Hvordan lever du med fedme?

[Miramira95]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Bar du er fornøyd med egen kropp! Men, det er ikke bra å være overvektig. Det vet du vel?

Anonymkode: 17ddc...421

Jeg er feit, det betyr ikke at jeg er dum. Ja, jeg vet jeg må slanke meg. Men motivasjonen er der ikke, helsen er bra og jeg føler meg vel.

[AnonymBruker]

Just now, Miramira95 said:

Jeg er feit, det betyr ikke at jeg er dum. Ja, jeg vet jeg må slanke meg. Men motivasjonen er der ikke, helsen er bra og jeg føler meg vel.

Der sier du noe viktig. Mange tror ( de fleste) at overvekt betyr at man er dum.

Anonymkode: 6ecfe...295

[Miramira95]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Der sier du noe viktig. Mange tror ( de fleste) at overvekt betyr at man er dum.

Anonymkode: 6ecfe...295

Jeg har aldri hørt om folk som går ned i vekt som øker i intelligens, i alle fall.

[AnonymBruker]

Jeg er 165 cm og veier 83 kg, det gir meg en bmi på 30. 
Som gjør meg overvektig, men ikke sykelig overvekt. 

Jeg har ikke problemer med noen ting, går fint i trapper, bakker turer mm. 
Siden jeg trener en del er jeg "stram" også. Før jeg begynte å trene "disset" mage og lår mye mer. Det er ubehagelig. 
Men jeg skulle gjerne ønske at klær satt finere på meg og jeg vet det ikke er bra for helsa. Derfor vil jeg ned i vekt. 

Anonymkode: a5ac2...cb7

[AnonymBruker]

K27år, BMI 32.

Hvordan kom jeg hit? Turnusjobb tar mye tid, ikke alltid jeg finner tid til å komme meg ut. Er og glad i å kose meg. Dårlig kombo. 

Har heller aldri vært glad i å trene, gå tur kan være fint, men er ikke sån kjempe fint i forhold til å gå ned i vekt, for da må man gå mye.

Har nå tatt tak. En uke med sykehusdietten, mye for å rense kroppen etter jula, har et håp om å se resultat. Er vel det som har stoppet meg tidligere, når jeg har prøvd å gå ned, jeg ser ikke resultat. 

Så håper nå å kunne se at jeg faktisk kan gå ned i vekt i løpet av denne uken. Og såklart legge om kosten etter, for å kunne holde vekta nede  Men håper og veldig å kunne få tatt en knekk på søtsuget med denne uka. 

Anonymkode: f7f61...570

[pompdelux]

Jeg svarer selv om jeg nå ikke er overvektig lengre.

jeg har slitt med overvekt absolutt hele livet, fra jeg var barn.

på det meste veide jeg 126 kg fordel på 169 cm.

jeg HATET livet mitt da.. jeg var kronisk sur, alt var tungt, jeg var misunnerlig på alle som var tynnere, jeg slet med knærne, med pusten, med ryggen, sex var vanskelig, å finne klær var vanskelig. 

Som barn husker jeg at jeg hatet gym, hatet alt som gjorde at jeg måtte måles med andre . Jeg var aktiv, spilte håndball og gikk på turn. 

 

Jeg begynte slanke meg da jeg hadde født min yngste, begynte røre på meg og endret kosten. Merker fort endring mentalt og kroppslig.

jeg er nå i normalsiktet av BMI, men om jeg har det mye bedre vil jeg ikke si - utover at fysiske ting ikke er så tungt lengre. 

Jeg skammer meg ikke like mye. Jeg har bedre helse, selv om jeg ikke slet med andre ting enn knær og rygg da... det sliter jeg jo med enda som en konsekvens av alle årene som overvektig.

 

det jeg syntes er definitivt best er å slippe å bli dømt nedenom og hjem av andre.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dame 49 år, og anser meg selv som lettere overvektig. Har problemer med sokker og sko, velger helst sandaler, også på vintertid om det er tørt ute. jeg har vondt for å komme meg inn og ut av bil, trapper velger jeg bort om jeg kan...eller trekker det ut i det lengste om jeg må bruke trapp for å få gjort en arbeidsoppgave. mye smerter i rygg, hofter og knær. Svært dårlig søvn, hyppige oppvåkninger på grunn av smerter når meg snur meg i sengen. Dårlig kondis, svett/andpusten av mindre krevende bevegelser.

