Hvordan lever du med fedme?

[AnonymBruker]

Kvinne. 171 cm høy. 93 kg. BMI på 31,8. Jeg prøver å slanke meg bare, vil ikke være overvektig av åpenbare grunner. Overvektig i utgangspunktet pga trøstespising, men det ligger på hylla nå 

Anonymkode: a6985...bce

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har BMI på 21 og mine lår gnisser fortsatt...🤨 Har som høyeste BMI hatt 32. Har tatt meg mange år å gå ned disse kg. Veldig glad for at de er vekke. Hadde ikke noen helserelaterte problemer.

Anonymkode: a2163...dd5

Tror jeg har lest et sted at gnissing av lår har mye å gjøre med formen på låra og ikke like mye med overvekt å gjøre. Jeg har selv, uavhengig av hvor normalvektig eller stor jeg har vært, alltid hatt problem med lår som gnisser. 

Anonymkode: f7f61...570

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Spot on! Gnagsår mellom lårene får jeg ikke lenger, og sprader nå om sommeren rundt i søt kjole og blondetruse, isteden for den ene og samme kjolen som ikke er lang nok fordi jeg er for brei, og en sort knelang tights i størrelse flodhest. Foten var jo i tillegg trykt nok så godt ned i den ekstra vide ballerinaskoen (ja, man går ned i skostørrelse også!). Intet positivt med overvekt.

Anonymkode: 1fe36...601

 

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har BMI på 21 og mine lår gnisser fortsatt...🤨 Har som høyeste BMI hatt 32. Har tatt meg mange år å gå ned disse kg. Veldig glad for at de er vekke. Hadde ikke noen helserelaterte problemer.

Anonymkode: a2163...dd5

Jeg har bmi på 18.5. De gnisser litt..

Anonymkode: 17ddc...421

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror jeg har lest et sted at gnissing av lår har mye å gjøre med formen på låra og ikke like mye med overvekt å gjøre. Jeg har selv, uavhengig av hvor normalvektig eller stor jeg har vært, alltid hatt problem med lår som gnisser. 

Anonymkode: f7f61...570

Sykt irriterende! Hadde håpet å slippe dette da jeg ble normalvektig

Anonymkode: a2163...dd5

[AnonymBruker]

Kvinne, 37 år. 161 og veier 80 kilo. Er ikke fornøyd og har nå gått ned 10 kilo. Og skal mere ned👍😁 

Har aldri hatt helse- eller bevegelsesproblemer. Men jeg hater det jeg ser i speilet, klær som ikke passer, dobbelthake og at jeg ser ut som Eskimonika i dunjakke😂 

Anonymkode: 87352...4cc

[FabFeb]

Altså, låra mine gnisser fremdeles. Men på BMI 40 måtte jeg ha tights. Vi snakker brannsår med nylonstrømper. Nå funker en strømpebukse 😅

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Med de plagene du skisserer her tviler jeg meget sterkt på at du er bare lettere overvektig/normalvektig. Hva er bmi'en din?

Selv ligger jeg helt øverst i normalvektigområdet (bikker innimellom over i lettere overvektig) og har i tillegg i dårlig kondisjon, men er ikke engang i nærheten av å merke noen av de tingene du nevner.

Anonymkode: b8e92...51d

Jeg aner ikke hva min bmi er, men jeg er 159 cm høy og veide nå i ettermiddag 59.7 kg. Jeg er tynn i armene og beina, så vekten bærer jeg rundt midje og rumpe. Kropper reagerer nok ulikt på overvekt, og overvekt for en kropp, trenger ikke å bety overvekt for en annen kropp. Vi er ikke alle skapt for å bære rundt på samme antall kilo. 

Jeg føler meg ikke så veldig overvektig, men plagene har jeg, og de er nok vektrelatert. Har tidligere vært tynnere, og hatt et helt annet liv uten smertene og plagene jeg skriver om her. Kiloene kom snikende etter at jeg fylte 40, og helseplagene fulgte med på lasset.

 

Anonymkode: 00921...c40

[AnonymBruker]

Jeg hadde BMI på 47, nå har jeg BMI på 33.

 

BMI 47 var et fysisk og mentalt helvete. Det var helt jævlig. Vondt alle steder, tenkte konstant på hva andre tenkt om meg, hvordan jeg så ut osv. Kunne ikke kjøpe klær i vanlige butikker. Jeg har dog aldri hatt problemer med hygiene eller påkledning, og når jeg bare fant klær i min størrelse, var det ikke noe problem heller.

