Istedet kom et seiersbilde over hvordan deres "metode" var riktig - kroppen var ikke "ødelagt".

Bildet ble altså det ultimate symbolet for hvordan kroppsfokus trumfer alt annet - selv barnefødsel, redebygging, familiebonding og relasjonsbygging med den lille. Alt det limet vi er avhengig av for et fungerende samfunn. Så lenge kroppen ikke er ødelagt (deres ord) er amme- og søvnproblemer uvesentlig. Tiden etterpå var igjen preget av trening - at frua gikk til fysio for å kunne trene fortest mulig, helst før de 6 barselukene var over, at de fikk sjekka at hun ikke ble skjev av å bære babyen osv. At frua ble innlagt med nyrebekkenbetennelse og måtte ligge en god stund på sykehus etter fødselen er langt mindre kommunisert, men et tydelig eksempel på at denne livsstilen ikke nødvendigvis er den sunneste, verken for mor eller barn.

Jeg hadde aldri trodd at sixpac på damer skulle bli en greie en gang på den tiden - det var virkelig ikke noe man ønsket seg. Ikke fordi det var noe galt med det, men fordi det rett og slett aldri hadde vært en greie. Det var heller en del advarsler mot det fra fagpersonell, så lav fettprosent som er nødvendig for å få synlig sixpack hos kvinner kan være skadelig for mange. Man kan miste menstruasjonen og få problemer med å bli gravid.

Så, misunnelse rundt magen - det er bare absurd at det blir et tema en gang. Men det de klarte med det bildet - å gjøre kropp til tema når fokuset i sunne relasjoner er og bør være på barnet og god helse hos mor. De skaper forvirring, og hos noen kanskje en forestilling om at de må være noe de ikke er. Vi forsøker alle å orientere oss i hvilke forventninger som stilles til oss fra ulike hold. CBE forsøkte å framstille sixpack etter fødselen som en norm alle burde leve opp til. Det er ikke misunnelse, men et forsøk på å leve opp til samfunnsnormene eller hva man tror er forventet, som skaper presset.

Endret 31. desember 2021 av Snøsøta

[Felis]

Bare en ting til angående kritikk og misunnelse. Det pågår en svært interessant debatt om idrett og spiseproblematikk. Særlig langrenn har fått stort fokus. I en artikkel Dagbladet publiserte i går, kommer det frem at svært unge jenter fikk spiseforstyrrelser fordi de så opp til andre utøvere, fordi de var tynnere. Som denne jenta på 13 år:

jeg går på langrenn og mange av jentene i kretsen min trener mye mer enn meg! De fleste har Sixpack eller veier rundt 37-39 kg. Men jeg veier rundt 42-43 og jeg føler meg feit 

Kritikken mot skiforbundet, trenere og generell ukultur i sporten har vært massiv, men ingen trekker frem misunnelse som motiv for denne kritikken. Selv ikke når vi får uttalelser som den over, hvor jenta åpenbart er misunnelig på andre, tynnere utøvere. Ingen vil "skitne til" drakta til skijentene, selv om mange av oss hadde elsket å løpe bakker som Johaug. Problemet er at påvirkere, i dette tilfellet Skiforbundet og trenere, normaliserer og inspirerer til et kroppsfokus som er skadelig. Derfor er det også påvirkerne som får kritikken.

Caroline Berg Eriksen er også påvirker, og hun hevder selv at hun vil inspirere folk til å bli som henne. Hun bruker seg selv som ideal. Når hun da framstår som usunn, så må man kunne kritisere det, uten å bli kalt misunnelig.

 

[Pepsimaximus]

Fizzypo skrev (15 timer siden):

Jeg er uenig med deg i din avvisning av misunnelse som årsak til furoren, eller i det minste del av årsaken til furoren. Det er naivt å prøve å selge ideen om at all kritikk handler om hvordan CBE påvirker andre og ikke oss selv. Hvis hennes kropp ikke hadde vekket misunnelse hos et ikke ubetydelig antall kvinner så ville ikke fagpersoner har bekymret seg for den såkalte "Caroline-effekten". 