Jeg verken røyker eller drikker alkohol, spiser sunt, men mosjonerer ikke på grunn av smerter og at jeg rett og slett ikke orker fordi det er for tungt.

Vanskelig å tørke meg etter dobesøk, vanskelig å få på BH...

Jeg ser at jeg sliter med det samme som mange andre, og føler det er vekt-relatert, selv om jeg nok er lettere overvektig/normalvektig.

Anonymkode: 00921...c40

Med de plagene du skisserer her tviler jeg meget sterkt på at du er bare lettere overvektig/normalvektig. Hva er bmi'en din?

Selv ligger jeg helt øverst i normalvektigområdet (bikker innimellom over i lettere overvektig) og har i tillegg i dårlig kondisjon, men er ikke engang i nærheten av å merke noen av de tingene du nevner.

Anonymkode: b8e92...51d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Miramira95 skrev:

Hvorfor akkurat 60kg? Er det noe magisk ved det (er forøvrig 170cm). 

Eh, har ingen problemer med sex nå i alle fall!

60 kg er bare et tall. Kunne godt vært 75. Eller 55.

Ang sex så kommer det an på aktivitetsnivået, vil jeg tro. Min erfaring er at jo tykkere, jo mindre aktivitet. Det betyr selvfølgelig ikke at mye aktivitet er god sex. Spørsmålet var bare om du synes overvekt begrenser det seksuelle. Og div andre aktiviteter. Det er uansett det beste at du er fornøyd med den du er.

Anonymkode: cf4ea...7a5

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Miramira95 skrev:

Hvorfor akkurat 60kg? Er det noe magisk ved det (er forøvrig 170cm). 

Eh, har ingen problemer med sex nå i alle fall!

Fordi det anses som en normal, gjennomsnittlig vekt på en normalvektig normalt høy norsk kvinne.

 

Anonymkode: 77702...798

[AnonymBruker]

Dame 42, 158 cm, 99kg.   Alltid vært stor, men vært rimelig stabil rundt denne vekten i mange år nå +/- 2kg.  Syns det var kjipt når jeg var yngre, og slet med dårlig selvtillitt da. 

Det har heldigvis endret seg, og har det nå veldig bra.  Alltid vært flink til å trene. Squash, styrke, fjellturer og det meste annet som dukker opp.   Ikke kjent noen begrensninger med noe pga vekta. 

Vet at jeg burde gjøre noe med vekta med tanke på helsemessig risiko for fremtiden, men er vanskelig å finne motivasjonen når man har det veldig bra og trives her og nå. 

Anonymkode: 586fd...ba4

[AnonymBruker]

Jeg er 166 cm og veide 135 kg. Jeg veier nå 75 kg og skal ned til 65-60 kg. Det begynte vel lett på ungdomsskolen. Vi fikk lommepenger og kjøpte snop. Pantet flasker for å kjøpe snop. I motsetning til vennene mine la jeg på meg. Jeg la ikke på meg enormt, og jeg var i mye fysisk aktivitet på slutten av ungdomsskolen og videregående. Jeg fikk min første kjæreste som attenåring, og jeg la på meg enda mer. Han spiste kun potetgull, godteri og drakk cola. Jeg ble å gjøre det samme. Han la ikke på seg, men det gjorde jeg - mye. Og det fortsatte.

Blablabla frem til jeg begynte på høgskole. Jeg hadde leiligheten min i 3 etasje. Etter et halvt år begynte jeg å kjenne at hoftene mine ikke klarte å bære vekten min, og jeg fikk veldig vondt. Jeg satt av en dato (5. januar), og bare begynte ... telte alle kalorier. Meldte meg på et treningssenter i slutten av mars samme året, og det var da vekten raste av. Jeg snakket ikke om det med noen. Jeg ville ikke. Det var min greie, og mitt liv. Jeg skulle gjøre det på egenhånd. Det var ofte gråt og skriking om kveldene fordi jeg ikke hadde fått nok mat eller hadde lyst på noe godt. Lysten var så innmari sterk, men jeg sovnet til slutt - og så var det en ny dag. 

