Hvordan lever du med fedme?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig nysgjerrig, for jeg har en god venninne som er farlig overvektig, men lite interessert i å gjøre noe med det. Så derfor lurer jeg hvordan andre med samme tilstand føler det an? Er du bekymret for helsen din på lang sikt? Opplever du at familie eller venner er bekymret? Hva er dine største utfordringer i hverdagen?

Jeg henvender meg til folk med bmi på over 30 og oppover. Skriv gjerne hvor mye du enten veier eller hvor mye du har i bmi, alder og kjønn eller om du har vært overvektig hele livet eller først i voksen alder. For venninna mi har alltid vært stor, men det er først nå at hun har blitt farlig stor. Og hennes største vanske i hverdagen synes kun være å gå lange turer eller løping, ikke noe annet.

Anonymkode: d509c...b74

[Miramira95]

Kvinne, 23, BMI på 45.

Jeg har det bra med meg selv, sliter verken med dårlig selvtillit eller depresjon. Jeg er stor og alt for glad i mat, det er hovedtingen min. Jeg har alltid vært større enn andre, også som barn. Jeg har ingen helseplager per dags dato, men i likhet med venninna di er jeg ikke i topp form, kondisen kunne definitivt være bedre, og jeg unngår helst bratte bakker og trapper. Knærne er vonde om jeg går for mye/lenge, noe som helt klart er koblet til overvekten, men ellers er jeg i fin form.

[AnonymBruker]

Kvinne 40-årene

160 

104 kilo

Jeg har vært overvektig hele livet og har pr dags dato ingen plager relatert til overvekt.

Anonymkode: b6787...e16

[AnonymBruker]

Kvinne, snart 50. Vekta mi flatet aldri ut som den burde etter puberteten, men jeg "oppnådde" faktisk ikke fedme før jeg ble over 40 (jeg følte meg ikke så stor da, men jeg så jo at jeg så temmelig bomsete ut). Jeg var litt bekymret for helsa, men mer bekymret over at jeg ikke klarte å kontrollere matinntaket mitt. Moren min kom ofte med små stikk, ellers fikk jeg ingen kommentarer. Den største utfordringen var å finne klær som satt noenlunde pent. 

Det mest interessante synes jeg er "hvorfor jeg ikke var interessert i å gjøre noe med det". Jeg har alltid likt mat, men jeg hadde et kunstig skille mellom sunn mat og god mat, og en forestilling om at "mer er bedre", så jeg vinglet mellom perioder med slanking og "sunn mat" og perioder hvor jeg bare ga blaffen. Det var først da jeg var lei av livsstilen som gjorde meg feit, og ikke bare det å være feit, at jeg var klar for de endringene som måtte til for å ha en permanent sunn vekt.

Anonymkode: 2750b...4a2

[AnonymBruker]

Kvinne i 30 årene, veldig overvektig er rundt 110 kg og 160 høy, sånn cirka iallfall.  

Er i god form har ingen helseplager som er knyttet direkte til vekten. Har PCOS så eneste gangen jeg har vært tynn etter at jeg kom i puberteten var når jeg gikk på p-piller. Da stabiliserte de hormonene såpass at jeg var tynn en periode, inntil jeg ble gravid så gikk jeg tilbake til normen etterpå, altså at jeg ble tjukk. Spiste like mye som jeg gjorde da jeg var tynn men har valgt å ikke gå videre på p-pillene siden faren for blodpropp er så stor. Var heller ikke lykkeligere som tynn bare så det er sagt, var akkurat like fornøyd som jeg er som tjukk.

Har ingen utfordringer i hverdagen, er relativt aktiv og går mye tur, yoga og til dels svømming. Trener faktisk og litt fitness men det er det ikke så mange som vet, elsker styrketrening så jeg smugtrener litt.  Løping er uaktuelt for meg fordi jeg har en kneskade og har lite lyst til å operere og det må jeg hvis jeg utsetter kneet for ting der det fort kan bli litt ustabilt. Ingen rundt meg er bekymret, som jeg vet om iallfall, jeg er veldig aktiv og de vet ikke hvor mye jeg veier. Jeg bærer vekten godt, har en venninne som er like stor og hun har fått en del kommentarer og vi veier faktisk like mye men ser som sagt ikke like ut.

Uansett, kunne nok godt ned til 90 for det er der jeg liker meg best men det går mer på utseendet.  Er ikke bekymret for fremtiden når det kommer til helsesituasjonen. For målt både blodtrykk og blodsukker relativt ofte siden diabetes 2 ikke er uvanlig når man er på min størrelse og i tillegg har PCOS, men det er ingenting der som tyder på at jeg er i faresonen. 

Anonymkode: 3d548...b22

[AnonymBruker]

Vil ikke skrive verken vekt eller bmi, men jeg er ekstremt overvektig.

Alt er tungt - å snu seg i sengen, ta på sokker, kle av seg, ta på sko, dusje (komme til alle valkene), trapper osv.

For ikke snakke om å være redd for om stoler passer, om sofaen tåler vekten, flyseter, karuseller.