 

BMI 33 trives jeg veldig godt med. Jeg er klar over at jeg er tjukk, men vekten hindrer meg ikke i det hele tatt. Jeg går uten problemer 12 - 15.000 skritt hver dag, går raskere enn de fleste jeg kjenner, kan løpe til bussen uten å bli nevneverdig sliten, passer i klær fra normale butikker og er fornøyd med meg selv. 

 

Sitat

Dame 49 år, og anser meg selv som lettere overvektig. Har problemer med sokker og sko, velger helst sandaler, også på vintertid om det er tørt ute. jeg har vondt for å komme meg inn og ut av bil, trapper velger jeg bort om jeg kan...eller trekker det ut i det lengste om jeg må bruke trapp for å få gjort en arbeidsoppgave. mye smerter i rygg, hofter og knær. Svært dårlig søvn, hyppige oppvåkninger på grunn av smerter når meg snur meg i sengen. Dårlig kondis, svett/andpusten av mindre krevende bevegelser.

Jeg verken røyker eller drikker alkohol, spiser sunt, men mosjonerer ikke på grunn av smerter og at jeg rett og slett ikke orker fordi det er for tungt.

Vanskelig å tørke meg etter dobesøk, vanskelig å få på BH...

Jeg ser at jeg sliter med det samme som mange andre, og føler det er vekt-relatert, selv om jeg nok er lettere overvektig/normalvektig.

At du har disse plagene med BMI under 25 og de er relatert til vekten din tror jeg rett og slett ikke på. Du må ta deg en tur til legen og finne den fysiologiske årsaken til dine smerter og helseplager. Selv med BMI 47 hadde jeg få av disse problemene, annet enn de "mentale" (som at jeg utsatte å bevege meg etc).

Anonymkode: e7d49...20b

[AnonymBruker]

20 timer siden, Miramira95 skrev:

Kvinne, 23, BMI på 45.

Jeg har det bra med meg selv, sliter verken med dårlig selvtillit eller depresjon. Jeg er stor og alt for glad i mat, det er hovedtingen min. Jeg har alltid vært større enn andre, også som barn. Jeg har ingen helseplager per dags dato, men i likhet med venninna di er jeg ikke i topp form, kondisen kunne definitivt være bedre, og jeg unngår helst bratte bakker og trapper. Knærne er vonde om jeg går for mye/lenge, noe som helt klart er koblet til overvekten, men ellers er jeg i fin form.

130 kg.  Wow

Anonymkode: 10697...840

[Miramira95]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

130 kg.  Wow

Anonymkode: 10697...840

😊

Flink du er som klarte å regne det ut. Er vel kanskje litt over det nå da... har vært jul vet du. Så jeg var kanskje ikke helt presis, men veier meg ikke akkurat hver dag.

[TinaEmilie98]

21 timer siden, Miramira95 skrev:

Jeg er nok ganske unik.😂 Eneste her som trives i egen store kropp.

Jente 21 år, BMI 45

Jeg trives også bra i min egen store kropp! Er stolt av å klare å være fornøyd og happy med kroppen min! Selvtilliten er bra, jeg kler meg som andre jenter på min alder, opplever ikke mobbing, og har ikke noen problemer som følge av mine ekstra kilo! 

Kondisen er vel det eneste... er ikke akkurat noen atlet... men det er jo ikke så rart, siden jeg røyker, og aldri trener!

[temolitus]

På 8.1.2019 den 12.20, AnonymBruker skrev:

kvinne 45 år 167 høy 149 kg.

Har ingen helseplager men alt er tungt, alt fra å snu seg i senga til personlig hygiene. Tungt å gå, tungt å stå. I tillegg som kommer den psykiske belastningen, at man ikke passer i stolseter, at man må være den som kjører jobb bilen ellers så er det ikke plass i baksetet. Klarer ikke leke med datter, unngår kollektiv transport og fly. Unngår å bevege meg utendørs hvis jeg ikke absolutt må.

Dette var meg for 1.5 år siden. Klarte til slutt å ta et grep. La om livsstilen, kuttet ut alt som hette slanking men satset på kostomlegging isteden. Er nå 62 kg lettere og på vei mot målet mitt som er 67 kilo.

 

Anonymkode: 31835...e2b

Jeg bøyer meg i støvet!

[AnonymBruker]

På 8.1.2019 den 2.03, Miramira95 skrev:

Kvinne, 23, BMI på 45.