Nå handler jo dette om hvordan jeg som sykelig overvektig hadde det. Jeg var ikke fornøyd med meg selv. Jeg var trist og lei, og ga ofte opp. Jeg hadde flere plager enn jeg ante. Blodprøver og lignende var normale og jeg følte meg frisk, men jeg hadde ofte vondt i rygg og føtter («knuter i rygg og nakke»), i tillegg til hoftene. Jeg tenkte ikke over det da, men jeg har ikke hatt vondt i verken rygg, nakke eller bein siden de første 6 mnd. Da veide jeg rundt 89 kg. 

Konklusjon, jeg var ikke klar over hvor feit jeg faktisk var før jeg veide mer enn kroppen tålte. Heldigvis tok jeg tak med en gang. ALLE kan gå ned i vekt med viljestyke og motivasjon. 

Anonymkode: 1fe36...601

[AnonymBruker]

Er 164 og veide 120kg😩. Var veldig deppa pga dette. Sov med dårlig samvittighet hver dag. Planla vektnedgang hver uke men fristelsene ble for store. Både tvangspiste og overspiste😰Elsker sminke,mote osv men overvekten ødla all glede med den. Men nå har jeg endelig tatt et grep og endret livsstil (forhåpentligvis). Nå spiser jeg sunt og trener hver dag. Følsen etterpå er ubeskrivelig. Har nå på 4 mnd gått ned 20 kg. Og jeg svever av lykke☺️ Så nå er jeg klar for de neste 20. Bring it on😉 Og kjøpe klær og pynte seg til fest har blitt kjempe gøy💃🏻🥳

Anonymkode: c20da...920

[Elán]

Kvinne på 26. Er 170 cm, litt usikker på vekt, men tipper mellom 100 og 110 kg. 

Det plager meg i den form at jeg mangler selvtillit og er alltid bekymret for hva andre tenker. Sliter med depresjon. Vet det ikke er sunt å ha den vekten jeg har, men helsa gir jeg egentlig litt blanke i (mulig det er depresjonen som snakker). Familie snakker ikke om annet enn vekten min, ikke på grunn av helsen, men på grunn av utseendet. 

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 166 cm og veide 135 kg. Jeg veier nå 75 kg og skal ned til 65-60 kg. Det begynte vel lett på ungdomsskolen. Vi fikk lommepenger og kjøpte snop. Pantet flasker for å kjøpe snop. I motsetning til vennene mine la jeg på meg. Jeg la ikke på meg enormt, og jeg var i mye fysisk aktivitet på slutten av ungdomsskolen og videregående. Jeg fikk min første kjæreste som attenåring, og jeg la på meg enda mer. Han spiste kun potetgull, godteri og drakk cola. Jeg ble å gjøre det samme. Han la ikke på seg, men det gjorde jeg - mye. Og det fortsatte.

Blablabla frem til jeg begynte på høgskole. Jeg hadde leiligheten min i 3 etasje. Etter et halvt år begynte jeg å kjenne at hoftene mine ikke klarte å bære vekten min, og jeg fikk veldig vondt. Jeg satt av en dato (5. januar), og bare begynte ... telte alle kalorier. Meldte meg på et treningssenter i slutten av mars samme året, og det var da vekten raste av. Jeg snakket ikke om det med noen. Jeg ville ikke. Det var min greie, og mitt liv. Jeg skulle gjøre det på egenhånd. Det var ofte gråt og skriking om kveldene fordi jeg ikke hadde fått nok mat eller hadde lyst på noe godt. Lysten var så innmari sterk, men jeg sovnet til slutt - og så var det en ny dag. 