I tillegg alle helsefarene, er i risikosonen til diabetes 2, må sove med C-pap grunnet søvnapné, smerter i kne, føtter og rygg...

Prøver å gå ned.. får ikke operasjon på sykehuset (ikke grunnet for lav bmi, men andre ting)

Anonymkode: 5a342...9f5

[AnonymBruker]

Dame, 54 år. Vekt 109 kg, BMI 37,8. Var slank fram til ca 10-12 år siden. La sakte men sikkert på meg, og vipps så var jeg der jeg er nå.

Jeg sliter endel, synes det er tungt å ta på sokker, sko og benklær. Klippe tånegler er en prosess. Svetter i valkene, og får lett sopp der. Er mye jobb med å holde de områdene rene og tørre. Har alltid Canesten og Zink salve tilgjengelig. Blir fort sliten. Sliter med vonde hofter og rygg. Har en fysisk jobb, og begynner og slite mye der. Dårlig selvbilde, har begynt å isolere meg. 

Jeg ba selv legen om hjelp, og ble på etter sommeren henvist til overvektsklikikken her jeg bor. Er godkjent for helsehjelp via det offentlige selv med BMI på under 40 siden jeg har høyt blodtrykk. 

Kurset på overvektsklikikken starter om 1 mnd tid. Skal bli godt og komme igang.

Jeg vil ikke velge operasjon da jeg ikke er villig til å utsette meg for ev komplikasjoner. Jeg vil gå for rehab opphold. 

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prøver å gå ned.. får ikke operasjon på sykehuset (ikke grunnet for lav bmi, men andre ting)Anonymkode: 5a342...9f5

Det er da annen hjelp å få enn slankeoperasjon. Å operasjon er ikke så flott som mange fremstiller det. Det er mange komplikasjoner i forbindelse med operasjon, og komplikasjonene kan komme etter både 10 og 15 år.

Slankeoperasjon er også bare en toårig gratis boost til vektnedgang. Nyere forskning viser at de fleste går opp igjen etter noen år. 

Anonymkode: da821...189

[AnonymBruker]

kvinne 45 år 167 høy 149 kg.

Har ingen helseplager men alt er tungt, alt fra å snu seg i senga til personlig hygiene. Tungt å gå, tungt å stå. I tillegg som kommer den psykiske belastningen, at man ikke passer i stolseter, at man må være den som kjører jobb bilen ellers så er det ikke plass i baksetet. Klarer ikke leke med datter, unngår kollektiv transport og fly. Unngår å bevege meg utendørs hvis jeg ikke absolutt må.

Dette var meg for 1.5 år siden. Klarte til slutt å ta et grep. La om livsstilen, kuttet ut alt som hette slanking men satset på kostomlegging isteden. Er nå 62 kg lettere og på vei mot målet mitt som er 67 kilo.

 

Anonymkode: 31835...e2b

[AnonymBruker]

Eksen min slapp å leve med det lenge i hvert fall. Han døde da han var 49 år.

Anonymkode: b8e92...51d

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dame, 54 år. Vekt 109 kg, BMI 37,8. Var slank fram til ca 10-12 år siden. La sakte men sikkert på meg, og vipps så var jeg der jeg er nå.

Jeg sliter endel, synes det er tungt å ta på sokker, sko og benklær. Klippe tånegler er en prosess. Svetter i valkene, og får lett sopp der. Er mye jobb med å holde de områdene rene og tørre. Har alltid Canesten og Zink salve tilgjengelig. Blir fort sliten. Sliter med vonde hofter og rygg. Har en fysisk jobb, og begynner og slite mye der. Dårlig selvbilde, har begynt å isolere meg. 

Jeg ba selv legen om hjelp, og ble på etter sommeren henvist til overvektsklikikken her jeg bor. Er godkjent for helsehjelp via det offentlige selv med BMI på under 40 siden jeg har høyt blodtrykk. 

Kurset på overvektsklikikken starter om 1 mnd tid. Skal bli godt og komme igang.

Jeg vil ikke velge operasjon da jeg ikke er villig til å utsette meg for ev komplikasjoner. Jeg vil gå for rehab opphold. 

Det er da annen hjelp å få enn slankeoperasjon. Å operasjon er ikke så flott som mange fremstiller det. Det er mange komplikasjoner i forbindelse med operasjon, og komplikasjonene kan komme etter både 10 og 15 år.

Slankeoperasjon er også bare en toårig gratis boost til vektnedgang. Nyere forskning viser at de fleste går opp igjen etter noen år. 

Anonymkode: da821...189

Har gått på det kurset og det ga meg ingenting. Er ikke der problemene ligger. Jeg vet hva som skal til. 

Anonymkode: 5a342...9f5

[Miramira95]

Jeg er nok ganske unik.😂 Eneste her som trives i egen store kropp.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Miramira95 skrev:

Jeg er nok ganske unik.😂 Eneste her som trives i egen store kropp.

Det er flott, men ville du veid 60 kg om du hadde kunnet ta en magisk pille som hjalp deg dit?