Jeg fikk barn nr tre på samme tid som cbe fikk barn nr 1. Jeg kan jo ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg må si jeg ble trist (og ikke misunnelig) av dette bildet. Trist fordi hun tvang kroppsfokus inn et ster hvor jeg aldri hadde sett kroppsfokus før. I den boblen man befinner seg i en uke etter fødsel. Det stedet hvor man fokuserer på baby, hvor man prøver å få kroppen til å fungere slik at den er tilpasset et nytt liv. Et sted hvor «sexy kropp» ikke før hadde hatt fokus eller plass. Med det bildet så sprakk hun boblen og viste vei for selfies i speilet fire dager etter fødsel. Plutselig skulle det bli en vurderingsfaktor. Fra før av har man «klarer jeg å amme», «klarer jeg å ta vare på barnet» «klarer jeg å bæsje etter fødsel» «klarer jeg å håndtere barseltårene mine». Da er det ikke plass til «ser jeg smashing ut i speilet» Jeg tror bekymringen var faktoren utseendefokus i barseltiden. 

[Havnefogden]

I denne debatten må vi slutte å bruke adjektiver som misunnelig og dess like, som setter debattantene i en relasjon til CBE-universet. Vi diskuterer ikke fordi båndene er så tette. Jeg har inntrykk av at de aller fleste her har nødvendig avstand til bedriften til å kunne mene noe om hva den står for. Ikke hvordan personene i bedriften er og har det privat. CBE gjør det krevende, fordi hun stadig inviterer til å like henne, personen henne og hva hun får til. Derfor blir sammenblandingen lett å snuble i. 
Både CBE og andre influencere vil så gjerne at vi skal ta alt personlig, som en gave, oppfordring, hva som helst, til oss. Dermed kan hun og andre ta det personlig når de får kritikk for noe de i forretningsmessig forstand holder på med. Det er krevende å forholde seg til dette. 
I dette forumet sitter det, etter det jeg klarer å oppfatte, voksne kvinner, og noen voksne menn. I tillegg stormer det av og til inn noen furore-makere som skaper storm i et vannglass. La oss fortsette å opptre voksent, kritisk, på samfunnets vegne. La Kvinneguiden fortsatt bli det forumet som seriøse samfunnsdebattanter søker til for å finne folkets stemme, og nyttige innganger til diverse debatter. Takk for det gamle, og godt nytt, samfunnskritisk år!

[Isild]

Pepsimaximus skrev (22 timer siden):

Jeg fikk barn nr tre på samme tid som cbe fikk barn nr 1. Jeg kan jo ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg må si jeg ble trist (og ikke misunnelig) av dette bildet. Trist fordi hun tvang kroppsfokus inn et ster hvor jeg aldri hadde sett kroppsfokus før. I den boblen man befinner seg i en uke etter fødsel. Det stedet hvor man fokuserer på baby, hvor man prøver å få kroppen til å fungere slik at den er tilpasset et nytt liv. Et sted hvor «sexy kropp» ikke før hadde hatt fokus eller plass. Med det bildet så sprakk hun boblen og viste vei for selfies i speilet fire dager etter fødsel. Plutselig skulle det bli en vurderingsfaktor. Fra før av har man «klarer jeg å amme», «klarer jeg å ta vare på barnet» «klarer jeg å bæsje etter fødsel» «klarer jeg å håndtere barseltårene mine». Da er det ikke plass til «ser jeg smashing ut i speilet» Jeg tror bekymringen var faktoren utseendefokus i barseltiden. 

Veldig godt skrevet! Fokuset til nybakte mødre er ikke å ta speilselfie i bitteliten truse for å vise at man er "den reima" etter 4 dager. 

Fødsel og barsel er en av få situasjoner der kvinner og kvinnekroppen ikke blir seksualisert. Da gjør kroppen en helt fantastisk jobb, og har en viktigere rolle enn å være sexy. 