Nå handler jo dette om hvordan jeg som sykelig overvektig hadde det. Jeg var ikke fornøyd med meg selv. Jeg var trist og lei, og ga ofte opp. Jeg hadde flere plager enn jeg ante. Blodprøver og lignende var normale og jeg følte meg frisk, men jeg hadde ofte vondt i rygg og føtter («knuter i rygg og nakke»), i tillegg til hoftene. Jeg tenkte ikke over det da, men jeg har ikke hatt vondt i verken rygg, nakke eller bein siden de første 6 mnd. Da veide jeg rundt 89 kg. 

Konklusjon, jeg var ikke klar over hvor feit jeg faktisk var før jeg veide mer enn kroppen tålte. Heldigvis tok jeg tak med en gang. ALLE kan gå ned i vekt med viljestyke og motivasjon. 

Anonymkode: 1fe36...601

Så flink du var!❤️

Anonymkode: 17ddc...421

[FabFeb]

Har tidligere hatt BMI på 40. Ikke nå lenger, og takk for dét! Kan faktisk ikke si en ting som er positivt om det å være tjukk. Et lite utvalg av hvorfor:

Det er så mange ting som gjør det vanskelig å leve som tjukk. Spesialbestilling av sportsutstyr for eksempel. Dritgøy når den unge butikkansatte ser på deg med medlidenhet og sier at det dessverre ikke finnes ski som passer til min høyde og vekt. Nå er jeg lav i tillegg, og det fantes ikke ski med spenn nok til meg. Kan bestilles fra produsent, men det medfører jo gjentatte ganger å oppgi høyde og vekt og en enda mer medlidende blikk. Bestilte fra produsent. Gikk fint det da, men jeg hadde ikke den høyeste hatten. 

Joggesko som faktisk passer og gir nok demping til å begynne å løpe. Samme historie som over hva medlidenhet angår. Gikk for et par dritstygge sko i herremodell som var det nærmeste de kom.

Pensko - for tjukk i foten. Hva gir du meg. Så ut som om jeg hadde dytta en syltelabb ned i et eggeglass. 

Tjukk i fjeset løste jeg ved å kjøpe herrebriller. Optikeren ble stressa, jeg tok det med fatning. (Der så jeg det åpnet seg en mulighet for et veldig dårlig ordspill på innfatning, valgte å ikke ta den)

Det som også slår meg etter å ha gått ned ganske mye, er hvor slitsomt det var å sitte som tjukk. 

En annen ting jeg syntes sugde var å få tips og råd jeg ikke hadde bedt om, til hvor de solgte fine plus size klær. Spesielt når det, hvis vi skal stikke fingeren i jorda, ikke finnes. Kan kanskje finne ett og annet flatterende plagg på Zizzi, men det finnes selv ikke dér freshe moteriktige greier. (Det er unntak fra regelen å finne klær som en normalvektig ser på og tenker «åh, skulle ønske den fantes i størrelse 38»)

Hvor mye familien prata om hva jeg hadde spist. De trodde jeg ikke fikk det med meg, men er ikke født i går, si!

Å aldri føle meg fin. Og gjorde jeg det ble jeg overraska og rimelig kjapt satt på plass mentalt hvis jeg så meg selv på bilder. Det er forøvrig noe jeg også hata. Jeg skydde å bli tatt bilde av. Har kanskje femten bilder av meg de siste femten årene, hvor av flesteparten er særdeles jugepene selfies.

Gnagsår mellom låra.

Sopp i navelen.

Dårlig service og nedlatende holdning fra butikkansatte: fy fillern så dårlig jeg ble behandla i butikker innimellom, og hvor vanvittig forskjell jeg merker. Mange klarer ikke skjule avskyen.

Kommentaren: «det er ikke lett å være for tynn heller». Nei, det kan sikkert være kjipt å ha vanskelig for å legge på seg, men du er ikke like nedsausa av fordommer om hvor dårlig person du er, hvor lat du er, hvor grådig du er og hvor svak du er. Feite folk er pun i et overveldende antall vitser og komedier.

Og sist men ikke minst, at en fyr som Jørgen Foss utnevner seg selv som en representant for alle tjukke. 