Jeg har det bra med meg selv, sliter verken med dårlig selvtillit eller depresjon. Jeg er stor og alt for glad i mat, det er hovedtingen min. Jeg har alltid vært større enn andre, også som barn. Jeg har ingen helseplager per dags dato, men i likhet med venninna di er jeg ikke i topp form, kondisen kunne definitivt være bedre, og jeg unngår helst bratte bakker og trapper. Knærne er vonde om jeg går for mye/lenge, noe som helt klart er koblet til overvekten, men ellers er jeg i fin form.

 

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

130 kg.  Wow

Anonymkode: 10697...840

 

8 timer siden, TinaEmilie98 skrev:

Jente 21 år, BMI 45

Jeg trives også bra i min egen store kropp! Er stolt av å klare å være fornøyd og happy med kroppen min! Selvtilliten er bra, jeg kler meg som andre jenter på min alder, opplever ikke mobbing, og har ikke noen problemer som følge av mine ekstra kilo! 

Kondisen er vel det eneste... er ikke akkurat noen atlet... men det er jo ikke så rart, siden jeg røyker, og aldri trener!

Så bra at dere trives i deres store kropp, og enda ikke har problemer. Men problemene vil komme. Hvorfor ikke gjøre noe nå før problemene kommer? Det blir jo bare vanskeligere jo tyngre dere blir, og når komplikasjonene og helseproblemene kommer. 

Anonymkode: da821...189

[AnonymBruker]

Jeg har litt vansker med å tro at man kan slippe fysiske plager av større overvekt, men det kommer kanskje an på hvor vekten legger seg?

Jeg legger hovedsaklig på emg rundt midjen (og så andre plasser) - og på det meste til nå var min BMI på 25 eller 26. Da var det vondt å knyte sko, og jeg kjente liksom ekstrakiloene veldig godt. Kan ikke forklare det, men jeg bare følte meg så utrolig mye lettere når jeg gikk ned i vekt. Men, jeg hadde endel problemer på grunn av intoleranser, så jeg hadde sikkert mye oppblåst mage i tillegg - men det vil jeg jo tro om man spiser såpass godt/usunt at man veier mye. Det må jo gjøre noe med fordøyelsen på sikt? 

Men ja, jeg tenker jo at dersom man legger minst på seg rundt midjen - så tar det kanskje lengre tid å plages med stramme klær osv - jeg følte ganske sterkt ubehag fordi mitt fett jo var rundt midjen hvor endel organer/magesekk er, så når jeg da skulle kneppe på den tiden lite stretchy bukser i «min» størrelser så var det så vondt (det strammet jo mer da enn nå). 

 

Anonymkode: 44840...64b

[AnonymBruker]

For min del, og jeg tror ikke jeg er så unik, så så jeg aldri hvor overvektig jeg var da jeg hadde 36 i BMI. Jeg fikk kommentarer på at jeg ikke så sås stor ut (nå har jeg skjønt at folk flest sier sånne ting for å være snille, og vil ikke såre). Jeg var faktisk fornøyd med "formene" mine, og siden den estetiske motivatoren ikke var der for å slanke meg, så var jeg kraftig overvektig i mange år.

Vendepunktet kom da jeg fylte 40, og begynte å få diverse helseplager. Hadde ikke diabetes eller høyt blodtrykk, men leddene mine begynte å svikte, og jeg gjennomgikk to operasjoner for kne og hofte. Det begynte å bli skikkelig tungt å bevege seg, og jeg begynte å føle meg fanget og hemmet av den sviktende kroppen min. 

Det var en lege som sa det rett ut til meg, at det var overvekten min som var skyld i alle plagene mine. Var sjokkerende å få en så direkte beskjed, for jeg hadde faktisk aldri opplevd negative kommentarer på kroppen min.

Jeg veier i dag 20 kg mindre, og er per definisjon fremdeles litt overvektig. Men en BMI på 27 ift 36 har gjort en enorm forskjell på helsen min. Klarer nesten ikke beskrive hvor fantastisk det føles å kunne sprette opp av en stol, løpe opp 7 etasjer på jobb, bare eksistere uten alle lagene med fett som hindret meg i å føle meg vel i kroppen min. 

Anonymkode: 97784...5e3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Så bra at dere trives i deres store kropp, og enda ikke har problemer. Men problemene vil komme. Hvorfor ikke gjøre noe nå før problemene kommer? Det blir jo bare vanskeligere jo tyngre dere blir, og når komplikasjonene og helseproblemene kommer. 

Anonymkode: da821...189

Dette vet begge to. Ingen vits å være nedlatende og nesevis.

Anonymkode: 2c299...275

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette vet begge to. Ingen vits å være nedlatende og nesevis.