Jeg var like slank som henne etter fødsel,  ikke etter 4 dager, men etter 4 uker kanskje. Det jeg var mest opptatt av var å ikke miste melken (i og med at jeg ikke hadde noe særlig kjøtt på kroppen) Jeg var bekymret  -  ikke stolt. Jeg mistet faktisk melken etter 4 mnd. 

Tror helt ærlig ingen var særlig misunnelig på det bildet. Kvinner reagerte fordi hun blandet sexy-selfie inn der det overhodet ikke passer. 

 

Endret 1. januar 2022 av Isild

[Lopploella]

Jeg var også slank igjen kort tid etter fødsel, om ikke med sixpack etter fire dager. Overhodet ikke misunnelig på CBE. 
 

Men jeg kjenner både en fødselslege og en jordmor som har snakket om at kvinner nå er bekymret for å legge på seg, bekymret for å føde et barn på 3,5-4 kg, og som tror at 2700 er idealet/normalen. Det tror jeg har med influenserne å gjøre. 

[Snødronninga]

Å uttrykke at hun var stolt over at kroppen var som den var noen få dager etter fødsel, viser tydelig hvor feil fokus hun har. Det er faktisk helt absurd. Hun burde være stolt over å nettopp født et barn, det er der stoltheten bør ligge. Som hun selv synger i den ene låten sin, "det finnes et eget sted i helvete..."

Endret 31. desember 2021 av Snødronninga

[Frk.Fjas]

Lopploella skrev (7 timer siden):

Jeg var også slank igjen kort tid etter fødsel, om ikke med sixpack etter fire dager. Overhodet ikke misunnelig på CBE. 
 

Men jeg kjenner både en fødselslege og en jordmor som har snakket om at kvinner nå er bekymret for å legge på seg, bekymret for å føde et barn på 3,5-4 kg, og som tror at 2700 er idealet/normalen. Det tror jeg har med influenserne å gjøre. 

Huff, det der med fødselsvekt er så drøyt! Har født to barn på under 2,5 kg grunnet dårlig morkake, og kan ikke si at det akkurat er noe ideal. Ikke tålte de rier, så det ble keisersnitt. Og for et styr med amming, pumping, blodsukker og mating av de to «spurvene». At noen har veksthemmet barn som mål kan jeg ikke skjønne.

[Niriluna]

Isild skrev (7 timer siden):

Veldig godt skrevet! Fokuset til nybakte mødre er ikke å ta speilselfie i bitteliten truse for å vise at man er "den reima" etter 4 dager. 

Fødsel og barsel er en av få situasjoner der kvinner og kvinnekroppen ikke blir seksualisert. Da gjør kroppen en helt fantastisk jobb, og har en viktigere rolle enn å være sexy. 

Jeg var like slank som henne etter fødsel, kanskje ikke etter 4 dager, men etter 4 uker kanskje. Det jeg var mest opptatt av var å ikke miste melken (i og med at jeg ikke hadde noe særlig kjøtt på kroppen) Jeg var bekymret jeg, ikke stolt. Jeg mistet faktisk melken etter 4 mnd og. 

Tror helt ærlig ingen var særlig misunnelig på det bildet. Kvinner reagerte fordi hun blandet sexy-selfie inn der det overhodet ikke passer. 

 

Her tror jeg du er inne på noe viktig. Det er liksom ikke grenser for hvilke situasjoner kvinner skal måtte huske at viktigste verdien vi har er utseende. Du må for all del ikke glemme at du alltid er et objekt, skapt for å bli sett på uansett hvor du er og hva du går gjennom i livet. Hva bli det neste: Influencere som snapper bilde av strutterompe fra en begravelse? Magebildet etter fødsel er like malplasert. Umusikalt og totalt feil fokus! Er det noe kvinner ikke trenger så er det «inspirasjon» til å virvles videre i denne gammeldagse og begrensende kvinnerollen! 

