Hvordan lever du med fedme?

[AnonymBruker]

kvinne 31, 109 kg. 175cm høy. 

Har ingen plager enda, selv om at jeg vet at en del blir lettere om vekta går ned. Har alltid vært nokså aktiv, men trener mye mindre nå enn for et par år siden, men spiser like mye, om ikke mer. Nå er det yoga to ganger i uken (er greit bøyelig i alle retninger, mestrer diverse former for håndstående, ettbeinsøvelse etc), og en del skigåing om vinteren.
Men spiser for mye, og det er jeg klar over. Ikke søppel og drit, men for store mengder. Slet med spiseforstyrrelse som 14-22åring, var på mitt tynneste 52 kg, og er mer fornøyd med kroppen nå enn da. Men det har nok med selvfølelsen å gjøre, jeg vet jo at å være feit ikke er bra, men slik er det og det er greit. 
Lårene gnisser ikke noe særlig, men syns det er drit å kjøpe kjoler. Bukser for tjukkaser er for vide i livet og smale i leggene. Bruker jevnt strl 42-46.

Anonymkode: 59123...197

[AnonymBruker]

Kvinne 28, vekt 89 høyde 164

Jeg vet ikke hva min BMI er, men er ikke plaget med overvekten min. Jeg har en aktiv jobb, er aktiv med barna og trener annenhver dag. Jeg har en diagnose som er årsak til noe av vekten. Motivasjonen for å gå ned er derfor ganske lav. Kjøper klær i vanlige butikker og er aldri for stor til noe. 

Anonymkode: 8f243...80e

[AnonymBruker]

På 10.1.2019 den 8.04, AnonymBruker skrev:

Kvinne, 31, orker ikke skrive tallet på vekta, for den er høy. Sier jo litt om hvordan jeg føler rundt egen vekt.

har vel egentlig alltid levd i fornektelse. Sett noe bedre i speilet enn det jeg ser på et bilde. Jeg driver og jobber meg gjennom en forvirrende oppvekst der det alltid var masse mat på bordet og oppfordring til og spise masse, og riktig kose seg, med kommentarer etterpå som oppfordret til skamfølelse over eget matinntak. Vi er 4 søsken som alle ble veldig overvektige. 2 av dem har gått ned mye i vekt etter at de flyttet hjemmefra, en av disse har gått litt opp igjen men ingenting i forhold til hvordan han var. Jeg og han har snakket om at det ikke kan være tilfeldig at vi alle ble sånn. Vi har egentlig aldri snakket om følelser og sånt før i voksen alder, og det var intressant og høre at vi begge har opplevd barndommen likt på den måten mtp mat og sånt. 

 

Uansett, jeg har ingen helseplager direkte koblet til overvekten, men samtidig tror jeg at mye henger sammen med den også. Har en medfødt svakhet i ryggen som jeg er operert for. Operasjonen har feilet og jeg sliter med mye smerter og begrensninger i hverdagen. Jeg tror disse begrensningene ville vært mindre om jeg var lettere. Selve skaden hadde oppstått uansett, pga den medfødte svakheten. Jeg har depresjon, angst, og OCD - og pga dette går jeg til dps og det er her vi har begynt og nøste opp i barndom/ungdomstid og alt jeg har fortrengt rundt mat. Psyken er nok slik den er mye pga vekta. 

 

Jeg kommer meg ut så mye jeg klarer hver dag. Har hund nå og det er en god motivasjon for ekstra mye bevegelse. Sånn ellers har vi nylig begynt og nøste opp i barndom og forhold til mat i barndommen jeg ikke har tenkt på før nå så jeg tenker og gir megselv skyldfølelse døgnet rundt disse dager.. hvordan jeg har latt meg selv bli sånn.. 

 

nyttig tråd! Blir motivert av dere som har gått ned mye!

Anonymkode: 6a1c8...0ff

Kjenner meg igjen i mye. ❤️ 

Har erfaring med at det hjelper å gå i terapi over lengre tid, samtidig som man gjør de grepene man klarer rent fysisk for å bevege seg mer og spise litt mindre. For meg har det vært helt vesentlig å få snakke ut om skammen og skyldfølelsen, helt til den til slutt har blitt ufarliggjort.

Nå har jeg i hvert fall kommet der at jeg lever rimelig sunt i ukedagene, går rusletur hver kveld, og faktisk tvinger meg selv til å nyte litt sjokolade og potetgull om lørdagskvelden uten å ta hensyn til den dårlige samvittigheten. Man trenger en sunn hverdag, og man trenger kos innimellom. Mat skal verken fungere som trøst eller straff, men som viktig næring og som berikelse for sansene. Man må rett og slett øve seg selv opp til å ha en harmonisk innstilling til mat, siden denne innstillingen aldri ble innprentet hjemmefra. Det tar tid før kiloene renner av, men jeg har sakte men sikkert mistet 20 kilo.

Du er god nok som som du er, uansett, samtidig som du fortjener å trives i egen kropp. Det er ikke rettferdig at du skal slite med dårlig helse og overvekt fordi de voksne i din oppvekst ikke gjorde jobben sin. Får du deres stemme ut av hodet, vil du også være mye bedre rustet til å endre det kroppslige.

Anonymkode: 56263...a53

[AnonymBruker]

På 8.1.2019 den 12.21, AnonymBruker skrev:

Eksen min slapp å leve med det lenge i hvert fall. Han døde da han var 49 år.

Anonymkode: b8e92...51d

Av plager relatert til overvekten ? 😞

Anonymkode: 90cbb...4b2

[Tusseladen]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Få henne til å sitte på gulvet.

Anonymkode: f5a12...ff4

Takk for dette nyttige svaret😏