Hvor mye burde man huske fra barndommen? Jeg husker nesten ingenting

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en veldig pussig opplevelse dette med hukommelse fra barndommen. Jeg husker at vi var på besøk hos noen vi kjente godt. Vi satt i sofaen alle sammen og storebroren min satt på fanget til en av de voksne. Så husker jeg at han begynte å tulle med å ta beina på bordet å på den måten skubbe duken skjeivt/av bordet. Så husker jeg noen som snakket og et lysglimt. Etter noen år fant jeg bilde av denne situasjonen og på bildet er jeg mellom 10-12ish mnd.... Jeg ble sikkelig sjokka når jeg såg bildet for jeg trudde det ikke var mulig å huske noe når ein var så liten.

Anonymkode: bb8f2...a3a

Det kaaaaan jo være du har sett dette bildet i tidlig barndom og dannet minnet ut fra det.

Anonymkode: 8c9eb...c45

[ElectricScum]

Jeg husker veldig mye og detaljert fra veldig tidlig barndom. Husker i hvert fall fra før jeg klarte prate rent iallfall. Jeg husker en episode fra barnehagen hvor barnehagetanten hadde åpnet en lekekasse og jeg hadde så jævlig lyst på en spade, så jeg løp nedover  bakken og ropte "bade, bade, bade" og så tenkte at jeg "pokker, nå tror hun jeg mener bade og ikke spade", og ble irritert på meg selv som ikke snakket rent.

[Zaga]

Husker på barnehagen da alle barna skulle sitte i sånn ring og en etter en skulle fortelle høyt til alle hva barnet da hadde gjort i ferien og at jeg grua meg og hadde hjertebank for å si noe høyt. Var livredd. Husker også at alle barna på førskolen skulle si telefonnummeret sitt høyt og jeg kunne jo det men turte ikke å si det høyt så jeg sa vet ikke. På slutten av året sa barnehageansatte til foreldrene mine at jeg måtte øve på telefonnummeret mitt utenat. Og da sa faren min «Hun har kunnet telefonnummeret vårt i månedsvis» ..... Ja jeg var ett redd barn og det er det eneste jeg husker. Husker mest angsten, redselen og panikken i barnehagen og på barneskolen. Var så skremmende for meg der.

[AnonymBruker]

Jeg husker også omtrent absolutt alt. Tidligste minne er fra jeg er 2 år. 

Anonymkode: 8a84a...aa1

[Djungelvrål]

Jeg husker endel episoder fra jeg var bare to år gammel så jeg husker mye, for mye.......

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oj!  Husker du veldig mange ting fra den alderen?

Anonymkode: 0efa6...6d4

Jeg vet ikke om jeg kan si «veldig mange», men jeg husker en del. For eksempel, jeg hadde et dynetrekk med bilde av en skog og mange trær. I ett av trærne var det et sort hull og to øyne. Jeg husker at jeg var veldig redd når jeg såg det, og håpet at mamma eller pappa la over dynen på en sånn måte at jeg slapp å se det når jeg hadde øynene åpen. Jeg lå høyt oppe i sprinkelsengen. Jeg kunne ikke prate eller bevege meg noe særlig. Jeg både snakket og gikk i en alder av 9mnd, så det måtte ha vært lenge før det. 

Anonymkode: e522f...2b4

[AnonymBruker]

Jeg har mitt første klare minne fra da jeg må ha vært rundt 2 år. Det er kun et kort glimt som har festet seg. Jeg har klare sammenhengende minner fra da jeg var 4 år. Fra 4 år og frem til rundt 15 år har jeg mange minner. 

Det som er rart er at resten av tenårene er fullstendig blanke. Jeg kan treffe på folk som "kjenner" meg, og jeg kan bli fortalt at de "selvfølgelig kjenner gan/hun deg, fordi vi var i samme gjeng i flere år", men de er fullstendig ukjent for meg. Selv med hjelp om da og da det skjedde er jeg blank. Jeg klarer ikke å hente et eneste minne frem. Jeg har aldri sett personen... som jeg husker! Klarer ikke å huske noe av det som det refererers tii. 

Jeg har konkludert med at det var noen veldig tøffe år for meg, og hjernen har derfor valgt å utelukke dem. Jeg kan huske personer jeg gikk inn og ut av den perioden med, men perioden i seg selv er og forblir blank. Helt borte! 