[Kokosmakron]

Pepsimaximus skrev (10 timer siden):

Jeg fikk barn nr tre på samme tid som cbe fikk barn nr 1. Jeg kan jo ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg må si jeg ble trist (og ikke misunnelig) av dette bildet. Trist fordi hun tvang kroppsfokus inn et ster hvor jeg aldri hadde sett kroppsfokus før. I den boblen man befinner seg i en uke etter fødsel. Det stedet hvor man fokuserer på baby, hvor man prøver å få kroppen til å fungere slik at den er tilpasset et nytt liv. Et sted hvor «sexy kropp» ikke før hadde hatt fokus eller plass. Med det bildet så sprakk hun boblen og viste vei for selfies i speilet fire dager etter fødsel. Plutselig skulle det bli en vurderingsfaktor. Fra før av har man «klarer jeg å amme», «klarer jeg å ta vare på barnet» «klarer jeg å bæsje etter fødsel» «klarer jeg å håndtere barseltårene mine». Da er det ikke plass til «ser jeg smashing ut i speilet» Jeg tror bekymringen var faktoren utseendefokus i barseltiden. 

Her er du inne på noe viktig! Da jeg hadde fått min første (et lite år før CBE fikk sin første) fikk jeg veldig mange kommentarer og skryt av hvor slank/tynn jeg var umiddelbart etter fødsel, som om det var noe jeg hadde jobbet for å oppnå. Realiteten var at jeg hadde hatt et svangerskap med konstante kontroller av vekt og «trusselen» om innleggelse hengende over meg pga hyperemesis. Jeg gikk ned så mye at jeg gråt og var bekymret for barnet i magen. Selv om jeg la på meg en del av kiloene igjen på slutten av svangerskapet veide jeg mindre etter fødsel enn jeg gjorde før jeg ble gravid, og jeg var da slank i utgangspunktet.

Jeg ble trist og egentlig fornærmet over å få disse komplementene. Trodde de virkelig at fokuset mitt som nybakt mor var å få kroppen slankere enn noen gang?! Er det virkelig slik at det skal være et mål? Er vi da «flinke kvinner»?

[Fizzypo]

Snøsøta skrev (23 timer siden):

Jeg kan svare på denne fordi jeg var gravid samtidig som CBE den gangen. CBE var ikke et forbilde for meg den gangen heller, jeg fulgte henne på samme måte som nå, distansert og analyserende, som det samfunnsfenomenet hun som overfladisk blogger er, og forsøkte å gjøre mening ut av dette. Da jeg ble gravid fikk jeg en ekstra motivasjon - å se og forstå hvilken verden barnet mitt skulle møte og vokse opp i.

Bildet og reaksjonene på det kan ikke bare ses ut av kontekst. Det var en kulminasjon av flere måneder med urealistisk graviditet på bloggen. Det var kjent at CBE hadde som motivasjon å vise at en graviditet ikke måtte ødelegge kroppen (!). Disse månedene før magebildet var bloggen fylt av redigert mage, tynn CBE og mye skryt av hvor liten magen hennes var, fra både de selv og andre. Den var fylt av trening og at alle gravide må trene fram til fødselen, alt annet var svakhet og latskap. Det var mye fokus på vekt, og at å legge på seg mer enn det fosteret veier er svakhet. At Caroline var "i rute" vektmessig. Den viste indirekte forakt for gravide som legger på seg "de som setter seg i sofaen og trøkker i seg sjokolade og potetgull istedet for å trene hver dag". Alt dette er også best for fosteret. Og du vil vel det beste for fosteret?

Iblandet dette var også massiv reklame for babyprodukter og -utstyr, og luksusprodukter. Diorsmokk og Luis Vuitton-stelleveske var vel høydepunktene.