Anonymkode: cf4ea...7a5

[Miramira95]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er flott, men ville du veid 60 kg om du hadde kunnet ta en magisk pille som hjalp deg dit?

Anonymkode: cf4ea...7a5

Om jeg hadde følte meg like vel som nå - hvorfor ikke? Men jeg føler ingenting i forhold til kroppspress i alle fall.

[AnonymBruker]

Dame 49 år, og anser meg selv som lettere overvektig. Har problemer med sokker og sko, velger helst sandaler, også på vintertid om det er tørt ute. jeg har vondt for å komme meg inn og ut av bil, trapper velger jeg bort om jeg kan...eller trekker det ut i det lengste om jeg må bruke trapp for å få gjort en arbeidsoppgave. mye smerter i rygg, hofter og knær. Svært dårlig søvn, hyppige oppvåkninger på grunn av smerter når meg snur meg i sengen. Dårlig kondis, svett/andpusten av mindre krevende bevegelser.

Jeg verken røyker eller drikker alkohol, spiser sunt, men mosjonerer ikke på grunn av smerter og at jeg rett og slett ikke orker fordi det er for tungt.

Vanskelig å tørke meg etter dobesøk, vanskelig å få på BH...

Jeg ser at jeg sliter med det samme som mange andre, og føler det er vekt-relatert, selv om jeg nok er lettere overvektig/normalvektig.

Anonymkode: 00921...c40

[SPOCA]

Jeg veide på et tidspunkt 166 kg. Jeg har gått ned 80 kg. 

Og helt ærlig; jeg levde egentlig veldig bra med mine kilo. Jeg hadde ingen sykdommer knyttet til det, verken diabetes, høyt blodtrykk eller lignende. Jeg har jo vært godt trent som liten/ung, så jeg var/er sterk i både armer, ben og knær. Jeg kunne ha vondt i bena hvis jeg gikk MYE, men jeg hadde ingen problemer med å bevege meg. Jeg kunne fint gå 20 000 skritt på en dag uten problem, ble ikke spesielt andpusten av å gå opp i fjerde etasje. Og på et tidspunkt hadde jeg til og med PT, hvor jeg løp på tredemølle et par ganger per uke. Til å veie 166 kg, var jeg egentlig ikke SÅ stor, jeg bar kiloene mine veldig godt. Altså, jeg var stor, men hadde ikke problemer med å f.eks finne klær eller den slags.Fordelen i dag er jo at jeg har blitt knallsterk, spesielt i bena. Det å bære på mye vekt er jo tungt, og muskelmassen min har heldigvis ikke tappet seg altfor mye (mest fordi det er en langsom prosess), selv om det har vært noe tap (som er forventet).

Det som var ille med vekten var faktisk andre. Det å stå butikken og få slengt etter deg "du fortjener ikke å leve", eller at du opplever at folk ikke vil hjelpe deg i butikken fordi de formelig oser av fordommer. Man ser det veldig godt når noen ser ned på deg, og det opplevde jeg en del. Dessuten er det slike ting som at man ikke lenger trenger å være redd for om bussbeltet faktisk er langt nok, eller om man kommer ned i flysetet.  

Grunnen til at jeg dog veide så mye som gjorde hadde med andre ting enn maten i seg selv, og når de faktorene ikke lenger en del av mitt liv, har det heller ikke vært et problem å gå ned. Det har dog vært en langvarig prosess, så jeg merker nesten ikke til det. Ikke før jeg ser på bilder fra 4-5 år tilbake.  

 

Endret 8. januar 2019 av SPOCA

[Miramira95]

2 minutter siden, SPOCA skrev:

Jeg veide på et tidspunkt 166 kg. Jeg har gått ned 80 kg. 

På egen hånd eller via kirurgi?

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Miramira95 skrev:

Om jeg hadde følte meg like vel som nå - hvorfor ikke? Men jeg føler ingenting i forhold til kroppspress i alle fall.

Kroppspress er en ting, men hadde det ikke livet vært litt enklere om du hadde veid 60 da? Tenker på aktiviteter, uteliv, sex, egentlig all fysisk aktivitet.

Anonymkode: cf4ea...7a5

[SPOCA]

1 minutt siden, Miramira95 skrev:

På egen hånd eller via kirurgi?

På egenhånd. 

[Miramira95]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kroppspress er en ting, men hadde det ikke livet vært litt enklere om du hadde veid 60 da? Tenker på aktiviteter, uteliv, sex, egentlig all fysisk aktivitet.

Anonymkode: cf4ea...7a5

Hvorfor akkurat 60kg? Er det noe magisk ved det (er forøvrig 170cm). 

Eh, har ingen problemer med sex nå i alle fall!

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Miramira95 skrev:

Om jeg hadde følte meg like vel som nå - hvorfor ikke? Men jeg føler ingenting i forhold til kroppspress i alle fall.

Bar du er fornøyd med egen kropp! Men, det er ikke bra å være overvektig. Det vet du vel?

Anonymkode: 17ddc...421