 

Edit: Må vare legge til hvor utrolig kjipt det er at vekta er det første folk ser når du kommer inn i et rom. Spesielt i møte med helsevesnet. Jeg har opplevd å gå til legen for bihulebetennelse og komme ut igjen utelukkende med en anbefaling om Grete Roede.

Endret 8. januar 2019 av FabFeb
La til noe

[AnonymBruker]

Jeg har vært stor hele livet. Tidligere hadde jeg ingen plager annet enn selvtilliten. Jeg har alltid fått til alt, aldri hatt noen «vondter». Ingenting var egentlig spesielt tungt heller (på det meste veide jeg 135 kg, og er rundt 165 høy). Rett før jeg fylte 30 hadde jeg en del helseplager (urelatert til vekt), og under en random legekontroll fikk jeg vite at jeg hadde høyt blodtrykk (undertrykk). Det var ikke veldig høyt, 120/90, men undertrykket er direkte linket til overvekt. Før dette hadde jeg alltid sagt at jeg skulle ta tak i vekten min hvis jeg noen sinne fikk noen plager. Da endret jeg egentlig kostholdet totalt etter den dagen. Jeg fikk også diagnosen lavt stoffskifte, og begynte på Levaxin. Etter 1 måned hadde jeg gått ned 13 kg. Etter ca. 5 måneder med kostholdsomlegging (og ca. 30 kg vektnedgang) begynte jeg å trene også. Dette er ca. 2 år siden, og i dag veier jeg 65 kg. 

For meg har ikke nødvendigvis vekten, eller tyngden, om du vil, vært et veldig stort problem. Jeg rakk aldri å komme dit, og gjorde alltid det jeg hadde lyst til til tross for en høy vekt. Det som gjorde størst inntrykk på meg var hvor ekstremt mye bedre jeg følte meg når jeg spiste sunnere matvarer og trente. JEG har det så sykt mye bedre når jeg spiser sunt. Den endringen merket jeg allerede da jeg endret kostholdet, og da jeg begynte å trene. Den følelsen går ikke på vekt. Så sant jeg ikke har noen store plager grunnet vekten min, gjør det meg ingenting å ha en høyere vekt igjen. 

Anonymkode: 20015...ea0

[AnonymBruker]

1 time siden, FabFeb skrev:

Har tidligere hatt BMI på 40. Ikke nå lenger, og takk for dét! Kan faktisk ikke si en ting som er positivt om det å være tjukk. Et lite utvalg av hvorfor:

Det er så mange ting som gjør det vanskelig å leve som tjukk. Spesialbestilling av sportsutstyr for eksempel. Dritgøy når den unge butikkansatte ser på deg med medlidenhet og sier at det dessverre ikke finnes ski som passer til min høyde og vekt. Nå er jeg lav i tillegg, og det fantes ikke ski med spenn nok til meg. Kan bestilles fra produsent, men det medfører jo gjentatte ganger å oppgi høyde og vekt og en enda mer medlidende blikk. Bestilte fra produsent. Gikk fint det da, men jeg hadde ikke den høyeste hatten. 

Joggesko som faktisk passer og gir nok demping til å begynne å løpe. Samme historie som over hva medlidenhet angår. Gikk for et par dritstygge sko i herremodell som var det nærmeste de kom.

Pensko - for tjukk i foten. Hva gir du meg. Så ut som om jeg hadde dytta en syltelabb ned i et eggeglass. 

Tjukk i fjeset løste jeg ved å kjøpe herrebriller. Optikeren ble stressa, jeg tok det med fatning. (Der så jeg det åpnet seg en mulighet for et veldig dårlig ordspill på innfatning, valgte å ikke ta den)

Det som også slår meg etter å ha gått ned ganske mye, er hvor slitsomt det var å sitte som tjukk. 

En annen ting jeg syntes sugde var å få tips og råd jeg ikke hadde bedt om, til hvor de solgte fine plus size klær. Spesielt når det, hvis vi skal stikke fingeren i jorda, ikke finnes. Kan kanskje finne ett og annet flatterende plagg på Zizzi, men det finnes selv ikke dér freshe moteriktige greier. (Det er unntak fra regelen å finne klær som en normalvektig ser på og tenker «åh, skulle ønske den fantes i størrelse 38»)

Hvor mye familien prata om hva jeg hadde spist. De trodde jeg ikke fikk det med meg, men er ikke født i går, si!