Så, når fødselen kom kunne man vel ha et håp om at fokuset til de nybakte foreldrene endelig skulle dreie seg om det en graviditet faktisk er - å skape et nytt liv, å lage en baby, et nytt, selvstendig menneske. Man kunne endelig forvente at livet og menneskeligheten skulle innhente dette overfladiske livet på steroider, og at man kunne kjenne igjen noe menneskelig hos dette Stepford/Trumanparet. Men det var ikke det som skjedde. Istedet kom et seiersbilde over hvordan deres "metode" var riktig - kroppen var ikke "ødelagt".

Bildet ble altså det ultimate symbolet for hvordan kroppsfokus trumfer alt annet - selv barnefødsel, redebygging, familiebonding og relasjonsbygging med den lille. Alt det limet vi er avhengig av for et fungerende samfunn. Så lenge kroppen ikke er ødelagt (deres ord) er amme- og søvnproblemer uvesentlig. Tiden etterpå var igjen preget av trening - at frua gikk til fysio for å kunne trene fortest mulig, helst før de 6 barselukene var over, at de fikk sjekka at hun ikke ble skjev av å bære babyen osv. At frua ble innlagt med nyrebekkenbetennelse og måtte ligge en god stund på sykehus etter fødselen er langt mindre kommunisert, men et tydelig eksempel på at denne livsstilen ikke nødvendigvis er den sunneste, verken for mor eller barn.

Jeg hadde aldri trodd at sixpac på damer skulle bli en greie en gang på den tiden - det var virkelig ikke noe man ønsket seg. Ikke fordi det var noe galt med det, men fordi det rett og slett aldri hadde vært en greie. Det var heller en del advarsler mot det fra fagpersonell, så lav fettprosent som er nødvendig for å få synlig sixpack hos kvinner kan være skadelig for mange. Man kan miste menstruasjonen og få problemer med å bli gravid.

Så, misunnelse rundt magen - det er bare absurd at det blir et tema en gang. Men det de klarte med det bildet - å gjøre kropp til tema når fokuset i sunne relasjoner er og bør være på barnet og god helse hos mor. De skaper forvirring, og hos noen kanskje en forestilling om at de må være noe de ikke er. Vi forsøker alle å orientere oss i hvilke forventninger som stilles til oss fra ulike hold. CBE forsøkte å framstille sixpack etter fødselen som en norm alle burde leve opp til. Det er ikke misunnelse, men et forsøk på å leve opp til samfunnsnormene eller hva man tror er forventet, som skaper presset.

Jeg tror på det du skriver og at du oppriktig mener det. Der jeg er uenig med deg og en del andre er denne veldig idealistiske forklaringsmodellen på hvorfor et magebilde etter fødsel skapte så mye reaksjoner. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at noen tar det svært personlig når man deler sitt synspunkt på reaksjonene på et generelt grunnlag. Jeg mener fortsatt at det er naivt å tro at alle som ble provosert av bildet ble det av saklige, redelige og velbegrunnede årsaker. Jeg er absolutt enig i at mange reagerte pga dette, men på langt nær alle. Å avvise misunnelse som en av mange årsaker virker bare unyansert og egentlig mest som et forsøk på å distansere seg fra å bli beskyldt for å være misunnelig selv, en egenskap som vil devaluere ens egen kritikk i saken.

Også er det dette med begrep da. Man kan kalle det misunnelse eller så kan man finne et mer kledelig ord som beundring, noe som er lettere å fordøye. Det endrer likevel ikke det faktum at for å ønske å leve opp til samfunnsnormene og oppnå et kroppsideal som det CBE delte med verden, så må man synes at det er fint. Fint nok til at man får lyst til å se slik ut selv. Det er jo derfor mange er kritiske til retusjering, bruk av undervektige modeller i reklame og plastisk kirurgi - de viser et nærmest uoppnåelig ideal som bidrar til å spre lav selvfølelse som i verste fall kan bli helseskadelig. Ingen prøver å leve opp til et ideal med mindre det appellerer til dem. 

[Pusern3]

Isild skrev (22 timer siden):

Veldig godt skrevet! Fokuset til nybakte mødre er ikke å ta speilselfie i bitteliten truse for å vise at man er "den reima" etter 4 dager. 