Anonymkode: 2c299...275

Hva i alle dager er du så hårsår for? Dessuten så var jeg ikke nedlatende, men spurte dem om hvorfor vente til plagene kommer. 

Anonymkode: da821...189

[AnonymBruker]

Kvinne, 31, orker ikke skrive tallet på vekta, for den er høy. Sier jo litt om hvordan jeg føler rundt egen vekt.

har vel egentlig alltid levd i fornektelse. Sett noe bedre i speilet enn det jeg ser på et bilde. Jeg driver og jobber meg gjennom en forvirrende oppvekst der det alltid var masse mat på bordet og oppfordring til og spise masse, og riktig kose seg, med kommentarer etterpå som oppfordret til skamfølelse over eget matinntak. Vi er 4 søsken som alle ble veldig overvektige. 2 av dem har gått ned mye i vekt etter at de flyttet hjemmefra, en av disse har gått litt opp igjen men ingenting i forhold til hvordan han var. Jeg og han har snakket om at det ikke kan være tilfeldig at vi alle ble sånn. Vi har egentlig aldri snakket om følelser og sånt før i voksen alder, og det var intressant og høre at vi begge har opplevd barndommen likt på den måten mtp mat og sånt. 

 

Uansett, jeg har ingen helseplager direkte koblet til overvekten, men samtidig tror jeg at mye henger sammen med den også. Har en medfødt svakhet i ryggen som jeg er operert for. Operasjonen har feilet og jeg sliter med mye smerter og begrensninger i hverdagen. Jeg tror disse begrensningene ville vært mindre om jeg var lettere. Selve skaden hadde oppstått uansett, pga den medfødte svakheten. Jeg har depresjon, angst, og OCD - og pga dette går jeg til dps og det er her vi har begynt og nøste opp i barndom/ungdomstid og alt jeg har fortrengt rundt mat. Psyken er nok slik den er mye pga vekta. 

 

Jeg kommer meg ut så mye jeg klarer hver dag. Har hund nå og det er en god motivasjon for ekstra mye bevegelse. Sånn ellers har vi nylig begynt og nøste opp i barndom og forhold til mat i barndommen jeg ikke har tenkt på før nå så jeg tenker og gir megselv skyldfølelse døgnet rundt disse dager.. hvordan jeg har latt meg selv bli sånn.. 

 

nyttig tråd! Blir motivert av dere som har gått ned mye!

Anonymkode: 6a1c8...0ff

[Tusseladen]

Jeg er ikke overvektig, men leser denne tråden bl.a. pga  at jeg har en venn/bekjent som er veldig overvektig. Jeg har et spørsmål til dere. Min bekjente er en dame som er  mellom 150 og 200 kg tipper jeg. Hun er ganske høy, men ekstremt overvektig altså. Jeg har aldri diskutert vekt med henne, kjenner henne ikke så godt, og jeg regner med dette er et tema hun vil unngå å diskutere. Har heller ingenting med det forøvrig. Men det jeg lurer på er følgende: Jeg skal ha et større selskap og denne personen skal bli invitert. I den sammenheng tenker jeg på dette med bordplassering og stoler. Hun er så stor at jeg er redd hun ikke får plass i en vanlig spisestol. Det er vel ikke særlig kjekt å bli plasser i en ekstra stor stol heller. Hva skal jeg gjøre med denne delikate problemstillingen? Hadde ikke bestemme bordplassering til gjestene, men lurer på om jeg må det pga av denne personen.

[AnonymBruker]

På 10.1.2019 den 11.46, Tusseladen skrev:

Jeg er ikke overvektig, men leser denne tråden bl.a. pga  at jeg har en venn/bekjent som er veldig overvektig. Jeg har et spørsmål til dere. Min bekjente er en dame som er  mellom 150 og 200 kg tipper jeg. Hun er ganske høy, men ekstremt overvektig altså. Jeg har aldri diskutert vekt med henne, kjenner henne ikke så godt, og jeg regner med dette er et tema hun vil unngå å diskutere. Har heller ingenting med det forøvrig. Men det jeg lurer på er følgende: Jeg skal ha et større selskap og denne personen skal bli invitert. I den sammenheng tenker jeg på dette med bordplassering og stoler. Hun er så stor at jeg er redd hun ikke får plass i en vanlig spisestol. Det er vel ikke særlig kjekt å bli plasser i en ekstra stor stol heller. Hva skal jeg gjøre med denne delikate problemstillingen? Hadde ikke bestemme bordplassering til gjestene, men lurer på om jeg må det pga av denne personen.

Få henne til å sitte på gulvet.

Anonymkode: f5a12...ff4