Å aldri føle meg fin. Og gjorde jeg det ble jeg overraska og rimelig kjapt satt på plass mentalt hvis jeg så meg selv på bilder. Det er forøvrig noe jeg også hata. Jeg skydde å bli tatt bilde av. Har kanskje femten bilder av meg de siste femten årene, hvor av flesteparten er særdeles jugepene selfies.

Gnagsår mellom låra.

Sopp i navelen.

Dårlig service og nedlatende holdning fra butikkansatte: fy fillern så dårlig jeg ble behandla i butikker innimellom, og hvor vanvittig forskjell jeg merker. Mange klarer ikke skjule avskyen.

Kommentaren: «det er ikke lett å være for tynn heller». Nei, det kan sikkert være kjipt å ha vanskelig for å legge på seg, men du er ikke like nedsausa av fordommer om hvor dårlig person du er, hvor lat du er, hvor grådig du er og hvor svak du er. Feite folk er pun i et overveldende antall vitser og komedier.

Og sist men ikke minst, at en fyr som Jørgen Foss utnevner seg selv som en representant for alle tjukke. 

 

Edit: Må vare legge til hvor utrolig kjipt det er at vekta er det første folk ser når du kommer inn i et rom. Spesielt i møte med helsevesnet. Jeg har opplevd å gå til legen for bihulebetennelse og komme ut igjen utelukkende med en anbefaling om Grete Roede.

 

Spot on! Gnagsår mellom lårene får jeg ikke lenger, og sprader nå om sommeren rundt i søt kjole og blondetruse, isteden for den ene og samme kjolen som ikke er lang nok fordi jeg er for brei, og en sort knelang tights i størrelse flodhest. Foten var jo i tillegg trykt nok så godt ned i den ekstra vide ballerinaskoen (ja, man går ned i skostørrelse også!). Intet positivt med overvekt.

Anonymkode: 1fe36...601

[AnonymBruker]

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Spot on! Gnagsår mellom lårene får jeg ikke lenger, og sprader nå om sommeren rundt i søt kjole og blondetruse, isteden for den ene og samme kjolen som ikke er lang nok fordi jeg er for brei, og en sort knelang tights i størrelse flodhest. Foten var jo i tillegg trykt nok så godt ned i den ekstra vide ballerinaskoen (ja, man går ned i skostørrelse også!). Intet positivt med overvekt.

Anonymkode: 1fe36...601

Jeg har BMI på 21 og mine lår gnisser fortsatt...🤨 Har som høyeste BMI hatt 32. Har tatt meg mange år å gå ned disse kg. Veldig glad for at de er vekke. Hadde ikke noen helserelaterte problemer.

Anonymkode: a2163...dd5

[Perle]

4 timer siden, Miramira95 skrev:

Jeg er nok ganske unik.😂 Eneste her som trives i egen store kropp.

Du er tjuetre år. I den alderen fungerer det jo greit ned de fleste typer av misbruk. Realitetene vil innhente deg i takt med alderen.

Endret 8. januar 2019 av Perle

[Kvalitet]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dame 42, 158 cm, 99kg.   Alltid vært stor, men vært rimelig stabil rundt denne vekten i mange år nå +/- 2kg.  Syns det var kjipt når jeg var yngre, og slet med dårlig selvtillitt da. 

Det har heldigvis endret seg, og har det nå veldig bra.  Alltid vært flink til å trene. Squash, styrke, fjellturer og det meste annet som dukker opp.   Ikke kjent noen begrensninger med noe pga vekta. 

Vet at jeg burde gjøre noe med vekta med tanke på helsemessig risiko for fremtiden, men er vanskelig å finne motivasjonen når man har det veldig bra og trives her og nå. 

Anonymkode: 586fd...ba4

Jeg synes det er rart og skremmende at man kan bli nesten 100kg hvis man er aktiv og trener .