Fødsel og barsel er en av få situasjoner der kvinner og kvinnekroppen ikke blir seksualisert. Da gjør kroppen en helt fantastisk jobb, og har en viktigere rolle enn å være sexy. 

Jeg var like slank som henne etter fødsel,  ikke etter 4 dager, men etter 4 uker kanskje. Det jeg var mest opptatt av var å ikke miste melken (i og med at jeg ikke hadde noe særlig kjøtt på kroppen) Jeg var bekymret  -  ikke stolt. Jeg mistet faktisk melken etter 4 mnd. 

Tror helt ærlig ingen var særlig misunnelig på det bildet. Kvinner reagerte fordi hun blandet sexy-selfie inn der det overhodet ikke passer. 

 

du har så rett   

[Pusern3]

Lopploella skrev (22 timer siden):

Jeg var også slank igjen kort tid etter fødsel, om ikke med sixpack etter fire dager. Overhodet ikke misunnelig på CBE. 
 

Men jeg kjenner både en fødselslege og en jordmor som har snakket om at kvinner nå er bekymret for å legge på seg, bekymret for å føde et barn på 3,5-4 kg, og som tror at 2700 er idealet/normalen. Det tror jeg har med influenserne å gjøre. 

ja, uten tvil - dessverre. Dette er bekymringsfullt. Kjenner også jordmødre og leger som gir uttrykk for denne bekymringen. 

[Pusern3]

Kokosmakron skrev (12 timer siden):

Her er du inne på noe viktig! Da jeg hadde fått min første (et lite år før CBE fikk sin første) fikk jeg veldig mange kommentarer og skryt av hvor slank/tynn jeg var umiddelbart etter fødsel, som om det var noe jeg hadde jobbet for å oppnå. Realiteten var at jeg hadde hatt et svangerskap med konstante kontroller av vekt og «trusselen» om innleggelse hengende over meg pga hyperemesis. Jeg gikk ned så mye at jeg gråt og var bekymret for barnet i magen. Selv om jeg la på meg en del av kiloene igjen på slutten av svangerskapet veide jeg mindre etter fødsel enn jeg gjorde før jeg ble gravid, og jeg var da slank i utgangspunktet.

Jeg ble trist og egentlig fornærmet over å få disse komplementene. Trodde de virkelig at fokuset mitt som nybakt mor var å få kroppen slankere enn noen gang?! Er det virkelig slik at det skal være et mål? Er vi da «flinke kvinner»?

du hadde helt riktig fokus og helt riktig bekymring. Cbo hadde ikke det 

[Isild]

Fizzypo skrev (21 minutter siden):

Jeg tror på det du skriver og at du oppriktig mener det. Der jeg er uenig med deg og en del andre er denne veldig idealistiske forklaringsmodellen på hvorfor et magebilde etter fødsel skapte så mye reaksjoner. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at noen tar det svært personlig når man deler sitt synspunkt på reaksjonene på et generelt grunnlag. Jeg mener fortsatt at det er naivt å tro at alle som ble provosert av bildet ble det av saklige, redelige og velbegrunnede årsaker. Jeg er absolutt enig i at mange reagerte pga dette, men på langt nær alle. Å avvise misunnelse som en av mange årsaker virker bare unyansert og egentlig mest som et forsøk på å distansere seg fra å bli beskyldt for å være misunnelig selv, en egenskap som vil devaluere ens egen kritikk i saken.

Også er det dette med begrep da. Man kan kalle det misunnelse eller så kan man finne et mer kledelig ord som beundring, noe som er lettere å fordøye. Det endrer likevel ikke det faktum at for å ønske å leve opp til samfunnsnormene og oppnå et kroppsideal som det CBE delte med verden, så må man synes at det er fint. Fint nok til at man får lyst til å se slik ut selv. Det er jo derfor mange er kritiske til retusjering, bruk av undervektige modeller i reklame og plastisk kirurgi - de viser et nærmest uoppnåelig ideal som bidrar til å spre lav selvfølelse som i verste fall kan bli helseskadelig. Ingen prøver å leve opp til et ideal med mindre det appellerer til dem. 