Anonymkode: a1bef...388

[AnonymBruker]

Mitt første minne er fra jeg var 3,5. Men utover det husker jeg bare noen hendelser. Men minner kan trigges hvis man snakker om noe. F.eks snakket moren min om den gang besteforeldrene mine bodde på X. Det husket jeg ikke. Men etterhvert kom heg på at, jooo... vi syklet fra X til Y en gang. 

Men andre ting er helt glemt. Jeg ante ikke at tante bodde sammen med oss i et år da jeg var 7-8 år. Husker ingenting av. 

Jeg har hatt en trygg og fin oppvekst. Helt fri for traumer og omsorgssvikt. 

Anonymkode: 7b927...eb3

[AnonymBruker]

Allerede da jeg begynte på videregående husket jeg lite fra årene før. Ble så grundig mobbet og utestengt at det ikke var noen grunn til å huske noe.

Anonymkode: 33e1a...5ec

[AnonymBruker]

Jeg kan beskrive rommet mitt i den leiligheten vi flyttet fra da jeg var 2,5 år. Det finnes ingen bilder av rommet. Beskrev det for min mor da jeg var rundt 20, og alt stemte. Husker derimot ingen av lekene jeg hadde, bortsett fra en gul bamse.

Ellers husker jeg at min bestemor trillet meg i sportsvogn, og da vi gikk forbi et hus der en av hennes venninner bodde kom damen ut og ga meg Marie-kjeks mens hun pratet med bestemor.

Husker også noen glimt fra da jeg gikk i barnepark.

Perioden fra 7 til 19 år har jeg nesten ingen minner fra, og har egentlig ikke lyst til å begynne å rote i det. Er redd for hva jeg kan komme til å huske...

 

Anonymkode: 0572f...ae3

[AnonymBruker]

Jeg husker veldig mye. Veldig "praktisk" rettet hukommelse da, husker mye hvordan ting så ut, ting som ble sagt, lyder osv men veldig lite av hvordan jeg følte meg eller hva jeg tenkte. De tidligste minnene er fra rundt 3 år mens de mest sammenhengende er fra barneskole og oppover.

I samtaler med andre har jeg inntrykk av at jeg husker mer enn mange andre av slike ting. Men som andre har nevnt her så tror jeg nok også at hjernen min fyller ut litt hull automatisk, så minnene føles mer hele og det er vanskelig å vite hva man husker korrekt og hva hjernen bare har fylt inn fra andre minner eller ting man så på TV, leste i bøker eller hørte fra andre at de har opplevd. 

Jeg har generelt god visuell hukommelse, men når det gjelder barndommen har det nok hjulpet meg at mamma tok mye bilder som hun la in fotoalbum, som jeg og søsken likte godt å se i. Så mange tidlige minner har jeg nok fått repetert ofte fordi jeg har sett bilder av dem De tok også hjemmevideo som vi så på iblant. 

Ang. vonde minner så har ikke jeg opplevd kjempetraumatiske ting men de litt kjipe tingene som har skjedd opp igjennom sitter veldig godt, bedre enn gode minner.. så skulle nesten ønske jeg kunne fortrengt litt bedre.

 

Anonymkode: f08d9...a73

[stenalina]

Jeg husker veldig mye fra barneskolen, og har prøvd å mimre sammen med de jeg har kontakt med fra den tida, men de husker nesten aldri noe som helst så jeg sitter alene med mange rare minner haha. Men nå husker jeg også nesten alle jeg gikk i klasse med med navn og sånt og da, veit ikke hvor normalt det er heller.. 

[Anonymus Notarius]

22 timer siden, ElectricScum skrev:

Jeg husker veldig mye og detaljert fra veldig tidlig barndom. Husker i hvert fall fra før jeg klarte prate rent iallfall. Jeg husker en episode fra barnehagen hvor barnehagetanten hadde åpnet en lekekasse og jeg hadde så jævlig lyst på en spade, så jeg løp nedover  bakken og ropte "bade, bade, bade" og så tenkte at jeg "pokker, nå tror hun jeg mener bade og ikke spade", og ble irritert på meg selv som ikke snakket rent.

Jeg har også et sånt tidlig språk-minne. Husker at bestemoren min tok meg med ut og sa at jeg skulle få en bolle, og jeg husker veldig godt at jeg satt og tenkte på hvorvidt det var en sånn spiselig bolle eller en bolle til å ha noe oppi (og håpet at det skulle være det første 😂). Var 2-3 år. Mange av mine barndomsminner dreier seg om samtaler/ord, tanker, følelser og andre ikke-visuelle sanseinntrykk, husker det bedre enn hvordan ting så ut. Også i voksen alder husker jeg hva folk har sagt langt bedre enn hvordan de ser ut.