Det  kan godt være at du har rett i at noen ser bildet og tenker at de skulle ønske de selv så slik ut. Men, jeg ser ikke helt at det er misunnelse. Mis-unnelse er et ord som ofte brukes feil. Mis-unne er å ikke unne CBE å se om som hun gjør. Det å mis-unne noen er ofte av bitre og personlige årsaker. Tviler på at noen egentlig er særlig bitter på CBE. Tror alle unner henne å se ut som hun gjør. Tror de fleste blåser veldig langt i det egentlig, og heller ser på det som eksibisjonistisk og litt unormalt å digge og dele seg selv sånn - offentlig. 

Beundring kan jeg være med på - det er selvsagt noen som beundrer bildet hun la ut, og som syns det er forbilledlig og noe å strekke seg etter - med ønske om å se slik ut selv. Kanskje gir det inspirasjon til å trene f.eks - noe som jo er positivt. De aller fleste foretrekker å bli inspirert til å trene av en som representerer trening, og ikke av ei som står og poserer i en pitteliten lolita-truse med sløyfe på. Men jeg innser at noen så klart beundrer nettopp det at hun så ut som "ingenting" (graviditeten og fødselen) hadde skjedd. 

Appelerte dette til kvinner? (de som jo i hovedsak er leserne) Ikke så mye. De aller fleste som har født for 4 dager siden tenker ikke på sex i hele tatt, og syns det er helt greit med den vegg-til-vegg underbuksen man får på sykehuset - for å holde bleia på plass.

Så, jeg tror de idealistiske "politisk korrekte" reaksjonene på bildet faktisk var i flertall. Min egen reaksjon (den helt ekte) er at "herregud, er det mulig å være så selvopptatt og depserat etter klikk". Jeg hadde ikke snev av hverken mis-unnelse eller spesiell beundring. Jeg følte jeg hadde like flott kropp selv etter fødsel, og opplevde det hun holdt på med som klikk-horeri og fullstendig unødvendig 4 dager etter en fødsel. Hun kunne latt behovet for å høre hvor fantastisk sexy hun er ligge som nybakt mor. 

Forklaringen om at "jeg skulle bare vise bildet til Mamma" gjorde det hele bare så utrolig idiotisk. 

Hvis man blir for klein og påtrengende så kommer det reaksjoner.

[Lopploella]

https://www.nettavisen.no/fodselsvekt/lav-fodselsvekt/gravid/konkurrerer-om-a-fa-sma-barn/s/12-95-5167269

[Gulleplutt]

Lopploella skrev (24 minutter siden):

https://www.nettavisen.no/fodselsvekt/lav-fodselsvekt/gravid/konkurrerer-om-a-fa-sma-barn/s/12-95-5167269

Gammel artikkel. Er dette så relevant i dag? 

[Gjest Snøsøta]

Fizzypo skrev (54 minutter siden):

Jeg tror på det du skriver og at du oppriktig mener det. Der jeg er uenig med deg og en del andre er denne veldig idealistiske forklaringsmodellen på hvorfor et magebilde etter fødsel skapte så mye reaksjoner. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at noen tar det svært personlig når man deler sitt synspunkt på reaksjonene på et generelt grunnlag. Jeg mener fortsatt at det er naivt å tro at alle som ble provosert av bildet ble det av saklige, redelige og velbegrunnede årsaker. Jeg er absolutt enig i at mange reagerte pga dette, men på langt nær alle. Å avvise misunnelse som en av mange årsaker virker bare unyansert og egentlig mest som et forsøk på å distansere seg fra å bli beskyldt for å være misunnelig selv, en egenskap som vil devaluere ens egen kritikk i saken.

Også er det dette med begrep da. Man kan kalle det misunnelse eller så kan man finne et mer kledelig ord som beundring, noe som er lettere å fordøye. Det endrer likevel ikke det faktum at for å ønske å leve opp til samfunnsnormene og oppnå et kroppsideal som det CBE delte med verden, så må man synes at det er fint. Fint nok til at man får lyst til å se slik ut selv. Det er jo derfor mange er kritiske til retusjering, bruk av undervektige modeller i reklame og plastisk kirurgi - de viser et nærmest uoppnåelig ideal som bidrar til å spre lav selvfølelse som i verste fall kan bli helseskadelig. Ingen prøver å leve opp til et ideal med mindre det appellerer til dem. 

Du individualiserer problemet og mener det skyldes den enkeltes indre ønske om å se sånn ut etter fødsel. Noen har nok det. Du finner nok også en del av disse blant følgerne til CBE. Men det er ikke nødvendigvis sånn at de som har et så sterkt utseendefokus som CBE er misunnelige om de ikke ser sånn ut etter fødsel selv. Jeg tror de heier på CBE jeg, selv om jeg er kritisk til utseendefokuset selv.

Jeg opplever imidlertid av reaksjonene på bildet at de aller fleste har et helt annet fokus etter fødsel enn sitt eget utseende, og reagerer kraftig at det blir trukket fram som noe man skal klare i tillegg til alt det andre som følger med graviditet og fødsel. For å gjenta poenget mitt: det er ikke den enkeltes eget ønske om å se sånn ut, men å tro at det forventes at man skal se sånn ut som skaper presset. Da er det ikke misunnelse, men det utseendepresset som skapes av for eksempel influencere som er problemet, og som bidrar til lav selvfølelse og opplevelse av manglende mestring.

[Lopploella]

Gulleplutt skrev (1 time siden):

Gammel artikkel. Er dette så relevant i dag? 

Ja, den er snart 8 år gammel. Men det er ikke lenge siden jeg har hørt helsearbeidere som jobber med dette, snakke om at denne trenden er problematisk. Jeg har også sett tråder her på Kvinneguiden, der folk er bekymret for å føde et barn med helt normal fødselsvekt, og tråder der folk skriver at nyfødte helst må være under 3 kg for å være søte. 

[Felis]

Jeg er enig med @Isilddet er en forskjell på beundring og misunnelse. jeg tror Caroline blir beundret av mange for sin evne til å se tynn ut, men det tror jeg resulterer i et ønske om å bli som henne. Nå ble uttrykket "skitne til kjolen" brukt, noe som antyder et ønske om å ødelegge for Caroline fordi hun har noe ikke du har. Da er det misunnelse. Det er to forskjellige ting.

Kanskje har jeg blitt farget av en "på seg selv kjenner man andre"-tankegang i mine argumenter. Jeg er ikke misunnelig på Caroline. Jeg visste ikke hvem hun var for 8 år siden, så det første post partum-bildet gikk meg hus forbi. Da hun gjentok det 4 år etter, ble jeg gjort oppmerksom på det av en venninne som er jordmor, fordi hun var bekymret for signaleffekten. Hun er barnløs, så hun var neppe misunnelig

Selv gikk jeg gjennom svangerskap og fødsler uten å "ødelegge" kroppen. Jeg passet i mine gamle klær, magemusklene mine er sammensveiset og jeg har ikke så mye som et strekkmerke. Det gir meg ingen stolthet, for det var ingen bragd. Det er en kombinasjon av gode gener og prematurfødte barn. Etter fødselen oftret jeg ikke kroppen en tanke, jeg var altfor opptatt av mine barns helse. Og i mitt hode er det normalen hos de fleste kvinner.

For meg gir det uansett ingen mening at kritikken skal skyldes misunnelse, for de kritiseres for veldig mye mer enn kroppsfokus. Det er ikke misunnelse (eller beundring) som gjør at folk reagerer på barneeksponering, for eksempel, og Eriksens får langt mer kritikk for det.